Christies gate (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
Opprinnelig var Christies gate regulert helt fra [[Seilduksgata]] til nåværende [[Brettevilles gate]]. | Opprinnelig var Christies gate regulert helt fra [[Seilduksgata]] til nåværende [[Brettevilles gate]]. | ||
*Nr. 7–13: | *Nr. 7–13: Femetasjers OBOS-blokk fra 1932–1933, sammen med [[Fagerheimgata (Oslo)|Fagerheimgata]] 2–14, ark. [[Henrik Nissen (1888–1953)|Henrik Nissen]] (1888–1953) og Gunnar Brynning | ||
*Nr. 22-24-26: Leiegårder i fire og fem etasjer i pusset og upusset tegl fra 1898-1899, ark. [[Ludwig Zapffe]]. | *Nr. 22-24-26: Leiegårder i fire og fem etasjer i pusset og upusset tegl fra 1898-1899, ark. [[Ludwig Zapffe]]. | ||
Sideversjonen fra 12. okt. 2020 kl. 15:55
Motiv fra Christies gate i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2014)
Motiv fra Christies gate
Foto: Nasjonalbiblioteket
Christies gate på Dælenenga i Bydel Grünerløkka i Oslo går fra Schleppegrells gate til Christian Michelsens gate. Den krysser Sannergata og Dælenenggata og er tilstøtende til Nordmørgata.
Gata fikk navn i 1864 etter eidsvollsmannen, stiftsamtmann Wilhelm Frimann Koren Christie (1778-1849).
Opprinnelig var Christies gate regulert helt fra Seilduksgata til nåværende Brettevilles gate.
- Nr. 7–13: Femetasjers OBOS-blokk fra 1932–1933, sammen med Fagerheimgata 2–14, ark. Henrik Nissen (1888–1953) og Gunnar Brynning
- Nr. 22-24-26: Leiegårder i fire og fem etasjer i pusset og upusset tegl fra 1898-1899, ark. Ludwig Zapffe.
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.