Christopher Hansteen (1784–1873): Forskjell mellom sideversjoner

setter inn overskrifter; teksten var for "massiv"
Ingen redigeringsforklaring
(setter inn overskrifter; teksten var for "massiv")
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Christopher Hansteen (astronom) ca 1870OB.F03334A.jpg|Christopher Hansteen ca. 1870.|Carl Christian Wischmann}}
{{thumb|Christopher Hansteen (astronom) ca 1870OB.F03334A.jpg|Christopher Hansteen ca. 1870.|Carl Christian Wischmann}}
'''[[Christopher Hansteen (1784–1873)|Christopher Hansteen]]''' (født [[26. september]] [[1784]] i [[Oslo|Christiania]], død [[15. april]] [[1873]] samme sted) var fysiker og astronom. Han er særlig kjent for at han sto bak opprettelsen av [[Det astronomiske observatorium (Oslo)|Det astronomiske observatorium]] i Oslo. Internasjonalt er han kjent for arbeider om klodens magnetfelt. Han var også den første som beregnet Oslos nøyaktige beliggenhet og det nøyaktige tidspunktet for [[slaget på Stiklestad]] i [[1030]]. I nesten et halvt århundre var han ansvarlig for den norske almanakken, som fantes i de fleste norske hjem.
== Familie ==
{{thumb|Det astronomiske observatorium Oslo 2012.jpg|Det astronomiske observatorium fra 1815 ble reist som kombinert forskningssenter og bolig for Christopher Hansteen og hans familie.|Stig Rune Pedersen (2012)}}
{{thumb|Det astronomiske observatorium Oslo 2012.jpg|Det astronomiske observatorium fra 1815 ble reist som kombinert forskningssenter og bolig for Christopher Hansteen og hans familie.|Stig Rune Pedersen (2012)}}
{{thumb|Christopher Hansteen gravminne.jpg|Christopher Hansteens gravminne på Gamle Aker kirkegård.|Stig Rune Pedersen (2013)}}
'''[[Christopher Hansteen (1784–1873)|Christopher Hansteen]]''' (født [[26. september]] [[1784]] i [[Oslo|Christiania]], død [[15. april]] [[1873]] samme sted) var fysiker og astronom. Han er særlig kjent for at han sto bak opprettelsen av [[Det astronomiske observatorium (Oslo)|Det astronomiske observatorium]] i Oslo. Internasjonalt er han kjent for arbeider om klodens magnetfelt. Han var også den første som beregnet Oslos nøyaktige beliggenhet og det nøyaktige tidspunktet for [[slaget på Stiklestad]] i [[1030]]. I nesten et halvt århundre var han ansvarlig for den norske almanakken, som fantes i de fleste norske hjem.


Han var sønn av konsumpsjonsinspektør [[Johannes Mathias Hansteen]] og Anne Cathrine Treschow, bror av [[Conradine Dunker]] og fillenevø av [[Niels Treschow]]. Han gifta seg i [[1814]] med [[Andrea Hansteen|Johanne Cathrine Andrea Borch]], som var datter av professor [[Caspar Abraham Borch]]. Kvinnesakspioneren [[Aasta Hansteen]] var deres datter, og de hadde også fire andre barn. Videre var han farfar til anarkisten [[Kristofer Hansteen]] og [[Edvard Heiberg Hansteen]] og farfars far til juristen [[Viggo Hansteen]]. Han hadde sin oppvekst i Kristiana. Planen var at han skulle bli sjøoffiser, noe man må ha bestemt seg for tidlig. Da han var ni år gammel døde faren, og den planen ble oppgitt. I stedet ble han innskrevet på [[Oslo katedralskole]], der filleonkelen (morens fetter) [[Niels Treschow]] var rektor. Han tok [[examen artium]] i [[1802]], og året etter begynte han på jusstudiet ved Universitetet i København. Der kom han blant annet i kontakt med kretsen rundt Adam Oehlenschläger og Hans Christian Ørsted. Han mistet helt interessen for jus, og ble i stedet privatlærer, med tittelen ''hovmester'', for Niels Rosenkrantz von Holstein. Det var hos ham Hansteen møtte sin framtidige kone Andrea Borch. Etter halvannet års tid gjenopptok han jusstudiet, men i [[1806]] hoppet han nok en gang av og tok imot en stilling som adjunkt i matematikk ved latinskolen i Fredriksborg, dagens Hillerød.  
Christopher Hansteen var sønn av konsumpsjonsinspektør [[Johannes Mathias Hansteen]] og Anne Cathrine Treschow, bror av [[Conradine Dunker]] og fillenevø av [[Niels Treschow]]. Han gifta seg i [[1814]] med [[Andrea Hansteen|Johanne Cathrine Andrea Borch]], som var datter av professor [[Caspar Abraham Borch]]. Kvinnesakspioneren [[Aasta Hansteen]] var deres datter, og de hadde også fire andre barn. Videre var han farfar til anarkisten [[Kristofer Hansteen]] og [[Edvard Heiberg Hansteen]] og farfars far til juristen [[Viggo Hansteen]].  
 
== Liv og virke ==
Christopher Hansteen hadde sin oppvekst i Kristiana. Planen var at han skulle bli sjøoffiser, noe man må ha bestemt seg for tidlig. Da han var ni år gammel døde faren, og den planen ble oppgitt. I stedet ble han innskrevet på [[Oslo katedralskole]], der filleonkelen (morens fetter) [[Niels Treschow]] var rektor. Han tok [[examen artium]] i [[1802]], og året etter begynte han på jusstudiet ved Universitetet i København. Der kom han blant annet i kontakt med kretsen rundt Adam Oehlenschläger og Hans Christian Ørsted. Han mistet helt interessen for jus, og ble i stedet privatlærer, med tittelen ''hovmester'', for Niels Rosenkrantz von Holstein. Det var hos ham Hansteen møtte sin framtidige kone Andrea Borch. Etter halvannet års tid gjenopptok han jusstudiet, men i [[1806]] hoppet han nok en gang av og tok imot en stilling som adjunkt i matematikk ved latinskolen i Fredriksborg, dagens Hillerød.  


Tilfeldigvis ble han i [[1807]] sendt til Helsingør for å hente to svenske globuser som var gitt til skolen. Det var på en av dem merka av noen magnetiske kurver og noen punkter som viste den magnatiske sydpol. Han ble besatt av studiet av jordens magnetisme, og vant i [[1811]] en prisoppgave over temaet fra Det kgl. Videnskabernes Selskab. [[Det kgl. Frederiks Universitet]], i dag Universitetet i Oslo, ble oppretta i 1811, og to år senere ble han utpekt som professorkandidat. Han fikk et stipend for å forberede seg til dette, og i 1814 ble han lektor i anvendt matematikk ved universitetet. Han gifta seg med Andrea Borch, og reiste så med henne til Norge. Hjemreisen viste seg å bli legendarisk. For å unngå å måtte avlegge troskapsed til svenskekongen tok de sjøveien. Noen papirer som skulle fraktes til kong [[Christian Frederik]] ble sydd inn i Andreas kjole. De reiste med kaperluggeren «Mazarino», hvor det også var med et tjuetalls norske matroser som hadde sittet i britisk krigsfangenskap. Underveis ble de forfulgt av en svensk kaper og oppbrakt av en britisk fregatt, men de kom seg unna og nådde Christiania etter fem dager på sjøen.
Tilfeldigvis ble han i [[1807]] sendt til Helsingør for å hente to svenske globuser som var gitt til skolen. Det var på en av dem merka av noen magnetiske kurver og noen punkter som viste den magnatiske sydpol. Han ble besatt av studiet av jordens magnetisme, og vant i [[1811]] en prisoppgave over temaet fra Det kgl. Videnskabernes Selskab. [[Det kgl. Frederiks Universitet]], i dag Universitetet i Oslo, ble oppretta i 1811, og to år senere ble han utpekt som professorkandidat. Han fikk et stipend for å forberede seg til dette, og i 1814 ble han lektor i anvendt matematikk ved universitetet. Han gifta seg med Andrea Borch, og reiste så med henne til Norge. Hjemreisen viste seg å bli legendarisk. For å unngå å måtte avlegge troskapsed til svenskekongen tok de sjøveien. Noen papirer som skulle fraktes til kong [[Christian Frederik]] ble sydd inn i Andreas kjole. De reiste med kaperluggeren «Mazarino», hvor det også var med et tjuetalls norske matroser som hadde sittet i britisk krigsfangenskap. Underveis ble de forfulgt av en svensk kaper og oppbrakt av en britisk fregatt, men de kom seg unna og nådde Christiania etter fem dager på sjøen.
Linje 18: Linje 23:
Da [[St. Olavs Orden]] ble innstifta i [[1847]] ble Hansteen utnevnt til kommandør, og i [[1855]] fikk han storkorset. I [[1856]] ble han av helsegrunner fritatt for undervisning. Han hadde vært svært populær blant studentene. Samme år ble det preget en medalje til hans ære i anledning hans femtiårsjubileum som embetsmann, og han fikk [[Borgerdådsmedaljen]] i gull. Han var også innehaver av en rekke andre ordener, blant annet storkorset av Dannebrogsordenen og den svenske Nordstjärneorden. En byste av ham ble stilt opp i Observatoriet for penger samlet inn av studentene. I 1861 gikk han av som professor med en spesielt sjenerøs pensjon.   
Da [[St. Olavs Orden]] ble innstifta i [[1847]] ble Hansteen utnevnt til kommandør, og i [[1855]] fikk han storkorset. I [[1856]] ble han av helsegrunner fritatt for undervisning. Han hadde vært svært populær blant studentene. Samme år ble det preget en medalje til hans ære i anledning hans femtiårsjubileum som embetsmann, og han fikk [[Borgerdådsmedaljen]] i gull. Han var også innehaver av en rekke andre ordener, blant annet storkorset av Dannebrogsordenen og den svenske Nordstjärneorden. En byste av ham ble stilt opp i Observatoriet for penger samlet inn av studentene. I 1861 gikk han av som professor med en spesielt sjenerøs pensjon.   


== Ettermæle ==
{{thumb|Christopher Hansteen gravminne.jpg|Christopher Hansteens gravminne på Gamle Aker kirkegård.|Stig Rune Pedersen (2013)}}
Da han døde 89 år gammel i 1873 ble bisettelsen holdt i Universitetets søylehall, på institusjonens regning. Han ble gravlagt på [[Gamle Aker kirkegård]].
Da han døde 89 år gammel i 1873 ble bisettelsen holdt i Universitetets søylehall, på institusjonens regning. Han ble gravlagt på [[Gamle Aker kirkegård]].


Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 246

redigeringer