Colbjørnsens gate (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(Colbjørnsens gate (Oslo)) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Veien fikk navn i 1866 etter lagmann [[Herman Colbjørnsen]] (1727-1794), eieren av løkka Incognito. Østre del ble utparsellert til bebyggelse i slutten av 1860-årene, vestre del består for det meste av leiegårder fra høykonjunkturen i 1890-årene. | Veien fikk navn i 1866 etter lagmann [[Herman Colbjørnsen]] (1727-1794), eieren av løkka Incognito. Østre del ble utparsellert til bebyggelse i slutten av 1860-årene, vestre del består for det meste av leiegårder fra høykonjunkturen i 1890-årene. | ||
*Nr. 1: Villa i jugendstil på hjørnet av Parkveien, oppført 1912-15, arkitekt [[Henrik Nissen]]. | |||
*Nr. 5: Sveriges ambassadørbolig, opprinnelig villa bygget 1872 for grosserer Adolph Holter, arkitekt [[Ove Ekman]], kjøpt av den svenske stat i 1906. | |||
Sideversjonen fra 18. apr. 2014 kl. 01:57
Mal:Thumb høyre Colbjørnsens gate i Bydel Frogner i Oslo går fra Parkveien til Haxthausens gate. Den krysser Inkognitogata, er tilstøtende til Inkognito terrasse, og krysser Oscars gate, Skovveien og Niels Juels gate.
Veien fikk navn i 1866 etter lagmann Herman Colbjørnsen (1727-1794), eieren av løkka Incognito. Østre del ble utparsellert til bebyggelse i slutten av 1860-årene, vestre del består for det meste av leiegårder fra høykonjunkturen i 1890-årene.
- Nr. 1: Villa i jugendstil på hjørnet av Parkveien, oppført 1912-15, arkitekt Henrik Nissen.
- Nr. 5: Sveriges ambassadørbolig, opprinnelig villa bygget 1872 for grosserer Adolph Holter, arkitekt Ove Ekman, kjøpt av den svenske stat i 1906.
Kilder og referanser
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.