Colletts gate (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(Om Colletts gate (Oslo)) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
Linje 10: | Linje 10: | ||
*Nr. 31-33: To toetasjes murvillaer, oppført 1898 (arkitekter [[Frithjof Aslesen]] og [[Carl Konopka]]). | *Nr. 31-33: To toetasjes murvillaer, oppført 1898 (arkitekter [[Frithjof Aslesen]] og [[Carl Konopka]]). | ||
*Nr. 35-39: Tre toetasjes trevillaer oppført 1892-97 (arkitekter [[Olaf Boye]] og [[Rudolph Haeselich]]). | *Nr. 35-39: Tre toetasjes trevillaer oppført 1892-97 (arkitekter [[Olaf Boye]] og [[Rudolph Haeselich]]). | ||
*Nr. 43: Villaen “Kairo”, stor murvilla med tårn oppført for bryggerieier [[Ellef Ringnes]] i 1887 (arkitekter [[Paul Due]] og [[Bernhard Steckmest]]). | *Nr. 43: Villaen “Kairo”, stor murvilla med tårn oppført for bryggerieier [[Ellef Ringnes (1842-1929) |Ellef Ringnes]] i 1887 (arkitekter [[Paul Due]] og [[Bernhard Steckmest]]). | ||
== Kilder og referanser == | == Kilder og referanser == |
Sideversjonen fra 23. mar. 2014 kl. 22:00
Colletts gate i Oslo ligger i bydelene St. Hanshaugen og Sagene. Den går fra Sofies gate til Griffenfeldts gate.
Colletts gata krysser eller er tilstøtende til en rekke gater: Krafts gate (Oslo)|Krafts gate, Benneches gate, Henrichsens gate, Ullevålsveien, Geitmyrsveien, Diriks gate og Uelands gate.
Gata har varierte boligbebyggelse fra slutten av 1800-tallet og framover til mellomkrigstiden, både villaer og leiegårder. Den fikk navn i 1871 etter grosserer John Collett (1758-1810) og statsråd Jonas Collett (1772-1851).
- Nr. 15-29b: Bygninger tilhørende boligkomplekset Doblougløkka, oppført 1934-35.
- Nr. 31-33: To toetasjes murvillaer, oppført 1898 (arkitekter Frithjof Aslesen og Carl Konopka).
- Nr. 35-39: Tre toetasjes trevillaer oppført 1892-97 (arkitekter Olaf Boye og Rudolph Haeselich).
- Nr. 43: Villaen “Kairo”, stor murvilla med tårn oppført for bryggerieier Ellef Ringnes i 1887 (arkitekter Paul Due og Bernhard Steckmest).
Kilder og referanser
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.