Corner aktivitetskafé

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 4. mar. 2024 kl. 16:20 av Cnyborgbot (samtale | bidrag) (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Gudrun og Leon Leonhardsen var sentrale i arbeidet med driften av det populære ungdomsutestedet Corner.

Corner aktivitetscafé var en ungdomskafé i Harstad med det ideelle formål å drive et utested for ungdom og der ett av de viktigste var å holde ungdommen rusfri. Alkohol ble derfor ikke tilbudt og beruset ungdom ble stoppet i døra. Hovedaktiviteten var dans, og stedet var svært populært. Kafeen åpnet i 1982 i «Samfunnshuskvartalet» og varte til 1987. Initiativtakere var ekteparet Gudrun og Leon Leonhardsen. De var kjent for sin virksomhet med kafédrift i en brakke i Folkeparken. For å komme i gang hadde de god støtte i den aktive og initiativrike Johan Rønbeck som også gikk inn på eiersiden. Tiltaket ble godt mottatt av harstadungdommen og ble en suksesshistorie, inntil manglende økonomi stoppet det hele.

Med bakgrunn i et ungdomsopprør

Slutten av 1960-årene var preget av omveltninger på mange plan i samfunnet, og begrepet ungdomsopprør nådde også Harstad.

Kristian Steinnes skriver dette om Corner i boka til Harstads 100-årsjubileum; Ved egne krefter:

«Kravet om «et sted å være» hadde vært en gjenganger og fått forskjellige uttrykk. I 1972 okkuperte godt over hundre ungdommer det nedlagte Gullhaugen tuberkulosehjem. Det samme gjentok seg tidlig i 1978, da 20–30 uorganiserte ungdommer okkuperte det gamle sykehuset i Asbjørn Selsbanes gate. De ønsket å åpne et alkoholfritt ungdomsmiljø med aktiviteter og kafé. Okkupasjonene blottla minst to forhold: For det første at mange ungdommer ønsket et sted å være, og for det andre at rotløsheten og reaksjonen på den stabile etterkrigstiden for alvor hadde nådd Harstad. De forsterkede kravene om et sted å være var et utslag av tiden. At ungdommen gikk til det skritt å okkupere bygninger, hadde man ikke vært vitne til i de første trygge tiårene etter krigen. Med velstandsøkningen og stabiliteten fulgte det imidlertid en understrøm av holdningsendringer som kom til uttrykk blant annet i kvinnesak, miljøvern og politisk radikalisering. Etterkrigsgenerasjonen stilte etter hvert spørsmål ved etablerte konvensjoner, som eksempelvis den materielle velstandsøkningen og konsekvensene av moderniseringen. På syttitallet ble det drevet flere fritidsklubber i byen, men etter at Corner ble lagt ned, var det ikke lenger noe samlende alkoholfritt ungdomssted i byen.
Aksjonene vekket politikerne og etter press fra ulikt hold ble det satt i gang et arbeid som endte med at Corner Aktivitetscafé åpnet dørene i januar 1982, denne gang som et kommunalt forsøksprosjekt. Tilbudet skulle i første omgang strekke seg over to år. Kommunen ansatte folk, og entusiastiske ungdommer tok villig et dugnadstak. Initiativet skulle først og fremst være et alkoholfritt tilbud for uorganisert ungdom fra 15–16 til omtrent 25 år. Både navn og forbilde kunne med letthet spores tilbake i tiden. Det ble også bygd inn en Ungdommens Kulturuke, slik den hadde blitt arrangert i 1978.
Aktiviteten stilnet imidlertid av etter et par års drift, og avdelingsstyret for kultur i kommunen kom til at tilbudet måtte reorganiseres. Det ble da satset bredere ved at også lag og foreninger i større grad skulle slippe til på «Fremtids-Corner». Tilbudene skulle dekke et vidt spekter fra breakdance til jazzballett, nærradio, videoproduksjon, undervisning, kontorer og møterom. Det var også her Harstad Rockeklubb «gjenoppstod» i 1985. Men i 1987 var det slutt. Da hadde aktiviteten gått i bølger, og kulturstyret besluttet å legge ned driften. Det ble aldri den samme entusiasme og mentalitet i nye Corner som det hadde vært i originalutgaven.»

Kilder