lokalhistoriewiki.no

Dalseng (Vang gnr. 34): Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Dalseng (Vang gnr. 34) (vis kilde)

Sideversjonen fra 29. apr. 2024 kl. 08:53

49 926 byte lagt til ,  29 april
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(188 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 3: Linje 3:
| bgfarge      =  
| bgfarge      =  
| navn          = Dalseng
| navn          = Dalseng
| bilde        =  
| bilde        = Dalseng 0414-00682-år 1960-flyfoto.jpg
| bildetekst    =  
| bildetekst    = Dalseng, 1960. Widerøes Flyveselskap A/S
| altnavn      =  
| altnavn      =  
| førstnevnt    =  
| førstnevnt    =  
Linje 18: Linje 18:
| areal        =  
| areal        =  
| bruk          =  
| bruk          =  
| type          = [[Matrikkelgård]]
| type          = [[Matrikkelgard]]
| gateadr      =  
| gateadr      =  
| postnr        =  
| postnr        =  
}}
}}
'''[[Dalseng (Vang gnr. 34)|Dalseng]]''' er en matrikkelgård i tidligere [[Vang kommune (Hedmark)|Vang kommune]], nå [[Hamar kommune]]. Garden ligger øst for og grenser like inntil [[Flagstadelva]]. Fylkesvegen Veståsvegen skjærer over eiendommen og passerer øst for og ikke så langt fra tunet. De omkringliggende eiendommene er [[Narmo (Vang gnr. 33)|Narmo]] i syd og [[Huse (Vang gnr. 35)|Huse]] i nord og øst, men garden er einbølt uten annen bebyggelse like innpå.  
Dalseng er en [[matrikkelgard]] i tidligere [[Vang kommune (Hedmark)|Vang kommune]], nå [[Hamar kommune]].  


''Dette er [[Sevald Skaare|Sevald Skaares]] bygdebokkladd. Med noen  tilføyelser. Han var engasjert av Vang historielag for å skrive bygdebok 1972-1975, men fikk ikke fullført arbeidet. Deretter ble [[Odd Stensrud]] engasjert.''
Som alle garder har Dalseng hatt ulike matrikkelnr. opp gjennom historien:<br>
* 1723 nr. 35<br>
* 1838 nytt matrikkelnr. 164 løpenr 195.<br>
* 1886 nytt gardsnr. 34


''Teksten du finner her er som nevnt en kladd; en mer gjennomarbeidet utgave håper vi kommer etter hvert.''


'''''Ta gjerne kontakt med historielaget hvis du vil hjelpe oss med å skrive.'''''
== Eiendommens beliggenhet og grenser ==
{{thumb|Dalseng-kart.jpg| Kart over Dalseng med tilgrensende eiendommer. Hamars kommunekart Origo Innsyn|}}
Garden ligger i Veståsen i Vang, grenser i øst til Flagstadelva. Fylkesvegen Veståsvegen skjærer gjennom eiendommen og passerer øst for bebyggelsen og tunet. De omkringliggende eiendommene er Narmo i syd, Huse i nord og øst og også Melby i øst.


==Forklaring på navn==
Dalseng, Dalby, Melby og Skjeset hadde i tidligere tider et sameie. Det er også nevnt at Dalseng og Huse hadde sameie. Delingen av sameiet forklarer sannsynligvis beliggenheten til Midtimarken gnr. 34/3 og Bukalsveen gnr. 34/5. Her er det i tillegg et igjenværende areal under gnr. 34/1 som ligger adskilt fra garden.
[[Oluf Rygh]] skriver i sitt verk ''[[Norske Gaardnavne]]''
{| class="wikitable"
|34. Dalseng. Udt. ''da:´£sæng.'' ― Dalseng 1578. 1593. Dallßenngh 1604.1/2. Dalßeng 1669. Dals Eng 1723. *Dalseng, se Ringsaker GN. 76.  
|}
Sevald Skaare skriver:


Navnet skal etter O. Rygh forklare at det her var et engstykke, men uten bebyggelse – nærmest en utslått – og dalformasjonen har Flagstadelva sørget for gjennom sin gravring og øyring over et meget langt tidsrom.
– Det er to bortfestede boligtomter: 34/1 fnr.1 Røsa og 34/1 fnr. 2 Huseby.<br>
– Det er flere fradelte bruk, se kap. [https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Dalseng_(Vang_gnr._34)#Fradelte_eiendommer Fradelte eiendommer]<br>
– Det ble gjennomført jordskifteforretninger i 1978 og 1985 og en grensejustering i 2002.


== Gardshistorie ==
Dalseng er en vikingetidsgard. Gravhauger og gravfunn støtter og bekrefter at garden skriver seg fra den yngre jernalder – altså vikingetiden. Har funnet sverd fra omkring år 1000 i 1933.


Dalseng er første gang nevnt skriftlig i 1548 da 1 hd. lå under  St. Michaels alter i Hamar Domkirke. I 1596 skyldte garden 2 huder til samme alter.
==Forklaring på navn==
[[Oluf Rygh]] skriver i sitt verk ''[[Norske Gaardnavne]]''  om gardsnavnet Dalseng<ref>[https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS37659%408536=on O. Rygh: Norske Gaardnavne (uio.no)]</ref>
{| class="wikitable"
|34. Dalseng. Udt. ''da:´łsæng.'' ― Dalseng 1578. 1593. Dallßenngh 1604.1/2. Dalßeng 1669. Dals Eng 1723.<br>
<nowiki>*</nowiki>Dalseng, se Ringsaker GN. 76.


1) Hr. Bård Rolfsen til Stange hadde godset i sitt verge, og efter han hans sønn Mogens Bårdson Rosensverd, Lagmann i Oslo.
|}


2) Mogens fikk brev på bl. a. St. Michaels alter 29/4 1572.
Navnet skal etter O. Rygh forklare at det her var et engstykke, men uten bebyggelse – nærmest en utslått – og dalformasjonen har Flagstadelva sørget for gjennom sin graving og øyring over et meget langt tidsrom. Som for de fleste garder er det brukt mange ulike skrivemåter slik som Dalszegh, Dalsseng, Dalsenng, Dallsengh.


3) Hr. Peder Matssøn Morsing, slottsprest på Akershus fikk brev på et prebende etter Mogens.
== Gardshistorie==
{{thumb|Dalseng-skjoldbule.jpg|Gravfunn fra vikingtida: skjoldbule. Unimusportalen C25559.|}}
Dalseng er en vikingtidsgard. Gravhauger og gravfunn støtter og bekrefter at garden skriver seg fra yngre jernalder – altså vikingtiden (800-1050).  


4) Reinhald Hanssøn – hofmønsterskriver fikk brev på bl. a. noe geistelig gods som var blitt ledig etter Peder 19/8- 1620.
''En tredje bygd Ás (Ås) ble i vikingtiden skapt ved nyrydding i nordvest oppe under Vangsåsen, her ble 10-13 garder ryddet.'' Slik skriver historikeren Andreas Holmsen i sin: ''Norges historie. Fra de eldste tider til 1660''. En av disse var Dalseng.  


I 1635 var Reinhold blitt borgermester i København. Ved brev av 20/8 – 1635 bestemte kong Christian IV at når Reinhold Hanssons prebende blir ledig skulle det tilfalle en professor ved et gymnasium i Christiania. Ved brev av 9/6 – 1647 ble M Ambrosius Rhodius tildelt prebendet etter at ''borgermesteren enkes nådens år var forløpen.''
Det er gjort flere gravfunn fra vikingtida på garden. Noen av funnene ble gjort i en liten gravhaug, ca. 5 m. i tverrmål, ca. 180 m. sør for gardstunet. Det ble bl.a. funnet tveegget sverd, spydspisser, skjoldbule, se bilde. I 1863 ble det gjort funn ved en utgraving av en liten forhøyning i en åker der det lå en steinrøys. Det er også gjort løsfunn på garden; sigd og kniv av jern. Se [https://www.unimus.no/portal/#/search/things?freetext=Dalseng&requirePhoto=false&limit=100 Unimusportalen].


Ved makeskifte i 1649 kom Dalseng i Stattholder Hannibal Sehesteds eie og senere fulgte garden Storhammer inntil assessor Grønbech solgte den til selveierbruk i 1717.
En kjenner ikke til om tunet på garden noen gang er flyttet, men funn av en mengde kokstein ca. 200 m. syd for garden kan tyde på at det har vært boaktivitet her (kilde: Aksel Røhr, bruker av Dalseng 1929–1969)


Dalseng var halvgard i 1577, og den samme status holdt den så lenge denne betegnelsen var aktuell(iallfall t.o.m. 1802).
{{thumb|St. Michaelis alter m.fl.-1. del.JPG|}}
{{thumb|St. Michaelis alter m.fl.-2. del.JPG|Garder som var underlagt Sancti Michaelis alter i Hammer domkirke år 1540. En av gardene var «Dalszegh»|}}
Dalseng er så vidt vi kan se første gang nevnt i skriftlige kilder i 1540 da 1 hud lå under Sancti Michaelis alter i Hammer Domkirke. Denne første kilden finner vi som avskrift <ref>Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de aarhundrede (1520-1570). Det Norske historiske Kildeskriftfond, 1906</ref>av  ''J[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012121024003?page=561 ordebok over Hammer Communes Gods (Hammers Domkirke) år 1540]''. I 1596 skyldte garden 2 huder til samme alter.


Skylden var i 1647 og også før den tid 3 huder. Denne skylden holdt seg til ny skyld ble gjennomført i 1838 som da ble 11 dr. 1 ort, 15 skilling.  
Faksimilen til høyre viser garder som var underlagt Sancti Michaelis alter i Hammer domkirke år 1540. En av gardene er «Dalszegh» som vi antar må være Dalseng i Vang. Det ligger en Dalseng-gard i Ringsaker også (Veldre), gnr. 76 bnr. 1. [https://www.nb.no/items/93f0fb4db61a5be6b4849081ed92e05d?page=391&searchText=Veldreboka%201 Veldre bygdebok], s. 389 forteller at denne garden ble ryddet i kongens allmenning og at den var ødegard i 1612. Det gis ingen opplysning om tilknytning til noe alter i Hammers domkirke.  <br>
«Haffuer Her Bordth» betyr «Innehaver hr. Bård». Innehaveren av alteret disponerte inntektene fra de gardene som lå i alteret.  


Idag er matrikkelskylden 17.99 skyldmark.


Har eiendommen vært utsatt for katastrofer? Flom i Flagstadelva 1916 og 1925. Mølledammen gikk begge gangene og ble ikke gjennoppbygget i 1925.
'''Kirkegods'''<br>
Før reformasjonen i 1537 var hele 44% av all jord i Norge kirkegods. Etter reformasjonen ble en stor del av kirkegodset inndratt av kronen, som fordelte deler av det som forleningsgods. Det lokalkirkelige godset ble imidlertid stort sett værende på kirkelige hender. I 1661 var ca. 21% av jorden kirkegods og ca. 31% krongods.


Dalseng var blant gardene som i noen tid hadde tilhørt domkapitelet i Christiania, før dr. [[Ambrosius Rhodius]] overtok eierretten til denne og noen andre garder i Vang i 1647. I 1649 skjedde store endringer. Det var året da stattholder Hannibal Sehested fikk gjennomført sitt store makeskifte av landbrukseiendommer på Østlandet, hvorved han ble eier av hele 97 garder i Vang og Furnes. Blant disse var Dalseng.                                        


'''Oppsittere'''


'''1612 – 1645'''
'''1649–1650 Hammersgodset blir til'''<br>
I Oscar Albert Johnsens bok ''[https://www.nb.no/items/18a0c06a5fbb43bcf15f2f6726812005?page=5&searchText=hannibal%20sehested Hannibal Sehesteds statholderskab : 1642-1651] : et tidsskifte i Norges historie,'' Aschehoug 1909, kan vi lese om Hammersgodset og bakgrunnen for at Dalseng fra 1649 ble liggende her under Store Hammer gaard fram til 1717:


'''Peder Dalseng'''
Hannibal Sehested var kong Kristian 4s svigersønn og bar tittelen stattholder. Han var stattholder i Norge fra 1642 til 1651. Sehested var en rik mann og hadde en fordring på 113.000 riksdaler til kronen etter å ha bidratt med store lån til Danmark/Norges krigføring mot Sverige i 1643-1645 (Hannibalfeiden), og han hadde lånt kronen penger til andre formål.


var leilending fra 1612 og fremover like til 1660 i skattelistene – men trolig var han ikke bruker så lenge. Det er ellers noen rettssaker fra tidligere år som er med å tidfeste hans brukertid. I 1613-14 ble han dømt til å bøte 1 mrk. sølv for å ha manglet børse og sverd ved siste vårting. I 1620-21 ble han dømt for å ha forbrutt sitt halve bo 20 rdr- for leiemål med Karin Lillehvenner? mens hans ekte hustru ennu var i live.
Sehested hadde en framtredende posisjon under både kong Kristian 4 og arveprins Frederik 3 da Frederik fikk kongetittel etter farens død i 1647. Kronen var gjeldstynget, men hadde rikdom i form av store eiendommer i Norge. Sehested fikk riksrådets støtte til sitt forslag om at disse eiendommene burde selges for å skaffe penger til å betale gjelden til Sehested og andre kreditorer samt skaffe penger til Danmark. Som betaling på sin fordring fikk Sehested fri adgang til å velge hva han ønsket. Han fikk da hånd om blant annet Verne kloster og Nygaard gods, Giske gods og fru Gjyrvhild Fadersdatters tidligere gods i Akershus. Og han fikk medhold i sin plan om et omfattende makeskifte av jordeiendommer.  


Han var antagelig far til Trugels som var en av de neste brukerne.
Makeskiftene ble gjennomført mot slutten av 1640-årene. Kronen var hovedpart i disse forretningene, men noen kirkelige institusjoner og private eiere var også med. Sehested overtok eierskapet til en stor mengde jordeiendommer i Sør-Norge, blant dem mange garder på Hedmarken. Hele 97 av dem var vangs- og furnesgarder. De ble samlet i det såkalte  Hammersgodset, dvs. eiendommer som var underlagt Store Hammer gård. Storhamar fikk nå status som adelig setegard. Oversikt over disse gardene finner vi i [https://media.digitalarkivet.no/view/50155/95 ''Hammer Hoffuids Gaards Jordebok 1650'']<ref>Jordebok over Hannibal Sehesteds gods, 1651, s. 95</ref> 


[https://nbl.snl.no/Hannibal_Sehested Hannibal Sehested] var født på Øsel i Østersjøen 1609 og døde i Paris 1666. 1651 ble Sehested avsatt som stattholder i Norge, og alle hans eiendommer ble inndratt. Hans tid som eier av Storhamargodset var dermed over.<br>


'''1645-'''
Dalseng var en av gardene som havnet i Hammersgodset og ble værende der til assessor Jens Grønbech solgte den til selveierbruk i 1717. 


'''Knud og Trugels Pedersen'''   f omkring 1605
''<u>Hammer Hoffuids Gaard Jordebok 1650</u>'', side 104, vedr. Dalseng:
{| class="wikitable"
|'''''Dalseng,''''' ''Trugels og Lauridz''<br>
''Mageskifted fra M. Rodj Canonj*) '' (mester Ambrosius Rhodius canoni)


Disse blir nevnt som oppsittere på Dalseng i 1645. De hadde en husmann og det ble dessuten betalt koppskatt for 3 kvinnfolk.
''Huuder................................. 3''<br>
''foring .................................. 1 ort''<br>
''Wisøre.................................  2  skilling''<br>
''Holding................................ ½ daler''<br>
''Schatt .................................  2  daler''<br>
''Arbeitzpenge......................  2½  daler''<br>
''foernøed.............................. ½ daler''<br>
''foer Søeff ...........................  1  daler''
|{{thumb|Hammer Hoffuids Gaard Jordebok.jpg| Utsnitt av «Hammer Hoffuids Gaard Jordebok 1650», side 104, vedr. Dalseng|}}


|}
<nowiki>*</nowiki>) Ambrosius Rhodius (1605-1696) var under Hannibalsfeiden knyttet til hæren som lege ved Akershus militære sykehus. I 1647 hadde Rhodius fått seg tillagt ei av godssamlingane som tilhørte [[Leksikon:Domkapitel|domkapitelet i Christiania]]. Samlinga bestod av ei lang rad garder og gardparter spredd over store deler av det sentrale Østlandet og som han nå fikk leieinntektene av. Rhodius ble i denne operasjonen eier av Dalseng og noen andre garder i Vang, og var eier av disse inntil stattholder Sehested overtok eierretten ved det store makeskiftet i 1649–50.


<u>Leilending og landskyld</u>: <br>
Inntil ca. 1700 var et flertall av bøndene leilendinger. En leilending leide skyldsatt jord, et gardsbruk, av jordeieren. Leievilkårene, både leietid og leilendingens plikter og rettigheter ellers, var fastsatt ved en lovgivning som ga rimelig godt rettsvern for leilendinger.


'''1657 –'''
Leilendingens plikter:<br>
1. Landskyld skulle betales årlig, førstebygsel når leilendingen tok over, og tredjeårstake hvert 3. år deretter.<br>
2. Leilendingens arbeidsplikt for jordeieren var, om den forekom, i regelen beskjeden.<br>
3. Leilendingen hadde plikt til å holde husa på garden ved like.<br>
4. Leilendingen betalte alle skatter som hvilte på garden.


'''Trugels og Arne'''
Leilendinger er ofte omtalt som oppsittere i de gamle dokumentene.<br>
Dalseng var halvgard i 1577, og den samme status holdt den så lenge denne betegnelsen var i bruk – i alle fall til 1802.


1 1657 – 58 brukte Trugels Dalseng sammen med Arne. Bedømt etter krøtterholdet i 1658 synes Trugels å ha brukt 1/3 av garden.


I skattematrikkelen for 1668-69 er det gitt følgende opplysninger:
<u>Matrikkelskyld</u>:<br>
Matrikkelskyld er en gammel betegnelse for eiendomsverdien. Skylden dannet grunnlag for beregning av eiendommens skatter. <br>
I 1540 var matrikkelskylden for Dalseng 1 hud, i 1596 2 huder og i 1647 3 huder.<br>
Denne skylden holdt seg til ny skyldberegning ble gjennomført for alle garder i 1838. Dalseng ble da skyldsatt til 11 daler 1 ort 15 skilling.<br>
I 1886 ble skylden fastsatt til 20 mark 20 øre (20,20 skyldmark). Gardenes skyld ble redusert ved hver fradeling, inntil 1. januar 1980 da en ny lov om deling av grunneiendom – delingsloven – ble gjeldende. Denne loven markerte slutten på matrikkelskylden som grunnlag for beskatning.


Oppsittere: Arne og Trugels


Skyld 3 huder.
'''Leilendinger (oppsittere)'''<br>
I perioden 1612–1666 ser det ut til at det i perioder har vært flere oppsittere som har betalt skatt på Dalseng. Dette gjelder særlig i siste del av perioden. Peder Dalseng nevnes som oppsitter 1612–1660, men utsnittet av Dalseng i «Hammer Hoffuids Gaard Jordebok 1650» viser at ''Trugels'' (født omkring 1605) og ''Lauridz'' var oppsittere i 1650. ''Peder'' var antagelig far til Trugels, en av de neste brukerne. ''Knud'' og ''Trugels Pedersen'' blir nevnt som oppsittere på Dalseng i 1645 i forbindelse med betaling av koppskatt. De hadde én husmann, og det ble betalt koppskatt for 3 kvinnfolk.


Skatter 6 dr. 22 skilling


Tiende 4 t
'''1612 – 1660'''<br>
'''Peder Dalseng'''<br>
var leilending fra 1612 og fremover helt til 1660 ifølge skattelistene – men trolig var han ikke bruker så lenge, i hvert fall ikke alene. I 1612-13 er han registrert ved betaling av krigsskatt. <br>
I jordeboka for Akershus len 1624-25 (s. 52) kreves han for 1 ort foring og 2 skilling vissøre i garnisonsskatt. <br>
Senere er han registrert bl.a. ved betaling av odelskatt, kvægtienden, kapellanskatt, baadsmandskatt og oficerskatt. Vi finner ham også i skattematrikkelen 1647 med skyld 3 huder og skatt 3 daler. Skatteopplysninger i perioden etter 1645 oppgir Peder som oppsitter også i 1650, 1654 og 1655, med oficerskatt i 59-60, med betaling av proviantskatt, og i 1658-69 i forbindelse med betaling av hesteskatt.<br>
Det er ellers noen rettssaker fra tidligere år som er med på å tidfeste hans brukertid.  I 1613-14 ble han dømt til å bøte 1 mrk. sølv for å ha manglet børse og sverd ved siste vårting. I 1620-21 ble han dømt for leiermål med Karin Lillehuerffuen (Lillehverven) mens hans hustru ennå levde.


Foring 1/2 dr.


Visøre 4 skilling
'''1657''' <u>Kvegskatten</u><br>
Leilendingene måtte betale mange typer skatter; i 1657 kom kvegskatten. Det ble laget en omfattende oversikt over besetningen på gardene, hvor vi også kan se hvem som brukte garden.


Hammerpenger 1/2 dr.
''Det var kong Fredrik den tredje som styrte Danmark/Norge fra 1648 til 1670, og han påla folk flere typer skatter. I 1657 bestemte han at bøndene skulle betale kvegskatt. Kongen ønsket herredømme over Østersjøområdet, gikk til krig mot Sverige og trengte derfor penger. Kvegskatten ble beregnet til 8 skilling av hver hest eller ku, 2 skilling av geit, 1 skilling av sau og svin.''


Dalseng er registrert som halvgard. Ut fra lister som ble ført, vet vi at leilendingene på Dalseng i 1657 hadde følgende husdyr:
{| class="wikitable"
|
|Type gård
|Hest
|Schuud*
|Oxse
|Koe
|Kvie
|Sviin
|Boch
|Geed
|Soeff
|-
|Ahrnne  Dalseng
|H
|
|2
|
|6
|4
|2
|
|12
|12
|-
|Trugelss Dalseng
|H
|
|1
|
|4
|
|1
|
|4
|2
|}
<small>F = fullgard, H=halvgard, Ø=ødegard<br>
<nowiki>*</nowiki> Schuud=hoppe, betyr egentlig en hest til skyssfærd. Kilde: Kalkarsordbog.dk</small>


Inger Johanne Kristoffersen har skrevet en artikkel i ''[https://www.nb.no/items/332b63f498687376fc94d4cfb2e06e43?page=147&searchText=Minner%20fr%C3%A5%20vang%202018 Minner ifrå Vang, 2018]'', s. 146 om kvegskatten.


'''1657 - 1666'''


'''Arne Olsen Flagstad vestre''' f omkring 1619 død 1666
'''1657–1666'''<br>
'''Trugels ['''Truels] '''Pedersen''' og '''Arne''' [Ollufsen'''] Olsen'''<br>
1 1657–58 brukte Trugels Pedersen Dalseng sammen med Arne Olsen. Bedømt etter krøtterholdet i 1658 synes Trugels å ha brukt 1/3 av garden.<br>
Arne [Ollufsen''']''' Olsen fra Vestre Flagstad var født cirka 1620. Han er nevnt første gang i 1657 og synes å ha overtatt en gardspart etter Knud.<br>
I jordeboka for 1661, s. 553, er Arne og Trugels oppført som oppsittere med skyld 3 huder.<br>
Gardens utsæd er 5½ tønner og korntienden er 3 tønner.


Han blir nevnt første gang i 1657 og synes å ha overtatt en gardspart etter Knud. Arne var antagelig gift med enken etter Knud (Gunvor Ellefsdatter).
I sogneprestenes manntall 1664–1666, på side 267, gis disse opplysningene om Dalseng:<br>
{| class="wikitable"
|
Arne Olsen, 46 år, oppsitter<br>
Thruls Pedersen, 60 år, oppsitter<br>
Jens Ingbretsen, 18 år, tjenestedreng<br>
Bent Olsen, 80 år, husmann


Ved skifte etter Arne 1/12- 1666 fantes verdier for 110 rd. Til arvingene ble det 102 1/2 rd.
|}


Enken Gunvor Ellefsatter ble gift på ny med neste bruker.
Kildene kunne være unøyaktige. I [https://www.digitalarkivet.no/ft10051005280044 fogdenes og sorenskrivernes manntall] fra de samme årene gis andre opplysninger om oppsitterne på Dalseng (s. 72–73):<br>
Arne Olsen, 49 år, oppsitter, bruker 2 huder<br>
Trugels Pedersen, 50 år, oppsitter, bruker 1 hud.<br>
Jens Imbretsen, 24 år, er oppført u/ Sønner.


Barn:
1666 var siste året Arne [Ollufsen] Olsen og Trugels Pedersen var oppsittere sammen på Dalseng.


Knud
Det var skifte etter Arne Olsen 1. desember 1666. Vi antar at han døde det året. Arne etterlot seg hustruen '''Gunnor Ellufsdatter''' og barna Knud, Anne og Maritte. Boets brutto verdi: 110 rd 8 sk, netto 102 rd 2 ort 8 sk. Fordelingen kan leses i [https://media.digitalarkivet.no/view/25181/114 skifteprotokoll 1663-73] folio 115b-116a , hvor også Arnes bror Lauridz Ollufsen Flagstad er nevnt. Arnes enke Gunnor Ellufsdatter ble gift med neste bruker, Erich Bottelsen.


Arne


Maritte
'''1667–1687'''<br>
'''Trugels''' '''['''Truels] '''Pedersen''' fortsatte som oppsitter etter Arnes død. Vi vet ikke om han var alene, for kildene er få og unøyaktige. I 1669 er han således oppført sammen med avdøde Arne i fogdens protokoll [https://www.digitalarkivet.no/ma20100429610025 Hedmark fogderi, 2. del, 1669]<ref>Hedmark fogderi, 2. del, 1669, s. 155b-156a</ref>.


'''Erich Bottelsen''' er oppført sammen med Trugels i fogdens tiendemanntall for korn i 1686 og 1687. Trugels døde i 1687 og ble begravet i Vang 2. mars det året, innført i [https://www.digitalarkivet.no/kb20070512890009 ministerialboka]<ref>Ministerialbok nr. 1, 1683-1713, s. 10-11</ref> som ''Truels''. 


Trugels hadde en sønn '''Ole''' '''Dalseng''' som arvet 1 hud i Dalseng. Ole overtok da sannsynligvis farens oppsitteransvar i årene som fulgte fram til 1694. Da overdro han sin arvede andel i garden, 1 hud, til neste bruker – Lars Baardsen.


'''1666 - 1694'''
Vi har erfart at fogdens skrivere kunne være svært unøyaktige med hvilke oppsittere de førte opp i sine årlige skattelister. Vi nevnte tilfellet med Arne som ble innført som oppsitter i 1669, tre år etter sin død, og kan videre fortelle at Trugels, som døde 1687, ble oppført i tiendemanntallet 1688 (sammen med Erich). Enda verre er det at både Trugels og Arne ble oppført i samme manntall i 1693, 1697 og 1703.


'''Eric Bottelsen'''
<u>Fogdens matrikkel for 1669, 2. del, folio 156a:</u>
{| class="wikitable"
| colspan="2" |      ''Hammersgods''
|-
|''Oppsittere'':<br>
''Skyld''<br>
''Skatter'' <br>
''Saaer''<br>
''Tiende''<br>
''Føeder''<br>
''Hester''<br>
''Foring''<br>
''Wissøre''<br>
''Hammerspenge''  


ble gift med enken Gunvor Dalseng antagelig i 1666. I 1694 opplot han 1 hud i garden for Lars Bårdsen med løfte om at Lars også skulle få den annen del frem for noen annen.
|''Arne(!) og Trugels''<br>
''3 huder''<br>
''6 dr. 22 skilling''<br>
''9 t (tønner) 4 skp (skippund)''<br>
''4 t''<br>
''20 store fæ''<br>
''3''<br>
''1/2 dr.''<br>
''4 skilling''<br>
''1/2 dr.''
|-
| colspan="2" |''«Engen er themmelig goed,  kand ved Rødning videre forbedris.''
''Haffuer sambEjer med Huuse och Melbye''
|}


(Bygselseddel av 5/5 – 1694 – Htb 21-12)
Erich Bottelsen ble gift med enken etter Arne Olsen [Ollufsen], '''Gunnor Ellufsdatter''', antagelig i 1666. I 1694 ''opplot'' han 1 hud i garden for Lars Baardsen med løfte om at Lars også skulle få den annen del fremfor noen annen. (Bygselseddel av 05.05.1694 – Htb 21-12)


'''Ole Trulsen''' er nevnt i 1694 da han opplot 1 hd i garden til neste bruker.


'''1688'''<br>
'''Arne Dahlseng''' er igjen feilaktig oppført som oppsitter i fogdens matrikkel<ref>Fogderegnskap Hedmark 1688, s. 133 </ref> . <br>
'''Erich Bottelsen''' var oppsitter i 1688 og helt fram til 1717 – sammen med Lars Baardsen. 1717 var det året da Lars kjøpte Dalseng ut av Storhamar-godset.




'''1694 – 1727/1733'''
'''1688–1717'''<br>
'''Erich Bottelsen''' og '''Lars Baardsen'''<br>
Dalseng var halvgard med skyld 3 huder og tilhørte fortsatt Storhamargodset (Hammersgods).


'''Lars Bårdsen'''
{| class="wikitable"
 
|I 1694 fikk Lars Baardsen bygselsedel<ref>Bygselseddel av 05.05.1694 – Htb 21-12</ref>  på 1 hud i Dalseng. Det  var Erich Dalseng som overførte denne del datert 13.03 til Lars Baardsen med påskrift:<br>
5/5-1694, Htb 21-12 fikk Lars Bårdsen bygselsedel på 1 hud i Dalseng som Erik Dalseng opplot for Lars Bårdsen datert 13/3 med påskrift at Erik D belover han fremfor noen annen den andre del av bygselen og hans bygselseddel av samme dato til Lars Bårdsen på 1 hud i Dalseng som Ole Trulsen for ham opplot.
''…at Erich Dalseng belover han fremfor noen annen den andre del av bygselen og hans bygselseddel av samme dato til Lars Baardsen på 1 hud i Dalseng som Ole Trugelsen for ham opplot.''
 
Ved skjøte av 6/7 – 1717,tgl. 9/7 s.å. ble Lars Bårdsen eier av hele Dalseng 3 huder mot 450 rdr. til assessor Grønbeck som også for fremtiden forbeholdt Storhamars eier sikt- og sakefallsretten.*)


Ved skifte etter Lars 16/10 1727 ble garden tatt til inntekt for 650 rd, løsøret for 269 dr. Bygningen var meget forbedret siden kjøpet i 1717. 30 rd. i begravelsesomkostninger. Til arvingene 907 rd.
{| class="wikitable"
|*) Sikt- og sakefallsretten er den rett som tilkom en føydalherre til å stille en lovbryter til rette (sikte ham) og til å putte idømte bøter/boslodd (sakefall) i egen lomme.
|}
|}
Lars Bårdsen var gift med Berthe Engebretsdatter.
Lars Baardsen var gift med '''Berthe Engebretsdatter'''. De hadde 9 barn, to av dem døde som barn.


Barn:
Erich Bottelsen og Lars Baardsen var oppsittere sammen fram til 1717. Deres skatteplikt de siste årene var: leilendingsskatt 7 rdr 2 ort, proviantskatt 3 ort, lægspenge 2 ort, odelsskatt 1 rdr 3 ort 4½ skilling, rosstjeneste 1 ort 6 skilling. 


Fredrik født 1695


Anne gift med Nils Pedersen Imerslund mellem
'''1711  Skoskatten''' <br>
Forordningen av 21. februar 1711, senere kjent som ''[https://no.wikipedia.org/wiki/Ekstraskattene_av_21._februar_1711 Skoskatten av 1711]'', påla det norske folk å betale ekstraskatt av en rekke ting: nye sko, vogner og lystbåter, parykker og fontanger, samt tjenestefolks lønn. 


Engebret født 1701. I 1733 på Sigstad i Løten
[https://www.digitalarkivet.no/rk10101301081237 Skoskatten] skulle finansiere kjøp av sko til soldatene i Den store nordiske krig.
{| class="wikitable"
|
::'''''Allerunderdanigst'''''


Beathe født 1703. Gift med Lars Mogensen Imerslund østre
:Mandtal og Bereigning''


Kari født 1705. Gift med Erik Pedersen Imerslund mellem
::''udj''


Marthe født 1708. Gift med sersjant Johan Jensen Dørum senere på Dalseng.
:'''''Hedemarchens Fogderie'''''


Lisbeth født 1717. Gift 28/1 1739 med Anders Kristoffersen Bjørge
''Over De Extra Ordinaire Schatter Efter''


(Skifte efter Berthe 4/3 - 1733)
''Deris Kongel. Mayts.Allernaadigste Udgangne''


Verger: Mogens Jensen Kveberg, Paul Ingebredsen Opsal og Hermann Olsen Kjøs
''Forordning om adschillige Extra Ordinaire Paabud udj''


''Norge af Dato 21de February 1711, Forfattet til''


:''De Extra Ordinaire Tinge in Juny''


'''1727 - 1733'''
::'''''Anno 1711'''''  


'''Fredrik Larsen'''      f. 1695
|{{thumb|Dalseng-1711-Skoskatten.jpg|Skoskatten  1711. Hedemarchens Fogderie|}}
Kilde: ''Fogderegnskap Hedmark, 1711, s. 208 og 237''
|}


tok over Dalseng etter farens død og fikk skjøte fra sine medarvinger 24/4-1733 tgl. 8/8 s.å. Fredrik som da var kommet til Skjeset vestre overlot garden til to av sine svogere.
Her angis leilendingens navn, hans «qvinde», familie og tjenestefolk. Wendqverns og Wallums beboere kommer først på denne siden i fogdens protokoll, deretter kommer Dalsengs leilendinger Lars (Baardsen) og Erik (Bottelfsen) med hver sin gruppe beboere.
De tre hovedkolonnene har slike overskrifter:
1) Tjenestefolkenes aarlige Løns Beløb....
2) Dend Skiette Deel deraf Er.... (sjettedelen av årslønna ble skattlagt)
3) Skoene som skattes af beløber sig.... (antall par sko er lagt inn i en egen kolonne)


Lars Dalseng, kona og fem barn skattlegges for 14 par sko. Skatten blir 1 ort 18 skilling.
Deres tjenestepike tjener årlig 4 rdr 2 ort. Skattegrunnlaget er 1/6-del av lønnen, d.v.s. 3 ort.


Erik Dalsengs husholdning består av kona, to husfolk, en liten dreng, en ulønnet tjenestepike og en lønnet tjenestepike. Det er 12 par sko som beskattes med 1 ort 12 skilling.
Den lønnede tjenestepiken tjener årlig 1 rdr 2 ort hvilket gir et skattegrunnlag på 1 rdr.
Erich Bottelsen Dalseng døde 1733, 96½ år gammel, ble begravet 28.10.1733.


'''1733 -''' 1737
1717 var siste året Dalseng lå under Storhamar.


'''Erik Pedersen Imerslund mellom'''


Han var dragon og fikk skjøte på 1,5 hud i Dalseng 27/4 – 1733 tgl. 8/8 s.å. mot 600 rd. Halve besetningen, løsøret o.l. fulgte med i handelen. Erik solgte gardsparten igjen i 1737 og flyttet til Valum.
'''Dalseng blir selveiergard'''


Han var gift med Kari Larsdatter Dalseng født 1705 (se foran).
'''1717–1727'''<br>
'''Lars Baardsen'''<br>
Ved skjøte av 06.07.1717 tinglyst 09.07. s.å. ble '''Lars Baardsen''' eier av hele Dalseng av skyld 3 huder mot 450 riksdaler til assessor Jens Grønbech, som også for fremtiden forbeholdt sikt- og sakefallsretten*) til Storhamars eier.


Ved salget i 1737 ble Dalseng igjen samlet på en hånd
Storhamars eier Jens Grømbecks <u>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070316340481 skjøte]</u><ref>Pantebok nr. 2, 1713-1723, s. 99  (venstre side)</ref> til Lars Baardsen 6. juli 1717: <br>
{| class="wikitable"
|''Ieg underskrevne Hans Kongl. Mayts. Cancellie  Assessor og landherre og eier til Store Hammers Goeds kiendes og hermed giør  witterligt at Jeg af frj villie og velberaad hue, saa vel som med min  hustrues villie, ja og samtyche haver solt, skiødt og afhændt, saa og hermed  aldeelis sælger, skiøder og afhænder fra mig, min hustrue og arfvinger dend  gaard Dalseng udi Wangs Hoved Sogn beliggende, skyldende aarlig med bøxsel og  herlighed effter Jordebogen Tre huder med foring, wisøre, holding, arbeidzs  Penge, foerNød og forsoug, og det til ærlig og welforstandige Mand '''Lars  Baardsen''' og Hans kjære hustrue, børn og arfvinger til evindelig odel, arf og  Ejendom, intet undertagen i Nogen Maade af alt det som nu tilligger og med  Rætte tilligger bør wære sig af Husebygninger, Agger, Eng, Skoug og Mark,  Fiskevand og Fæegang, vaat og tørt, Sæter og Sæterbol som nu tilligger, af  alders tid tilligget haver, og med Rætte tilligge bør.''


''Effter som bemelte Lars Baardsen derfore har  fornøyed mig med Reede Penge Fire hundrede og halftredsindtyve Rixdaler, Thi  kiender Jeg mig saa og min Hustrrue og arfvinger jngen ydermehre lod Deel  Rætt eller Rættighed at have till eller udj berørte gaard Dalseng, men dend  som ovenmelt til Eet fuldkommen Odel og Eiendom solt og overdraget til  besagde Lars Baardsen hans hustrue og arfvinger, ligesom det mig til Odel og  Eiendom er skiødt og overdraget, saa Lars Baardsen og hans arfvinger, af mig  min hustrrue og arfvinger skal vere og blive uden skade og skadesløs holdende  i alle optenkelige maader, og om imod forhaabning nogen skulde prætendere  Eiendoms Ræt til samme gaard Dalseng, da ieg eller mine arfvinger at svare  Lars Baardsen eller hans arfvinger hans udlagte Penge Eet halft aar effter  ieg derom widende worder, saa skal ieg og mine arfvinger for udinden være  hans og hans arfvingers fulde og faste hiemelsmand for hver Mands tiltale i  alle optenkelige Maader, forbeholdende mig alleene sigt og sagefaldet* ved  Gaarden. Detz til bekræftelse haver ieg dette Skiøde med min haand og  signætte bekreftted og venlig vil have ombedet velærverdige Hr. Niels Dorph,  Sognepræst til Wangs Menighed og (...) Niels Larsen med mig til witterlighed  at underskrive og forseigle.''


''Wangs Præstegaard dend 6de Julj 1717''


'''1733 -''' '''1754'''
''Jens Grømbeck (LS)              ''


'''Johan Jensen Dørum''' født 1705 død 1776
''                                                          Niels Larsen (LS)''  


Sersjant, senere løytnant fikk skjøte på 1,5 hud i Dalseng 27/4 1733 tgl 8/8 s.å. mot 600 rd.
Kilde: ''Pantebok  nr. 2, 1713-1723, s. 99''


I handelen fulgte med halve besetningen, løsøret og annet som Fredrik hadde løst inn etter foreldrene i 1727.
''Avskrift av pantebok: Stein Florhaug''<br>
<nowiki>*</nowiki>) Sikt- og sakefallsretten er den rett som tilkom en føydalherre til å stille en lovbryter til rette (sikte ham) og til  å putte idømte bøter/boslodd (sakefall) i egen lomme.
|}


Johan var gift med Marthe Larsdatter Dalseng f 1708
Lars Baardsen Dalseng døde 1727, 62 år gammel. Han ble begravet 5. juli 1727. <br>
Ved skifte etter Lars 16.10.1727 ble garden tatt til inntekt for 650 riksdaler. Løsøret ble verdsatt til 269 riksdaler. Bygningene var vesentlig forbedret siden kjøpet i 1717. Begravelsesomkostninger var satt til 30 riksdaler. Til arvingene ble det 907 riksdaler.<br>
Det var skifte etter Berthe 04.03.1733.   


Ved skjøte av 12/6 1737 tgl. 17/7 s.å. ble Johan eier også av den annen halvpart i Dalseng samt kvernhuset mot 517,5 rd. til svogeren.


Ifølge skiftebrev av 5/12–1751 tgl. 27/3 – 1754 etter mdm. Marte Larsdatter Dørum er tatt til inntekt dragonkvarteret Dalseng 3 huder med bøgsel for 850 rd. som er således utlagt:
'''1727–1733'''<br>
'''Friderich''' [Fredrik] '''Larsen''' (f. 1696, d.1746)<br>
Friderich Larsen overtok Dalseng etter farens død i 1727 og fikk [https://www.digitalarkivet.no/tl20070319300049 skjøte]<ref>Panteregister 1732-38: avkall datert 27.04.1733, folio 60</ref> fra sine medarvinger 24.4.1733, tinglyst 8.8 s.å. Friderich som da var kommet til Skjeset vestre, overlot garden til to av sine svogere, Erik Pedersen Imerslund mellom, gift med Kari, og Johan Joensen Dørum, gift med Marthe.


Til kreditorene (Jacob og Tore Guldbrandssønner Schiset) 700 rd
Fra 1733 og i noen få år framover ble det derfor to eiere.


Til enkemann hr løytnant Dørum   75 rd
I panteregistret for 1723-1732 kan vi lese om en [https://media.digitalarkivet.no/view/13265/571 pantsettelse] på garden: ''DahlsEng i Wang Sogn af Skyld 3 Huuder med bøxsel pantsatt af Friderich Larssøn til Johan Ioenssøn Døerumb for 200 rdr ved obligation datteret 4de Julii 1732, folio 567.''


Til sønnene Lars   25 rd
Skjøtene forutsetter lik deling mellom de to svogerne med ektefeller, både av garden, budskap og løsøre. Delingen angis som andel av skyld og ikke at det er ulike fysiske deler av garden. Videre angis det at hvis en av svogerne skulle ønske å selge sin part, skulle  ''..min moder, mig eller min broder'' ha forkjøpsrett.


Johannes   25 rd


Til døtrene Anne   12 rd 2 ort
<u>Føderådskontrakt 1733</u> - fra Iohan Ioensen [Johan Joensen] og Erich Pedersen til svigermoren Berthe Engebrets Daatter<br>
De to svogerne måtte i forbindelse med overtagelsen av eiendommen inngå avtale om føderåd til svigermoren. Som vanlig på den tiden er det en omfattende liste med et antall tønner korn av ulike slag, betydelig mengder kjøtt, så for henne lin og hamp, hvilke rom hun skal disponere og en anstendig begravelse m.m. Det er også inntatt bestemmelser om regler hvis hun blir sengeliggende. Det er oppgitt en del eiendeler som det gjøres oppgjør for:
{| class="wikitable"
|Hedemarken sorenskriverembete<br>
Pantebok nr. 4a  (1732-1735)<br>
Tinglysingsdato: 8.  august 1733


Berthe   12 rd  2 ort
<small>Fol. 59a</small> N o 1 ½ rd r Vj under bekræfftede Jeg  Iohan Ioensen Dørumb Sergiant wed h r Major Helms Compagnie og ieg Erich  Pedersen Immidslund Dragoun under h r Capitain Herslebs Compagnie Kiendes og  hermed giør Vitterligt, at effterdje wj af Vores Svoger '''Friderich Larsen  Schielsætt''', med wor Siger Moder '''Berthe Engebrets Daatter'''s Villje  haver tilhandlet os Gaarden Dahls Eng af Skyld 3 uuder Saavelsom det Gaarden  og boet til hørende Løsøre udj Alt, Saa haver vj derimod af Gaarden tilsagt  wores Sviger Moeder følgende Vildkaar og føderaad, Nemblig af loven tærsket 7  tønder Byg 1 tønde Ruug og ærter sammen og 1 tønde blandkorn, Vj skal og føde  for hende – 2 de Kiør og 6 Souger Saa forsvarlig som vores egne Creature,  Jligemaade skal vj for hende Aarlig  Saae 6 Sættinger hampefrøe, og 2 de Sætting Liin føre, Som hun selv  tilskaffer og vi hvis deraf aufles at indhøste, Og effter som hun haver Resolveret  at blive i huusse hos mig Iohan Ioensen Saa behøver hun ey meere af Gaardens  Huuse i Særdeleshed end eet kammer wed Dagligstuen og eet Lofft over tvisten*  hvilche hun Nyder til sin nøtte, Og naar vores sviger Moder ved Døden afgaar  skal ieg Iohan Ioensen hende til graven bestædige, imod at ieg da beholder  det hende paa skifftet effter vores Sahlig Siger Fader<br>
<small>Fol. 59b</small> tillagde begravelseswederlaug, hvorimod ieg Erich Pedersen er  fornøyet og herhos tilstaar, at Som Vores Sviger Moder eller den som hendes  begravelse skal bekoste, nu ey kand effter Saa lang tiids forløb være tient  med de 2 de ting Nemblig eet par Meelqværner for 10 rd r og een gl: Gielch 6  Rd r Saa haver wj i den Stæd der til af Løsøret Destineret, Een Qvindes slæde for 2 rd r 2 ort,  een Kierche sæhle 1 rd r 1 ort een brygger Pande 6 rd r een brendevins kiedel  6 rd r og een Mæssing lyseplade 1 ort Saa samme da med det som i Skiffte  brefvet for begravelse Vedderlauget findes Denomineret bliver Iohan Ionsens  naar hand wores Sviger Moder til Graven lader bestædiges, De forskrevne 2 de  Ting alleene undtagen hvorudj wj som forbemelte bliver deelagtige, hver for  den halve deel, Mens hvad sig ellers er angaaende den Sæng vores Sviger Moder  wed Skifftet effter vores Svigerfader haver udtaget til sin behøvenhed, da  beholder og Iohan Ioensen samme tillige med eet Slædeskriin Slædefeld og  højen, hun og benøtter sig af, Samt Smaae Trækiørel af Fader, tallerchener  med meere, alt som hun kand behøve, Jlige maade og angaaende de Creature  vores sviger Moder som meldt haver hvoraf wj hver føder den halve deel, da  Saa fremt vor Sviger Moder bliver føren hun døer, Sængeliggende over et  Fierdings Aar, Da bliver samme Iohan Ioensen for den opvartning hun da  behøver eene tilhørende, Men skulle hun  iche saa lenge blive liggende, da bliver Creaturene for os begge til fælleds,  Vores Sviger Moder Skal og Aarlig af os Nyde til Slagt eet Risbit Svin som  hun self giøder hvilchet eet aar Anskaffes af mig Iohan Ionsen og det andet  mig Erich Pedersen, og Endelig Nyder hun af os begge hæst til og fra  Kierchen. Samt hvor hun ellers behøver, at Reise nemlig af den eene den Fol.  60a eene gang, og den Anden den Anden gang, og iligemaade Saa meget salt hun  behøver, Til alt indbemeltes fulde stadfæstelse har wj dette Documente med hænder og  Signeter bekræfftet Samt wenlig wil have Ombedet de 2 de Dannemænd Niels  Iensen Lund og Niels Helgiesen Narmoe med Os til witterlighed at underskrive  og forsegle Actum Dahls Eng den 27 de April 1733.


Sum 850 rd
Iohan Ioensen  Dørum (L:S:) Erich Pedersen Imislund (L:S:)


Til  witterlighed effter begier. –


Niels Iensen  Lund (L:S:) Niels Helgisen Naroe (L:S:)


'''1754 - 1800'''


'''Lars Johansen Dørum'''
''Avskrift:  Inger Karin Martinsen''<br>
<small>Kommentar fra  henne: *det står tydelig «tvisten».</small><br>
<small>Et par steder  i teksten står det skrevet Siger Moder og Siger Fader for svigermor/-far, det  er ikke korrigert.</small><br>
<small>Siste navn i  underskrift skal være Niels Helgisen Narmoe.</small>
|}


Fikk skjøte 4/4 – 1754 tgl. 5/11 s.å. mot 866 rd. hvorav 800 rd. til kreditorene samt føderåd til faren. Lars var gift med Gøa Jensdatter f. 1732.


Etter han var det skifte 4/11 – 1800.
'''1733–1737'''<br>
'''Erich''' [Erik] '''Pedersen Imerslund mellom'''<br>
Erich var gift med '''Kari Larsdatter''', datter på Dalseng, født 1706 (se ovenfor). Han var dragon og fikk [[Kjeldearkiv:Skjøte 1733 Dalseng i Vang på Hedmarken|skjøte]]<ref>Pantebok 1732-1738 skjøte folio 61½)</ref> på 1½  hud i Dalseng 27.4.1733, tinglyst 8.8. s.å., mot 600 rd. Halve besetningen, løsøret o.l. fulgte med i handelen.<br>
Erich solgte gardparten igjen i 1737 og flyttet til Valum.  


Garden ble tatt til inntekt for 1800 rd. Enken oppga samtidig sin del av boet mot føderåd. Løsøre for 200 rd. Enken beholdt 200 rd. som skulle bli stående i garden mot renter.
<u>Ved salget i 1737 ble Dalseng igjen samlet på en hånd.</u>


Barn:
Selv om det bare har gått fire år siden det forrige skjøtet, finner en her en ny ting beskrevet som lenge hadde stor betydning for Dalseng, nemlig ''Quernhuset med dets tilhørende.''


Johannes f 1760  tok senere over garden
Videre er det en mer omfattende beskrivelse av hva handelen omfatter:<br>
''... mens det den af mig herved Sælgende halve deel med videre som meldt, Saavelsom og alle dertil hørende hærligheder, det være sig paastaaende bygninger, Ager og Eng, Skoug og March, Fiskevand og Fæegang, Sæter og Sæterboel, Qværn og Qværne Vand, Saa og alt andet som dertil ligger af Arilds tid tilligget haver og med Rætte dertil ligge bør…''


Sigrie døpt 23/12-1764. gift med Anders Eriksen Skjellingberg østre
Det framgår at ingen av de som hadde forkjøpsrett, jfr. skjøte fra 1733, ønsket å benytte denne.


Jens senere på Hovi i Løten 1816 på Halstenshov Løten.


Lars f 1770
'''1733'''-'''–1754'''<br>
'''Johan Joensen''' [Johansen] '''Dørum'''<br>
Johan var gift med '''Marthe Larsdatter''', datter på Dalseng, f 1708. De hadde åtte barn. Den eldste var Lars, som ble neste bruker.<br>
Johan var sersjant, senere løytnant, og fikk [https://media.digitalarkivet.no/view/13266/50 skjøte]<ref>Pantebok 1732-1738, folio 60½</ref> på 1½ hud i Dalseng 27.4.1733, tinglyst 8.8 s.å., mot 600 rd. Hele skjøtet er avskrevet, se [[Kjeldearkiv:Skjøte 1733 nr. 1 Dalseng i Vang på Hedmarken|Skjøte 1733]].<br>
I handelen fulgte halve besetningen med, samt løsøret og annet som Friderich hadde løst inn etter foreldrene i 1727.


Ole f 1773. corporal i 1801 på Dalseng. Vaktmester på Tofsrud Løten
Johan giftet seg 2. gang med '''Pernille Olsdatter''' i 1760.  


Anne f 1779 Gift med Anders Christoffersen Bjørge.
Ved [[Kjeldearkiv:Skjøte 1737 Dalseng i Vang på Hedmarken|skjøte]] av 12.6.1737, tinglyst 17.7. s.å., ble Johan også eier av den andre halvpart av Dalseng samt kvernhuset mot 517,5 rd. til svogeren.  


Ifølge skiftebrev av 5.12.1751, tinglyst 27.3.1754, etter mdm. Marte Larsdatter Dørum, er dragonkvarteret Dalseng 3 huder med bøgsel for 850 rd. tatt til inntekt, som er fordelt slik:
{| class="wikitable"
|Til kreditorene (Jacob og Tore Guldbrandssønner Schiset)
|700 rd
|-
|Til enkemann hr løytnant Dørum
|   75 rd
|-
|Til sønnene Lars
|   25 rd
|-
|                  Johannes
|   25 rd
|-
|Til døtrene Anne
| 12 rd 2 ort
|-
|                  Berthe
| 12 rd 2 ort
|-
|Sum
|850 rd
|}


'''1754 –  1800'''<br>
'''Lars Johansen Dørum'''<br>
Eldste sønn Lars Johansen Dørum fikk [https://www.digitalarkivet.no/tl20070319310795 skjøte]<ref>Pantebok nr. 7a, 1751-1756, s. 224</ref> 4.11.1754, tinglyst 5.11 s.å. mot 866 rd. hvorav 800 rd. til kreditorene samt føderåd til faren. Lars var gift med '''Gjøa Jensdatter''', f. 1732. Han drev garden i 46 år fram til han døde i år 1800. Det var skifte etter han 10.10 og 14.11.1800.<br>
Lars og Gjøa hadde sju barn, se kapittel ''[[Dalseng (Vang gnr. 34)#Brukere.2Feiere|Brukere]]''.


'''1801 – 1812/1816'''
Den eldste sønnen Johanes ble neste bruker. Garden ble tatt til inntekt for 1800 rd. Enken oppga samtidig sin del av boet mot føderåd. Løsøre var beregnet til 200 rd. Enken beholdt 200 rd. som skulle bli stående i garden mot renter.


'''Johannes Larsen'''  Født 1760 Død trolig 1812


Han fikk skjøte 16/3 1801 mot 1799 rd. og føderåd til moren.
'''1801–1812/1816'''<br>
'''Johanes''' [Johannes] '''Larsen'''<br>
Han er oftest innført i kirkebøkene som Johanes! Barna er innført i FT 1801 med Johansen og Johansdatter som etternavn. Kan "Johanes" være en tidlig form for "Johan"?<br>
Johanes fikk skjøte 16.3.1801 mot 1799 rd. og føderåd til moren. Han var gift med '''Marte Olsdatter''' fra Stor'''–'''Gålås''',''' født 1767.<br>
Johanes og Marte hadde fem barn. Deres eldste sønn Lars tok over garden i 1816, 25 år gammel.


Johannes var gift med '''Marte Olsdatter Gålås store''', født 1767.
Johanes Larsen Dalseng døde 50 år gammel i 1811, ble begravet 15. august.
Det var skifte etter Johanes 9.2.1816, etter at enken hadde sittet i uskiftet bo siden 11.10.1812.
Ved skifte i 1816 ble det bestemt at eldste sønn skulle gi 900 rd. i rede sølv beregnet til 5 rd. ny navneverdi for hver rd. i sølv. Enken beholdt den andre halvdelen av løsøret. Garden ble overdratt til Lars for 3000 rd. rede sølv eller navneverdi 15000 rd. Enken forbeholdt seg føderåd. Tilsammen 24.000 rd. til deling.<br>
{| class="wikitable"
|<u>Folketellingen i 1801</u> gir et godt bilde av  gardssamfunnet på den tida:


Det var skifte etter Johannes 9/2 – 1816, etter at enken hadde sittet i uskiftet bo siden 11/10 1812.
'''0005 001 Dahlseng'''


Barn:
001 Johanes Larssen  m Bægge i 1ste egteskab Huusbonde Bonde og gaardbeboer og dragon 41 (år)<br>
002 Marte Olsdatter  k Bægge i 1ste egteskab Hans kone 34 (år)<br>
003 Lars Johansen m  Ugift Deres børn 10 (år) <br>
004 Ole Johansen m  Deres børn 7 (år)<br>
005 Inger  Johansdatter k Deres børn 1 (år)<br>
006 Jøa Jensdatter  k Enke efter 1ste egteskab Huusbondens moder. Nyder ophold paa gaarden 69 (år)<br>
007 Ole Larssen m  Ugift Logerer Corporal ved dragonerne 28 (år)<br>
008 Siri Larsdatter  k Tienestefolk 37 (år)<br>
009 Anne Larsdatter  k Tienestefolk 22 (år)<br>
010 Elie Pedersdatter  k Tienestefolk 27 (år)<br>
011 Olive Olsdatter  k Ugift Pige Indlægdlem 84 (år)<br>
012 Michel Jensen m  Bægge i 1ste egteskab Mand Huusmand med jord 56 år)<br>
013 Siri Larsdatter  k Bægge i 1ste egteskab Hans kone 53 (år)<br>
014 Jens Michelsen  m Ugift Deres søn Skoemager 27 (år)<br>
015 Ole Erichsen m  Den 1ste i 1ste og den 2dn i 3 ægtesk. Mand Huusmand med jord 34 (år)<br>
016 Berte  Erichsdatter k Den 1ste i 1ste og den 2dn i 3 ægtesk. Hans kone 48 (år)<br>
017 Erich Olsen m  Ugivt Deres børn Skreder 17 (år)<br>
018 Anne Olsdatter  k Deres børn 14 (år)
|}
{{thumb|Siri Larsdatter og Michel Jonsen.jpg|Håndskrevet notat om Michel Jensen og Siri Larsdatter, husfolk på 1700-tallet.|}}
Håndskrevne notater fra husmenn på 1700-tallet er ikke vanlig – husmennene og gardsarbeiderne var som regel ikke skrivekyndige. Men Michel Jensen og Siri Larsdatter, nr. 12 og 13 i lista ovenfor, har etterlatt seg et slitt, lite ark der de forteller når og hvor de ble født, når de giftet seg og når de fikk sønnen Jens, se kopien til høyre. Vi kan anta at de hadde skrivekyndig hjelp til å lage dette notatet. Den vesle familien var husfolk på Dalseng i mange år, fra omkring 1774 til etter 1801. Siri døde i 1813 og Michel døde i 1824, se forøvrig [[Dalsengeie under Dalseng]].


Lars f 1791  som tok over garden
Her er notatet avskrevet. Teksten som følger henvisningene til ministerialbøkene, er lagt til av manusforfatteren:


Ole f 1794 senere på Disen fra 1830
{| class="wikitable"
|'''''Anno 1744''' Søndagen den 19de Januar Klocken 7 effter Midagen blev Jeg '''Michel Jensen''' Fød til Denne Syndige Verden og Grædedal  paa Gaarden Lund i Ajer gaardene  paa  Furnæs –''<br>
<small>Fra ministerialboka 1774<ref>Ministerialbok «Døpte 1734-1784» linje 1064</ref>: Første søndag i faste 16.2.1744  Michel. Far: Jens Michelsen Lundseie.</small>


Inger f 1800 g m -----Skjeset d 1888
'''''Anno 1748''' Søndagen den 1te December blev Jeg '''Siri Lars Dotter''' Fød til Denne Syndige Verden og Grædedal i Schattum Eier Her  i Wangs Sogen –''<br>
<small>Fra ministerialboka 1748<ref>Ministerialbok «Døpte 1734-1784» linje 1631</ref>: Dom 2. Adv. 8.12.1748 Sigri.  Far: Lars Fridrichsen Schattumseie.</small>


Gulbrand f 5/5 1803 senere på Præstrud i Furnes fra 1832
'''''Anno 1774''' den 2den May begav Vi os Ovenmelte Tilsammen i  Ægteskab og Stod Vores Bryllup i Præste Havnen ovenmelte Dag og Dato –''<br>
<small>Fra ministerialboka 1774<ref>Ministerialbok «Viede 1733-1809» linje 1327: 2.5.1774</ref>: Michel Jensen og Sigri Larsdatter. Vitner Gubrand Narmo og Lars Nielsen Narmo.</small>


Gunvor f 1810
'''''Anno 1774''' den 26de May Klocken 11 Effter Midagen blev  Vores Søn Jens Michelsen fød til Denne Usømmelige Værden og Grædedal i Præste  Havnen her i Wangs Sogen –''<br>
<small>Fra ministerialboka 1774<ref>Ministerialbok «Døpte 1734-1784» linje 4687</ref>: Dom Trinit. 29.5.1774 Jens. Far: Michel Jensen Dalseng. Mor: Sigri.  Faddere: Peder Busterud, Hans (fra Sveen), Olive Christophersdatter Kaatorp og Johannes Dalseng. Vi ser her at Michel bruker «Dalseng» som etternavn dvs. bostedsnavn.<br>
Fadderen Johannes Dalseng var sannsynligvis Johanes Larsen som ble eier av Dalseng i 1801.</small>
|}


Ved skifte i 1816 ble det bestemt at eldste sønn skulle gi 900 rd. i rede sølv beregnet til 5 rd. ny navneverdi for hver rd. i sølv.. Enken beholdt den annen halvdel av løsøret. Garden ble overdratt Lars for 3000 rd. rede sølv eller navneverdi 15000 rd. Enken forbeholdt seg føderråd. Tilsammen 24.000 rd. til deling.
{{thumb|Fogdens matrikkel 1838-Dalseng.JPG|Fogdens matrikkel 1838. Hedemarkens Fogderi|}}
'''1816 –1845'''<br>
'''Lars Johansen''' [Johannesen]<br>
Lars tok over garden ved skifte etter faren i 1816.<br>
Han ble gift i 1816 med '''Mari Guldbrandsdatter''' Østre Sæli. De hadde fem barn. Den eldste sønnen som vokste opp, Johannes, tok over garden som neste bruker i 1845.  




'''1845–1872'''<br>
'''Johannes Larsen'''<br>
Johannes Larsen, f. 28.9.1822, var gift med '''Anne Olsdatter''' fra Skogsrud i Stange.<br>
Han fikk [https://www.digitalarkivet.no/tl20070319361178 skjøte]<ref>Pantebok nr. 5b, 1844-1847, s. 467</ref> 25.4.1845, tinglyst 5.5 s.å. mot 2000 spd. idet han blant annet overtok panteheftelser til et beløp av 1450 spd. og betalte sine to søstre hver 50 spd. I handelen fulgte det meste av løsøre med. Her er skjøtet avskrevet: [[Kjeldearkiv:Skjøte 1845 Dalseng i Vang på Hedmarken|Skjøte 1845]].


'''1816 - 1845'''
Det framgår her blant annet at panteheftelsene er til Oplysningsvæsenets Fond og Johanne Taalesdatter Dæhlind. Videre at selger forbeholder seg å beholde en del inventar og løsøre. Skjøtet inneholder også opplysninger om tilgang på tre kuer og fire sauer som også framkommer av føderådskontrakten.


'''Lars Johannesen''' f 1791
Foreldrene Lars Johannesen og Mari Gulbrandsdatter betinget seg føderåd til en femårig verdi av 360 spd. [https://www.digitalarkivet.no/tl20070319361179 Føderådskontrakten]<ref>Pantebok nr. 5b, 1844-1847, s. 468</ref> ble underskrevet av Johannes Larsen 25.4.1845 og tinglyst 5.5 s.å.  Denne kontrakten er også avskrevet, se [[Kjeldearkiv:Føderådskontrakt 1845 Dalseng|Føderådskontrakt 1845]]. Den er meget omfattende og detaljert. Det er også verdt å merke seg at i forhold til føderådskontrakten fra 1733 har det kommet inn en del nye varer som en ikke produserer selv. Her nevnes blant annet: ''Saa leveres dem og aarlig ¼ Tønde god throndhjemsk Sild, 1½ Bpd. Tørfisk eller Storsei og 3 Skjepper spansk Salt.'' Denne føderådskontrakten må ha vært en stor belastning for den nye brukeren.


Tok over garden ved skifte etter faren i 1816.  
I '''1853''' ble det inngått en kontrakt hvorved Johannes Larsen gir brukeren på Narmo vestre, Simen Larsen, tillatelse til å ta i bruk et ''vannspring'' på Dalsengs eiendom. Simen ønsket å legge inn vann på Narmo, og da den nærmeste vannkilden lå på nabogarden Dalsengs grunn, ble en ledning på 600 meter gravd gjennom åkeren på Dalseng og også på Narmo østre. Ledningen besto av 4 til 5 meter lange stokker av grov malmen furu som det var boret hull i. Kontrakten mellom eieren av Dalseng og eier av Narmo finnes fortsatt og lyder slik: [[Kjeldearkiv:Contract 1854 angaaende et Vandspring|Contract 1854 angaaende et Vandspring.]]


Han var  første gang gift med Mari Guldbrandsdatter Sæli østre og annen gang gift med Gønner Dalby.


Barn:
'''1872–1907<br>
'''Lars Johannesen'''<br>
Han fikk [https://www.digitalarkivet.no/tl20070323310024 skjøte] fra sin far Johannes Larsen datert 2.7.1872, tinglyst 4.7 s.å., for 2.600 spd.  og føderåd taksert til 130 spd. årlig.<br>
Lars var født i 1845 og ble gift med '''Kirsti [Kjersti] Simensdatter''' fra [https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Vestre_Narmo_(Vang_gnr._33/1)#Brukere.2Feiere Narmo vestre].<br>
Kjøpesummen ble oppgjort ved at Lars overtok hvilende pantegjeld på 1200 spesidaler til Oplysningsvæsenets fond, 400 spd. til broren Ole Johannesen, 500 spd. til søsteren Maria Johannesdatter og 500 spd. til faren. <br>
Føderådskontrakten ble datert 7.3.1870 og 29.6.1872, tinglyst 4.7.1872, fra Lars Johannesen til Johannes Larsen og hustru Anne Olsdatter.


Johannes som tok over garden
'''1875''' <u>Platoudammen</u>. Det ble inngått en overenskomst, datert 27.3.1875, mellom sætereierne på Målia i Løten og Flagstadelven damholderforening angående oppførelse av en dam i nærheten av Kveåbrua, inneholdende forskjellige rettigheter og forpliktelser. Det er også en vedheftet forklaring fra sætereierne av 13.8 s.å. tinglyst 20.11.1875.


Anne ?
Denne dammen, Platoudammen, er beskrevet i  ''[https://www.nb.no/items/73b92410804af3941dae93c2fc783a84?page=11&searchText=Minner%20fr%C3%A5%20vang Minner ifrå Vang 2007]''. Se også artikkelen ''Flagstadelva og vannet til Hamar og Vang'' i [https://www.nb.no/items/332b63f498687376fc94d4cfb2e06e43?page=9&searchText=Minner%20fr%C3%A5%20vang ''Minner ifrå Vang'' 2018]. Her beskrives store konflikter om vannressursene.


Gønner
Det foreligger et skiftebrev, tinglyst 24.4.1894, fra skiftet etter Lars Dalseng og avdøde hustru Kirsti Simensdatter Dalsengs bo sluttet 16.12.1893. Lars Dalseng overtok boets eiendeler som blant annet omfattet Dalseng og halvdelen av Vendkvern nordre og søndre mot at han forplikter seg til å betale følgende utlegg med pant i eiendommen Dalseng med løsøre og to aksjer i Vangs Brenneri:
{| class="wikitable"
|Til datteren     1  Agnethe Larsdatter            kr  1357,81


I 1845 overlot han garden til en sønn.
-                      2  Severine Larsdatter            kr  1357,81


-                      3 Anne  Larsdatter                 kr 1357,81


Til sønnen       4  Johannes Larsen               kr  1357,81


'''1845 - 1872'''
Til datteren     5  Marthe Larsdatter              kr  1357,81


'''Johannes Larsen'''
Til sønnen       6  Lars Larsen                       kr  1357,81


fikk skjøte 25/4 – 1845, tgl. 5.5 s.å. mot 2000 spd. idet han bl a overtok panteheftelser til et beløp av 1450 spd. og betalte sine 2 søstre hver 50 spd. I handelen fulgte det meste av løsøre med. Foreldrene betinget seg føderåd til en 5-årig verdi av 360 spd.
Til datteren     7  Kristine Larsdatter            kr  1357,81


Føderådskontrakten hvoretter svares føderåd til Lars Johannesen og hustru Mari Gulbrandsdatter dat. 25/4 – 1845 tgl. 5/5 s.å.
Sum                                                              kr  9504,67
|}
Lars fikk tilsammen ni barn i første ekteskap med Kirsti Simensdatter og fire barn i andre ekteskap med Gunnor Andersdatter. <br>
Lars Dalseng drev med oppkjøp av skog og sagbruk i Vendkvern.


Kontrakt dat. 21/11 – 1853 tgl. 17/3 – 1854 hvorved Johannes Larsen gir brukeren av Narmo(andre?) Simen Larsen tillatelse til å ta ut en vannspring på Dalseng eiendele.


Johannes skjøt seg ca 187?


Han var gift med Anne Olsdatter.
'''1907–1925'''<br>
'''Johannes Larsen'''<br>
Johannes, f. 1876,  fikk [https://www.digitalarkivet.no/tl20070322340870 skjøte]<ref>Pantebok nr. 12, 1906-1910, s.55</ref> fra faren Lars Johannesen Dalseng på eiendommen for 45.000 kr og føderåd til 5-årlig verdi av 1.800 kr. Eiendommen var verdsatt til 27.000 kr og løsøret til 18.000 kr. Skjøtet var datert 20.4.1907, tinglyst 7.5 s.å. <br>
Føderådskontrakten til Lars Johannesen er tinglyst samme dato.
{| class="wikitable"
|
::<u>Skjøde</u><br>
Underskrevne '''Lars Johannesen Dalseng''' erkjender  at have solgt, ligesom jeg hermed sælger, skjøder og avhænder til min Søn '''Johannes Larsen Dalseng''' den mig tilhørende Ejendom GN. 34, BN. 1 Dalseng af skyld  20 Mark 20 Øre i Vangs Thinglag med paastaaende Huse og til- og underliggende  Herligheder og Rettigheder, således som Ejendommen har været mig tilhørende,  samt Gaardens Besætning af Heste, Fækreature, Gaardsredskaber og Indbo og  Udbo af alle slags, Alt for en  Kjøbesum af 45000 – femogfireti tusinde – Kroner, hvoraf for den faste  Ejendom Kr 27000, og for Løsøret 18000 kroner hvorhos Kjøberen er forpligtet  til at skaffe mig Kost og Logi samt fornøden Leie paa Gaarden saalænge jeg  lever. Denne Rettighet, der skal hvile som en prioriteret Heftelse på  Eiendommen næstefter de nuværende Heftelser, er beregnet til 360 kroner  aarlig.


Da Kjøbesummen er afgjort paa omforenet Maade, skal  Ejendommen herefter følge og tilhøre Hr. Johannes Dalseng som lovlig kjøpt og betalt og bliver jeg ham hjemmelsansvarlig efter Loven.


::Dalseng i Vang  20 April 1907


'''1872 - 1907'''
                            Som Kjøber                                                    Som Sælger


'''Lars Johannesen'''
                           Johs Dalseng                                                    L Dalseng
|}


Han fikk skjøte fra sin far Johannes Larsen dat. 2/7 – 1872, tgl. 4/7 s.å. for 2.600 spd. Og føderåd taksert til 130 spd. årlig.
Dalseng mølle ble fraskilt ved [https://www.digitalarkivet.no/tl20070321330035 skylddelingsforretning]<ref>Pantebok nr. 33, 1923-1924, s. 31</ref> avholdt 30.6.1923, tinglyst 7.7 s.å., og fikk bnr. 2 og skyld 1,30 skyldmark. Eiendommen beholdt da og senere samme eier som Dalseng, bnr. 1.


Føderådskontrakten  ble datert 7/3 – 1870 og 29/6- 1872, tgl. 4/7 – 1872 fra Lars Johannesen til Johannes Larsen og hustru Anne Olsdatter.
Det var flom i Flagstadelva blant annet i 1916 og 1927. Møllerdammen ble tatt av flommen begge ganger og ble ikke gjenoppbygget etter flommen i 1925.<br>
Lars Dalseng drev handel med Trysil, særlig i forbindelse med mølla. Det var fast kjøretrafikk til Trysil hver uke.


Lars var gift med Kirsti Simensdatter.
Johannes Larsen tok sitt eget liv 9. april 1925.


Ved overenskomst mellom setereierene på Målia i Løten og Flagstadelven damholderforening anngående oppførelse av en dam i nærheten av Kveåbrua inneholdende forskjellige rettigheter og forpliktelser dat 27/3 – 1875 samt en vedheftet forklaring fra setereierene av 13/8 s.å. tgl. 20/11 1875.


Skiftebrev tgl. 24/4-1894 hvoretter ved skifte i Lars Dalseng og avdød hustru Kirsti Simensdatter Dalsengs bo sluttet 16/12-1893. Lars Dalseng er utlagt boets eiendeler hvoriblandt denne eiendom og halvdelen av Vendkvern nordre og søndre mot at han tilsvarer følgende utlegg med pant i denne eiendom boets løsøre (dels fordringer unntatt) og 2 aksjer i Vangs Brenneri.
'''1925-1927'''<br>
'''Johannes Dalsengs dødsbo'''


Til datteren 1 Agnethe Larsdatter kr 1357,81


- 2 Severine kr 1357,81
'''1927–1929'''<br>
'''Anne Dalseng'''<br>
Anne Dalseng, f. 1872, var søster til tidligere eier Johannes Larsen. Hun fikk skjøte i juli 1927, tinglyst 15.8 s.å., på denne eiendom og 34/2 Dalseng mølle fra overrettssakfører C. Holst Larsen, som bestyrte Johannes Dalsengs dødsbo. Kjøpesummen var 72.000 kr.


- 3 Anne kr 1357,81
Kort tid etter at hun overtok eiendommene solgte Anne Dalseng unna husmannsplassene<br>
– 34/3 Midtimarken av skyldmark 0,35, fraskilt ved skylddelingsforretning 27.10.1927, tinglyst 1.11. s.å.<br>
– 34/4 Nylendet av skyldmark 0,21, også fraskilt 27.10.1927.<br>
– 34/5 Bukalsveen av skyld 35 øre, fraskilt ved skylddelingsforretning 25.11.1927, tinglyst 14.4.1928.


Til sønnen 4 Johannes Larsen kr 1357,81
Anne Dalseng solgte garden i 1929. Garden hadde da vært i slekta siden tidlig på 1700-tallet.


Til datteren 5 Marthe Larsdatter kr 1357,81


Til sønnen 6 Lars Larsen kr 1357,81
'''1929–1969<br>
'''Aksel Røhr'''<br>
Han fikk [https://www.digitalarkivet.no/tl20070322311330 skjøte] fra Anne Dalseng 25.6.1929, tinglyst 1.7. s.å., på denne eiendommen og 34/2 Dalseng mølle for 56.000 kr. Han hadde jordbruksutdannelse og var på den tida ute etter en gard. Dalseng sto litt for forfall med dårlige hus, helt fra 1725.
{| class="wikitable"
|
::<u>Skjøte</u><br>
Til fuldbyrdelse av derom stedfunden handel meddeles  hermed hr. Aksel Røhr hjemmel på gnr. 34 bnr. 1 Dalseng av skyld mark 17.99  samt gnr. 34 bnr. 2 Dalseng mølle og vandfald av skyld mark 1.30 samtlige  beliggende i Vang herred for en omforenet kjøpesum<br>
::kr 85.000<br>
fem og otti tusen kroner, herav for medfølgende løsøre  kr 29.000 ni og tyve tusen kroner. Stempelmerket blir således å beregne efter  kr 56.000, seks og femti tusen kroner.


Til datteren 7 Kristine Larsdatter kr 1357,81
::Vang 25 juni  1929
::Anne Dalseng
|}


Sum kr 9504,72
Aksel Røhr (1899-1969), var sønn av Peder og Rønnaug Holmen Røhr. Han vokste opp på Store Røhr i Veldre/Byflaten, og ble gift i 1929 med '''Agnes Olsdatter Schjerpen''' fra garden Gjøråsen i Moelv.


Aksel og Agnes hadde fem barn, Marit f. 1930, Per f. 1931, Aase f. 1933, Kari f. 1934 og Osvald f. 1936. Bygdeboka har hatt samtale med Osvald som fortalte en del om oppveksten på Dalseng og driften under Aksel og senere Per Røhr:
{| class="wikitable"
|<u>Intervju med Osvald Røhr  '''–''' Osvald forteller til bygdeboka</u>


Osvald Røhr, f. 1936, er  oppvokst på [[Dalseng (Vang gnr. 34)|Dalseng]] og er yngste sønnen til  Aksel Røhr.


Faren, Aksel Røhr, kom fra  garden Store Røhr på Byflaten i Veldre. Mora Agnes Scherpen kom fra Gjøråsen  i Moelv. Faren tok jordbruksutdannelse og de var på utkikk etter gard på  slutten av 1920-tallet. Dalseng var i markedet og de kjøpte garden i 1929 for  56 000 kroner. Dette var en høy pris på denne tida. Mølla var med i handelen.  Garden hadde ligget litt for forfall. Det var mange hus, men de var i dårlig  stand. Bolighuset var fra 1725 og trekkfullt. «Det var itte nødvendig å setta  opp vinduer før å lufte», kunne Osvald fortelle. Der vokste Osvald opp.


'''1907 - 1927'''
Han husker den gamle låven  brant. Den hadde matklokke med fine inskripsjoner, men klokka smeltet i  brannen.


'''Johannes Larsen'''
Hesteavl var en viktig del av  gardsdrifta. Aksel var svært opptatt av hester og Osvald måtte tidlig ta del  i hestelivet. Broren, Per, ble sendt av gårde alene med hest helt til Veldre  da han var bare fem år! Osvald var heller ikke gammal da han var sendt alene med  hest til Veldre eller Bergsetsaga. Hestene på Dalseng var «kveke», så det  kunne gå fort. Det var tidlig klart at det var Per som skulle bli neste  bruker, sier Osvald. Han omtaler seg sjøl som «skrapa kaku eller oppsop, som  måtte ta de genene som vart att».


Skjøte fra Lars Johannesen Dalseng til sønnen Johannes Larsen Dalseng på denne eiendom for kr 27000,- og føderåd til 5-årlig verdi av kr 1.800,- til selgeren,dat 20/4 – 1907, tgl. 7/5 s.å.  
Garden hadde seter i Vangsåsen,  Nysetra i Åstdalen, men den ble lite brukt til egen seterdrift. Den ble  bortleid til familien Nordby. Osvald var likevel ofte på setra for å være  sammen med lekekamerater, sjøl om arbeidet på garden var viktig å ta del i.  Åge Nordby var bestekameraten. Osvald var bare 10 år og Åge enda yngre. Det  var et fritt liv, og de utforsket området rundt på egenhånd – mye fisking.


Føderådskontrakten til Lars Johannesen er tgl. s.d.
Det var en naturlig del å være  med i fjøset og stallen. «Vi temte mye hest, og det var hestkjøring». Faren  temte og solgte mange unghester. «Det var det han greide seg på» og han kunne  få opptil tusen kroner for en god arbeidshest. Det var ei hel årslønn den  gang. Mange i bygda kom til Aksel for å få hjelp til å få skikk på  arbeidshestene sine. Han hadde et eget lag og gemytt med hestene. Hesten fikk  beste høyet. Kua fikk klare seg med dårligere høy. For oss unga var en del av  de daglige gjøremål å følge kua til beiteområdet i Bokalsveen.


Dalseng mølle ble fraskilt ved skyldelingsforretning avholdt 30/6- 1923, tgl. 7/7 s.å. og fikk bruksnr 2 og skyld 1,30 skyldmark.
Han far hadde premierte dyr av  mange slag, helt til brannen i 1967. Etter gjenoppbyggingen ble det slutt på  husdyrholdet.


Da Per tok over garden, drev  han i hovedsak med poteter og korn. Etter hvert solgte han også grus i  konkurransen med Korsbrekke og Lorck. Denne konkurransen ble dårlig butikk  for Per, sier Osvald.


Osvald forteller at etter hvert  måtte han ta seg arbeid utenfor garden. Det var ikke noe lønn å få på garden  så han begynte i Vang allmenning og tjente sine første penger der. Hjemme  hadde han bare «kost og losji». Det ble skogplanting, jord- og skogbruksskole  på Sæther på Kongsvinger og så på Evenstad. Siden ble det et langt liv i  skogen – hestekjøring, fløting, vanlig skogsarbeid og arbeid som skogvokter.  Han begynte straks etter han var konfirmert i 1951 og avsluttet arbeidet i  almenningen som løypekjører med maskin for Hedmarken turistløyper.


'''1927 – 1929'''
Osvald forteller at det var mye  skiaktivitet i Veståsen og det var mange gode skiløpere der i hans oppvekst.  Det var flere med etternavnet Busterud og Dufset. Gjørsliberget var den store  hoppbakken, men Skjesetbakken, hvor en hoppet 25-30 meter, ble vel mest  brukt. Sjøl forteller Osvald at han ikke var noen stor skihopper.


'''Anne Dalseng'''
Osvald er bevisst på å ikke  framheve seg sjøl. Det er inntrykket vi satt igjen med etter intervjuet.  
 
|}
fikk skjøte av juli 1927, tgl. 15/8 s.å. fra overrettssakfører C, Holst Larsen som bestyrer Johannes Dalsengs dødsbo for kjøpesum kr 72.000,- på denne eiendom og bnr. 2 (Dalseng mølle)
Aksel Røhr var den siste som drev med husdyr på Dalseng. I mellomkrigsårene drev han med hesteoppdrett på garden. I 1943 hadde han seks hester.  
 
Midtmarken av skyldmark 0,35 bnr 3 og Nylendet av skyldmark 0,21 bnr 4
 
ble fraskilt denne eiendom ved skyldelingsforretning avholdt 27/10 1927 tgl. 1/11 s.å.
 
Bukalsveen av skyld 35 øre bruksnr 5 ble fraskilt denne eiendom ved skyldelingsforretning avholdt 25/11 1927 tgl. 14/4 – 1928.
 
 
 
'''1929 - 1969'''
 
'''Aksel Røhr'''
 
Han fikk skjøte fra Anne Dalseng av 25/6 1929, tgl 1/7 s.å. på d.e. og gardsnr 34/2 Dalseng mølle for kr 56.000,-


Fra notater Anderson:


Aksel Røhr f. 1899 d. 1969. Sønn av Peder og Rønnaug Holmen Røhr.
'''1969–1998'''<br>
'''Per Røhr'''<br>
Sønnen Per, f. 1931, ble fra 1969 neste eier. Han hadde da allerede forpaktet garden i mange år. Faren ble syk og var kun gardskar de siste årene før han døde.


Gift i 1929 med Agnes Scherpen.
Per Røhr eide også garden Store Røhr i Veldre som han hadde overtatt etter et søskenbarn. Han drev garden med poteter og korn, men hadde også omfattende salg av grus. Han hadde garden til han døde i 1998.


Barn:


Marit f. 1930
'''1998–2005'''<br>
'''Per Røhrs dødsbo''' står som eier av Dalseng etter Pers død i 1998 og fram til 2005. Ved sin død eide Per Røhr både Dalseng og Store Røhr i Veldre. Per Røhr testamenterte gardene til Elias Mork og Peder (Mork) Røhr. Elias arvet Dalseng og Peder arvet Store Røhr. De er sønnene til Osvald Røhr's datter, Eli Røhr, Per Røhrs nevøer. Disse arvingene var mindreårige, og i denne perioden ble Dalseng  bortforpaktet. 


Per f. 1931


Aase f. 1933
'''2005–2021'''<br>
'''Elias Mork'''<br>
Formell overdragelse fra Per Røhrs dødsbo til Elias Mork skjedde 1.11.2005. Elias Mork var mindreårig i den første delen av sin eierperiode. Han har ikke flyttet til garden eller drevet den. Også i denne perioden ble  Dalseng bortforpaktet. <br>
Dalseng mølle, bnr. 2 og Dalseng ble sammenføyd 27.11.2020.


Kari f. 1934


Osvald f. 1936
'''2021–'''<br>
'''Mads Kristoffer Tiset Skraastad'''<br>
Mads Kristoffer, f. 1987 (sønn av Ulf Erik Skraastad og Irene Tiset) kjøpte eiendommen 1.7.2021 for 13.000.000 kr. Han driver også [[Østre Narmo (Vang gnr. 33/2)|Narmo østre]].


== Fradelte eiendommer ==
== Fradelte eiendommer ==
'''Gnr. 34/1   Dalseng'''
{| class="wikitable"
{| class="wikitable"
|Bruksnr
|-
|Bruksnavn
|Bnr.
|Eier ca 1970
|Navn
|Skyldmark
|Type
|Utgått fra
|Utskilt fra     
|Etablert
|Første eier
|Eier 2023
|Merknader
|Adresse
|-
|-
|1
|1
|Dalseng
|Dalseng
|Aksel Røhr
|Gardsbruk
|17,99
|
|
|
|Mads Kr. Tiset Skraastad
|
|
|
|-
|-
|Festetomter
|Feste nr. 1
|Nr 1 Røsa
|[[Røsa (Vang gnr. 34, feste nr. 1)|'''Røsa''']]
|Bolig
|
|1940
|Olaf Narmo
|Olaf Narmo
|Katrine og Kjell Gylthe Berget
|
|
|
|Veståsvegen 86
|-
|-
|Feste nr. 2
|[[Huseby (Vang gnr. 34, feste nr. 2)|'''Huseby''']]
|Bolig
|
|
|Nr 2 Huseby
|1950
|Andreas Pedersen
|Andreas Pedersen
|Thea Fallet
|
|
|
|Veståsvegen 87
|-
|-
|2
|2
|Dalseng mølle
|[[Dalseng Mølle (Vang gnr. 34/2)|'''Dalseng Mølle''']]
|Aksel Røhr
|Mølle - til 1925
|1,30
|34/1
|1
|1923
|Johannes Dalseng
|
|Sammenføyd med bnr. 1 i 2020
|
|-
|-
|3
|3
|Mittmarken
|[[Midtimarken (Vang gnr. 34/3)|'''Midtimarken''']]
|Martin Nordsveen
|Skog
|0,35
|34/1
|1
|1928
|Anders Skjesetengen
|Bjørn Rune Nydal
|
|
|-
|-
|4
|4
|Nylendet
|'''[[Nylendet (Vang gnr. 34/4)|Nylendet]]'''
|Kristian Lunde
|Småbruk
|0,21
|34/1
|1
|1927
|Marthe Sørby
|Arne Jørgen Lunde
|
|
|-
|-
|5
|5
|Bukalsveen
|[[Bukalsveen (Vang gnr. 34/5)|'''Bukalsveen''']]
|Halvard Krogh
|Småbruk
|0,35
|34/1
|1
|1928
|Karl Jonassen
|Stein  Arthur Håkonsen
|
|Palerudgutua 85
|-
|6
|[[Nylendet (Vang gnr. 34/4)|'''Lundebo''']]
|Bolig
|34/4
|1989
|Arne Jørgen Lunde
|Arne Jørgen Lunde
|
|Skolebakken 89
|-
|7
|[[Nylendet (Vang gnr. 34/4)|'''Skolebakken 95''']]
|Bolig
|34/4
|2008
|Ole Christian Slette
|Ole Christian Slette
|
|Skolebakken 95
|}
|}
Noen  opplysninger om bruksnr 4 og 5
Nylendet Gnr 34 bnr 4
Denne eiendom ble fraskilt Dalseng (34/1) ved skyldelingsforretning avholdt 27/10 – 1927, tgl. 1/11 s.å., gitt bruksnr 4 og skyld på 21 øre. Skyld idag 0,21 skyldmark.
Det har pr idag (24/4 – 1975) ikke lykkes meg å finne Nylendet på det økonomiske kartverket som er trykt i denne bygdeboken, men hører vel hjemme på kartet Grøtholen CR 067-5-1 eller Vendkvern CR 067-5-3.
Vi mangler også foreløpig oppgaver over areal m.v.
Oppsittere:
'''Martin Sørby''' fikk skjøte av 6/1-1928 tgl.. 1/2 s.å. fra Anne Dalseng på denne eiendom for kr 4000,-
Årlig grunnbyrde 7 øre ifølge fordeling.
'''Kristian Lund''' er eier idag (1975)
Bukalsveen Gnr 34 bnr 5
Denne eiendom ble også fraskilt Dalseng (34/1) ved skyldelingsforretning avholdt 25/11-1927, tgl. 14/4 – 1928 og fikk bruksnr 5 og 35 øre i skyld. Skyld idag er 0,35 skyldmark.
Areal – ifølge Norske Gardsbruk 1969 – 10 dekar jordbruksareal.
Oppsittere:


'''Karl Jonassen''' fikk skjøte av 6/3-1928, tgl. 14/6 s.å. fra Anne Dalseng på denne eiendom for kr 4.500,-.


Årlig grunnbyrde 11 øre ifølge fordeling.


Erklæring på stadfestelse av auksjonsbud på denne eiendom av 11/6-1932 tgl. 5/6 s.å.


'''Halvard Krogh''' er eier idag(1975)


==Jord, skog og husdyr==
==Jord, skog og husdyr==
{{thumb|Dalseng-0414-08104-kart.jpg|Jordbrukskart på Dalseng, 1875. Tegnet av Hans Bakkerud. Privat kart, også avfotografert på Anno Domkirkeodden, 2022 med nr. 0414-08104. Klikk for forstørrelse.|}}
{{thumb|Dalseng-0414-08104-kart.jpg|Jordbrukskart på Dalseng, 1875. Tegnet av Hans Bakkerud. Privat kart, også avfotografert på Anno Domkirkeodden, 2022 med nr. 0414-08104. Klikk for forstørrelse.|}}
Jord og skog
{{thumb|Dalseng-0414-05930-gardstunet.jpg|Dalseng i 1920-årene|}}
 
'''Areal'''
Dalseng ligger i sollien. I 1723 ble garden betegnet som lettbrukt. Jordarten var noe tørrlent.
 
I 1669 var engen temmelig god, kunne videre forbedres ved nydyrking. I 1723 var det avlet 33 lass høy.
 
I 1669 hadde garden part i sameie med Skjeset, Huse og Melby
 
I 1723 var det ingen skog til garden.
 
Arealer finnes først utførligere omtale av i  en skrivelse fra 1863:
 
Åker og dyrket eng 110 mål – halvparten av hvert av 3. og 4. klasse.
 
Naturlig eng  240 mål – alt av 4. klasse


Utslått på Nysæter.  
'''1863 '''<br>
Åker og dyrket eng 110 mål – halvparten av hvert av 3. og 4. klasse.<br>
Naturlig eng 240 mål – alt av 4. klasse. Utslått på Nysæter.<br>
Også jord til oppdyrking, men denne er besværlig.<br>
Skog til husbehov, brensel, gjerdefang og løvtaking.<br>
Av ''herligheter'' nevnes vannfall.  


Også jord til oppdyrking, men denne er besværlig.
'''1934'''<br>
Arealet er oppgitt til 200 mål dyrket, 30 mål naturlig eng, 750 mål havn og skog. Over 90 mål var oppdyrket siden 1875 – altså i løpet av de siste 50 – 60 årene.


Skog til husbehov, brensel, gjerdefang og løvtaking.
'''1943'''<br>
185 dekar dyrket, annet jordbruksareal 160 dekar, produktiv skog 500 dekar.  


Av herligheter nevnes vannfall.
'''1968'''<br>
307 dekar dyrka jord, annet jordbruksareal 11 dekar og produktiv skog 530 dekar – så oppdyrkingen har fortsatt i økt tempo i siste mannsalder.  


'''2022''' <br>
Areal totalt 812 mål, hvorav 279 mål fulldyrket. Kilde: ''Gardskart NIBO''. 


I 1934 var arealet oppgitt til 200 mål dyrka, 30 mål naturlig eng, 750 mål havn og skog. Over 90 mål var oppdyrket siden 1875 – altså i løpet av de siste 50 – 60 år.


I 1968, som er den siste oppgave som foreligger til nå:
'''Åker og eng'''


307 dekar dyrka jord, annet jordbruksareal 11 dekar og produktiv skog 530 dekar – så oppdyrkingen har altså fortsatt i økt tempo i siste mannsalder.
Jordsmonnet på Dalseng er blandet sandjord omkring gården. Lettblandet muldjord i engen.


Utslåtter: Buekalsveen var utslått – ca 75 daa. Den ble tatt ibruk som beite i 1927. Er nå tilplantet med skog.
'''1669'''<br>
Engen var temmelig god, kunne videre forbedres ved nydyrking.  


Midtimarka 25 mål unnasolgt i 1928 til Andere Skjeset.
'''1723''' <br>
Matrikkelen fra 1723 gir følgende beskrivelse: Dalseng ligger i sollien. Garden betegnes som lettbrukt. Jordarten er noe tørrlendt.  


Skiftenavn
Utslåtter: <br>
Bukalsveen var utslått, ca. 75 daa.  Denne utslåtten omfatter det arealet som var husmannsplass med samme navn og  fradelt i 1927, samt det som Dalseng beholdt som beiter. Arealet ble tatt i bruk som beite etter 1927. Er nå tilplantet med skog.<br>
Midtimarka består av 25 mål, fradelt i 1928 til Anders Skjeset.


Avjordet, Hagenåkeren, Rognjordet/åkern, Fjøsåkeren. Korphammern ved elva.


'''Avling'''


'''Utsæd – avling'''
Utsæd – avling:
{| class="wikitable"
{| class="wikitable"
|
|
Linje 531: Linje 815:
|1723
|1723
|1863
|1863
|1863
|1875
|1934
|-
|-
|Utsæd korn tønner
|Utsæd korn (tønner)
|5,5
|5,5
|9,25
|9,25
|9,25
|9,25
|20
|20
|16 t poteter
|
|
|-
|-
|Avling tønner
|Utsæd poteter
|
|
|
|15 t. poteter
|
|
|-
|Avling korn (tønner)
|30
|30
|40
|40
|37,8
|37,8
|100
|100  ''' '''
|120 skp høy
|24  '''''
|15 000 kg 
|-
|Avling høy
|
|
|33 lass
|120 skp. høy
|
|130 lass  
|-
|Avling poteter, neper
|
|
|
|80
|36 t. poteter
|800 hl. poteter
 
1800 hl. neper
|}
|}
Av forskjellige kornslag ble det i 1723 sådd 0,25 t rug, 6 t bygg og 3 t havre. Av lin ble det dette året avlet 20 mrk.


Senere oppgave fra 1934:
'''1723'''<br>
Det ble avlet 33 lass høy.<br>
Av forskjellige kornslag ble det i 1723 sådd 0,25 tønner rug, 6 tønner bygg og 3 tønner havre. Av lin ble det dette året avlet 20 mrk.
 
'''1875'''<br>
I folketellingen for 1875 er det oppgitt følgende avling: 2 tønner rug, 5 tønner bygg, 14 tønner blandkorn, 3 tønner korn, 1 tønne grisefor, 2 tønner erter, 15 skp. grasfrø, 36 tønner poteter og 1/25 tønne rotfrukter. Dette viser en sammensatt produksjon.


45 tonn høy, 15 tonn korn, vel 100 t turnips og 50-55 tonn potet.  
'''1934'''<br>
Avlingen av korn var 15000 kg - 12 fold (ganger) utsæd. Høyavlingen var 130 lass á 350 kg.<br>
800 hl. poteter - 10-12 fold – opptil 18. 1800 hl. neper.  


I den senere tid har det vært drevet husdyrløst på garden og en har da dyrket bare korn og poteter.


'''Husdyr'''


'''Krøtterhold m m'''
Husdyr:
{| class="wikitable"
{| class="wikitable"
|
|
Linje 564: Linje 883:
|Sauer
|Sauer
|Geiter
|Geiter
|  Høner
|Annet
|Annet
|-
|-
Linje 582: Linje 902:


4
4
|Arne
|
|Arne, oppsitter


Trugels
Trugels, oppsitter
|-
|-
|1669
|1669
|3
|3
|20
|20
|
|<nowiki>-</nowiki>
|
|<nowiki>-</nowiki>
|<nowiki>-</nowiki>
|
|
|Fremdeles 2 oppsittere
|Fremdeles 2 oppsittere
Linje 597: Linje 919:
|2+f
|2+f
|16
|16
|
|<nowiki>-</nowiki>
|8
|8
|10
|10
|6,25 bpd ost
|
|6,25 bpd. ost
|-
|-
|1863
|1865
|5
|5
|22
|23
|4
|16
|<nowiki>-</nowiki>
|
|
|-
|1875
|4
|13 kuer
 
1 okse
 
4 kalver
|7
|25
|<nowiki>-</nowiki>
|
|
|20
|
|
|-
|1934
|6
|18 kuer
10 kviger
|10-70
|12-15
|<nowiki>-</nowiki>
|150 høner
|
|
|-
|-
Linje 618: Linje 966:
6 kviger
6 kviger
|30
|30
|
|<nowiki>-</nowiki>
|
|<nowiki>-</nowiki>
|120 høner
|120 høner
|-
|
|
|
|
|
|
|
|
|}
|}
Hesteoppdrett ble drevet på garden i mellomkrigsårene.


Det har vært kvarterhest på garden.<br>
Hesteoppdrett ble drevet av brukeren Aksel Røhr på garden i mellomkrigsårene.<br>
Det har ikke vært husdyrhold på garden etter at låven brant i 1967, senere er det dyrket bare korn og poteter.


Kvern/mølledrift


Kvernstø blir nevnt i 1723. Kvernhus nevnt både 1737 og 1845. Mølledriften var helt opp til de senere år nokså omfattende med leiemaling og handelsmaling.
'''Skog'''


Mølledriften var igang på garden til 1925. Mølla hadde maling for brukene i Øvre Vang og handelsmaling med Trysil som avsetningsområde.
'''1669''' <br>
Dalseng hadde part i sameie med Skjeset, Huse og Melby. Kristen Sandvoll har i sin oversikt over sameiene i Vang oppgitt at det var sameie mellom Dalby, Melby, Dalseng og Skjeset. Det er under Vestre Skjeset oppgitt at sameiet ble oppløst i Friderich Larsens tid dvs. i perioden 1733 – 1746.  


'''1723'''<br>
Det oppgis at det ikke er skog til garden.


Sag<br>
'''1863'''<br>
Erik og Halvor Tønset drev sagbruk og skifabrikk nede ved Flagstadelva og fikk kraft fra denne.
Skog til husbehov, brensel, gjerdefang og løvtaking.


Lars Dalseng drev oppkjøpsvirksomhet av skog samt sagbruksdrift på Dalseng.  
'''1934'''<br>
750 mål havn og skog.


Axel Røhr har opplyst at det var fast kjøretrafikk med Trysil hver uke.
'''1968'''<br>
Produktiv skog 530 dekar.


==Bygninger==


Tunet og husene menes å ha ligget omtrent hvor de finnes idag, men det er opplyst at ca 200 m  syd for tunet er det mengder av kokstein, noe som kan tyde på at den eldre bebyggelse hadde sitt sentrum her.
'''Navn på jorder''' (skiftenavn):<br>
Avjordet, Hagenåkeren, Rognjordet/åkern, Fjøsåkeren.<br>
Andre navn:<br>
Korphammern er navnet på fjellskråningen ved mot elva.


1801: Den nye stuebygning som Johannes skal bekoste innen Mikkelsdag 1801


1845: Vestre stuebygning med kjeller skal settes i brukbar og forsvarlig stand
'''Kvern/mølledrift'''<br>
Kvernstø blir nevnt i 1723. Kvernhus nevnt både 1737 og 1845. Mølledriften var så lenge den var i drift nokså omfattende med leiemaling og handelsmaling. Det var mølledriften på garden fram til 1925. Mølla hadde maling for brukene i Øvre Vang og handelsmaling med Trysil som avsetningsområde.<br>
Mølla er som nevnt gammel. En tid var det 2 møller her. Etter at møllerdammen ble tatt av flom i 1925 har det ikke vært mølledrift. Ifølge gardsmappa skyldes dette at staten ikke ga tillatelse.<br>
En tid var det en vaierledning fra mølla til treskelåven, antagelig til 1898.


Det er en detaljert liste over husene fra 1934
Aksel Røhr har opplyst at det tidligere var fast kjøretrafikk med Trysil hver uke. Dette var i stor grad knyttet til mølledriften.


1) Hovedbygning ant. fra 1725 og senere forlenget med sentral gang


2) Føderådsbygning eldre. bl a peis fra 1845
'''Sag'''<br>
Erik og Halvor Tønset drev sagbruk og skifabrikk nede ved Flagstadelva og fikk kraft fra denne. Skifabrikken ble senere flyttet til Nedre Løvlien, se ''[https://www.nb.no/items/ccb7855745bb024454836149c07f0ebd?page=59&searchText=minner%20fr%C3%A5%20vang%201999 Minner ifrå Vang]'' 1999, s. 59 og Vang historielags historiske skilt [https://vang-historielag.no/skifabrikken-i-lovlien-historikk/ nr. 23].


3) Drengestue ca 1905
Lars Dalseng drev oppkjøpsvirksomhet av skog samt sagbruksdrift på Dalseng.


4) Stabbur gml. Låsen merket L.N. 1650?
==Bygninger==
{{thumb|Dalseng-0414-03425-gardstun-hovedbygning.jpg|Dalseng, 1930. Anno Domkirkeodden 0414-03425. Ukjent fotograf.|}}
En er ikke kjent med at tunet og husene har ligget andre steder enn der de finnes i dag, men det er opplyst at ca. 200 m. syd for tunet var det mengder av kokstein, noe som kan tyde på eldre bebyggelse her.


5) Stall-låve fra 1898
1801: Den nye stuebygning som Johannes skal bekoste innen Mikkelsdag 1801.


6) Fjøs fra 1908
1845: Vestre stuebygning med kjeller skal settes i brukbar og forsvarlig stand.


7) Hønehus fra 1929
{{thumb|Dalseng-0414-03426-stabbur.jpg|Stabburet på Dalseng, 1930. Anno Domkirkeodden 0414-03426. Ukjent fotograf.|}}
'''1934''' Det er en detaljert liste over husene fra dette året:
{| class="wikitable"
|Hovedbygning
|ant. fra 1725 og senere forlenget med sentral  gang
|-
|Føderådsbygning
|eldre, bl.a. peis fra 1845
|-
|[[Drengestue]]    
|ca. 1905
|-
|Stabbur
|gammelt, låsen merket L.N. 1650?
|-
|Stall '''–''' låve
|fra 1898
|-
|Fjøs
|fra 1908
|-
|Hønsehus
|fra 1929
|-
|Svinehus
|fra 1933
|-
|Skåle
|fra 1930
|-
|Redskapshus
|fra 1910
|-
|Potetbu
|gammel
|-
|Smie
|ny
|-
|Badstue
|eksisterte i 1875
|}


8) Svinehus fra 1933
Aksel Røhr skriver følgende i 1965:<br>
{| class="wikitable"
|''«Våningshuset er kanskje 200 år. Det finnes en  høgsetetavle i bygningen med inskripsjonen: «Gud som er all verdens lys, for  il og våde bevare dette hus. F.L.S. 1725» (Den er selvsagt skrevet i en annen  rettskrivingsform).''<br>
''Føderådsbygningen som nå er restaurert (1959)  hadde et årstall i peismuren (1764). Ved undersøkelse av tømmer fra bygningen  er det konstatert at det er hugget i 1760.''<br>
''Matklokken som står på låven har følgende  inskripsjon: «Bekostet av Lars Johannesen og Kjersti Simensdatter Dalseng i  Vang 1874. Støpt av ? Svendsrud, Toten 1874»''<br>
''Hovedbygning, kårbygning, drengestue m/skåle,  stabbur, fjøs (innredet til potetlager), låve med stall, garasje, potethus,  samt korntørke med kornlager. Grishus, redskapshus og sommerfjøs. Hus på  bruket Møllerstuen og Dalsengbakken. Hus på Nysetra».''
|}


9) Skåle fra 1930
'''1968'''<br>
 
Antall hus er nok blitt redusert i den senere tid, i ''Norske gardsbruk'' fra dette året nevnes:
10) Redskapshus fra 1910
{| class="wikitable"
 
|Våningshus
11) Potetbu gammel
|1737
 
|-
12) Smie ny
|Fjøs
 
|1938
Badstue eksisterte i 1875.
|-
 
|Låve
Antall hus er nok blitt redusert i den senere tid, i Norske Gardsbruk fra 1968 nevnes:
|1900
 
|-
Våningshus fra 1737
|Føderådsbygning
 
|
Fjøs 1938
|-
 
|Grishus
Låve 1900
|1938
 
|-
Føderådsbygning
|Hønsehus
 
|1929
Grishus 1938
|}
 
Driftsbygningen brant i 1967. Ny driftsbygning ble gjenoppbygd, men ble ikke brukt til husdyrhold.<br>
Hønsehus 1929
Den gamle hovedbygningen ble revet tidlig på 1970-tallet.
 
 
Aksel Røhr skriver følgende 1965:
 
''«Våningshuset er kanskje 200 år. Det finnes en høgsetetavle i bygningen med inskripsjonen: «Gud som er all verdens lys, for il og våde bevare dette hus. F.L.S. 1725» (Den er selvsagt skrevet i en annen rettskrivingsform).''
 
''Føderådsbygningen som nå er restaurert(1959) hadde et årstall i peismuren.(1764). Ved undersøkelse av tømmer fra bygningen er det konstatert at det er hugget i 1760.''


''Matklokken som står på låven har følgende inskripsjon: «Bekostet av Lars Johannesen og Kjersti Simensdatter Dalseng i Vang 1874. Støpt av ?? Svendsrud , Toten 1874»''
SEFRAK-registeret oppgir følgende om bygninger i 2022:<br>
Våningshus (opprinnelig føderådsbygning)<br>
Garasjehus, anneks til bolig<br>
Hus for dyr/landbruk, lager/silo<br>
Våningshus Møllerstuen?


''Hovedbygning, Kårbygning, Drengestue m/skåle, stabbur, Fjøs(Innredet til potetlager), låve med stall, garasje, potethus, samt korntørke med kornlager. Grishus, redskapshus og sommerfjøs. Hus på bruket Møllerstuen og Dalsengbakken. Hus på Nysetra»''
Alle husene er sefrakregistrert med unntak et av uthusene (låven) som ble oppført etter brannen i 1967.


Det har vært mølle på Dalseng som er nevnt første gang i 1723. Kvernhus nevnt både 1737 og 1845. Mølla har ikke vært i drift etter 1925 og bygningene er borte.


==Brukere/eiere==
==Brukere/eiere==
'''1694–ca. 1727 (–1733)'''<br>
'''1694–ca. 1727 (–1733)'''<br>
'''''Lars Bårdsen''''', f. 1664, død 1727 ektemann 62 år Dalseng, begravet 5.7.1727 Vang. Han giftet seg med '''''Berte Embretsdatter''''' 30. desember 1694 Vang kirke, f. 1670 Rabstad, Vang (datter av Embret Bøttelsen Rabstad og Anne Olsdatter), død ca. 1732 (skifte 4.3.1733).
'''''Lars Baardsen''''', f. 1664, død 1727 ektemann 62 år Dalseng, begravet 5.7.1727 Vang. Han giftet seg med '''''Berte Embretsdatter''''' 30. desember 1694 Vang kirke, f. 1670 Rabstad, Vang (datter av Embret Bøttelsen Rabstad og Anne Olsdatter), død ca. 1732 (skifte 4.3.1733).


Barn:<br>
Barn:<br>
1.    ''Fredrik'', f. 1696 Dalseng - se neste bruker.
1.    ''Friderich [Fredrik]'', f. 1696 Dalseng - se neste bruker.


2.    ''Anne'', f. 1699 Dalseng, døpt 19. februar 1699 død 1776 Imerslund 78 år, begravet 13.1.1776 Vang. Hun giftet seg (1) med ''Niels'' ''Pedersen,'' 22. november 1723 Vang kirke, f. 1698 Mellom Imerslund (sønn av Peder Nielsen Mellom Imerslund og Ingeborg Knutsdatter), død 1736 ektemann Imerslund 37 år, begravet 29.7.1736 Vang. Hun giftet seg (2) med ''Ole Olsen'', 1738 Vang kirke, f. 1714 Bersvensrud, Vang (sønn av Ole Olsen Bersvensrud og Marte Syversdatter), død 1787 71 år Vestre Imerslund, begravet 30.5.1787 Vang.
2.    ''Anne'', f. 1699 Dalseng, døpt 19. februar 1699 død 1776 Imerslund 78 år, begravet 13.1.1776 Vang.<br>
:Hun giftet seg (1) med ''Niels'' ''Pedersen,'' 22. november 1723 Vang kirke, f. 1698 Mellom Imerslund (sønn av Peder Nielsen Mellom Imerslund og Ingeborg Knutsdatter), død 1736 ektemann Imerslund 37 år, begravet 29.7.1736 Vang. <br>
:Hun giftet seg (2) med ''Ole Olsen'', 1738 Vang kirke, f. 1714 Bersvensrud, Vang (sønn av Ole Olsen Bersvensrud og Marte Syversdatter), død 1787 71 år Vestre Imerslund, begravet 30.5.1787 Vang.


3.    ''Engebret,'' f. 1700 Dalseng, døpt 3. april 1701, død 1736 Sigstad 37 år, begravet 17.8.1736 Løten. Han giftet seg med ''Gunnor Kristensen'' 1728, f. 1688 Stor Finstad, Løten, død 1742 Sigstad, begravet 6.9.1742 Løten.
3.    ''Engebret,'' f. 1700 Dalseng, døpt 3. april 1701, død 1736 Sigstad 37 år, begravet 17.8.1736 Løten.<br>
:Han giftet seg med ''Gunnor Kristensen'' 1728, f. 1688 Stor Finstad, Løten, død 1742 Sigstad, begravet 6.9.1742 Løten.


4.    ''Berte'', f. 1704 Dalseng, død 1771 Imerslund 67 år, begravet 23.6.1771 Vang. Hun giftet seg (1) med ''Lars Monsen'', 15. mars 1731 Vang kirke, f. 1694 Østre Imerslund (sønn av Mons Larsen Østre Imerslund og Mari Gudbrandsdatter Hol N.), død 1737 Imerslund 43 år, begravet 3.5.1737 Vang.<br>
4.    ''Berte'', f. 1704 Dalseng, død 1771 Imerslund 67 år, begravet 23.6.1771 Vang.<br>
Hun giftet seg (2'')'' med ''Ole'' ''Pedersen'' 20. august 1738 Vang, f. 1711 Alderslyst, Vang (sønn av Peder Olsen Hegvin Opsal Alderslyst og Kjersti Jensdatter Petlund), død 1769 Imerslund 58 år, begravet 31.1.1769 Vang.
:Hun giftet seg (1) med ''Lars Monsen'', 15. mars 1731 Vang kirke, f. 1694 Østre Imerslund (sønn av Mons Larsen Østre Imerslund og Mari Gudbrandsdatter Hol N.), død 1737 Imerslund 43 år, begravet 3.5.1737 Vang.<br>
:Hun giftet seg (2'')'' med ''Ole'' ''Pedersen'' 20. august 1738 Vang, f. 1711 Alderslyst, Vang (sønn av Peder Olsen Hegvin Opsal Alderslyst og Kjersti Jensdatter Petlund), død 1769 Imerslund 58 år, begravet 31.1.1769 Vang.


5.    ''Kari'', f. 1706 Dalseng. Hun giftet seg med ''Erik Pedersen'' 21. april 1733 Vang kirke, f. 1710 Imerslund Mitre, Vang (sønn av Peder Nielsen Mellom Imerslund og Ingeborg Knutsdatter).
5.    ''Kari'', f. 1706 Dalseng.<br>
:Hun giftet seg med ''Erich [Erik] Pedersen'' 21. april 1733 Vang kirke, f. 1710 Imerslund Mitre, Vang (sønn av Peder Nielsen Mellom Imerslund og Ingeborg Knutsdatter).


6.    ''Marte'', f. 1708 Dalseng, død 1753 Dalseng 53 år, begravet 11.8.1753 Vang. Hun giftet seg med ''Johannes Jonsen'' 14. april 1733 Vang kirke, f. 1706 Vesle-Dørum (sønn av Jon Olsen Velt Dørum og Anne Trondsdatter), død 1777 løytnant Dørum 71,5 år, begravet 21.7.1777 Vang.
6.    ''Marte'', f. 1708 Dalseng, død 1753 Dalseng, begravet 11.8.1753 Vang. <br>
:Hun giftet seg med ''Johan Joensen [Johansen] Dørum'' 14. april 1733 Vang kirke, f. 1706 Vesle-Dørum - se senere bruker.


7.    ''Sissel'', f. 1710 Dalseng, død 1713 barn Dalseng 3 år, begravet 21.5.1713.
7.    ''Sissel'', f. 1710 Dalseng, død 1713 barn Dalseng 3 år, begravet 21.5.1713.


8.    ''Bård'', f. 1713 Dalseng, død 1713 barn Dalseng 6 uker, begravet 18.12.1713.
8.    ''Baard'', f. 1713 Dalseng, død 1713 barn Dalseng 6 uker, begravet 18.12.1713.


9     ''Lisbet,'' f. 1717 Dalseng, død 1791 Bjørge 74 år, begravet 23.11.1791 Furnes. Hun giftet seg med ''Anders'' ''Kristoffersen'', 28. januar 1739 Vang kirke, f. 1711 Bjørge, Furnes (sønn av Kristoffer Andersen Bjørge og Kari Olsdatter, Ottestad), død 1790 Bjørge 78 år, begravet 21.2.1790 Furnes.
9     ''Lisbet,'' f. 1717 Dalseng, død 1791 Bjørge 74 år, begravet 23.11.1791 Furnes.<br>
:Hun giftet seg med ''Anders'' ''Kristoffersen'', 28. januar 1739 Vang kirke, f. 1711 Bjørge, Furnes (sønn av Kristoffer Andersen Bjørge og Kari Olsdatter, Ottestad), død 1790 Bjørge 78 år, begravet 21.2.1790 Furnes.




'''1727–1733'''<br>
'''1727–1733'''<br>
'''''Fredrik Larsen''''', f. 1696 Dalseng (sønn av Lars Bårdsen Dalseng og Berte Embretsdatter Rabstad), død 1746 Skjeset 50 år, begravet 11.89.1746. Han giftet seg med '''''Elen Larsdatter''''', 4. desember 1732 Vang kirke - hun enke etter 1. ekteskap, f. 1691 Øvre Gålås (datter av Lars Vernersen Øvre Gålås og Gønner Olsdatter Vestre Dobloug), død 1755 Skjeset 64 år, begravet 13.11.1755 Vang.<br>
'''''Friderich''' [Fredrik]'' '''Larsen''' , f. 1696 Dalseng (sønn av Lars Baardsen Dalseng og Berte Embretsdatter Rabstad), død 1746 Skjeset 50 år, begravet 11.9.1746. Han giftet seg med '''''Elen Larsdatter''''', 4. desember 1732 Vang kirke - hun enke etter 1. ekteskap, f. 1691 Øvre Gålås (datter av Lars Vernersen Øvre Gålås og Gønner Olsdatter Vestre Dobloug), død 1755 Skjeset 64 år, begravet 13.11.1755 Vang.<br>
De var på Skjeset etter 1733 og hadde ingen felles barn.
De var på Skjeset etter 1733 og hadde ingen felles barn.




'''1733–1737'''<br>
'''1733–1737'''<br>
'''''Erik Pedersen''''', f. 1710 Mellom Imerslund (sønn av Peder Nielsen Mellom Imerslund og Ingeborg Knutsdatter). Han giftet seg med '''''Kari Larsdatter''''' 21. april 1733 Vang kirke, f. 1706 Dalseng (datter av Lars Bårdsen Dalseng og Berte Embretsdatter Rabstad).
'''''Erich [Erik] Pedersen''''', f. 1710 Mellom Imerslund (sønn av Peder Nielsen Mellom Imerslund og Ingeborg Knutsdatter). Han giftet seg med '''''Kari Larsdatter''''' 21. april 1733 Vang kirke, f. 1706 Dalseng (datter av Lars Bårdsen Dalseng og Berte Embretsdatter Rabstad).


Barn: <br>
Barn: <br>
Linje 753: Linje 1 158:


'''1733–1754'''<br>
'''1733–1754'''<br>
'''''Johannes Jonsen''''', f. 1706 Vesle-Dørum (sønn av Jon Olsen Velt Dørum og Anne Trondsdatter), død 1777 løytnant 71.5 år Dørum, begravet 21.7.1777 Vang. Han giftet seg (1) med '''''Marte Larsdatter''''' 14. april 1733 Vang kirke, f. 1708 Dalseng (datter av Lars Bårdsen Dalseng og Berte Embretsdatter Rabstad), død 1753 Dalseng 53 år, begravet 11.8.1753 Vang. Han giftet seg (2) med '''''Pernille Olsdatter''''' 19. januar 1760 Vang kirke, død ? - hun var ikke på Dalseng ved FT 1801.
'''''Johan Joensen''' [Johansen] Dørum'', f. 1706 Vesle-Dørum (sønn av Jon Olsen Velt Dørum og Anne Trondsdatter), død 1777 løytnant 71.5 år Dørum, begravet 21.7.1777 Vang. <br>
Han giftet seg 1. gang med '''Marthe''' ''[Marte] '''Larsdatter''''' 14. april 1733 Vang kirke, f. 1708 Dalseng (datter av Lars Baardsen Dalseng og Berte Embretsdatter Rabstad), død 1753 Dalseng 53 år, begravet 11.8.1753 Vang. <br>
Han giftet seg 2. gang med '''''Pernille Olsdatter''''' 19. januar 1760 Vang kirke, død ? - hun var ikke på Dalseng ved FT 1801.


Barn:<br>
Barn:<br>
Linje 762: Linje 1 169:
3.    ''Anne'', f. 1736 Dalseng, død 1738 Dalseng, begravet 19.10.1738 Vang.  
3.    ''Anne'', f. 1736 Dalseng, død 1738 Dalseng, begravet 19.10.1738 Vang.  


4.    ''Anne'', f. 1738 Dalseng, død Dufset 35 år, begravet 8.11.1773 Vang. Hun giftet seg med ''Peder Pedersen'' 17. november 1757 Vang kirke, f. 1730, død 1810 Mellem Dufset, begravet 15.6.1810 Vang.
4.    ''Anne'', f. 1738 Dalseng, død Dufset 35 år, begravet 8.11.1773 Vang.<br>
:Hun giftet seg med ''Peder Pedersen'' 17. november 1757 Vang kirke, f. 1730, død 1810 Mellem Dufset, begravet 15.6.1810 Vang.


5.    ''Engbret'', f. 1740 Dalseng, død 1742 Dalseng 1 år 11 mnd., begravet 11.7.1742 Vang.  
5.    ''Engbret'', f. 1740 Dalseng, død 1742 Dalseng 1 år 11 mnd., begravet 11.7.1742 Vang.  
Linje 770: Linje 1 178:
7     ''Berte'', f. 1744 Dalseng, død ? (var fadder 1761 v/barndåp - barn av søster Anne).  
7     ''Berte'', f. 1744 Dalseng, død ? (var fadder 1761 v/barndåp - barn av søster Anne).  


8.    ''Johannes'', f. 1747 Dalseng, død 20. november 1819 Grøtholm, Furnes. Han giftet seg med ''Gunnor Andersdatter,'' 21. april 1775 Vang kirke, f. 1744 Bjørge, Furnes (datter av Anders Kristoffersen Bjørge og Lisbet Larsdatter Dalseng), død 30. mai 1820 føderådskone Grøtholm, Furnes.  
8.    ''Johannes'', f. 1747 Dalseng, død 20. november 1819 Grøtholm, Furnes.<br>
:Han giftet seg med ''Gunnor Andersdatter,'' 21. april 1775 Vang kirke, f. 1744 Bjørge, Furnes (datter av Anders Kristoffersen Bjørge og Lisbet Larsdatter Dalseng), død 30. mai 1820 føderådskone Grøtholm, Furnes.  


Johannes og Marte driver Dalseng 1733–1754, sammen med Erik og Kari fram til 1737.
Johannes og Marte driver Dalseng 1733–1754, sammen med Erik og Kari fram til 1737.
Linje 779: Linje 1 188:


Barn:<br>
Barn:<br>
1.    ''Johannes,'' f. 1760 Dalseng - se neste bruker.
1.    ''Johanes [Johannes] ,'' f. 1760 Dalseng - se neste bruker.


2     ''Marte'', f. 1762 Dalseng, døpt 12. september 1762, død 1784 22 år Dalseng, begravet 15.10.1784 Vang.  
2     ''Marte'', f. 1762 Dalseng, døpt 12. september 1762, død 1784 22 år Dalseng, begravet 15.10.1784 Vang.  


3.    ''Siri'', f. 1764 Dalseng, døpt 23. desember 1764 Vang kirke, død 12. november 1832 Østre Skjellungsberg. Hun giftet seg med ''Anders Eriksen'' 27. oktober 1801, f. 1761 Østre Skjellungberg (sønn av Erik Olsen Østre Hovin og Kjersti Olsdatter Østre Skjellungberg), døpt 22. februar 1761 Furnes kirke, død 25. november 1838 Furnes.
3.    ''Siri'', f. 1764 Dalseng, døpt 23. desember 1764 Vang kirke, død 12. november 1832 Østre Skjellungsberg. <br>
:Hun giftet seg med ''Anders Eriksen'' 27. oktober 1801, f. 1761 Østre Skjellungberg (sønn av Erik Olsen Østre Hovin og Kjersti Olsdatter Østre Skjellungberg), døpt 22. februar 1761 Furnes kirke, død 25. november 1838 Furnes.


4.    ''Jens'', f. 1767 Dalseng, død 1. januar 1846 Halstenhov, Løten. Han giftet seg 1. gang med ''Berte Gulbrandsen'' 1790, f. 1745 Hovin, Løten (datter av Gudbrand Kristensen Hovin, Løten og Pernille Iversdatter Hovin, Løten), døpt 6. januar 1745. Han giftet seg 2. gang med ''Gunnor Jensdatter'' 14. juli 1817 Løten, f. 1795 Halstenshov, Løten (datter av Jens Svendsen Nedre Dalby og Kari Gulbrandsen Hovin, Løten ?), døpt 29. november 1795 i Løten, død 22. mai 1882 Løten.
4.    ''Jens'', f. 1767 Dalseng, død 1. januar 1846 Halstenhov, Løten.<br>
:Han giftet seg 1. gang med ''Berte Gulbrandsen'' 1790, f. 1745 Hovin, Løten (datter av Gudbrand Kristensen Hovin, Løten og Pernille Iversdatter Hovin, Løten), døpt 6. januar 1745. Han giftet seg 2. gang med ''Gunnor Jensdatter'' 14. juli 1817 Løten, f. 1795 Halstenshov, Løten (datter av Jens Svendsen Nedre Dalby og Kari Gulbrandsen Hovin, Løten ?), døpt 29. november 1795 i Løten, død 22. mai 1882 Løten.


5.    ''Lars'', f. 1770 Dalseng, død 1812 Nordre Kluge 41 år, begravet 2.1.1812 Vang. Han giftet seg med ''Gunnor Jensdatter''1801 i Vang kirke, f. 1764 Spaberg (datter av Jens Olsen Spaberg og Lisbet Gudbrandsdatter Lille Ingeberg), død 2. oktober 1849 fd.kone Kluge nordre 85 år.
5.    ''Lars'', f. 1770 Dalseng, død 1812 Nordre Kluge 41 år, begravet 2.1.1812 Vang.<br>
:Han giftet seg med ''Gunnor Jensdatter'' 1801 i Vang kirke, f. 1764 Spaberg (datter av Jens Olsen Spaberg og Lisbet Gudbrandsdatter Lille Ingeberg), død 2. oktober 1849 føderådskone Kluge nordre 85 år.


6.    ''Ole'', f. 1773 Dalseng, konfirmert 1788 Dalseng, død 3. mai 1821 Tofsrud, Løten. Han giftet seg med Oliv Olsdatter Øvre Høingstad, Løten 7. juli 1805 i Løten - hun enke, f. 1771 Høingstad, Løten (datter av Ole Kristensen Grims-Krogsti, Løten og Anne Halvorsdatter, Løten), død 1838 Løten.
6.    ''Ole'', f. 1773 Dalseng, konfirmert 1788 Dalseng, død 3. mai 1821 Tofsrud, Løten. <br>
:Han giftet seg med Oliv Olsdatter Øvre Høingstad, Løten 7. juli 1805 i Løten - hun enke, f. 1771 Høingstad, Løten (datter av Ole Kristensen Grims-Krogsti, Løten og Anne Halvorsdatter, Løten), død 1838 Løten.


7.    ''Anne,'' f. 1780 Dalseng, død 20. februar 1868 Bjørge, Furnes. Hun giftet seg med ''Anders Kristoffersen'', 2. november 1804 i Vang kirke, f. 1776 Bjørge, Furnes (sønn av Kristoffer Andersen Bjørge og Elin Børresdatter Kylstad store), død 13. november 1855 føderådsmann 79 år Bjørge, Furnes.
7.    ''Anne,'' f. 1780 Dalseng, død 20. februar 1868 Bjørge, Furnes. <br>
:Hun giftet seg med ''Anders Kristoffersen'', 2. november 1804 i Vang kirke, f. 1776 Bjørge, Furnes (sønn av Kristoffer Andersen Bjørge og Elin Børresdatter Kylstad store), død 13. november 1855 føderådsmann 79 år Bjørge, Furnes.




'''1801–1812'''<br>
'''1801–1812'''<br>
'''''Johannes Larsen''','' f. 1760 Dalseng (sønn av Lars Johannesen Dalseng og Gjøa Jensdatter Alhoug), død 1811 50 år Dalseng, begravet 15.8.1811 Vang. Han giftet seg med '''''Marte Olsdatter''''' 12. april 1791 Vang, f. 1767 Store Gålås (datter av Ole Kristensen Vestre Sollerud og Gunhild Gudbrandsdatter Halset), død 18. mai 1844 føderådskone 76,5 år Øvre Skjeset, begravet 30.5.1844 Vang.
'''''Johanes''' [Johannes] '''Larsen''','' f. 1760 Dalseng (sønn av Lars Johannesen Dalseng og Gjøa Jensdatter Alhoug), død 1811 50 år Dalseng, begravet 15.8.1811 Vang. Han giftet seg med '''''Marte Olsdatter''''' 12. april 1791 Vang, f. 1767 Store Gålås (datter av Ole Kristensen Vestre Sollerud og Gunhild Gudbrandsdatter Halset), død 18. mai 1844 føderådskone 76,5 år Øvre Skjeset, begravet 30.5.1844 Vang.


Barn:<br>
Barn:<br>
1.    ''Lars'', f. 1791 Dalseng - se neste bruker.
1.    ''Lars'', f. 1791 Dalseng - se neste bruker.


2.    ''Ole'', f. 30. september 1797 Dalseng, død 31. mars 1836 Vestre Disen 39 år gårdsmann, begravet 13.4.1836 Vang. Han giftet seg med ''Kari Gulbrandsdatter Østre Sæhlie'' 10. juni 1829 i Vang kirke, f. 7. mai 1803 Østre Sæhlie (datter av Gulbrand Pedersen [[Østre Narmo (Vang gnr. 33/2)|Narmo østre]] og Anne Olsdatter Blaarud), død 7. janaur 1884 føderådsenke 81 år Vestre Disen, begravet 16.1.1884 Vang.
2.    ''Ole'', f. 30. september 1797 Dalseng, død 31. mars 1836 Vestre Disen 39 år gårdsmann, begravet 13.4.1836 Vang. <br>
:Han giftet seg med ''Kari Gulbrandsdatter Østre Sæhlie'' 10. juni 1829 i Vang kirke, f. 7. mai 1803 Østre Sæhlie (datter av Gulbrand Pedersen [[Østre Narmo (Vang gnr. 33/2)|Narmo østre]] og Anne Olsdatter Blaarud), død 7. janaur 1884 føderådsenke 81 år Vestre Disen, begravet 16.1.1884 Vang. I 1816 er Ole oppført med arv, betaler skatt men har ikke lønn.


3.    ''Inge'', f. 26. oktober 1800 Dalseng, død 1888 føderådsenke Skjeset, Vang. Hun giftet seg med ''Engebret Andersen'' 25. oktober 1825 Vang, f. 24. juni 1802 Nedre Skjeseth, Vang (sønn av Anders Embretsen Vesle Opsal og Anne Monsdatter Hveberg), død 12. februar 1850 gårdsmann 47 år Nedre Skjeset.
3.    ''Inge'', f. 26. oktober 1800 Dalseng, død 1888 føderådsenke Skjeset, Vang. <br>
:Hun giftet seg med ''Engebret Andersen'' 25. oktober 1825 Vang, f. 24. juni 1802 Nedre Skjeseth, Vang (sønn av Anders Embretsen Vesle Opsal og Anne Monsdatter Hveberg), død 12. februar 1850 gårdsmann 47 år Nedre Skjeset. I 1816 er Inge oppført med arv, betaler skatt men har ikke lønn


4.    ''Gudbrand,'' f. 5. mai 1803 Dalseng, død 8. februar 1872 føderådsenkemann 69 år Prestrud. Han giftet seg med ''Olive Thoresdatter'' 2. november 1826 Vang kirke, f. 1788 Øvre Skjeset (datter av Thore Olsen Imerslund Store og Gunhild Olsdatter Røsbak), død 2. desember 1871, føderådsenke 83 år Prestrud, Vang.
4.    ''Gudbrand,'' f. 5. mai 1803 Dalseng, død 8. februar 1872 føderådsenkemann 69 år Prestrud. <br>
:Han giftet seg med ''Olive Thoresdatter'' 2. november 1826 Vang kirke, f. 1788 [[Østre Skjeset (Vang gnr. 39)#Brukere/eiere|Øvre Skjeset]] (datter av Thore Olsen Imerslund Store og Gunhild Olsdatter Røsbak), død 2. desember 1871, føderådsenke 83 år Prestrud, Vang prestegjeld og Furnes sogn.  


5.    ''Gunnor'', f. 24. august 1809 Dalseng, død 2. oktober 1864 Lykset 54 år, begravet 21.10.1864. Hun giftet seg med ''Anders Andersen'' 28. april 1834 Vang, f. 24. november 1805 Nedre Skjeset (sønn av Anders Embretsen Vesle Opsal og Anne Monsdatter Hveberg), død 20. september 1859 gardbruker 54 år Lykseth, Furnes.
5.    ''Gunnor'', f. 24. august 1809 Dalseng, død 2. oktober 1864 Lykset 54 år, begravet 21.10.1864. <br>
:Hun giftet seg med ''Anders Andersen'' 28. april 1834 Vang, f. 24. november 1805 Nedre Skjeset (sønn av Anders Embretsen Vesle Opsal og Anne Monsdatter Hveberg), død 20. september 1859 gardbruker 54 år Lykseth, Furnes.




'''1816–1845'''<br>
'''1816–1845'''<br>
'''''Lars Johansen''','' f. 1791 Dahlseng (sønn av Johannes Larsen Dalseng og Marte Olsdatter Store Gålås), død 18. september 1859 føderådsmann 68 år Dalseng. Han giftet seg med '''''Mari Gulbrandsdatter''''' 8. april 1816 Vang, f. 19. juli 1797 Sæhlie østre, Vang (datter av Gulbrand Pedersen Narmo østre og Anne Olsdatter Blaarud), død 11. mars 1847 føderådskone Dalseng 50 år, begravet 25.3.1847.
'''''Lars Johanesen''''' [Johannesen]'','' f. 1791 Dahlseng (sønn av Johannes Larsen Dalseng og Marte Olsdatter Store Gålås), død 18. september 1859 føderådsmann 68 år Dalseng. Han giftet seg med '''''Mari Gulbrandsdatter''''' 8. april 1816 Vang, f. 19. juli 1797 Sæhlie østre, Vang (datter av Gulbrand Pedersen Narmo østre og Anne Olsdatter Blaarud), død 11. mars 1847 føderådskone Dalseng 50 år, begravet 25.3.1847.


Barn:<br>
Barn:<br>
1.    ''Anne'', f. 16. februar 1817 Dalseng, død 2. juni 1823 gårdbrukerdatter 6,5 år Dalseng, begravet 10.6.1823 Vang.
1.    ''Anne'', f. 16. februar 1817 Dalseng, død 2. juni 1823 gårdbrukerdatter 6,5 år Dalseng, begravet 10.6.1823 Vang.


2.    ''Johannes'', f. 11. juli 1818 Dalseng, død 20. november 1818 gårdbrukersønn 4 mnd. Dalseng, begravet 27.11.1818 Vang.<br>
2.    ''Johannes'', f. 11. juli 1818 Dalseng, død 20. november 1818 gårdbrukersønn 4 mnd. Dalseng, begravet 27.11.1818 Vang.


3.    ''Marte'', f. 14. april 1820 Dalseng, død 15. februar 1865 gårdsmannskone 45 år, død barselseng, Gjørsli, Vang. Hun giftet seg med ''Anders Larsen'' 21. oktober 1841 Vang, f. 23. oktober 1813 Gjørsli (sønn av Lars Pedersen Krogstad og Kirsti Poulsdatter Gjørsli), død 3. november 1895 føderådsenkemann Gjørsli.<br>
3.    ''Marte'', f. 14. april 1820 Dalseng, død 15. februar 1865 gårdsmannskone 45 år, død barselseng, Gjørsli, Vang. <br>
Marte bodde hjemme på Dalseng da hun giftet seg.
:Hun giftet seg med ''Anders Larsen'' 21. oktober 1841 Vang, f. 23. oktober 1813 Gjørsli (sønn av Lars Pedersen Krogstad og Kirsti Poulsdatter Gjørsli), død 3. november 1895 føderådsenkemann Gjørsli.<br>
:Marte bodde hjemme på Dalseng da hun giftet seg.


4     ''Johannes'', f. 28. september 1822 Dalseng, se neste bruker.  
4     ''Johannes'', f. 28. september 1822 Dalseng, se neste bruker.  


5     ''Gunnor'', f. 27. juli 1829 Dalseng, død 11. januar 1861 innerstkone på Dalseng. Hun giftet seg med ''Anders Engebretsen'' 7. april 1854 i Vang kirke, f. 29. september 1828 Nedre Skjeset (sønn av Engebret Andersen Nedre Skjeset og Inge Johannesdatter Dalseng), død 9. april 1914 føderådsmann Østre Dalby.<br>
5     ''Gunnor'', f. 27. juli 1829 Dalseng, død 11. januar 1861 innerstkone på Dalseng. <br>
Gunnor bodde hjemme på Dalseng da hun giftet seg 1854.
:Hun giftet seg med ''Anders Engebretsen'' 7. april 1854 i Vang kirke, f. 29. september 1828 [[Vestre Skjeset (Vang gnr. 40)#Brukere/eiere|Nedre Skjeset]] (sønn av Engebret Andersen Nedre Skjeset og Inge Johannesdatter Dalseng), død 9. april 1914 føderådsmann Øvre Dalby.<br>
:Gunnor bodde hjemme på Dalseng da hun giftet seg 1854. <br>
:Barn: Marte f. 21. september 1856 Dalseng og Elias f. 22. juli 1859 Dalseng. Se Digital bygdebok Nedre Skjeset




'''1845–1872'''
'''1845–1872'''<br>
 
'''''Johannes Larsen''''', f. 28. september 1822 Dalseng (sønn av Lars Johansen Dalseng og Mari Gulbrandsdatter Østre Sæhlie), død 15. februar 1892 føderådsenkemann Dalseng, begravet 27.2.1892 Vang. Han giftet seg med '''''Anne Olsdatter''''', 22. mars 1844 i Vang, f. 29. november 1809 Skogsrud, Stange (datter av Ole Halvorsen Skogsrud, Stange og Inger Olsdatter), konfirmert 14. november 1824 Skogsrud, Stange, død 26. januar 1889 føderådskone Dalseng, begravet 7.2.1889 Vang. Anne var tidligere gift på [[Østre Narmo (Vang gnr. 33/2)|Narmo østre]], se kapittel Brukere 1839-.
'''''Johannes Larsen''''', f. 28. september 1822 Dalseng (sønn av Lars Johansen Dalseng og Mari Gulbrandsdatter Østre Sæhlie), død 15. februar 1892 føderådsenkemann Dalseng begravet 27.2.1892 Vang. Han giftet seg med '''''Anne Olsdatter''''', 22. mars 1844 i Vang, f. 29. november 1809 Skogsrud, Stange (datter av Ole Halvorsen Skogsrud, Stange og Inger Olsdatter), konfirmert 14. november 1824 Skogsrud, Stange, død 26. januar 1889 føderådskone Dalseng, begravet 7.2.1889 Vang.
 
Se digital bygdebok Narmo
 
 
Barn:
 
 
1.    ''Lars,'' f. 9. september 1845 Dalseng – se neste bruker.


Barn:<br>
1.    ''Lars'', f. 9. september 1845 Dalseng – se neste bruker.


2.    ''Ole'', f. 20. oktober 1847 Dalseng. Meldte flytting til Kristiania 8. november 1867.
2.    ''Ole'', f. 20. oktober 1847 Dalseng. Meldte flytting til Kristiania 8. november 1867.


3.    ''Marie'', f. 24. mai 1851 Dalseng, død 14. mai 1915 Dalseng.<br>
:Hun giftet seg med ''Kristoffer Gudbrandsen Stor Oppsal'', 2. oktober 1878 Vang kirke, f. 18. mai 1847 Stor Oppsal (sønn av Gudbrand Syversen Nedre Slemsrud og Karen Kristofferdatter Tomter), død 9. januar 1923 Oppsal, Vang.


3.    ''Marie'', f. 24. mai 1851 Dalseng, død 14. mai 1915 Dalseng. Hun giftet seg med ''Kristoffer'' ''Gudbrandsen Stor Oppsal'', 2. oktober 1878 Vang kirke, f. 18. mai 1847 Stor Oppsal (sønn av Gudbrand Syversen Nedre Slemsrud og Karen Kristofferdatter Tomter), død 9. januar 1923 Oppsal, Vang.
'''LARS JOHANNESEN DALSENG BK 6043     -    1872 - 1907'''
'''1872–1907'''
'''''Lars Johannesen''''', f. 9. september 1845 Dalseng (sønn av Johannes Larsen Dalseng og Anne Olsdatter Skogsrud, Stange), død 9. mars 1915 føderådsmann, begravet Vang 19.3.1915. Han giftet seg 1. gang med '''''Kirsti Simensdatter''''', 30. januar 1868 Vang, f. 16. oktober 1843 gårdmannsdatter Narmo vestre (datter av Simen Larsen Gjørsli og Anne Børresdatter Narmo vestre), død 23. mars 1888 gårdmannskone Dalseng, begravet 6.4.1888 Vang.
Han giftet seg 2. gang med '''''Gunnor Andersdatter,''''' 23. januar 1894 Vang, f. 22. januar 1866 Løvlien (datter av Anders Engebretsen Nedre Skjeset og Marte Simensdatter Løvlien), død 1944 Vang.
Lars og Kirsti fikk barna:
1.    ''Agnete'', f. 1. mai 1868 Narmo vestre, konfirmert 30. september 1883 Dalseng, død 14. februar 1921 Ingelsrud. Hun giftet seg med ''Kristian Paulsen'' 1. mai 1901 Vang, f. 17. mai 1866 Ingelsrud (sønn av Paul Kristiansen Sterud, Nes H og Inge Kristiansdatter Gran), døpt 17. juni 1866 Vang, død 26. august 1935.


{{thumb|Dalseng-Lars Johannessen Dalseng .jpg|Lars Johannessen Dalseng, f. 1845. Foto: USA/Anno Domkirkeodden 0414-01927|}}
'''1872–1907'''<br>
'''''Lars Johannesen''''', f. 9. september 1845 Dalseng (sønn av Johannes Larsen Dalseng og Anne Olsdatter Skogsrud, Stange), død 9. mars 1915 føderådsmann, begravet Vang 19.3.1915.<br>
Han giftet seg 1. gang med '''''Kirsti [Kjersti] Simensdatter''''' 30. januar 1868 Vang, f. 16. oktober 1843 gårdmannsdatter [[Vestre Narmo (Vang gnr. 33/1)#Brukere.2Feiere|Narmo vestre]] (datter av Simen Larsen Gjørsli og Anne Børresdatter Narmo vestre), død 23. mars 1888 gårdmannskone Dalseng, begravet 6.4.1888 Vang.<br>
Han giftet seg 2. gang med '''''Gunnor Andersdatter''''' 23. januar 1894 Vang, f. 22. januar 1866 Løvlien (datter av Anders Engebretsen Nedre Skjeset og Marte Simensdatter Løvlien), død 1944 Vang.


2.    ''Severine'',  f. 24. januar 1870 Dalseng, død 11. januar 1907 ugift gårdmannsdatter Dalseng, begravet 22.1.1907 Vang.
Lars og Kirsti fikk barna:<br>
1.    ''Agnete'', f. 1. mai 1868 Narmo vestre, konfirmert 30. september 1883 Dalseng,<br>
:død 14. februar 1921 Ingelsrud. Hun giftet seg med ''Kristian Paulsen'' 1. mai 1901 Vang, f. 17. mai 1866 Ingelsrud (sønn av Paul Kristiansen Sterud, Nes H og Inge Kristiansdatter Gran), døpt 17. juni 1866 Vang, død 26. august 1935.


2.    ''Severine'',  f. 24. januar 1870 Dalseng,<br>
:død 11. januar 1907 ugift gårdmannsdatter Dalseng, begravet 22.1.1907 Vang.


3.    ''Anne,'' f. 1. februar 1872 Dalseng, død 14. oktober 1944 ugift rentenist Hamar.
3.    ''Anne,'' f. 1. februar 1872 Dalseng, død 14. oktober 1944 ugift rentenist Hamar.


4.    ''Marte,'' f. 1. februar 1874 Dalseng, død 20. juni 1876 gårdmannsdatter Dalseng 2 år, begravet 26.6.1876.
4.    ''Marte,'' f. 1. februar 1874 Dalseng, død 20. juni 1876 gårdmannsdatter Dalseng 2 år, begravet 26.6.1876.


5.    ''Johannes'', f. 8. februar 1876 Dalseng, se neste bruker.
5.    ''Johannes'', f. 8. februar 1876 Dalseng, se neste bruker.


6.    ''Marte,'' f. 19. februar 1878 Dalseng, død 27. april 1945 enke Hamar. <br>
:Hun giftet seg med ''Lars Nielsen'' 2. august 1919 Vår frelsers kirke Kristiania (hun lærerinne - her er han på Dalby), f. 26. desember 1891 Sundby, Helgøya (sønn av Niels Jensen Bakviken, Nes og Marie Taalesdatter Bakviken, Nes), døpt 10. januar 1892 Nes, konfirmert 1906 Nes, død 15. september 1942 Oslo.


6.    ''Marte,'' f. 19. februar 1878 Dalseng, død 27. april 1945 enke Hamar. Hun giftet seg med ''Lars Nielsen'' 2. august 1919 Vår frelsers kirke Kristiania (hun lærerinne - her er han på Dalby), f. 26. desember 1891 Sundby Helgøya (sønn av Niels Jensen Bakviken, Nes og Marie Taalesdatter Bakviken, Nes), døpt 10. januar 1892 Nes, konfirmert 1906 Nes, død 15. september 1942 Oslo.
7.    ''Lars'', f. 14. mai 1880 tvilling Dalseng, konfirmert 21. april 1895 Vang kirke.<br>
 
:Han giftet seg 1. gang med ''Julie,'' f. 8. februar 1878 København. Han giftet seg 2. gang med ''Asta Elisabet Marie Jørgensen'' 20. juli 1935 Vår Frelsers kirke Oslo, f. 13. desember 1895 i Hamar.
 
7.    ''Lars'', f. 14. mai 1880 tvilling Dalseng, konfirmert 21. april 1895 Vang kirke. Han giftet seg 1. gang med ''Julie,'' f. 8. februar 1878 København. Han giftet seg 2. gang med ''Asta Elisabet Marie Jørgensen'', 20. juli 1935 Vår Frelsers kirke Oslo, f. 13. desember 1895 i Hamar.
 
 
8.    ''Kristine,'' f. 14. mai 1880 tvilling Dalseng, konfirmert 21. april 1895 Vang.


8.    ''Kristine [Kirsten]'', f. 14. mai 1880 tvilling Dalseng, konfirmert 21. april 1895 Vang. <br>
:Hun giftet seg med Johannes Andersen Kjøs  21. januar 1912 Kampen menighet Oslo, f. 7.5.1877 Kjøs (sønn av Anders Larsen Mangerud og Karen Halvorsdatter Ålstad), død 19. august 1939. Se [https://www.nb.no/items/92268feaa46d0925eac9f6e92062c3b7?page=233&searchText=vangsboka Vangsboka 5], s. 230 Kjøs.


9.    ''Johanne'', f. 23. september 1882 Dalseng, død 20. november 1882 gårdbrukerdatter Dalseng, begravet. 30.11.1882 Vang.
9.    ''Johanne'', f. 23. september 1882 Dalseng, død 20. november 1882 gårdbrukerdatter Dalseng, begravet. 30.11.1882 Vang.


{{thumb|Dalseng-Johannes Dalseng .jpg|Johannes Larsen Dalseng, f. 1876. Foto: Theodor Finne. Anno Domkirkeodden 0414-04059|}}
Lars og Gunnor fikk barna:<br>
1.    ''Marie'', f. 23. april 1894 [[Nedre Dalby (Vang gnr. 55/1)|Nedre Dalby]] (datter av Lars Johannesen Dalseng og Gunnor Andersdatter Løvlien), <br>
:død 1941 ugift Vang.


Lars og Gunnor fikk barna:
2.    ''Andreas'', f. 16. september 1898 Venkvern (sønn av Lars Johannesen Dalseng og Gunnor Andersdatter Løvlien),<br>
:død 4. januar 1963 ugift Nedre Dalby.


3.    ''Ole'', f. 4. juni 1900 Nedre Dalby (sønn av Lars Johannesen Dalseng og Gunnor Andersdatter Løvlien),<br>
:død 19. november 1969 Dalby, Vang. Han giftet seg med ''Margit Pauline'' 1934 i Vang, f. 21. november 1910 Midtskogen, Elverum, død 1986 føderådskvinne Dalby.


1. ''   Marie'', f. 23. april 1894 Nedre Dalby (datter av Lars Johannesen Dalseng og Gunnor Andersdatter Løvlien), død 1941 ugift Vang.
4.    ''Gunnar'', f. 17. august 1907 Nedre Dalby<br>
:(sønn av Lars Johannesen Dalseng og Gunnor Andersdatter Løvlien), død 1959 ugift Vang.




2.    An''dreas'', f. 16. september 1898 Venkvern (sønn av Lars Johannesen Dalseng og Gunnor Andersdatter Løvlien), død 4. januar 1963 ugift Nedre Dalby.
'''1907–1925''' ?<br>
'''Johannes Larsen''', f. 8. februar 1876 Dalseng (sønn av Lars Johannesen Dalseng og Kirsti Simensdatter Narmo vestre) , død 9. april 1925 ugift Dalseng (selvmord/-skudd).


 
'''1927–1929<br>
'''''Anne Larsdatter''''', f. 1. februar 1872 Dalseng, (datter av Lars Johannesen Dalseng og Kirsti Simensdatter Narmo vestre), død 14. oktober 1944 ugift rentenist Hamar.


3.    ''Ole'', f. 4. juni 1900 Nedre Dalby (sønn av Lars Johannesen Dalseng og Gunnor Andersdatter Løvlien), død 19. november 1969 Dalby, Vang. Han giftet seg med ''Margit Pauline'' i 1934 i Vang, f. 21. november 1910 Midtskogen, Elverum, død 1986 føderådskvinne Dalby.


'''1929–1969'''<br>
'''''Aksel Johan Pedersen Røhr''','' f. 18. november 1899 Røhr, Veldre (sønn av Peder Andersen Nedre Holmen, Veldre og Rønnaug Pedersdatter Aasaarmoen, Sel, Vågå kommune), døpt 1. januar 1900 Veldre sogn, død 1969 Vang. Han giftet seg med '''''Agnes Olsdatter''''' 27. juli 1929 Ringsaker, f. 29. juni 1901 Jøråsen, Ringsaker (datter av Ole Johannesen Vien, Vang og Kristine Andersdatter Kindlihagen), døpt 18. august 1901 Ringsaker, død 19. oktober 1973 Vang.


4.    ''Gunnar'', f. 17. august 1907 Nedre Dalby (sønn av Lars Johannesen Dalseng og Gunnor Andersdatter Løvlien), død 1959 ugift Vang.
Barn:<br>
 
1.    ''Marit,'' f. 19. juni 1930 Dalseng, døpt 21. september 1930 Vang. Hun giftet seg med ''Lundberg''.


2..   ''Per,'' se neste bruker.


'''JOHANNES LARSEN DALSENG BK 6055        1907 – 1925 ?'''  
3.     ''Aase,'' f. 13. mai 1933 Dalseng, døpt 23. juli 1933 Vang.  Hun giftet seg med Arnfinn Rossvoll 1956, f. 13. april 1929 Smøla, død 2015 Furnes.<br>
::Barn: <br>
::1.    ''Hanne Rossvoll'', f. 1957. <br>
::2.    ''Geir Rossvoll'', f. 1961. <br>
::3.    ''Gaute Rossvoll'', f. 1964. <br>
::4.    ''Audun Rossvoll'', f. 1966.


'''1907–1925 ?'''
4.    ''Kari'', f. 11. november 1934 Dalseng, døpt 1. januar 1935 Vang. Hun giftet seg med ''Per Grønningen'', f. 1936 Karmøy.


'''Johannes Larsen''' , f. 8. februar 1876 Dalseng Vang (sønn av Lars Johannesen Dalseng og Kirsti Simensdatter Narmo vestre) , død 9. april 1925 ugift Dalseng (selvmord/-skudd).   
5.    ''[[Kjeldearkiv:Osvald Røhr (1936-)|Osvald]]'', f. 12. oktober 1936 Dalseng, døpt 3. januar 1937 Vang. Han giftet seg med ''Brit Tessem Richardsen'', Tromsø, f. 1938 Tromsø.<br>
::Barn:<br>
::1.    ''Eli Røhr. ''Hun giftet seg med ''Dag Bjørnar Mork,'' Ringsaker.''<br>''
:::Barn:<br>
:::1.    ''Peder Mork,'' Ringsaker.<br>
:::2.   ''Elias Mork'', Ringsaker.


'''ANNE LARSDATTER DALSENG BK 6054       1927 - 1929'''


'''1927 - 1929'''
'''1969–1998'''<br>
'''Per Røhr''', f. 1931 (sønn av Aksel Røhr og Agnes Olsdatter Røhr), gift med Anne Helgeby, f. 1938, senere skilt.


'''''Anne Larsdatter,''''' f. 1. februar 1872 Dalseng, (datter av Lars Johannesen Dalseng og Kirsti Simensdatter Narmo vestre), død 14. oktober 1944 ugift rentenist Hamar.


'''1998–2005'''<br>
'''Per Røhrs dødsbo'''


Senere i 1929 ble gården solgt og Aksel Røhr ble ny eier (– sønn av Rønnaug og Peder Holmen Røhr).


'''2005–2021'''<br>
'''Elias Mork''', (sønn av Eli Røhr og Dag Bjørnar Mork).


Han ble i 1929 gift med Agnes Schjerpen.


Barn: Marit 1930, Per 1931, Åse 1933 Kari 1934 Osvald 1936.
'''2021–'''<br>
'''Mads Kristoffer Tiset Skraastad''', f. 1987 (sønn av Ulf Erik Skraastad og Irene Tiset).


== Anno Domkirkeoddens bildebase ==
== Anno Domkirkeoddens bildebase ==
Linje 931: Linje 1 360:


==Husmannsplasser==
==Husmannsplasser==
I sogneprestens manntall for 1664-1666 er Bent Olsen, 80 år, oppført som husmann.
I 1665 var det en husmann.
I 1801 var det to husmenn m/jord.
{| class="wikitable"
{| class="wikitable"
|[[Bukalsveen under Dalseng|'''Bukalsveen''']]
|[[Bukalsveen under Dalseng|'''Bukalsveen''']]
|-
|'''[[Dalsengeie under Dalseng|Dalsengeie]]'''
|-
|-
|[[Dalsengbakken under Dalseng|'''Dalsengbakken''']]
|[[Dalsengbakken under Dalseng|'''Dalsengbakken''']]
Linje 938: Linje 1 374:
|[[Midtimarken under Dalseng|'''Midtimarken''']]
|[[Midtimarken under Dalseng|'''Midtimarken''']]
|-
|-
|[[Møllerstua under Dalseng|'''Møllerstua''']]
|[[Nylende under Dalseng|'''Nylende''']]'''t'''
|-
|[[Nylende under Dalseng|'''Nylende''']]
|}
|}


{| class="wikitable"
|'''[[Møllerstua under Dalseng|Møllerstua]]'''
|}




Det var 1 husmann i 1665


I 1801 var det 2 husmenn m/jord.
== Andre personer som har hatt tilknytning til Dalseng ==
Her er en liste over personer som har hatt bosted på Dalseng uten at boplassen er kjent. Opplysningene er hentet fra kirkebøker, folketellinger og fra langlisten* utarbeidet av Odd Stensrud for perioden 1816 – 1883, også fra Anders Andersons dokument. Se  [[Andre personer som har hatt tilknytning til Dalseng|'''Andre personer som har hatt tilknytning til Dalseng''']]


Følgende er nevnt i 1934:
==Sæter==
Dalseng har hatt sæterrett på Nysetra i Vang almenning i alle år.


1) Møllerstuen brukes fremdeles, 8 mål dyrket jord, 2 kuer.
I matrikkelen fra 1668-1669 er det oppgitt at sæterløkka ga 1,5 lass høy. I 1771 oppgis sammen mengde høy.  


2) Dalsengbakken utlagt til havn i 1930
Fra en rettssak<ref>Tingbok 9 f 22 1674 9/7</ref> mellom naboene på Nysetra i 1674 kan vi lese følgende:
 
{| class="wikitable"
3) Nylendet solgt i 1928
|Hans Bjørtomten, Lars  Rogstad, Amund Imislund, Ole L. Hubred, Peder Lier, Johannes Gjørsli, Erik  Skjeset, Hans Dufset, Lars Ås og Nils Skjeset stevnes for fortrengsel i setra  for Truls [Trugels] Dalseng.
 
|}
4) Bukaldsveen solgt i 1928.
 
Nedlagte eiendommer eller husmannsplasser:
 
-Midtimarken solgt til Anders Skjeset i 1927. Nedlagt


-Dalsengbakken nedlagt 1931. Brukt til beite
I samme matrikkel (1668-1669) oppgis det at disse gardene hadde sæterrett på Nysetra:<br>
Imislund, Lier, Gjørsli, Imislund, Dalseng, Huse, Jæsen, Blystad, Bjørtomten, Ingvoldstad, Dørum, Rogstad og Hubred.


I oversikt fra 1918 er det oppført at sæterløkka er på 8 da. I 1934 er sætra fortsatt i bruk.<br>
Fra Aksel Røhr sin tid brukte ikke garden sætra selv, men Osvald Røhr husker at den ble bortleid til bl.a. Martinus og Regine Nordby, se [[Nordby (Vang gnr. 55/6)|Nordby]].


Se «Minner frå Vang»
Sæterhuset er gammelt, men ombygget. Tømmeret og stilen har sin tidligere form.


1994:»Nedlagte og tilgrodde boplasser»Den kan du lese [https://www.nb.no/items/ae5d83acf49825c25aba18bbc493b829?page=39&searchText=Minner%20fr%C3%A5%20Vang her]
== Kilder ==
*''Gardsmappe for Dalseng. Dette er i hovedsak materiale fra Odd Stensruds bygdebokarbeid, men også eldre stoff. Mappene finnes på Statsarkivet i Hamar og inneholder omfattende notater for hver gard som var forarbeidet til Vangsboka. Gardsmappa har bl.a. med kildehenvisninger til pantebøker, tingbøker, matrikler m.m.''  


1995:»Gamle boplasser i Veståsen» Den kan du lese [https://www.nb.no/items/b1a66a2309c5378226a1896d6ee7d103?page=23&searchText=Minner%20fr%C3%A5%20Vang her]
*''Langlisten: Bygdebokforfatter [[Odd Stensrud]], som skrev de tre første bindene av Vangsboka, utarbeidet en liste over alle som bodde på hver gard for perioden 1816 -1883. Når vi henviser til denne lista, kaller vi den for «langlista». Her finner vi bl.a. hvilke arbeidsoppgaver den enkelte hadde, bosted, status og hvilke år vedkommende hadde jobbet på garden.''
*''Stensrud utarbeidet også et kortkartotek med navn på familiemedlemmer som kan gi opplysninger utover langlistene.''
*''Sevald Skaares bygdebokkladd.  Han var engasjert av historielaget til å skrive bygdebok 1972-1975, men fikk ikke fullført arbeidet. Deretter ble Odd Stensrud engasjert.''
*''Anders Anderssons slektsbeskrivelse fra Veståsen. Manuskript gitt i gave til Vang historielag.''
== Eksterne lenker ==


==Fotnoter==


==Sæter==
<references />
Seterrett på Nysetra i Vang almenning i alle år. I 1669 hadde garden rett på Nyseteren – samme er tilfelle idag. I 1771 ga seterløkken 1,5 lass høy. I 1934 er det oppgitt at setra fortsatt ble brukt.


Seterhuset som antagelig var fra den første tida er ombygget, men tømmeret og stilen har sin tidligere form.
*


==Diverse==


==Kilder==


{{Bygdebok for Vang}}
{{Bygdebok for Vang}}
{{bm}}


[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Hamar kommune]]
[[Kategori:Hamar kommune]]
[[Kategori:Vang på Hedmarken]]
[[Kategori:Vang på Hedmarken]]
{{bm}}
Pål Giørtz (PaulVIF)
Skribenter
95 703

redigeringer

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/1804184...2362858»