Skribenter
95 108
redigeringer
De castbergske barnelover: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Debatten
(onlyinclude) |
|||
| (3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Castberg.jpg|Venstremannen Johan Castberg foreslo og ga sitt navn til lovene.}} | <onlyinclude>{{thumb|Castberg.jpg|Venstremannen Johan Castberg foreslo og ga sitt navn til lovene.}} | ||
{{thumb|Katti Anker Moller.jpg|Johan Castbergs svigerinne Katti Anker Møller var sentral i utarbeidelsen av barnelovene.}} | <noinclude>{{thumb|Katti Anker Moller.jpg|Johan Castbergs svigerinne Katti Anker Møller var sentral i utarbeidelsen av barnelovene.}}</noinclude> | ||
'''[[De castbergske barnelover]]''', som ble vedtatt i april 1915 og trådte i kraft 1. januar 1916, var blant de første lover i verden som spesifikt retta seg mot barns rettigheter. Spesielt viktig var det at lovene ga en rettslig likestilling mellom barn født i og utafor ekteskap. Lovene har navn etter venstremannen [[Johan Castberg]]. Like viktig for lovarbeidet var hans svigerinne [[Katti Anker Møller]], som samarbeida nært med Castberg.</onlyinclude> | '''[[De castbergske barnelover]]''', som ble vedtatt i april 1915 og trådte i kraft 1. januar 1916, var blant de første lover i verden som spesifikt retta seg mot barns rettigheter. Spesielt viktig var det at lovene ga en rettslig likestilling mellom barn født i og utafor ekteskap. Lovene har navn etter venstremannen [[Johan Castberg]]. Like viktig for lovarbeidet var hans svigerinne [[Katti Anker Møller]], som samarbeida nært med Castberg.</onlyinclude> | ||
| Linje 34: | Linje 34: | ||
Forkjemperne for loven argumenterte med rettferdighetsprinsippet, muligheten for et mer åpent og humant samfunn og økt ansvar for foreldrene. Motstanderne mente lovene trua ekteskapsinstituasjonen, fordi det ikke lenger ville være forskjell på om man fikk barn i eller utafor ekteskapet. Dermed var også kristne grunnverdier under press. I kvinnebevegelsen var det mange gifte kvinner som følte at deres og deres barns posisjon var trua, dersom eventuelle utenekteskapelige barn deres menn hadde skulle dele arven. Argumentene kunne derfor bli svært personlige, og ordbruken hetsende mot «løsunger» og «drevne og forslagne» kvinner. | Forkjemperne for loven argumenterte med rettferdighetsprinsippet, muligheten for et mer åpent og humant samfunn og økt ansvar for foreldrene. Motstanderne mente lovene trua ekteskapsinstituasjonen, fordi det ikke lenger ville være forskjell på om man fikk barn i eller utafor ekteskapet. Dermed var også kristne grunnverdier under press. I kvinnebevegelsen var det mange gifte kvinner som følte at deres og deres barns posisjon var trua, dersom eventuelle utenekteskapelige barn deres menn hadde skulle dele arven. Argumentene kunne derfor bli svært personlige, og ordbruken hetsende mot «løsunger» og «drevne og forslagne» kvinner. | ||
Rundt om i landet var det stort engasjement, med massemøter og et stort antall leserinnlegg i avisene. [[ | Rundt om i landet var det stort engasjement, med massemøter og et stort antall leserinnlegg i avisene. [[Hjemmenes Vel]], senere [[Norges Husmorforbund]], deretter [[Norges Kvinne- og familieforbund]], leda kampen mot loven. På et folkemøte Hjemmenes Vel arrangerte i på [[Calmeyergatens Misjonshus]] i [[Oslo|Kristiania]] 11. februar 1915 kom det hele 2500 deltakere. Men [[Arbeiderpartiets Kvinneforbund]] var også i gang, og fylte uka etter [[Folkets hus (Oslo)|Folkets hus]] og samla inn underskrifter på kvinnearbeidsplasser. Omkring 20 000 signerte oppropet for lovene. | ||
[[Norsk Kvinnesaksforening]] støtta uektefødte barns rett til farens slektsnavn, men var først skeptisk til arveretten. Men da det ble klart at lovene ville gi rett til særeie dersom en av partene hadde barn utenom ekteskap, valgte de å støtte lovene. [[Randi Blehr]], som var leder i Kvinnesaksforeninga, skrev en erklæring i ''[[Socialdemokraten]]'' hvor hun på foreningas vegne ga full støtte til barnelovene. Også [[Gina Krog]], som var redaktør i ''[[Nylænde]]'', støtta barnelovene fullt ut. | [[Norsk Kvinnesaksforening]] støtta uektefødte barns rett til farens slektsnavn, men var først skeptisk til arveretten. Men da det ble klart at lovene ville gi rett til særeie dersom en av partene hadde barn utenom ekteskap, valgte de å støtte lovene. [[Randi Blehr]], som var leder i Kvinnesaksforeninga, skrev en erklæring i ''[[Socialdemokraten]]'' hvor hun på foreningas vegne ga full støtte til barnelovene. Også [[Gina Krog]], som var redaktør i ''[[Nylænde]]'', støtta barnelovene fullt ut. | ||