Veiledere, Administratorer
20 126
redigeringer
De castbergske barnelover: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
fiks
(Ny side: '''De castbergske barnelover''', som ble vedtatt i april 1915 og trådte i kraft 1. januar 1916, var blant de første lover i verden som spesifikt retta seg mot barns rettigheter. Sp...) |
(fiks) |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[De castbergske barnelover]]''', som ble vedtatt i april 1915 og trådte i kraft 1. januar 1916, var blant de første lover i verden som spesifikt retta seg mot barns rettigheter. Spesielt viktig var det at lovene ga en rettslig likestilling mellom barn født i og utafor ekteskap. Lovene har navn etter venstremannen [[Johan Castberg]]. Like viktig for lovarbeidet var hans svigerinne [[Katti Anker Møller]], som samarbeida nært med Castberg. | <onlyinclude>{{thumb|Castberg.jpg|Venstremannen Johan Castberg foreslo og ga sitt navn til lovene.}} | ||
<noinclude>{{thumb|Katti Anker Moller.jpg|Johan Castbergs svigerinne Katti Anker Møller var sentral i utarbeidelsen av barnelovene.}}</noinclude> | |||
'''[[De castbergske barnelover]]''', som ble vedtatt i april 1915 og trådte i kraft 1. januar 1916, var blant de første lover i verden som spesifikt retta seg mot barns rettigheter. Spesielt viktig var det at lovene ga en rettslig likestilling mellom barn født i og utafor ekteskap. Lovene har navn etter venstremannen [[Johan Castberg]]. Like viktig for lovarbeidet var hans svigerinne [[Katti Anker Møller]], som samarbeida nært med Castberg.</onlyinclude> | |||
==Historikk== | ==Historikk== | ||
| Linje 7: | Linje 9: | ||
En ny innstilling fra justiskomitéen kom i 1914, og denne gang ble den behandla. Lovforslaget ble da vedtatt mot [[Høyre]]s og en del av [[Venstre]]s stemmer. | En ny innstilling fra justiskomitéen kom i 1914, og denne gang ble den behandla. Lovforslaget ble da vedtatt mot [[Høyre]]s og en del av [[Venstre]]s stemmer. | ||
Island, Finland og Danmark fikk lignende lover i 1920- og 1930-åra, mens Sverige først likestilte ekte- og uektefødte barn i 1967. Den norske loven ble stående til 1950-åra, da den ble erstatta av en ny barnelov. | Island, Finland og Danmark fikk lignende lover i 1920- og 1930-åra, mens Sverige først likestilte ekte- og uektefødte barn i 1967. Den norske loven ble stående til 1950-åra, da den ble erstatta av en ny barnelov. Der i dag [[barnelov]] av 1981 som er viktigste lov om forholdet mellom foreldre og barn, mens flere andre lover regulerer arverett, navnebruk og offentlige ytelser til foreldre og barn. I tillegg kommer [[barnekonvensjonen]] av 1999 som stadfester barns rettigheter. | ||
==Innhold== | ==Innhold== | ||
| Linje 34: | Linje 36: | ||
Rundt om i landet var det stort engasjement, med massemøter og et stort antall leserinnlegg i avisene. [[Hjemmes Vel]], senere [[Norges Husmorforbund]], leda kampen mot loven. På et folkemøte Hjemmenes Vel arrangerte i på [[Calmeyergatens Misjonshus]] i [[Oslo|Kristiania]] 11. februar 1915 kom det hele 2500 deltakere. Men [[Arbeiderpartiets Kvinneforbund]] var også i gang, og fylte uka etter [[Folkets Hus]] og samla inn underskrifter på kvinnearbeidsplasser. Omkring 20 000 signerte oppropet for lovene. | Rundt om i landet var det stort engasjement, med massemøter og et stort antall leserinnlegg i avisene. [[Hjemmes Vel]], senere [[Norges Husmorforbund]], leda kampen mot loven. På et folkemøte Hjemmenes Vel arrangerte i på [[Calmeyergatens Misjonshus]] i [[Oslo|Kristiania]] 11. februar 1915 kom det hele 2500 deltakere. Men [[Arbeiderpartiets Kvinneforbund]] var også i gang, og fylte uka etter [[Folkets Hus]] og samla inn underskrifter på kvinnearbeidsplasser. Omkring 20 000 signerte oppropet for lovene. | ||
[[Norsk Kvinnesaksforening]] støtta uektefødte barns rett til farens slektsnavn, men var først skeptisk til arveretten. Men da det ble klart at lovene ville gi rett til særeie dersom en av partene hadde barn utenom ekteskap, valgte de å støtte lovene. [[Randi Blehr]], som var leder i Kvinnesaksforeninga, skrev en erklæring i ''[[Socialdemokraten]]'' hvor hun på foreningas vegne ga full støtte til barnelovene. Også [[Gina Krog]], som var redaktør i ''[[Nylænde]]'', støtta barnelovene fullt ut. | [[Norsk Kvinnesaksforening]] støtta uektefødte barns rett til farens slektsnavn, men var først skeptisk til arveretten. Men da det ble klart at lovene ville gi rett til særeie dersom en av partene hadde barn utenom ekteskap, valgte de å støtte lovene. [[Randi Blehr]], som var leder i Kvinnesaksforeninga, skrev en erklæring i ''[[Socialdemokraten]]'' hvor hun på foreningas vegne ga full støtte til barnelovene. Også [[Gina Krog]], som var redaktør i ''[[Nylænde]]'', støtta barnelovene fullt ut. | ||
==Kilder== | |||
* [https://snl.no/Castbergske_barnelover Castbergske barnelover] i ''Store norske leksikon'' | |||
{{DEFAULTSORT:Castbergske barnelover}} | |||
[[Kategori:Barndom]] | [[Kategori:Barndom]] | ||
[[Kategori:Arv]] | [[Kategori:Arv]] | ||
[[Kategori:Lover]] | [[Kategori:Lover]] | ||
[[Kategori:1915]] | [[Kategori:1915]] | ||