De eldste veiene i Skedsmo: Forskjell mellom sideversjoner
m (Teksterstatting – «Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo») |
(Korr) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Farseggen2.JPG|[[Farseggen, oldtidsvei i Skedsmo|Farseggen]], del av Oldtidsveien gjennom Skedsmo. Foto: Nils Sundstu.}}'''Den tidligste ferdselsveien''' fra Oslo til [[Opplandene]] og Trondheim har i alle tider gått gjennom Skedsmo. Denne veien, [[Oldtidsveien (Skedsmo)|Oldtidsveien]], gikk over [[Gjelleråsen]], over sundstedet [[Nitsund]] til [[Skedsmo kirke]]. Derfra gikk den over [[Farseggen (oldtidsvei i Skedsmo)|Farseggen]] til [[Leirsund]], der reisende ble ferget over Leirelva, og videre til [[Frogner (Sørum)|Frogner]] i [[Sørum kommune]]. Disse veiene var rideveier og i liten grad brukbare til hjulgående trafikk. Veien fikk på 1600-tallet status som [[kongevei]] innenfor det dansk-norske hovedveisystemet. En annen vei gikk fra Oslo gjennom [[Lørenskog]] og videre til Skedsmo, og i 2017 er dette [[Strømsveien (Skedsmo)|Strømsveien]].<onlyinclude/> | <onlyinclude>{{thumb|Farseggen2.JPG|[[Farseggen, oldtidsvei i Skedsmo|Farseggen]], del av Oldtidsveien gjennom Skedsmo. Foto: Nils Sundstu.}}'''Den tidligste ferdselsveien''' fra Oslo til [[Opplandene]] og Trondheim har i alle tider gått gjennom Skedsmo. Denne veien, [[Oldtidsveien (Skedsmo)|Oldtidsveien]], gikk over [[Gjelleråsen]], over sundstedet [[Nitsund]] til [[Skedsmo kirke]]. Derfra gikk den over [[Farseggen (oldtidsvei i Skedsmo)|Farseggen]] til [[Leirsund]], der reisende ble ferget over Leirelva, og videre til [[Frogner (Sørum)|Frogner]] i tidligere [[Sørum kommune]]. Disse veiene var rideveier og i liten grad brukbare til hjulgående trafikk. Veien fikk på 1600-tallet status som [[kongevei]] innenfor det dansk-norske hovedveisystemet. En annen vei gikk fra Oslo gjennom [[Lørenskog]] og videre til Skedsmo, og i 2017 er dette [[Strømsveien (Skedsmo)|Strømsveien]].<onlyinclude/> | ||
Fra 1770-årene ble det bygd mer moderne og kjørbare veier for hest og kjerre gjennom bygda, og dette var den første kjørbare [[Trondheimsveien (Oslo)|Trondheimsveien]]. Den gikk over [[Gjelleråsen]] til [[Lahaugmoen]] og videre til Nitsund. Derfra gikk den på vestsida av [[Nordre Brånås (Skedsmo)|Nordre Brånås]] gård til [[Skedsmokorset]] og over [[Nordre Berger (Skedsmo)|Nordre Berger]] gård til [[Mo (Sørum)|Mo]] i [[Sørum kommune]]. I 1879 fikk denne hovedveien navnet Trondhjemsveien, og fram til 1968 var dette hovedveien fra nord til hovedstaden. | Fra 1770-årene ble det bygd mer moderne og kjørbare veier for hest og kjerre gjennom bygda, og dette var den første kjørbare [[Trondheimsveien (Oslo)|Trondheimsveien]]. Den gikk over [[Gjelleråsen]] til [[Lahaugmoen]] og videre til Nitsund. Derfra gikk den på vestsida av [[Nordre Brånås (Skedsmo)|Nordre Brånås]] gård til [[Skedsmokorset]] og over [[Nordre Berger (Skedsmo)|Nordre Berger]] gård til [[Mo (Sørum)|Mo]] i tidligere [[Sørum kommune]]. I 1879 fikk denne hovedveien navnet Trondhjemsveien, og fram til 1968 var dette hovedveien fra nord til hovedstaden. | ||
Fram til 1920-årene ble veien fra Skedsmo kirke over Farseggen hovedforbindelsen mellom [[Skedsmo kirke]] og [[Leirsund]]. Mens store deler av Oldtidsveien gjennom Skedsmo er blitt borte som følge av utbygging, eller den er lagt om til moderne veier, har veien over Farseggen endret seg lite på 1000 år. Den er i 2017 brukt som turvei mellom Skedsmokorset og Leirsund. | Fram til 1920-årene ble veien fra Skedsmo kirke over Farseggen hovedforbindelsen mellom [[Skedsmo kirke]] og [[Leirsund]]. Mens store deler av Oldtidsveien gjennom Skedsmo er blitt borte som følge av utbygging, eller den er lagt om til moderne veier, har veien over Farseggen endret seg lite på 1000 år. Den er i 2017 brukt som turvei mellom Skedsmokorset og Leirsund. | ||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
[[Strømsveien (Skedsmo)|Strømsveien]] er den andre hovedveien gjennom deler av kommunen, og den nåværende traseen er fra 1910-1911. Den eldste veien gjennom Strømmen og fram til Oslo var [[Gamle Strømsvei (Skedsmo)|Gamle Strømsvei]], og den stammer fra en trase fra [[høymiddelalderen]]. Veien mellom Strømmen og hovedstaden ble tidligere brukt som vinterveg for frakt av tømmer til hovedstaden, og var dermed en sentral transportvei mellom Romerike og Oslo. | [[Strømsveien (Skedsmo)|Strømsveien]] er den andre hovedveien gjennom deler av kommunen, og den nåværende traseen er fra 1910-1911. Den eldste veien gjennom Strømmen og fram til Oslo var [[Gamle Strømsvei (Skedsmo)|Gamle Strømsvei]], og den stammer fra en trase fra [[høymiddelalderen]]. Veien mellom Strømmen og hovedstaden ble tidligere brukt som vinterveg for frakt av tømmer til hovedstaden, og var dermed en sentral transportvei mellom Romerike og Oslo. | ||
Andre eldre veifar var [[Holtveien (Skedsmo)|Holtveien]] som gikk fra [[Kjellerholen (Skedsmo)|Kjellerholen]] til Skedsmo kirke. Veien østover fra Skedsmo gikk over [[Asak gård (Skedsmo)|Asak]] til [[Jølsen (Fet)|Jølsen]] i [[Fet kommune]], og store deler av denne veien er bevart. | Andre eldre veifar var [[Holtveien (Skedsmo)|Holtveien]] som gikk fra [[Kjellerholen (Skedsmo)|Kjellerholen]] til Skedsmo kirke. Veien østover fra Skedsmo gikk over [[Asak gård (Skedsmo)|Asak]] til [[Jølsen (Fet)|Jølsen]] i tidligere [[Fet kommune]], og store deler av denne veien er bevart. | ||
Det nasjonale prosjektet [[Pilegrimsleden]] går over Gjelleråsen til Åros bru, videre til [[Høgtveita (Skedsmo)|Høgtveita]] og [[Vestvollen (Skedsmo)|Vestvollen]] og fram til Skedsmo kirke. Derfra går den over Farseggen til Leirsund og nordover til Frogner i Sørum. | Det nasjonale prosjektet [[Pilegrimsleden]] går over Gjelleråsen til Åros bru, videre til [[Høgtveita (Skedsmo)|Høgtveita]] og [[Vestvollen (Skedsmo)|Vestvollen]] og fram til Skedsmo kirke. Derfra går den over Farseggen til Leirsund og nordover til Frogner i Sørum. | ||
Sideversjonen fra 9. nov. 2020 kl. 08:40
Den tidligste ferdselsveien fra Oslo til Opplandene og Trondheim har i alle tider gått gjennom Skedsmo. Denne veien, Oldtidsveien, gikk over Gjelleråsen, over sundstedet Nitsund til Skedsmo kirke. Derfra gikk den over Farseggen til Leirsund, der reisende ble ferget over Leirelva, og videre til Frogner i tidligere Sørum kommune. Disse veiene var rideveier og i liten grad brukbare til hjulgående trafikk. Veien fikk på 1600-tallet status som kongevei innenfor det dansk-norske hovedveisystemet. En annen vei gikk fra Oslo gjennom Lørenskog og videre til Skedsmo, og i 2017 er dette Strømsveien.
Fra 1770-årene ble det bygd mer moderne og kjørbare veier for hest og kjerre gjennom bygda, og dette var den første kjørbare Trondheimsveien. Den gikk over Gjelleråsen til Lahaugmoen og videre til Nitsund. Derfra gikk den på vestsida av Nordre Brånås gård til Skedsmokorset og over Nordre Berger gård til Mo i tidligere Sørum kommune. I 1879 fikk denne hovedveien navnet Trondhjemsveien, og fram til 1968 var dette hovedveien fra nord til hovedstaden.
Fram til 1920-årene ble veien fra Skedsmo kirke over Farseggen hovedforbindelsen mellom Skedsmo kirke og Leirsund. Mens store deler av Oldtidsveien gjennom Skedsmo er blitt borte som følge av utbygging, eller den er lagt om til moderne veier, har veien over Farseggen endret seg lite på 1000 år. Den er i 2017 brukt som turvei mellom Skedsmokorset og Leirsund.
Strømsveien er den andre hovedveien gjennom deler av kommunen, og den nåværende traseen er fra 1910-1911. Den eldste veien gjennom Strømmen og fram til Oslo var Gamle Strømsvei, og den stammer fra en trase fra høymiddelalderen. Veien mellom Strømmen og hovedstaden ble tidligere brukt som vinterveg for frakt av tømmer til hovedstaden, og var dermed en sentral transportvei mellom Romerike og Oslo.
Andre eldre veifar var Holtveien som gikk fra Kjellerholen til Skedsmo kirke. Veien østover fra Skedsmo gikk over Asak til Jølsen i tidligere Fet kommune, og store deler av denne veien er bevart.
Det nasjonale prosjektet Pilegrimsleden går over Gjelleråsen til Åros bru, videre til Høgtveita og Vestvollen og fram til Skedsmo kirke. Derfra går den over Farseggen til Leirsund og nordover til Frogner i Sørum.
Kilder
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind I. Oslo 1929. Mal:Bokhylla.
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II. Oslo 1950-52. Mal:Bokhylla.
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind III. Oslo 1950-1952. Mal:Bokhylla.