Den «Romsdalske hovedvei» gjennom Lesja: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (kategorisplitting)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|KongevegenLesjaverk-1.jpg|Kongevegen ved Lesjaverk i 2010.|Arnfinn Kjelland}}
<onlyinclude>{{thumb|KongevegenLesjaverk-1.jpg|Kongevegen ved Lesjaverk i 2010.|Arnfinn Kjelland}}
'''[[Den «gamle kongeveg» gjennom Lesja]]''' er nok ei noko nyare nemning på den gamle ålmannvegen som opphavleg gjekk frå [[Tofte (Dovre)|Tofte]] på [[Dovre]] over [[Lesja]] og [[Lesjaskogen]] ned [[Romsdalen]] til [[Veblungsnes]]. Denne vegen vart nok helst kalla «Romsdalsvegen», og den var ein hovudveg mellom Aust- og Vestlandet.
'''[[Den «gamle kongeveg» gjennom Lesja]]''' er nok ei noko nyare nemning på den gamle ålmannvegen som opphavleg gjekk frå [[Tofte (Dovre)|Tofte]] på [[Dovre]] over [[Lesja]] og [[Lesjaskogen]] ned [[Romsdalen]] til [[Veblungsnes]]. Denne vegen vart nok helst kalla «Romsdalsvegen», og den var ein hovudveg mellom Aust- og Vestlandet.


Etter som denne overgangen mellom landsdelane ikkje går over skoggrensa, var traseen betre enn mange andre fjellovergangar lenger sør. Ferdsla over her er derfor sikkert mange hundre år gamal, men samanhengande veg for hjulkøyretøy kom nok ikkje før i siste del av 1700-talet.
Etter som denne overgangen mellom landsdelane ikkje går over skoggrensa, var traseen betre enn mange andre fjellovergangar lenger sør. Ferdsla over her er derfor sikkert mange hundre år gamal, men samanhengande veg for hjulkøyretøy kom nok ikkje før i siste del av 1700-talet.</onlyinclude>


Ved vegen ikkje langt frå jernverket ligg elles ein merkeleg naturfenomen, [[Skåpårtjønne]].
Ved vegen ikkje langt frå jernverket ligg elles ein merkeleg naturfenomen, [[Skåpårtjønne]].
 
<onlyinclude>
Det er ikkje så mange stader gjennom bygda at vegen er synleg lenger. Lengste strekket finn ein nok mellom [[Mosenden (Lesja)|Mosenden]] og [[Lesja jernverk|jernverket]]. Dette er lagt til rette som sykkel- og fotsti med informasjontavler. Også eit mindre stykke mellom verket og [[Knipstugu (Lesja)|Knipstugu]] har denne gamlevegen som sykkelveg.
Det er ikkje så mange stader gjennom bygda at vegen er synleg lenger. Lengste strekket finn ein nok mellom [[Mosenden (Lesja)|Mosenden]] og [[Lesja jernverk|jernverket]]. Dette er lagt til rette som sykkel- og fotsti med informasjontavler. Også eit mindre stykke mellom verket og [[Knipstugu (Lesja)|Knipstugu]] har denne gamlevegen som sykkelveg.</onlyinclude>


==Litteratur==
==Litteratur==
Linje 24: Linje 24:
[[Kategori: Kulturminner]]
[[Kategori: Kulturminner]]
[[Kategori: Veger]]
[[Kategori: Veger]]
{{Friluftslivets år 2015}}

Sideversjonen fra 19. sep. 2014 kl. 06:45

Kongevegen ved Lesjaverk i 2010.
Foto: Arnfinn Kjelland

Den «gamle kongeveg» gjennom Lesja er nok ei noko nyare nemning på den gamle ålmannvegen som opphavleg gjekk frå TofteDovre over Lesja og Lesjaskogen ned Romsdalen til Veblungsnes. Denne vegen vart nok helst kalla «Romsdalsvegen», og den var ein hovudveg mellom Aust- og Vestlandet.

Etter som denne overgangen mellom landsdelane ikkje går over skoggrensa, var traseen betre enn mange andre fjellovergangar lenger sør. Ferdsla over her er derfor sikkert mange hundre år gamal, men samanhengande veg for hjulkøyretøy kom nok ikkje før i siste del av 1700-talet.

Ved vegen ikkje langt frå jernverket ligg elles ein merkeleg naturfenomen, Skåpårtjønne.

Det er ikkje så mange stader gjennom bygda at vegen er synleg lenger. Lengste strekket finn ein nok mellom Mosenden og jernverket. Dette er lagt til rette som sykkel- og fotsti med informasjontavler. Også eit mindre stykke mellom verket og Knipstugu har denne gamlevegen som sykkelveg.

Litteratur

  • Kjelland, Arnfinn: Bygdebok for Lesja bd. 1-2, avsnitt om samferdsla i grendehistoriekapittel i kvart bind. På innsida av permane i kvart bind er det utsnitt av «Kart over Postveien fra Gaarden Dombaas i Lessøe i Guldbrandsdalen til Molde og Christiansund. Oppmaalt Aar 1823». Originalen ligg i Riksarkivet.
  • Kleiven, Ivar 1923: Lesja og Dovre s. 84-105.

Bilde frå vegtraseen