Skribenter
95 233
redigeringer
→Oppstarten
m (→Overvåking) |
|||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
== Oppstarten == | == Oppstarten == | ||
Fra [[1965]] ser vi at alle kalott-nasjonene har dannet sine respektive komiteer: I Finland ble den sterkt nasjonalt preget, med deltagelse av riksdagsmenn fra Nord-Finland med partipolitisk tilhørighet. I Sverige fikk den også partipolitisk, men større grad av regional tilknytning. I Russland ble den sentral-dirigert og knyttet til det internasjonale kontor i Murmansk. Men i Norge ble det dannet en komité med langt større «folkelig» tilknytning. | Fra [[1965]] ser vi at alle kalott-nasjonene har dannet sine respektive komiteer: I Finland ble den sterkt nasjonalt preget, med deltagelse av riksdagsmenn fra Nord-Finland med partipolitisk tilhørighet. I Sverige fikk den også partipolitisk, men større grad av regional tilknytning. I Russland ble den sentral-dirigert og knyttet til det internasjonale kontor i [[Murmansk]]. Men i Norge ble det dannet en komité med langt større «folkelig» tilknytning. | ||
De som startet arbeidet med Den Norske Kalottkomiteen var selvsagt oppmerksomme på den personlige risiko de løp ved slik å invitere alle nabofolkene i øst til å samarbeide med det for øye å samtale med hverandre for å nå målsettingen om fredelig sameksistens. Den kalde krigen var som kjent i full blomst, og framveksten av denne verkebyllen – helt fra [[1948]], viser oss at den eskalerer voldsomt. Ser vi med gode briller på [[1960]]-åras Norge, er det mye som kan forklare hvorfor Den norske kalottkomiteen ble nærmest kjemisk fri for sentrale politikere. Den vesentligste årsaken var nok at dersom en norsk politiker ville ha en framtid i politikken, så kunne han ikke ha samvirke på noe plan med russerne. | De som startet arbeidet med Den Norske Kalottkomiteen var selvsagt oppmerksomme på den personlige risiko de løp ved slik å invitere alle nabofolkene i øst til å samarbeide med det for øye å samtale med hverandre for å nå målsettingen om fredelig sameksistens. Den kalde krigen var som kjent i full blomst, og framveksten av denne verkebyllen – helt fra [[1948]], viser oss at den eskalerer voldsomt. Ser vi med gode briller på [[1960]]-åras Norge, er det mye som kan forklare hvorfor Den norske kalottkomiteen ble nærmest kjemisk fri for sentrale politikere. Den vesentligste årsaken var nok at dersom en norsk politiker ville ha en framtid i politikken, så kunne han ikke ha samvirke på noe plan med russerne. | ||