Den internasjonale kvinnedagen: Forskjell mellom sideversjoner
m (pirk) |
(Legger til to bilder og pirker litt her og der.) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Den internasjonale kvinnedagen]]''' ble første gang feiret i New York i 1908, deretter på initiativ fra det amerikanske sosialistpartiet som en nasjonal kvinnedag over hele USA den 28. februar 1909. To år seinere ble det besluttet | [[Bilde:8.mars 2011 forside.jpg|thumb|Løpeseddel fra Oslo, 2011. Designer Martine Votvik.]][[Bilde:8.mars 2011 bakside.jpg|thumb|Baksiden.]]'''[[Den internasjonale kvinnedagen]]''' ble første gang feiret i New York i 1908, deretter på initiativ fra det amerikanske sosialistpartiet som en nasjonal kvinnedag over hele USA den 28. februar 1909. To år seinere ble det besluttet på den andre internasjonale, sosialdemokratiske kvinnekongressen i København at kvinnene skulle ha en egen kampdag. Den skulle være internasjonal, og på agendaen var først og fremst kvinners rett til å stemme. | ||
Datoen ble ikke fastsatt før i 1917, da russiske kvinner gikk ut i gatene for brød og fred. Det | Datoen ble ikke fastsatt før i 1917, da russiske kvinner gikk ut i gatene for brød og fred. Det skjedde 8.mars, og denne datoen har blitt stående i svært mange land - selv om dato og form varierer sterkt fra nasjon til nasjon. | ||
I Norge feiret man kvinnedag i 1915, da [[Aleksandra Kollontaj]] talte på Kvinneforbundets folkemøte for fred. Seinere ble dagen markert blant annet av kvinner fra [[Arbeiderpartiet]] og fra [[NKP]]. | I Norge feiret man kvinnedag i 1915, da [[Aleksandra Kollontaj]] talte på Kvinneforbundets folkemøte for fred. Seinere ble dagen markert blant annet av kvinner fra [[Arbeiderpartiet]] og fra [[NKP]]. Norge var forholdsvis tidlig ute med å gi kvinner almenn [[stemmerett]], i 1913. Men det fantes mange andre saker å ta tak i. Blant de fremste kvinnesakene i tida fram til [[andre verdenskrig]] var for eksempel kravet om revisjon av ekteskapslovgivningen, og bedre lønns- arbeidsforhold for kvinner. [[Norske Kvinders Nationalråd]], med blant andre [[Betzy Kjelsberg]] i spissen, talte middelklassekvinnenes sak. Arbeiderklassens kvinner derimot, fant seg bedre tjent med egne kvinneorganisasjoner, slik som [[Arbeiderpartiets kvinneforbund]]. I tillegg foregikk mye viktig mobilisering på arbeidsplassene og i fagforeningene. | ||
Etter [[andre verdenskrig]] var det først og fremst [[Norsk kvinneforbund]] som sto for markeringer av kvinnedagen, og de møtte mye motstand. Med den nye kvinnebevegelsen i søttiårene fikk kvinnenes kampdag ny aktualitet. [[Kvinnefronten|Kvinnefrontere]] fra [[Universitetet i Oslo]] tok i 1972 initiativ til en felles markering, sammen med andre kvinneorganisasjoner. Mot slutten av tiåret gikk mer enn 20 000 kvinner og menn i tog på 8. mars. Etter en bølgedal på åttitallet har oppslutningen om den internasjonale kvinnedagen igjen økt. Utover på 2000-tallet dreiet debatten seg blant annet om minoritetskvinners situasjon i Norge, og deres plass eller manglende plass i den feministiske bevegelsen. På hundreårsdagen for kvinnedagen, i 2011, var parolene for 8.mars-komiteen i Oslo blant annet "Lovfestet rett til heltid!", "Merk retusjert reklame nå!", "Støtt kvinners rettigheter - Kamp mot sharialovene!" og "Kamp mot rasisme er også kvinnekamp!". | Etter [[andre verdenskrig]] var det først og fremst [[Norsk kvinneforbund]] som sto for markeringer av kvinnedagen, og de møtte mye motstand. Med den nye kvinnebevegelsen i [[1970-tallet|søttiårene]] fikk kvinnenes kampdag ny aktualitet. [[Kvinnefronten|Kvinnefrontere]] fra [[Universitetet i Oslo]] tok i 1972 initiativ til en felles markering, sammen med andre kvinneorganisasjoner. Mot slutten av tiåret gikk mer enn 20 000 kvinner og menn i tog på 8. mars. Etter en bølgedal på åttitallet har oppslutningen om den internasjonale kvinnedagen igjen økt. Utover på 2000-tallet dreiet debatten seg blant annet om minoritetskvinners situasjon i Norge, og deres plass eller manglende plass i den feministiske bevegelsen. | ||
På hundreårsdagen for kvinnedagen, i 2011, var parolene for 8.mars-komiteen i Oslo blant annet "Lovfestet rett til heltid!", "Merk retusjert reklame nå!", "Støtt kvinners rettigheter - Kamp mot sharialovene!" og "Kamp mot rasisme er også kvinnekamp!". Den vanskeligste parolen å rope taktfast i toget er kanskje "6 timers arbeidsdag med full lønnskompensasjon". Dette har tidligere år vært løst ved å rett og slett rope "Bartelønn nå!". | |||
== Eksterne lenker == | |||
* [http://www.facebook.com/8.mars 8.mars-komiteen i Oslos side på Facebook] | |||
== Kilder == | == Kilder == |
Sideversjonen fra 7. mar. 2011 kl. 09:39
Den internasjonale kvinnedagen ble første gang feiret i New York i 1908, deretter på initiativ fra det amerikanske sosialistpartiet som en nasjonal kvinnedag over hele USA den 28. februar 1909. To år seinere ble det besluttet på den andre internasjonale, sosialdemokratiske kvinnekongressen i København at kvinnene skulle ha en egen kampdag. Den skulle være internasjonal, og på agendaen var først og fremst kvinners rett til å stemme.
Datoen ble ikke fastsatt før i 1917, da russiske kvinner gikk ut i gatene for brød og fred. Det skjedde 8.mars, og denne datoen har blitt stående i svært mange land - selv om dato og form varierer sterkt fra nasjon til nasjon.
I Norge feiret man kvinnedag i 1915, da Aleksandra Kollontaj talte på Kvinneforbundets folkemøte for fred. Seinere ble dagen markert blant annet av kvinner fra Arbeiderpartiet og fra NKP. Norge var forholdsvis tidlig ute med å gi kvinner almenn stemmerett, i 1913. Men det fantes mange andre saker å ta tak i. Blant de fremste kvinnesakene i tida fram til andre verdenskrig var for eksempel kravet om revisjon av ekteskapslovgivningen, og bedre lønns- arbeidsforhold for kvinner. Norske Kvinders Nationalråd, med blant andre Betzy Kjelsberg i spissen, talte middelklassekvinnenes sak. Arbeiderklassens kvinner derimot, fant seg bedre tjent med egne kvinneorganisasjoner, slik som Arbeiderpartiets kvinneforbund. I tillegg foregikk mye viktig mobilisering på arbeidsplassene og i fagforeningene.
Etter andre verdenskrig var det først og fremst Norsk kvinneforbund som sto for markeringer av kvinnedagen, og de møtte mye motstand. Med den nye kvinnebevegelsen i søttiårene fikk kvinnenes kampdag ny aktualitet. Kvinnefrontere fra Universitetet i Oslo tok i 1972 initiativ til en felles markering, sammen med andre kvinneorganisasjoner. Mot slutten av tiåret gikk mer enn 20 000 kvinner og menn i tog på 8. mars. Etter en bølgedal på åttitallet har oppslutningen om den internasjonale kvinnedagen igjen økt. Utover på 2000-tallet dreiet debatten seg blant annet om minoritetskvinners situasjon i Norge, og deres plass eller manglende plass i den feministiske bevegelsen.
På hundreårsdagen for kvinnedagen, i 2011, var parolene for 8.mars-komiteen i Oslo blant annet "Lovfestet rett til heltid!", "Merk retusjert reklame nå!", "Støtt kvinners rettigheter - Kamp mot sharialovene!" og "Kamp mot rasisme er også kvinnekamp!". Den vanskeligste parolen å rope taktfast i toget er kanskje "6 timers arbeidsdag med full lønnskompensasjon". Dette har tidligere år vært løst ved å rett og slett rope "Bartelønn nå!".
Eksterne lenker
Kilder
- Om kvinnedagen på nettstedet Kampdager Lest 04.03.11.
- Om kvinnedagen på FNs nettsted Lest 04.03.11.
- "Den internasjonale kvinnedagen", Store norske leksikon 2011 Lest 04.03.11.