Den lille istid

Tresnitt fra 1867 av Nigardsbreen, den best dokumenterte brearmen av Jostedalsbreen. I 1742 nådde den sin største utstrekning, og truet husene på gården Nigard

Foto: Albert Bonnier

Den lille istid er betegnelsen på en periode som blant annet i Norge var preget av at isbreene vokste, og et kjøligere og mer ekstremt klima enn både tidligere og senere. Avgrensingen av perioden varierer noe utfra hvilke kriterier som vektlegges, men det er vanlig å regne med at den varte fra midten eller slutten av 1500-tallet til midten eller slutten av 1800-tallet. En del forskere inkluderer også en periode med gjentatte uår fra 1315 og framover. Den lille istiden var ikke en enkelt men en rekke nedkjølingsperioder, og regnes for å ha flere årsaker, vulkanaktivitet, varierende solaktivitet, endringer i havstrømmer og endringer i CO2-innhold i atmosfæren. I Norden regnes lavmålet for å ha blitt nådd i 1742, da isbreene nådde sin største utbredelse og vi hadde et av flere uvanlig harde uår.

Kjente nødsår

Det er flere kjente uår og nødsår i perioden. Her er et fåtall av dem:

• 1601-04 - meldes det om ødelagte gårder, nød-import av dansk korn og epidemisk sykdom.
• 1783 avverges en demografisk krise av effektiv korndistribusjon via kornmagasinene.

Eksterne lenker

• Cato Guhnfeldt 2011, "Fra mild romertid til liten istid", artikkel i Aftenposten innsikt, besøkt 19. november 2015.
• Knut Erik Harstveit 2009, "lille istid", artikkel på SNL, besøkt 19. nobember 2015.
• Ronny Setså 2014, "Norge, Sverige og Danmark i den lille istid", artikkel på Geoforskning, besøkt 19. november 2015.
• Erik Tunstad 2007, "Den lille istid", artikkel på forskning.no, besøkt 19. november 2015.