Dialektordliste frå Austevoll: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m (Olve Utne flyttet siden Dialektordliste fra Austevoll til Dialektordliste frå Austevoll) |
m (Teksterstatting – «`» til «'») |
||
(39 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{innhold høgre}} | {{innhold høgre}} | ||
'''[[Dialektordliste frå Austevoll|Dialektordlista frå Austevoll]]''' er ei påbegynt ordliste over ord og uttrykk frå Austevoll innsamla av [[Johan Tufteland]]. Han fikk ikkje fullført henne (berre ord som begynner på | '''[[Dialektordliste frå Austevoll|Dialektordlista frå Austevoll]]''' er ei påbegynt ordliste over ord og uttrykk frå Austevoll innsamla av [[Johan Tufteland]]. Han fikk ikkje fullført henne (berre ord som begynner på [[#A|A]], [[#B|B]] og [[#P|P]]), og ho treng gjerne noko redigering. | ||
{| | |||
|- valign="top" | | |||
| | |||
=== A === | === A === | ||
absolutt | ==== Ab ==== | ||
* '''ablegøye''' ''pl.'' pretter, moro | |||
* '''absolutt''' absolutt, sikkert | |||
* '''absorbera''' ''v.'' ta til seg | |||
==== Ad ==== | |||
* '''ad undas''' gale ''da gjekk ad undas'' da gjekk gale | |||
* '''adlehanda''' allslags | |||
* '''adlesta''' ''adv.'' alle stader ''«Han va adlesta framme»'' | |||
* '''adnege''' ivrige, annsam | |||
* '''adle''' alle ''adle saman'' | |||
==== Af ==== | |||
* '''affekt''' ''m.'' å bli opphissa | |||
==== Ag ==== | |||
* '''agaløysa''' ''f.'' uvøra, utan age, utange, urokråke | |||
* '''age''' ta age, læra folkeskikk | |||
* '''agjera''' ''v.'' gjera seg te | |||
* '''agn''' ''n.'' agn på angelen, lokkemat | |||
* '''agneste-kjede''' flaskekjede | |||
* '''agnhald''' ''n.'' mothake på angel | |||
* '''agnvand''' ''adj.'' (om fisk) som ikkje bit på agnet | |||
==== Ak ==== | |||
* '''aksling''' ''m.'' på motor, propellaksling. Og på slipestein o. likn. | |||
* '''akkedera''' ''v.'' diskutera noko | |||
* '''akterut''' ''adv.'' bak på farty | |||
* '''akkord''' ''m.'' akkedera avtale | |||
* '''akta seg vel''' passa seg, skikka seg | |||
==== Al ==== | |||
* '''al''' ''m.'' (i furetre) veden innom geita-veden | |||
* '''alboga''' ''v.'' bryta seg fram | |||
* '''alda''' ''f.'' bølgja ''aldena'' ''(b.pl.)'' | |||
* '''alder''' ''adv.'' aldri ''«Da æ alder so gale, ate da ikje æ godt for noke»'' | |||
* '''alder gå vel''' aldri gå vel ''«datta kan alder gå vel»'' | |||
* '''aldrast''' ''v.'' å bli gammal | |||
* '''alebeist''' ''n.'' dyr som vert sett på | |||
* '''alelamb''' lam som går ved huset | |||
* '''alfareveg''' vegen der alle ferdast | |||
* '''all sen dag''' all sin dag, heile livet | |||
* '''all si levetid''' så lenge ein lever | |||
* '''almendela''' ''adj.'' vanleg | |||
* '''almendele langebrød''' stomp | |||
* '''alra''' aller, heilt ''«alra siste året»'' | |||
* '''alt fort''' etter kvart | |||
* '''alt og eder''' alt saman | |||
* '''alterert''' ''adj.'' forvirra, foransla, oppskaka | |||
* '''altergjest''' den som går til alters | |||
* '''alur''' svært bråk og spetakkel | |||
* '''alvskot''' beintæring | |||
==== Am ==== | |||
* '''ambolt''' ste i smia | |||
* '''amla''' ''v.'' masa | |||
* '''amper''' ''adj.'' hissig av seg | |||
==== An ==== | |||
* '''àn kom seg te manns''' han vart rik | |||
* '''àn va´kje tye''' han var arg, sinna | |||
* '''àn vart heta tå da''' han fekk meir enn nok | |||
* '''ana ana''' ''v.'' om dyr som trår heimatte: ''«Det anar heim.»'' | |||
* '''andakt''' andakt, bøn, møte | |||
* '''andast''' ''v.'' å døy | |||
* '''andlåt''' siste andedrag | |||
* '''andpusten''' oppjaga andedrag | |||
* '''andra''' andre ''«da andra»'' det andre | |||
* '''andro''' ''v.'' ro mot vinden | |||
* '''andsloppen''' etter hardt sprang | |||
* '''andøva''' ''v.'' halda båten i mèdet | |||
* '''anfall''' ''n.'' brå sjukdom | |||
* '''anfares''' alle saman | |||
* '''anfares''' å ta alt med, ikkje springa forbi noko | |||
* '''anføtes''' motsett veg i senga ''«å liggja a.»'' | |||
* '''angje''' ''subst.'' ein pigg | |||
* '''angjelast''' krangla | |||
* '''ank''' uro, redsle | |||
* '''ankerspel''' ankerspel – til å hiva opp eit anker | |||
* '''anker''' også vasstønne eller vinanker | |||
* '''anlegg''' ''n.'' verksemd, ta sikte, gode evner | |||
* '''anmarsj''' kjem, er ventande | |||
* '''an-negle''' skin ovom neglene | |||
* '''ans''' ''m.'' omtanke, omsut for noko | |||
* '''ansla''' ''v.'' driva på med noko | |||
* '''antrast''' ''v.'' kjeklast | |||
==== Ap ==== | |||
* '''ap''' ''n.'' ha nokon til narr, driva ap med, apast med nokon | |||
* '''apa ette''' herma | |||
* '''apa seg''' fara med fjas | |||
==== Ar ==== | |||
* '''arbei''' ''n.'' arbeid | |||
* '''arbeidsvelde''' reiskapar | |||
* '''arbeia i ein''' gå i tankar | |||
* '''arbeia seg fram''' bli noko | |||
* '''armakrekjen''' i albogen | |||
* '''arm''' fattig | |||
* '''armaskap''' fattigdom | |||
* '''armo''' fattigdom | |||
* '''arta seg''' te seg | |||
* '''arvasvakhet''' spedalsk sjuke | |||
==== As ==== | |||
* '''as''' mas | |||
* '''asa på''' maksla | |||
* '''asjelæ''' underleg; nokså mykje | |||
* '''«asketapp»''' ein person frå Askøy | |||
* '''asma''' astma | |||
* '''assagai''' monstrum | |||
* '''assistanse''' hjelp, støtte | |||
* '''asver''' ''n.'' uver | |||
==== At ==== | |||
* '''atte''' at ''«han sa ate han sku koma»'' | |||
* '''attehalde''' atterhald ''«Når vesalmann får velder æ da ikkje attehelde.»'' | |||
* '''atterbera''' ''f.'' bakevja | |||
* '''att og fram''' ''«att og fram æ lika langt»'' | |||
* '''att å bak''' Gygra sleit kjettingen, og raus att og bak så det syner | |||
* '''attehelde''' ''n.'' atterhald ''«Dar va korkje vet elde attehelde.»'' | |||
* '''atteknappa''' ''adj.'' utan ord, tagal | |||
* '''attelega''' ''f.'' attlagd åker | |||
* '''attelete''' klinka til å stengja – lata att dør med | |||
* '''attepålur''' liten blund til slutt på natta | |||
* '''attersett''' om båt som har last bak | |||
* '''attevenda''' når noko ikkje kan gjerast godt att, e da ikkje attevenda med da | |||
* '''atti''' baki båten, i bakskuten | |||
* '''attimødle''' innimellom | |||
* '''attlagd''' gløymd | |||
* '''attlengjes''' ''adv.'' attover (falla ~ ) | |||
* '''attom''' bakom | |||
* '''attpå kjøpet''' hos handelsmann | |||
* '''attpåsleng''' barn etter dei andre | |||
* '''attpåsnakk''' koma med ord etterpå | |||
* '''attra seg''' dra seg attende | |||
* '''attslegen''' slo botn i tønna | |||
* '''attåt''' i tillegg | |||
==== Au ==== | |||
* '''augna''' ''v.'' å sjå ''«kunne ikkje augna da, så fort gjekk da»'' | |||
* '''augnamål''' ''n.'' ta mål etter synet | |||
* '''augnekast''' sjå snøgt til sides | |||
* '''auka''' ''v.'' veksa ''«han auka på mæ venden»'' | |||
* '''aula''' ''v.'' kry fram | |||
* '''aurgolv''' ''n.'' golv av tein og sand i eldhus | |||
* '''ausa''' ''v.'' ausa båten med auskjær; ''«da ausa ned»'' regne svært | |||
* '''ausfat''' ''n.'' i båten til å kasta ut austeren med | |||
* '''auskjær''' ausfat i båt til å ausa med | |||
* '''auster''' vatn i båt som må ausast ut | |||
* '''austlandssplint''' ''m.'' tater frå Austlandet | |||
==== Av ==== | |||
* '''avbrot''' ''n.'' stans ''«avbrot i arbeidet»'' | |||
* '''avdag''' kveldstund | |||
* '''avdaga''' om kvelden | |||
* '''avdagseld''' kveldsrode | |||
* '''avdanka'' sliten, for gammal | |||
* '''avdrift''' ''f.'' når farty driv av under seglas | |||
* '''avdrått''' avling | |||
* '''avendsauga''' avundsykja | |||
* '''aventas''' vera oppteken med noko; å ha tolmod med noko og ta seg av det; hyggeleg å arbeida med noko | |||
* '''avferd''' restar av døde dyr i marka; også om ein som er andast | |||
* '''avfidna seg''' finna seg i det, gje seg på det | |||
* '''avhenda''' skilja seg men noko, selja det | |||
* '''avhodna''' klypa hodna av unge kyr | |||
* '''avhol''' avsides stad | |||
* '''avleggs''' avlagt, utslite | |||
* '''avleies''' gå seg vilt | |||
* '''avkrok''' avsides | |||
* '''avla''' ''v.'' få noko t.d. fisk ''«Han avla ikkje rått!»'' | |||
* '''avliden''' om ein død | |||
* '''avloa''' ''v.'' ta livet av dyr | |||
* '''avskapleg''' ''adj.'' usjåeleg | |||
* '''avskræmd''' ''adj.'' frå sans og samling | |||
* '''avslappa''' ''adj.'' utkvild | |||
* '''avtala''' ''v.'' verta samd om | |||
* '''avveg''' galen lei | |||
* '''avåt''' grønlus som et opp død fisk på garnet | |||
avendsauga | |||
aventas | |||
avferd | |||
avhenda | |||
avhodna | |||
avhol | |||
avleies | |||
avkrok | |||
avla v | |||
avliden | |||
avloa | |||
avskapleg | |||
avskræmd | |||
avveg | |||
avåt | |||
=== B === | === B === | ||
babla | ==== Ba ==== | ||
* '''babla''' badnaprat, babl | |||
badnalæ | * '''badn - badne - bodn''' ''n.'' barn | ||
* '''badnalæ''' ''adj.'' barnsleg | |||
bakdør | * '''badnaræv''' «kveldsklåren er som badnarævæ, held seg ikkje lengje» | ||
* '''badnatale''' barnetal «når badnatale vekse, vert ein også meir tjukkøyrde!» | |||
* '''bakdør''' ''f.'' dør på baksida | |||
* '''bakedag og snakedag''' ''«Etter ein bakedag kjem det gjedna ein snakedag.»'' | |||
baksa v | * '''bakehus''' ''n.'' eldhuset der dei bakte | ||
* '''bakevja''' ''f.'' motstraum, seglfarty låg i bakevja, og fekk ikkje fart, om det ikkje kom litt vind | |||
bakskut m | * '''bakke''' ''m.'' tallerk på farty. Dei skal ''«bakka opp maten»'', heitte det | ||
* '''baklengs''' attra seg | |||
baksnakk | * '''baklesst''' last for langt akterover | ||
* '''baksa''' ''v.'' streva hardt | |||
* '''bakskut''' ''m.'' akter i båten | |||
* '''baksnakk''' ''n.'' snakka stygt om nokon | |||
* '''bakstebord''' ''n.'' bord til å baka på | |||
* '''bakstefløy''' nytta til å venda flatbrødet med under bakinga | |||
* '''bakstekone''' bakstedeia | |||
* '''baktofte''' tofte bakerst i båten, framtofte eller segltofte framme | |||
band n | * '''bal''' ''n.'' strev, møda | ||
* '''bala''' arbeida tungt | |||
* '''baldra''' ''v.'' snakka tull | |||
* '''balesamt''' ''adj.'' mødesamt | |||
bandalaust | * '''balje''' ''m.'' stamp av tre – og nytta i sildebåt | ||
* '''ballade''' ''m.'' bråk, ståk, spetakkel | |||
bandasmiing | * '''ballast''' stein eller sand i seglfarty, for å gjera dei stødige for segl | ||
* '''balstyren''' ''adj.'' ustyrleg ''«balstyren unge»'' | |||
bar m | * '''band''' ''n.'' hatleband til stavakjerald og teiner | ||
* '''bandajadn''' ''n.'' tønneband av jadn, som dei nagla saman og banka rek, så det passa til tønna | |||
* '''bandakrakk''' ''m.'' til å smia band på | |||
* '''bandalaust''' ''adj.'' om kjerald som vantar band | |||
* '''bandasmiing''' ''f.'' å laga band, fire band i ei kringle og 10 kringler i ein bunt. Bunt er 40 band. | |||
* '''bandastokk''' ''m.'' stokk i tverrveggene i ei gammaldags tømre | |||
* '''banjer''' ''m.'' rom i større farty mellom lugar og lasterom | |||
* '''bar''' ''m.'' kant t.d. på rommakolla. ''«Eta frå bar'n!»'' | |||
* '''bar fort i veg''' dei kom seg fort fram. ''«Det ber fort i veg med dei.»'' | |||
* '''barkebrødåret''' hungersåret 1813 | |||
==== Be ==== | |||
* '''beig''' ''m.'' sjukdom, overferd, magesykja | |||
* '''beinhardt''' ''adj.'' svært vanskeleg | |||
* '''bera hardt i veg''' busa på, ta det alvorleg | |||
==== Bl ==== | |||
* '''bleiefall''' dei som gjekk til alters og låg saman kring altarringen | |||
* '''blåe''' ''m.'' ei mengd med sild i sjøen t.d. | |||
* '''blåster''' ''m.'' uro, ståk. ''«Han skapte blåster kring seg.»'' | |||
==== Br ==== | |||
* '''brik''' ''f.'' kant ''«låvebrika»'' | |||
* '''brot''' ''n.'' t.d. ''«boabrot»'' brot på god folkeskikk | |||
| | |||
=== P === | === P === | ||
padle | ==== Pa ==== | ||
* '''padda''' ''f.'' flat stein som kvernkallen står på | |||
padnestein | * '''padle''' ''m.'' flate – ein gard har åkeren «Gardspadlen» | ||
* '''[[pannestein|padnestein]]''' ''m.'' gamle hollandske padner til taktekking | |||
paff | * '''paff''' ''adj.'' han vart pass, mållaus, slyen | ||
* '''pakk''' ''n.'' om [[romanifolk|fantar]], dei vart kalla ''«fantapakk»'' | |||
pakkenellik m | * '''pakkenellik''' ''m.'' liten fin pakke | ||
* '''pal''' roleg ''«Han sat pal og venta.»'' | |||
* '''pale''' ''m.'' småsei, ca 1 kg | |||
* '''palesei''' ''m.'' sei, 2–3 kg | |||
* '''palings''' ''ta til palings'', springa fort ''«å ta te palings og springa»'' | |||
* '''pant''' ''«setja noko i pant»'' | |||
* '''par''' ''n.'' to saman | |||
* '''[[parafin]]''' ''m.'' lampeolja | |||
* '''[[parafinlampe]]''' ''m.'' lampe som brenner med parafin(olje) | |||
* '''parera''' ''v.'' å avverja | |||
* '''parfolk''' ''n.'' mann og kone, ektefolk | |||
* '''pargas''' ''n.'' alt ein har med seg på reis | |||
pal | * '''[[parsell]]''' ''m.'' stykke av gardsbruk | ||
* '''partnar''' ''m.'' medspelar | |||
* '''pass''' ''n.'' sjøpass, grenseboarbevis | |||
* '''pass''' passeleg ''«da va nett te pass åt han»'' | |||
* '''passa''' ''v.'' ta vare på, ta mål av klede | |||
* '''passa på''' ta vare på lite barn | |||
* '''passa seg''' ta vare på seg, ta seg i vare ''«Du må bere passa deg.»'' | |||
* '''passa smogo''' / '''passa smøgo''' nytta godt høve, medan vêret var stilt, t.d. med turrhøyet | |||
* '''passande''' høveleg | |||
* '''passeleg''' ''adj.'' høveleg | |||
* '''patina''' gamalt preg | |||
* '''paure''' ''m.'' kjelenamn på vêrlamb | |||
* '''pause''' ''m.'' pause i arbeie, kvilestund, pust i bakken» | |||
palings | |||
parafin | |||
parafinlampe | |||
parfolk | |||
pargas n | |||
pass n | |||
pass | |||
passa | |||
==== Pe ==== | |||
* '''peika''' ''v.'' visa til, peika på | |||
* '''peis''' t.d. ''«kolapeis»'', svart flekk i ansiktet | |||
* '''peisa på''' hanga hardt i me eit arbeid | |||
* '''[[pel]]''' rommål ¼ potte = 0,242 l | |||
* '''pela''' ''v.'' skunda seg ''«Sjå å pela deg vekk!»'' | |||
* '''pempa''' ''v.'' drikka mykje. ''«Han sat der berre og pempa i seg.»'' | |||
* '''[[pengar]]''' av ''pecus'', ''pecuniær'', myntar | |||
* '''pengegras''' ''n.'' plante «engkall» | |||
* '''pengeknipa''' ''f.'' pengelens | |||
* '''penibel''' ''adj.'' pinleg, plagsom, vanskeleg situasjon | |||
* '''penn''' ''m.'' kvassenden av hummaren – framme | |||
* '''penna''' ''v.'' smeden «penna ut» jarnet som var for smalt | |||
* '''pennefrø''' ''n.'' om ein som var skrivekyndig | |||
* '''pepling''' ''m.'' vesalmann | |||
* '''pera''' ''v.'' berre pirka borti – vera vand, peren på maten, om eit «perevette.» | |||
* '''pers''' han måtte endeleg til pers | |||
* '''[[persok]]''' 29.juni, «Petersmesse» | |||
* '''[[Per varmstein]]''' 22.februar, Peterstol-dagen | |||
* '''perelæ''' ''adj.'' elendig, knaskje, vesalt | |||
* '''peren''' ''adj.'' å vera peren på maten, vand, kresen | |||
* '''[[perlesaum]]''' ''m.'' laga av glasperler i ymse fargar t.d. på [[bringeklut]] | |||
* '''pesa''' ''v.'' å vera svært andpusten | |||
* '''[[pest]]''' ''f.'' pest-basillen vart oppdaga 1894. Byllepest, Svartedauden, lungepest | |||
* '''pet''' ''m.'' liten stav | |||
* '''peta''' ''v.'' å flytta seg fort, småspringa | |||
* '''petla''' ''v.'' plukka noko opp | |||
==== Pf ==== | |||
* '''pfifta''' ''f.'' lita fløyte | |||
* '''pfifta''' ''v.'' blåsa, pipa ''«han sette i å pfifta [på ei lita fløyte]»'' | |||
==== Pi ==== | |||
* '''pidning''' ''m.'' små steinfliser og kilar sette inn i ein steinmur | |||
* '''piggsett''' ''m.'' steinhammar, nytta ved muring. Sette piggen mot steinkant, og slo på med feisel eller slegge | |||
* '''[[piggtråd]]''' ''m.'' nytta i gjerde | |||
* '''piken''' ''m.'' ytste enden av seglgaffelen, der var også ''pikfallet'' | |||
* '''[[pikhuva]]''' ''f.'' strikka huve med spiss | |||
* '''pikk''' ''n .'' illhug ''«Han bar på eit pikk til naboen.»'' | |||
* '''pikka''' ''f.'' lita hakke | |||
* '''pikkande''' ''«han var pikkande liten»'' | |||
* '''pilk''' ''m.'' gamal pilk, støypt av bly og med to anglar i utretta<br/>svenskepilk kom i 40 åra * | |||
* '''pille''' ''m.'' medisin | |||
* '''pilsbukse''' ''f.'' bukse med trangt «ifar» smale bein | |||
* '''pilt''' ''m.'' liten gutunge | |||
* '''pina''' ''v.'' spara, vera prakkjen | |||
* '''pinalæ''' ''adj.'' sparsam | |||
* '''pinclus''' ''m.'' gniar | |||
* '''pinerenna''' ''v.'' å lata det renna svært seint | |||
* '''pinnaur''' ''m.'' hardpakka småstein nede i jorda | |||
* '''pinnfast''' ''adj.'' urikkeleg | |||
* '''[[pint]]''' ''m.'' eit rommål 0,568 liter | |||
* '''pioner''' ''m.'' føregangsmann | |||
* '''pipe''' ''f.'' tobakkspipe av krit, tre eller merskum | |||
* '''pipe''' ''f.'' vak på line, truleg skotsk, kom rekande over havet | |||
* '''pipe''' ''n.'' stor tønne 465 liter tok to oksehoder eller 3 amer | |||
* '''pirka''' ''v.'' tepa litt borti noko, å terga nokon | |||
* '''piskri''' ''n.'' skrømt, noko overnaturleg | |||
* '''pistra''' ''v.'' veikt mæle | |||
==== Pj ==== | |||
* '''pjank''' ''n.'' pargas ein skal ha med seg | |||
* '''pjarr''' ''n.'' inkjevetta | |||
==== Pl ==== | |||
* '''pla''' ''v.'' ''«me pla alltid gjera da på dedna måten»'' | |||
* '''plaga''' ''f.'' noko vondt, ei landeplage | |||
* '''plagg''' ''n.'' «handaplagg» som konene la over skautet når det regna. Lite klede. ''«Ho hadde ikkje skjikkelæ plagg å ha på seg».'' | |||
* '''plan''' ''m.'' regel, byggjeplan, planløysing | |||
* '''plank''' ''m.'' treplank, vel 2 toms tjukn og 8-10 toms breidde.<br/>pløgd plank til hustømra, ca. 1910 3 toms furuplank med to pløyingar | |||
* '''planta''' ''v.'' setja ut nye planter | |||
* '''plassfolk''' ''n.'' husmannsfolk som hadde eit lite plass | |||
* '''plassmann''' ''m.'' husmann | |||
* '''plaster''' ''n.'' plasterlapp på eit sår t.d. | |||
* '''plate''' ''n.'' ei dyne på senga | |||
* '''platting''' ''m.'' sementplate og kledning for seg på bomløfte*<br/>og kalla ''lusaplatting'' | |||
* '''plenta''' ''f.'' solid tau som støttar av not, plentekagge | |||
* '''plombe''' ''f.'' tetta hol i ei vond tann | |||
* '''plukka poteter''' petla opp potetene frå åkeren | |||
* '''plundra''' ''v.'' kava og maksla keiveleg med eit arbeid | |||
* '''pløya''' ''v.'' pløya åker. pløya bord eller plank, laga «rift» i planken og «fjør» som skal passa inn i «rifta». | |||
* '''pløyingshøvel''' ''m.'' den kan «atellast» og laga pløyingar i plank eller bord | |||
==== Po ==== | |||
* '''porla''' ''f.'' liten motorsykkel | |||
* '''potetesø''' ''n.'' vatn dei koka potetene i ''«eg bryr meg ikkje meir om kaffien enn om potetesøet»'' -mann i 1800-åra | |||
på | ==== Pr ==== | ||
* '''prakkarskap''' ''m.'' pineskap, gjerrig ''«Nei dei folkje e alti so fudle i prakkarskap.»'' | |||
* '''prat''' snakk, ein pratmaker for med mykje snakk og vas | |||
* '''pratløysa''' ''f.'' ho hadde alti møkje å tafla om og var laus på munntyet | |||
* '''prikkevera''' ''v.'' å gjera noko, dei måtte prikkevera den ferske fisken | |||
* '''prikkfri''' ''adj.'' utan noko lyte | |||
* '''[[primus]]''' ''m.'' tyder «den første» kokeapparat i heim og farty før elektrisiteten kom i 1950 | |||
* '''prins''' ''f.'' ei skreppe til å bera på ryggen | |||
* '''prisonen''' i 1810: 14 fengsel i gamle engelske krigsskip under krigen med England, eit var «Errisistible» i Temsen | |||
* '''prius''' ''f.'' ei skreppe t.d. av skinn | |||
* '''pryl''' ''m.'' juling, deng, overhaling | |||
* '''prøva''' ''v.'' freista, prøva skeisene | |||
* '''prøve''' ''m.'' den første prøven | |||
* '''prøvelse''' ''m.'' påkjenning | |||
==== Pu ==== | |||
* '''pukkstein''' ''m.'' [[pukk]], stein nytta i vegarbeid | |||
* '''pundar''' ''m.'' gamal vekt av tre, vog 24 merker eller 6 kg | |||
* '''punga''' ''v.'' han måtte punga ut, betala skuld | |||
* '''pur''' reinhekla ''«å halda ein for pure narr»'' | |||
* '''purra''' ''v.'' minna om ''«basen purra oss ut kl. 5 om morgonen»'' | |||
* '''pusla''', '''putla''' ''v.'' små-arbeide ''«småborna putla seg og leika fint saman»'' | |||
* '''pusling''' ''m.'' vesalkryp | |||
* '''putl''' ''n.'' småarbeid | |||
* '''putleskjeling''' ''m.'' litt pengar ein har til overs, til å putla seg med | |||
* '''putlo''' mislukka ''«da gjekk opp i putlo for oss»'' | |||
==== Py ==== | |||
* '''pynt''' ''n.'' stas ''«ei vene jente treng ingen pynt»'' | |||
* '''pysja''' ''n.'' kviskra, snakka lågt, hemmeleg | |||
* '''pytt''' ''m.'' liten vassdam | |||
==== Pæ ==== | |||
* '''pæsa''' ''v.'' å driva det for hardt – bli andpusten | |||
==== Pø ==== | |||
pøyla f | * '''pøs''' ''m.'' trebøtte, helst nytta i farty | ||
* '''pøyk''' ''m.'' gutladd | |||
* '''pøyla''' ''f.'' søledam | |||
==== På ==== | |||
på ein kant | * '''på-akta''' ''adj.'' vørd, akta høgt, lagd merke til | ||
* '''pågåande''' ''adj.'' djerv, ein som held seg frampå, drivande gut | |||
* '''på loana''' boren på hendene, har alltid hatt det sutalaust | |||
* '''på ein kant''' litt drukken, på ein snur | |||
|} | |||
Kjelde | == Kjelde == | ||
* Jan Tufteland | |||
[[Kategori:Kystordverket]] | [[Kategori:Kystordverket]] |
Nåværende revisjon fra 29. feb. 2024 kl. 12:00
Dialektordlista frå Austevoll er ei påbegynt ordliste over ord og uttrykk frå Austevoll innsamla av Johan Tufteland. Han fikk ikkje fullført henne (berre ord som begynner på A, B og P), og ho treng gjerne noko redigering.
AAb
Ad
Af
Ag
Ak
Al
Am
An
Ap
Ar
As
At
Au
Av
BBa
Be
Bl
Br
|
PPa
Pe
Pf
Pi
Pj
Pl
Po
Pr
Pu
Py
Pæ
Pø
På
|
Kjelde
- Jan Tufteland