Dialektordliste frå Austevoll: Forskjell mellom sideversjoner
m (Olve Utne flyttet siden Dialektordliste fra Austevoll til Dialektordliste frå Austevoll) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{innhold høgre}} | {{innhold høgre}} | ||
'''[[Dialektordliste frå Austevoll|Dialektordlista frå Austevoll]]''' er ei påbegynt ordliste over ord og uttrykk frå Austevoll innsamla av [[Johan Tufteland]]. Han fikk ikkje fullført henne (berre ord som begynner på | '''[[Dialektordliste frå Austevoll|Dialektordlista frå Austevoll]]''' er ei påbegynt ordliste over ord og uttrykk frå Austevoll innsamla av [[Johan Tufteland]]. Han fikk ikkje fullført henne (berre ord som begynner på [[#A|A]], [[#B|B]] og [[#P|P]]), og ho treng gjerne noko redigering. | ||
=== A === | === A === |
Sideversjonen fra 15. mai 2019 kl. 09:01
Dialektordlista frå Austevoll er ei påbegynt ordliste over ord og uttrykk frå Austevoll innsamla av Johan Tufteland. Han fikk ikkje fullført henne (berre ord som begynner på A, B og P), og ho treng gjerne noko redigering.
A
absolutt - absolutt - sikkert
absorbera - ta til seg
ablegøye fl.t. - pretter, moro
affekt - å bli opphissa
adle - adle saman
age - ta age,læra folkeskikk
agaløysa - utange, urokråke
akta seg vel - skikka seg
alder - «Da æ alder so gale, ate da ikje æ godt for noke»
adlesta - «Han va adlesta framme»
adlehanda - allslags
adnege - ivrige, annsam
ad undas - da gjekk gale
agnvand - om fisk som ikkje bit på agnet
aksling - på motor, propellaksling. Og på slipestein o. likn.
akkedera - diskutera noko
akterut - bak på farty
akkord - akkedera avtale
agaløysa - uvøra, utan age
agn n. - agn på angelen, lokkemat
agnhald - mothake på angel *
agneste-kjede - flaskekjede
aldrast - å bli gammal
alebeist - dyr som vert sett på
alfareveg - vegen der alle ferdast
agjera - gjera seg te
alboga - bryta seg fram
al m - i furetre, veden innom geita-veden
akta seg vel - passa seg
almendela - vanleg
andlåt - siste andedrag
anfall - brå sjukdom
anfares - alle saman
anføtes - å liggja motsett
ans m - omtanke
ansla v - driva på med noko
atte - han sa ate han sku koma
alda f - bølgja, aldena
alt og eder - alt saman
alra - heilt, det siste året – alra siste
alur - svært bråk og spetakkel
alder gå vel - «datta kan alder gå vel»
all sen dag - heile livet
almendela - vanleg
alt fort - etter kvart
ans m - omtanke
alterert adj - forvirra – foransla oppskaka
ambolt - ste i smia
amla n - masa
amper - hissig av seg
andakt - bøn, møte
andra - da andra
andror - å ro mot vinden
andøva - halda båten i mèdet
angje - ein pigg
ank - uro, vera redd
ankerspel - til å hiva opp eit anker
all si levetid - så lenge ein lever
almendele langebrød stomp
alelamb - som går ved huset
altergjest - den som går til alters
alvskot - beintæring
ana ana v. - om dyr som trår heimatte. «Det anar heim.»
andast v - å døy
anlegg n - verksemd, ta sikte, gode evner
ap n - ha nokon til narr, driva ap med, apast med nokon
anfares - å ta alt med, ikkje springa forbi noko
angjelast - krangla
andpusten - oppjaga andedrag
anker - også vasstønne eller vinanker
àn kom seg te manns vart rik
anmars - kjem, er ventande
an-negle - skin ovom neglene
ansla v - driva på - -
antrast - kjeklast
ans - omsut for noko
andsloppen - etter hardt sprang
àn vart heta tå da - fekk meir enn nok
àn va´kje tye - arg, sinna
apa ette - herma
armo - fattigdom
asjelæ - underleg
arvasvakhet - spedalsk sjuke
apa seg - fara med fjas
armakrekjen - i albogen
arta seg - te seg
arbei - arbeid
asa på - maksla
assagai - monstrum
asma - sjukdom
atterbera f - bakevja
asver - uver
as - mas
arbeidsvelde - reiskapar
arbeia i ein - gå i tankar
arbeia seg fram - bli noko
arm - fattig
armaskap - fattigdom
«asketapp» - ein frå Askøy
asjelæ - nokså mykje
assistanse - hjelp, støtte
attehalde - atterhald
«Når vesalmann får velder æ da ikkje attehelde.»
att og fram - «att og fram æ lika langt»
auka - veksa «han auka på mæ venden»
ausa n ausa båten med auskjær. Da ausa ned – rigne svært*
ausfat - i båten til å kasta ut austeren med
avbrot - stans – avbrot i arbeidet
avendsauga - avundsykja
aventas - hyggeleg å arbeida med noko
attehelde n - atterhald «Dar va korkje vet elde attehelde.»
atteknappa - utan ord, tagal
attlagd - gløymd
attom - bakom
attslegen - slo botn i tønna
attåt - tillegg
att på kjøpet - hos handelsmann
attelega - attlagd åker
attersett - om båt som har last bak
attevenda - når noko ikkje kan gjerast godt att, e da ikkje
attevenda med da
atti - baki, båten, i bakskuten
attimødle - innimellom
attelete - klinka til å stengja – lata att dør med
attpåsleng - barn etter dei andre
attepålur - liten blund til slutt på natta
attlengjes - falla attover
attpåsnakk - koma med ord etterpå
attra seg - dra seg attende
att å bak - Gygra sleit kjettingen, og raus att og bak så det syner*
augnekast - sjå snøgt til sides
augnamål - ta mål etter synet
aula - kry fram
aurgolv - golv av tein og sand i eldhus
auskjær - ausfat i båt til å ausa med
austlandsplint - tater frå austlandet
auster - vatn i båt, som må ausast ut
avdagseld - kveldsrode
avdrift - farty som driv under seglas
avdanka - sliten, for gammal
avferd - restar av døde dyr i marka
avferd - også om ein som er andast
augna n - å sjå, kunne ikkje augna da, så fort gjekk da
avdaga - om kvelden
avdrått - avling
avdag - kveldstund
aventas - vera oppteken med noko
avhenda - skilja seg men noko, selja det
avleggs - avleagt, utslite
avhodna - klypa hodna av unge kyr
aventas - å ha tolmod med noko, ta seg av det
avhol - avsides stad
avleies - gå seg vilt
avkrok - avsides
avla v - få noko t.d. fisk «Han avla ikkje rått!»
avliden - om ein død
avloa - ta livet av dyr
avskapleg - usjåeleg
avskræmd - frå sans og samling
avveg - galen lei
avåt - grønlus som et opp død fisk på garnet
avslappa - utkvild
avfidna seg - finna seg i det, gje seg på det
avtala n - verta samd om
B
babla - badnaprat, babl
badnalæ - barnsleg
bakdør - dør på baksida
bakstekone - bakstedeia
baksa v - hardt strev
bakskut m - akter i båten
baksnakk - snakka stygt om nokon
badn -badne - bodn
badnarævæ - «kveldsklåren er som badnarævæ, held seg ikkje lengje»
vadnatale - «når badnatale vekse, vert ein også meir tjukkøyrde!»
band n - hatleband til stavakjerald og teiner
bansdakrakk - til å smia band på
bandalaust - om kjerald som vantar band
bandasmiing - å laga band, fire band i ei kringle og 10 kringler i ein bunt. Bunt er 40 band.
bar m - kant t.d. på rommakolla. «Eta frå bar`n!»
bakke m - - tallerk på farty. Dei skal «bakka opp maten,»heitte det
baklengs - attra seg
bakehus - eldhuset der dei bakte
bakedag og snakedag «Etter ein bakedag kjem det gjedna ein snakedag.»
bakevja - motstraum, seglfarty låg i bakevja, og fekk ekkje fart, om det ikkje kom litt vind
baklest - last for langt akteropver
bakstebord - til å baka på
bakste-fløy - nytta til å venda flatbrødet med under bakinga *
baktofte - tofte bakerst i båten, framtofte eller segltofte framme
bal n - strev – møda
bala v - tungt arbeid
baldra v - snakka tull
balesamt - mødesamt
balstyren - ustyrleg unge
ballast - stein eller sand i seglfarty, for å gjera dei stødige for segl
balje m - stamp av tre – og nytta i sildebåt
banjer m - rom i større farty mellom lugar og lasterom
ballade m - bråk, ståk, spetakkel
bandajadn n - tønneband av jadn, som dei nagla saman og banka rek, så det passa til tønna
bar fort i veg - dei kom seg fort fram. «Det ber fort i veg med dei.»
barkebrødåret - hungersåret 1913
beig m - sjukdom, overferd, magesykja
beinhardt - noko svært vanskeleg
bera hardt i veg - busa på, ta det alvorleg
bleiefall - dei som gjekk til alters og låg saman kring altarringen
blåe m - ei mengd med sild i sjøen t.d.
blåster m - uro, ståk. «Han skapte blåster kring seg.»
brik f - kant låvebrika
brot n - - boabrot, brot på god folkeskikk, t.d.
bandastokk m - stokkane i tverrveggene i ei gammaldags tømre
P
padle - flate, ein gard har åkeren «Gardspadlen»
padnestein - gamle hollandske padner til taktekking
paff - han vart pass, mållaus, slyen
pakkenellik m - liten fin pakke
pant - settja noko i pant
par n - to saman
passande - høveleg
pale - småsei, ca 1 kg
palesei - 2-3 kg
pal - roleg .»Han sat pal og venta.»
paligs - å ta te palings og springa
pfifta f - ei fløyte, han sette i å pfifta
pakk - om fantar, dei vart kalla fantapakk
parera v - å avverja
partnar m - medspelar
passa n - ta vare på, ta mål av klede, ta seg i vare «du må
passa
pengar - av pecus, pecuniær, myntar
pengeknipa - pengelens
passa seg - ta seg i vare
parfolk n - ektefolk
passa smogo - nytta godt høve,t.d. med turrhøyet
palings - ta til palings, springa fort
prøvelse - påkjenning
passa - ta vare på, ta mål av klede «Du må bere passa deg.»
passa på - ta vare på lite barn
pfifta f - lita fløyte
parafin - lampeolja
parafinlampe - lampe som brenner med parafin(olje)
passeleg - høveleg
pause - pause i arbeie, kvilestune «pust i bakken»
pal - roleg «Han sat pal og venta.»
parfolk - mann og kone, ektefolk
pargas n - alt ein har med seg på reis
pass n - sjøpass, grenseboarbevis
pass - passeleg – «da va nett te pass åt han»
passa smøgo - nytta da retta høve, medan veret var stilt
«passa seg» - ta vare på seg
pel - rommål ¼ potte =0,242 l
penibel - pinleg, plagsomt
patina - gamalt preg
paure - kjelenamn på verlamb peika - visa til, peika på
peisa på - hanga hart i me eit arbeid
pela n - skunda seg «Sjå å pela deg vekk!»
pempa - drikka mykje. «Han sat der berre og pempa i seg.»
pengegras n - plante «engkall»
penn m - kvassenden av hummaren – framme
penna - smeden «penna ut» jarnest som var for smalt
pennefrø - om ein som var skrivekyndig
pepling - vesalmann
pera - berre pirka borti – vera vand, peren på maten
om eit «perevette.»
pers - han måtte endeleg til pers
persok - 29.juni «Petersmesse»
per varmstein - 22.febr. Peterstol-dagen
pesa - å vera svært anpusten
pest - pest -basillen vart oppdaga 1894. Byllepest
Svartedauden, lungepest
peis - t.d. «kolapeis», svart flekk i ansiktet
penibel - pinleg, plagsom, vanskeleg situasjon
padda - flat stein som kvernkallen står på
parera - avverja
parsell - stykke av gardsbruk
perelæ adj - elendig, knaskje, vesalt
peren - å vera peren på maten, vand, kresen
perlesaum m - laga av glasperler i ymse fargar t.d. på bringeklut
pet m - liten stav
peta v - å flytta seg fort, småspringa
petla v - plukka noko opp
piggtråd m - nytta i gjerde
pikhuva - strikka huve med spiss
pikka f - lita hakke
pikkande - liten, han var pikkande liten
piken m - ytste enden av seglgaffelen, der var også pikfallet
pilt m - liten gutunge
pille m - medisin
pinclus - gniar
pidning m - små steinfliser og kilar sette inn i ein steinmur
piggsett m - steinhammar, nytta ved muring. Sette piggen mot steinkant, og slo på med feisel eller slegge
pilk m - gamal pilk, støypt av bly og med to anglar i utretta
svenskepilk kom i 40 åra *
pikk n - illhug «Han bar på eit pikk til naboen.»
pinerenna - å lata det renna svært seint
pinnaur m - hardpakka småstein nede i jorda
pilsbukse f - bukse med trangt «ifar» smale bein
point m - eit rommål 0,568 liter
pioner m - føregangsmann
pipe n - stor tønne 465 liter tok to oksehoder eller 3 amer
pipe f - vak på line, truleg skotsk, kom rekande over havet
pipe f - tobakkspipe av krit, tre eller merskum
pina v - spara, vera prakkjen
pinalæ adj - sparsam
pinnfast - urikkeleg
pirka v - tepa litt borti noko, å terga nokon
piskri n - skrømt, noko overnaturleg
pistra v - veikt mæle
pjank n - pargas ein skal ha med seg
pjarr n - inkjevetta
plagg n - «handaplagg» som konene la over skautet når det regna. Lite klede. «Ho hadde ikkje skjikkelæ plagg å ha på seg».
plank m - treplank, vel 2 toms tjukn og 8-10 toms breidde.
Pløgd plank til hustømra. Ca 1910 3 toms furuplank med to pløyingar
plenta f - solid tau som støttar av not, plentekagge
pla v - «me pla alltid gjera da på dedna måten»
plaga f - noko vondt, ei landeplage
plan m - regel, byggjeplan, planløysing
planta n - settja ut nye planter
plassfolk - husmannsfolk som hadde eit lite plass
plassmann m - husmann
plaster n - plasterlapp på eit sår t.d.
plate n - ei dyne på senga
platting m - sementplate og kledning for seg på bomløfte*
og kalla lusaplatting
plombe f - tetta hol i ei vond tann
plukka poteter - petla opp potetene frå åkeren
plundra v - kava og maksla keiveleg med eit arbeid
pløya - «pløya åker» pløya bord eller plank, laga «rift» i planken og «fjør» som skal passa inn i «rifta».
pløyingshøvel - den kan «atellast» og laga pløyingar i plank eller bord
porla f - liten motorsykkel
potetesø n - vatn dei koka potetene i, «eg bryr meg ikkje meir om kaffien enn om potetesøet» -mann i 1800-åra
prakkarskap m - pineskap, gjerrig,»nei dei folkje e alti so fudle i prakkars
pratløysa f - ho hadde alti møkje å tafla om og var laus på munntyet
prikkfri - utan noko lyte
prikkervera v - å gjera noko, dei måtte prikkevera den ferske fisken* prat f - snakk, ein pratmaker for med mykje snakk og vas
primus - tyder «den første» kokeapparat i heim og farty før elektrisiteten kom i 1950
prisonen en - 1810 – 14 fengsel i gamle engelske krigsskip under krigen med England, eit var «Errisistible» i Temsen
pryl - juling, deng, overhaling
prins f - ei skreppe til å bera på ryggen
pukkstein - nytta i vegarbeid
pundar m - gamal vekt av tre, vog 24 merker eller 6 kg
punga v - han måtte punga ut, betala skuld
pur - reinhekla, «å halda ein for pure narr»
purra v - minna om, «basen purra oss ut kl. 5 om morgonen»
pusla v - små – arbeid
pusling m - vesalkryp
putl n - småarbeid, småborna putla seg og leika fint saman
putlo - muslukka «da gjekk opp i putlo for oss»
prøva v - freista, prøva skeisene
prøve m - den første prøven
prius f - ei skreppe t.d. av skinn
putleskjeling m - litt pengar ein har til overs, til å putla seg med
pynt n - stas, «ei vene jente treng ingen pynt»
på-akta - vørd, akta høgt, lagd merke til
pågåande - djerv, ein som held seg frampå, drivande gut
på loana - boren på hendene, har alltid hatt det sutalaust
pøs m - trebøtte, helst nytta i farty
pøyk m - gutladd
pysja n - kviskra, snakka lågt, hemmeleg
pytt m - liten vassdam
pøyla f - søledam
pæsa v - å driva det for hardt – blio anpusten
på ein kant - litt drukken, på ein snur
Kjelde: Jan Tufteland