Diderich Hegermann: Forskjell mellom sideversjoner
(Satte inn bilde.) |
m (kategorisplitting) |
||
Linje 21: | Linje 21: | ||
[[Kategori:Offiserer]] | [[Kategori:Offiserer]] | ||
[[Kategori:Personer fra Tyskland]] | [[Kategori:Personer fra Tyskland]] | ||
[[Kategori:Personer | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Halden kommune]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1763]] | [[Kategori:Fødsler i 1763]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1835]] | [[Kategori:Dødsfall i 1835]] | ||
{{F1}} | {{F1}} |
Sideversjonen fra 27. mar. 2013 kl. 10:27
Mal:Thumb høyreDiderich Hegermann (født 1763, død 1835) var en tyskfødt offiser i den norske hæren. Han representerte Oplandske Infanterie Regement på Riksforsamlingen i 1814.
Hegermann ble født i Altona, men familien flyttet tidlig til Fredrikshald hvor faren virket som offiser. Han fulgte en militær karriere, og tjenestegjorde ved Landkadetkorpset i København. I 1780 kom han tilbake til Norge og ble kompanisjef med kapteins grad i Aggershusiske Infanteriregiment. Han ble også offiser ved Den mathematiske skole, senere Krigsskolen, i Christiania. I 1796 skrev han krigsskolens historie. Få år senere, rundt århundreskiftet, tok han del i omorganiseringen av skolen. Han regnes som en sentral person i moderniseringen av skolen, som førte den ut av en etter hvert nokså kummerlig tilværelse. Hegermann steg etterhvert i gradene.
På Riksforsamlingen på Eidsvoll sluttet han seg til selvstendighetspartiet. Han ble valgt inn i konstitusjonskomitéen. Hegermann var særlig opptatt av militære affærer, og det ser ut til at det var han som sto bak forslaget om å innføre allmenn verneplikt i Grunnloven. Han var respektert av alle, ikke minst fordi han holdt en god tone overfor sine motstandere. I den andre uken med forhandlinger ble han den første presidenten fra selvstendighetspartiet.
Under krigen i 1814 ledet Hegermann som oberst det norske forsvaret ved Langnes skanse. I slaget der ble svenskene stoppet slik at den norske hæren kunne redde seg over til den andre siden av Glomma. Norge kunne dermed unngå å måtte kapitulere betingelsesløst.
Etter krigens slutt fikk Hegermann posten som statsråd for Armédepartementet. Han følte at han ikke var kvalifisert for dette, og søkte raskt avskjed. I 1817 trakk han seg tilbake fra alle offentlige verv. Han hadde da nådd generalmajors grad. Resten av sitt liv bodde han på godset Boen ved Kristiansand.
Hegermanns gate i Oslo er oppkalt etter ham.
Litteratur
- Diderich Hegermann] på eidsvoll1814.no
- Mal:WP-artikkel
- Krigsskolens historie 1750–1814 på Krigsskolens hjemmesider