Didrich von Cappelen (1761–1828)

Didrich von Cappelen (født 21.6.1761 i Skien, død 3.4.1828 i Skien) var grosserer, trelasthandler, skipsreder og brukseier i Skien, samt representant fra Skien by til riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814.

Vanligvis brukte han navneformen Didrich von Cappelen, men bl.a. på Grunnloven i 1814 brukte han ikke «von». På hans gravplate i Skien er han betegnet som Diderik von Cappelen.

På Eidsvoll 1814

På Eidsvoll tilhørte Didrich von Cappelen grupperingene rundt Herman Wedel Jarlsberg, Peder Anker, Severin Løvenskiold og Jacob Aall. Didrich von Cappelen kjente disse gjennom forretningsvirksomhet og slektskapsbånd.

Under forhandlingene på Eidsvoll skrev Didrich von Cappelen flere brev hjem til Skien der de gikk på sirkulasjon i byen. Han gjorde seg imidlertid ikke spesielt bemerket gjennom innlegg i debatter e.l.

Virksomhet

Didrich von Cappelen drev en omfattende næringsvirksomhet som trelastgrosserer og skipsreder, med utgangspunkt i Skien og Grenlandsområdet. Han eide bl.a. bygård, sagbruk m.m. i Skien, Mæla gård i daværende Gjerpen, diverse bruk og eiendommer i Porsgrunn og i nåværende Nome kommune. Virksomheten var en fortsettelse av den som ble drevet av faren Diderich von Cappelen (1734-1794) og i mindre omfang av farfaren med samme navn og dennes far Ulrich Friderich von Cappelen (død 1722) som var den første av slekten i Skien. Da Didrich von Cappelen døde ble virksomhetene delt og ført videre av sønnene.

Didrich von Cappelen kjøpte i 1800 Gjemsø klosters betydelige skogeiendommer i øvre Telemark. Han kjøpte i 1823 Gjemsø kloster herregård med jord og skog i daværende Solum, Solum kirke, den tilhørende Bratsberg gård og flere andre eiendommer i daværende Gjerpen. Didrich von Cappelen flyttet imidlertid ikke selv inn på Gjemsø kloster som ble overtatt av sønnen Hans Blom Cappelen (død 1846).

I kortere tid eide Didrich von Cappelen også Borgestad gård gård i Gjerpen, Frydendal gård ved Risør og andre eiendommer.

Didrich von Cappelens virksomheter kom velberget gjennom nødsårene på begynnelsen av 1800-tallet, da flere av hans slektninger og forretningsforbindelser fikk store økonomiske problemer.

Personlig

Didrich von Cappelen var i 1779-80 på Kingswood School utenfor Bristol i England. Der hørte han den berømte presten John Wesley som hadde vært misjonær i Amerika, og som i 1784 grunnla den første metodistmenigheten. Didrich von Cappelens brev hjem fra denne skoletiden er bevart. Han ble så religiøst grepet at han tenkte på å bli misjonær, ifølge et brev han langt senere skrev til nevøen, senere forlagsbokhandler Jørgen Wright Cappelen, da denne forberedte seg på å bli misjonær.

Didrich von Cappelen ga utstrakt økonomisk hjelp til både slektninger og fattige i Skien. Til opprettelsen av det første norske universitetet ga han 10 000 riksdaler.

En del av Didrich von Cappelens privat- og forretningsarkiv er i behold og overført til Riksarkivet. Det finnes flere samtidige portretter av ham: både malerier og silhuetter.

Familie

Didrich von Cappelen var sønn til Diderich von Cappelen (død 1794), Skien, i ekteskap med Petronelle Juell, og bror til bl.a. grosserer Peder Cappelen, Drammen, grosserer Ulrich Fredrich von Cappelen, Porsgrunn, Cathrine Tank født von Cappelen, Rød herregård, og Realf von Cappelen, Borgestad gård.

Didrich von Cappelen var gift første gang med Maria Plesner (1768–1800) og andre gang med Marie Severine Blom (1778-1832). Han fikk barn i begge ekteskap og har mange etterkommere i vår tid.

Didrich von Cappelens eldste sønn Diderik (von) Cappelen (1795-1866) var gift med Henriette Løvenskiold, søster til eidsvollsmannen, stattholder Severin Løvenskiold. Diderik Cappelen arvet skogeiendommer i Nome, kjøpte Ulefos Jernværk og Holden hovedgård, Ulefoss, samt var far til jernverkseier Severin Diderik Cappelen og maleren August Cappelen (1827-52). Disse eiendommene og virksomhetene er senere blitt utvidet og de eies fortsatt av etterkommerne.

Didrich von Cappelens yngre sønn var Hans Blom Cappelen (død 1846), gift med kusinen Benedicte Cappelen (død 1881), Gjemsø kloster. Fra disse stammer bl.a. grosserer og stortingsrepresentant Didrik Cappelen (død 1914), Skien, banksjef Hans Cappelen (død 1924), Solum, høyesterettsadvokat Didrik Cappelen (død 1941), Kviteseid og senere Skien, sorenskriver og stortingsrepresentant Didrik Cappelen (død 1970), Skien, direktør og motstandsmann Hans Cappelen (død 1979), Oslo, sosialrådmann Hans Cappelen (død 1986), Oslo, ambassadør Johan Cappelen (død 2007), Oslo, og statsråd Andreas Cappelen (død 2008), Stavanger.

Didrich von Cappelen hadde i sine to ekteskap fem døtre som alle har etterkommere i vår tid:

• Petronelle (død 1855) g. m. slektningen Michael von Cappelen (død 1829), de overtok Mæla gård
• Marie E. (død 1834) g.m. Christopher H. Blom (død 1879), de overtok Bratsberg gård
• Inger J. (død 1871) g. m. Gerhard Hofgaard (død 1865)
• Mariane D. (død 1867) g. m. Hans Aall (død 1863), Ulefoss hovedgård
• Elisabeth (Elise) (død 1880) g. m. Nicolai B. Herlofson (død 1884), Strømsbo gård ved Arendal

Litteratur

• E. A. Thomle: Familien (von) Cappelen i Norge og Danmark, Christiania 1896
• Einar Østvedt: Skiens historie, bind 2 og 3, Skien 1958–59
• Einar Østvedt: Nonneklosteret på Gimsøy, Oluf Rasmussen trykkeri, Skien 1970