Divisjon: Forskjell mellom sideversjoner
(feilretting) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Divisjon]]''', nemning på fleire militæravdelingar, i alle fall to forskjellige taktisk inndelingar i [[Hæren]]. Den minste eininga var stort sett tilsvarande [[Leksikon:Kompani|kompani]], og ser ut til å vere innført i infanteriet ved ekserserreglement av 1704. Da Da vart [[Leksikon:Bataljon|bataljonen]] inndelt i seks divisjonar, og kvar divisjon i seks [[delingar]].<ref>Munthe 1906 s. 17.</ref>. Etter krigsavslutninga i 1720 vart bataljonane delte i tre divisjonar a 2 kompani / delingar.<ref>Munthe 1906 s. 41, Vaupell s. 36.</ref>. Ved ei omorganisering av Hæren i 1801 vart bataljonane delte i fire divisjonar,<ref>Vaupell s. 306.</ref>. Mannskap frå same kompani vart etter [[arméplanen av 1810]] ved mobilisering fordelte i bataljonar og divisjonar etter bevæpning, [[Leksikon:Grenader|grenader-]], [[Leksikon:Musketer|musketer-]] og skarpskyttaravdelingar<ref>Bødtker s. 597, Munthe 1906 s. 60.</ref>. | '''[[Divisjon]]''', nemning på fleire militæravdelingar, i alle fall to forskjellige taktisk inndelingar i [[Hæren]]. Den minste eininga var stort sett tilsvarande [[Leksikon:Kompani|kompani]], og ser ut til å vere innført i infanteriet ved ekserserreglement av 1704. Da Da vart [[Leksikon:Bataljon|bataljonen]] inndelt i seks divisjonar, og kvar divisjon i seks [[delingar]].<ref>Munthe 1906 s. 17.</ref>. Etter krigsavslutninga i 1720 vart bataljonane delte i tre divisjonar a 2 kompani / delingar.<ref>Munthe 1906 s. 41, Vaupell s. 36.</ref>. Ved ei omorganisering av Hæren i 1801 vart bataljonane delte i fire divisjonar,<ref>Vaupell s. 306.</ref>. Mannskap frå same kompani vart etter [[arméplanen av 1810]] ved mobilisering fordelte i bataljonar og divisjonar etter bevæpning, [[Leksikon:Grenader|grenader-]], [[Leksikon:Musketer|musketer-]] og skarpskyttaravdelingar<ref>Bødtker s. 597, Munthe 1906 s. 60.</ref>. | ||
Linje 8: | Linje 6: | ||
Divisjon vart òg i 1808 nemninga på ei distriktsinndeling i fredstid i Noreg, med tre divisjonar i Danmark og to i Noreg: 1. divisjon (sønnafjeldske) og 2. divisjon (nordafjeldske) under kommando av kvar sin [[general]]. Denne generalen skulle ha kommando både over land- og sjøforsvaret i divisjonsdistriktet.<ref>Vaupell s. 309, Munthe 1914 s. 172.</ref> | Divisjon vart òg i 1808 nemninga på ei distriktsinndeling i fredstid i Noreg, med tre divisjonar i Danmark og to i Noreg: 1. divisjon (sønnafjeldske) og 2. divisjon (nordafjeldske) under kommando av kvar sin [[general]]. Denne generalen skulle ha kommando både over land- og sjøforsvaret i divisjonsdistriktet.<ref>Vaupell s. 309, Munthe 1914 s. 172.</ref> | ||
Ved hærordninga av 1818 vart det oppretta [[brigade|brigadar]] som øvste nivå i hæren, med eige brigadar for dei forskjellige våpenartane.<ref>Bull s. 232.</ref> Ved hærordninga av 1911 vart desse kombinerte, og i 1916 vart divisjonsomgrepet innført att som øvste operative nivå.<ref>Bull s. 261.</ref> | |||
===Kjelder=== | ===Kjelder=== | ||
* Bull, Arne Marensius 2002. ''Oppland regiment 1657-2002''. Elanders Publishing AS. | |||
* Bødtker, C.F. 1899: Vore gamle regimentsdistrikter. ''Norsk Militært Tidsskrift'' s. 595-620 og 655-676. | * Bødtker, C.F. 1899: Vore gamle regimentsdistrikter. ''Norsk Militært Tidsskrift'' s. 595-620 og 655-676. | ||
* [[Carl Oscar Munthe|Munthe, C. O.]] 1906: ''Uddrag af Norges Krigshistorie til Brug ved Undervisningen paa Krigsskolen.'' Kristiania. | * [[Carl Oscar Munthe|Munthe, C. O.]] 1906: ''Uddrag af Norges Krigshistorie til Brug ved Undervisningen paa Krigsskolen.'' Kristiania. |
Sideversjonen fra 3. jan. 2013 kl. 05:31
Divisjon, nemning på fleire militæravdelingar, i alle fall to forskjellige taktisk inndelingar i Hæren. Den minste eininga var stort sett tilsvarande kompani, og ser ut til å vere innført i infanteriet ved ekserserreglement av 1704. Da Da vart bataljonen inndelt i seks divisjonar, og kvar divisjon i seks delingar.[1]. Etter krigsavslutninga i 1720 vart bataljonane delte i tre divisjonar a 2 kompani / delingar.[2]. Ved ei omorganisering av Hæren i 1801 vart bataljonane delte i fire divisjonar,[3]. Mannskap frå same kompani vart etter arméplanen av 1810 ved mobilisering fordelte i bataljonar og divisjonar etter bevæpning, grenader-, musketer- og skarpskyttaravdelingar[4].
I artilleriet vart nemninga divisjon nytta om underavdelingar av kompani eller batteri etter det første ekserserreglementet for artilleriet frå 1778, beståande av to kanonar under kommando av ein sersjant.[5]
I 1804-1807 vart kystvernet organisert i distrikt, som vart delt i divisjonar og seksjonar.[6] I 1807-08 vart landvernet òg innkalla og organisert i divisjonar à 150 mann per infanteriregiment nordafjells.[7]
Divisjon vart òg i 1808 nemninga på ei distriktsinndeling i fredstid i Noreg, med tre divisjonar i Danmark og to i Noreg: 1. divisjon (sønnafjeldske) og 2. divisjon (nordafjeldske) under kommando av kvar sin general. Denne generalen skulle ha kommando både over land- og sjøforsvaret i divisjonsdistriktet.[8]
Ved hærordninga av 1818 vart det oppretta brigadar som øvste nivå i hæren, med eige brigadar for dei forskjellige våpenartane.[9] Ved hærordninga av 1911 vart desse kombinerte, og i 1916 vart divisjonsomgrepet innført att som øvste operative nivå.[10]
Kjelder
- Bull, Arne Marensius 2002. Oppland regiment 1657-2002. Elanders Publishing AS.
- Bødtker, C.F. 1899: Vore gamle regimentsdistrikter. Norsk Militært Tidsskrift s. 595-620 og 655-676.
- Munthe, C. O. 1906: Uddrag af Norges Krigshistorie til Brug ved Undervisningen paa Krigsskolen. Kristiania.
- Munthe, C. O. 1912: Officersliv og Artilleriforhold i Norge for 150 aar siden. Smaatræk fra militærlivet paa 1700-tallet. Tillægshefte til NOrsk Artilleri-Tidsskrift. Kristiania.
- Munthe, C. O. 1914: Den norske Hær indtil 1814. Kristiania.
- Vaupell, Otto 1876: Den Danske Hærs Historie til Nutiden og den Norske Hærs Historie indtil 1814 bd. II København.