Domkirkeruinene på Hamar: Forskjell mellom sideversjoner
(kat) |
(strukturerer artikkelen med overskrifter, setter på "under arbeid", "parkerer" to av bildene i galleri og legger til momenter fra Sæther. Artikkelen vil bli renskrevet, men mellomlagres nå.) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{under arbeid}} | |||
<onlyinclude>{{thumb høyre|Domkirkeruinene lindahl 1.jpg|Domkirkeruinene i 1890-årene.<br /> Foto: Axel Lindahl}} | <onlyinclude>{{thumb høyre|Domkirkeruinene lindahl 1.jpg|Domkirkeruinene i 1890-årene.<br /> Foto: Axel Lindahl}} | ||
'''[[Domkirkeruinene på Hamar|Domkirkeruinene]]''' er restene av [[Hamar]]s middelalderdomkirke, som var sete for [[Hamar bispedømme]] fra [[1152]] til [[reformasjonen]]. De ble i [[1998]] bygget inn i et vernebygg av glass, som er vigslet som kirke. Ruinene eies av [[Riksantikvaren]], og er en del av [[Hedmarksmuseet]] på [[Domkirkeodden]]. [[Stiftelsen Domkirkeodden]] forvalter bygningene. | '''[[Domkirkeruinene på Hamar|Domkirkeruinene]]''' er restene av [[Hamar]]s middelalderdomkirke, som var sete for [[Hamar bispedømme]] fra [[1152]] til [[reformasjonen]]. De ble i [[1998]] bygget inn i et vernebygg av glass, som er vigslet som kirke. Ruinene eies av [[Riksantikvaren]], og er en del av [[Hedmarksmuseet]] på [[Domkirkeodden]]. [[Stiftelsen Domkirkeodden]] forvalter bygningene. </onlyinclude> | ||
== Domkirka == | |||
<onlyinclude>Byggingen må ha tatt til kort tid etter at bispesetet ble opprettet, og domkirka stod ferdig omkring år [[1200]] som en treskipet basilika i [[romansk arkitektur|romansk stil]](Sæther 24). Koret ble utvidet noe senere. Man antar, ut fra fundamentene, at den hadde to tårn i vest og et stort sentraltårn. | |||
Byggematerialet var kalksteinsblokker, som sannsynligvis var hentet enten fra sjølve Domkirkeodden eller fra [[Furuberget]]. (Sæther 24) | |||
I første halvdel av 1300-tallet ble kirka utbygd, og fikk et høgere tårn, utvidet kor og utvidede sidekapeller. Disse nye endringene ble gjort i den rådende gotiske stilen. (Sæther 24) | |||
Dessverre er ingen samtidige tegninger bevart eller nøyaktige beskrivelser bevart. | |||
Kirken ble ødelagt av svenske styrker under [[Den nordiske sjuårskrigen]].</onlyinclude> | |||
Ruinene er Hamars [[tusenårssted]]. | Ruinene er Hamars [[tusenårssted]]. | ||
==Hamardomen== | ==Hamardomen== | ||
På grunn av frost- og fuktskader ble ruinene pakket inn i plast i [[1985]]. Dette var på sikt en uholdbar løsning, ettersom publikum ikke lenger kunne se ruinene. Man oppførte derfor en glassbygning over ruinene, som var [[Miljøverndepartementet]]s til da største enkelsatsning innen [[kulturminnevern]]. Bygningen ble tegnet av [[Kjell Lund]] og [[Nils Slaatto]], og vant i [[2005]] FIABCIs norgesavdelings spesialpris for enestående arkitektur. | På grunn av frost- og fuktskader ble ruinene pakket inn i plast i [[1985]]. Dette var på sikt en uholdbar løsning, ettersom publikum ikke lenger kunne se ruinene. Man oppførte derfor en glassbygning over ruinene, som var [[Miljøverndepartementet]]s til da største enkelsatsning innen [[kulturminnevern]]. Bygningen ble tegnet av [[Kjell Lund]] og [[Nils Slaatto]], og vant i [[2005]] FIABCIs norgesavdelings spesialpris for enestående arkitektur. | ||
Bygningen brukes både til kirkelige seremonier og til konserter, teateroppsetninger og annet. Det er plass til opptil 800 personer i bygget. | Bygningen brukes både til kirkelige seremonier og til konserter, teateroppsetninger og annet. Det er plass til opptil 800 personer i bygget. | ||
== Galleri == | |||
<gallery> | |||
Fil:Domkirkeruiner.jpg|Ruinene fra Domkirken Hamar. {{byline|Rune A. Karlsen}} | |||
Fil:Domkirkeruinene-Hamar.jpg|Vernebygget beskytter ruinene mot frostskader. {{byline|Torstein Frogner}} | |||
</gallery> | |||
== Litteratur == | |||
* Tor Sæther. ''Hamar i Middelalderen'', ''Fra kaupang og bygd'' 1994. Kapittelet «Domkirken», side 22-26. | |||
[[Kategori:Kulturminner i Hedmark]] | [[Kategori:Kulturminner i Hedmark]] | ||
Sideversjonen fra 25. sep. 2012 kl. 11:23
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Mal:Thumb høyre Domkirkeruinene er restene av Hamars middelalderdomkirke, som var sete for Hamar bispedømme fra 1152 til reformasjonen. De ble i 1998 bygget inn i et vernebygg av glass, som er vigslet som kirke. Ruinene eies av Riksantikvaren, og er en del av Hedmarksmuseet på Domkirkeodden. Stiftelsen Domkirkeodden forvalter bygningene.
Domkirka
Byggingen må ha tatt til kort tid etter at bispesetet ble opprettet, og domkirka stod ferdig omkring år 1200 som en treskipet basilika i romansk stil(Sæther 24). Koret ble utvidet noe senere. Man antar, ut fra fundamentene, at den hadde to tårn i vest og et stort sentraltårn.
Byggematerialet var kalksteinsblokker, som sannsynligvis var hentet enten fra sjølve Domkirkeodden eller fra Furuberget. (Sæther 24)
I første halvdel av 1300-tallet ble kirka utbygd, og fikk et høgere tårn, utvidet kor og utvidede sidekapeller. Disse nye endringene ble gjort i den rådende gotiske stilen. (Sæther 24)
Dessverre er ingen samtidige tegninger bevart eller nøyaktige beskrivelser bevart.
Kirken ble ødelagt av svenske styrker under Den nordiske sjuårskrigen.
Ruinene er Hamars tusenårssted.
Hamardomen
På grunn av frost- og fuktskader ble ruinene pakket inn i plast i 1985. Dette var på sikt en uholdbar løsning, ettersom publikum ikke lenger kunne se ruinene. Man oppførte derfor en glassbygning over ruinene, som var Miljøverndepartementets til da største enkelsatsning innen kulturminnevern. Bygningen ble tegnet av Kjell Lund og Nils Slaatto, og vant i 2005 FIABCIs norgesavdelings spesialpris for enestående arkitektur.
Bygningen brukes både til kirkelige seremonier og til konserter, teateroppsetninger og annet. Det er plass til opptil 800 personer i bygget.
Galleri
Ruinene fra Domkirken Hamar.Foto: Rune A. Karlsen
Vernebygget beskytter ruinene mot frostskader.Foto: Torstein Frogner
Litteratur
- Tor Sæther. Hamar i Middelalderen, Fra kaupang og bygd 1994. Kapittelet «Domkirken», side 22-26.