Dovregata (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(Anna HAgevold) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Bygningene i gata er stort sett leiegårdsbebyggelse fra 1890-tallet. | Bygningene i gata er stort sett leiegårdsbebyggelse fra 1890-tallet. | ||
*Nr. 4: Jordmorpioneren [[Anna Hagevold]] (1895-1977) var bosatt her mot slutten av livet. | *Nr. 2: Hjørnegård mot [[Sofies gate (Oslo)|Sofies gate]] fra 1896, ark. [[Ludwig Zapffe]]. | ||
*Nr. 4: Leiegård fra 1896, ark. [[Ludwig Zapffe]]. Jordmorpioneren [[Anna Hagevold]] (1895-1977) var bosatt her mot slutten av livet. | |||
== Kilder og referanser == | == Kilder og referanser == | ||
| Linje 18: | Linje 19: | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]] | [[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]] | ||
{{bm}} | |||
Sideversjonen fra 31. mar. 2019 kl. 19:21
Mal:Thumb høyre
Dovregata i Oslo ligger i Bydel St. Hanshaugen og går mellom Sofies gate og Hallings gate. Gata er splittet langsetter midten, og går i to nivåer med ca. 6 m høydeforskjell på midten, der det går trapper mellom nivåene.
Tilstøtende er Krumgata og Glückstads gate.
Gata ble oppkalt etter Dovrefjell i 1896.
Bygningene i gata er stort sett leiegårdsbebyggelse fra 1890-tallet.
- Nr. 2: Hjørnegård mot Sofies gate fra 1896, ark. Ludwig Zapffe.
- Nr. 4: Leiegård fra 1896, ark. Ludwig Zapffe. Jordmorpioneren Anna Hagevold (1895-1977) var bosatt her mot slutten av livet.
Kilder og referanser
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Bykart, Oslo oppmålingsvesen 1940
- Oslo kommune, Matrikkelenheten, Plan- og bygningsetaten