Dovrehallen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(bilde)
(la til referanse)
Linje 3: Linje 3:
[[Bilde:Dovrehallen1930.jpg|thumb|Dovrehallen nyttårsaften 1930 (Ukjent)]]'''[[Dovrehallen]]''' åpna 2. juledag 1900 i [[Storgata (Oslo)|Storgata]] 22 i [[Kristiania]]. Storgata var ved overgangen mellom 18- og 1900-tallet den den store Teatergata på Oslos østkant. Gården ble reist av [[Christiania Bryggeri]] i 1898. Byggets arkitekt var [[Halvdan Berle]], og før Dovrehallen åpna i 1901 ble det avholdt en navnekonkurranse. Salen ble utstyrt med losjer og veggdekorasjoner som passa til navnetematikken. Fra åpninga i 1900 var teateret i drift, både som variétéscene, kabaret og revyteater, - og ikke minst som skjenkested og restaurant, i hele 41 år. Det var dermed sammen med [[Centraltheatret]] og [[Chat Noir]] blant de av Oslos private teatre som holdt koken lengst. I ettertid er det særlig epoken hvor [[Hansy Petra]] drev stedet som er best huska.<ref>[Knut Kjeldstadli. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007102900027 Den delte byen]'' Cappelen, Oslo 1990. Side 156.</ref>
[[Bilde:Dovrehallen1930.jpg|thumb|Dovrehallen nyttårsaften 1930 (Ukjent)]]'''[[Dovrehallen]]''' åpna 2. juledag 1900 i [[Storgata (Oslo)|Storgata]] 22 i [[Kristiania]]. Storgata var ved overgangen mellom 18- og 1900-tallet den den store Teatergata på Oslos østkant. Gården ble reist av [[Christiania Bryggeri]] i 1898. Byggets arkitekt var [[Halvdan Berle]], og før Dovrehallen åpna i 1901 ble det avholdt en navnekonkurranse. Salen ble utstyrt med losjer og veggdekorasjoner som passa til navnetematikken. Fra åpninga i 1900 var teateret i drift, både som variétéscene, kabaret og revyteater, - og ikke minst som skjenkested og restaurant, i hele 41 år. Det var dermed sammen med [[Centraltheatret]] og [[Chat Noir]] blant de av Oslos private teatre som holdt koken lengst. I ettertid er det særlig epoken hvor [[Hansy Petra]] drev stedet som er best huska.<ref>[Knut Kjeldstadli. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007102900027 Den delte byen]'' Cappelen, Oslo 1990. Side 156.</ref>


Dovrehallen utmerka seg ved å kombinere bespisning, sceneunderholdning og dans, samt vet at det var et forlystelsessted som ble besøkt av folk fra flere klasselag. De private losjene tiltrakk seg sjampagnedrikkende folk fra Oslo vest, men teateret var også kjent for sin østkantsjargong og settes (vel og merke i likhet med mange andre teatre, blant annet Chat Noir) i forbindelse med den besømmelige "Oslotonen", ofte uten at det spesifiseres grundigere hva den gikk ut på.  
Dovrehallen utmerka seg ved å kombinere bespisning, sceneunderholdning og dans, samt vet at det var et forlystelsessted som ble besøkt av folk fra flere klasselag. De private losjene tiltrakk seg sjampagnedrikkende folk fra Oslo vest, men teateret var også kjent for sin østkantsjargong og settes (vel og merke i likhet med mange andre teatre, blant annet Chat Noir) i forbindelse med den besømmelige "Oslotonen", ofte uten at det spesifiseres grundigere hva den gikk ut på. Ifølge Lise Lyche var det nettopp kombinasjonen av et «folkelig» og et «intellektuelt» publikum som gjorde at Dovrehallens revytradisjon hadde sitt eget særpreg.<ref>[Lise Lyche. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007102900027 Norges teaterhistorie]]'' Tell forl, Asker 1991.</ref>


===Vi lager en tidslinje===
===Vi lager en tidslinje===

Sideversjonen fra 23. mai 2011 kl. 13:51

I høyeste grad

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.


Dovrehallen nyttårsaften 1930 (Ukjent)

Dovrehallen åpna 2. juledag 1900 i Storgata 22 i Kristiania. Storgata var ved overgangen mellom 18- og 1900-tallet den den store Teatergata på Oslos østkant. Gården ble reist av Christiania Bryggeri i 1898. Byggets arkitekt var Halvdan Berle, og før Dovrehallen åpna i 1901 ble det avholdt en navnekonkurranse. Salen ble utstyrt med losjer og veggdekorasjoner som passa til navnetematikken. Fra åpninga i 1900 var teateret i drift, både som variétéscene, kabaret og revyteater, - og ikke minst som skjenkested og restaurant, i hele 41 år. Det var dermed sammen med Centraltheatret og Chat Noir blant de av Oslos private teatre som holdt koken lengst. I ettertid er det særlig epoken hvor Hansy Petra drev stedet som er best huska.[1]

Dovrehallen utmerka seg ved å kombinere bespisning, sceneunderholdning og dans, samt vet at det var et forlystelsessted som ble besøkt av folk fra flere klasselag. De private losjene tiltrakk seg sjampagnedrikkende folk fra Oslo vest, men teateret var også kjent for sin østkantsjargong og settes (vel og merke i likhet med mange andre teatre, blant annet Chat Noir) i forbindelse med den besømmelige "Oslotonen", ofte uten at det spesifiseres grundigere hva den gikk ut på. Ifølge Lise Lyche var det nettopp kombinasjonen av et «folkelig» og et «intellektuelt» publikum som gjorde at Dovrehallens revytradisjon hadde sitt eget særpreg.[2]

Vi lager en tidslinje

  • Forlystelseslokale i kjeller
  • Fram til 1. verdenskrig variétéscene
  • Fra 1918 kabaretteater under ledelse av Hansy Petra (usannsynlig at det var så tidlig, kilder i Hansy P-artikkel)[3]
  • Mest kjente artister Zetterstrøm og Kristoffersen, Bjarne Gundersen, Elle og Mary Peaters, Eva Gustavson /Evi Gaston, Alf Prøysen (men ble ikke noe til)
  • Opptrådte om somrene på Kongshavn bad, kongshavn sommerteater
  • Brann i 1941
  • Virksomheten opphørte i 1950 (hva var der før studentene rykka inn?)

I populærkulturen

Kilder som ikke er skrevet om ennå

1947: Operette-kavalkade i Aula en

Else-Marie og Hans Kurts operettekveld ble en nokså blannet fornøyelse. En ble nok snart klar over at de var rutinerte scenekunstnere som helt ut følte seg hjemme på podiet, for enkelte nummer sang og spilte de med freidig humør og ikke liten gjøglerglede, og Hans Kurt hadde ikke så lite sjarm som konferansier. Men etter hvert fikk en litt for tydelig inntrykk av at de to kunstnere nå er atskillig på retur både med hensyn til stemme og framstillingsevne. Deres dans kunne således stundom bli litt preget av rutine så den minnet mer om varité enn om kunstdans. Verst var det likevel at de midt i programmet oppvartet med to parodinummer som hørte mer hjemme i Dovrehallen enn i Aulaen. Når norske og utenlandske kunstnere står i kø for å få den vår fornemste festsal, så burde impresariene denne gang ha sørget for et mer passende lokale for de danske gjester. Pianisten Hans Peder Aase som akkompagnerte og spilte noen soloavdelinger hvor også Debussy og Chopin hadde forvillet seg inn, var temmelig nøytral og ordinær. O.G [7]

1947: Arnardo

Dovrehallen blir spøkelseshus Trollmannen Arnardo har nå greidd å trolle til seg det gamle Dovrehallen, som han overtar i oppusset stand 2. juledag. Der skal han sette i gang med hva han erklærer er alle tiders største magiske revy, Oslo har aldri opplevd maken. Det blir anledning til å se hans spesielle halshoggingsapparat, som nervøse frarådes å se, foruten at han driver koneplagen på den måten at han putter viven inn i en atomkanon, lager småpartikler av henne og lar henne komme hel ut igjen. Kan De også det sier De? Prøv, sier Arnardo. Dessuten har han assistanse av Ottar Akre, som presenterer «solovox», et instrument han bruker til å imitere alle eksisterende Instrumenter på.[8]

1948: Studentrevy

Oslo-studentene gir revy i Dovrehallen

Det har lenge gått rykter om at Oslo-studentene hadde planer om å lage en ny revy. Menz Schulerud kan nå overfor VG bekrefte at planene har tatt fast form. Dovrehallen er leid fra 15. november og en uke framover — og mange skarpe penner er i ferd med å skrive på revyen.

Men vi trenger flere, legger Schulerud til, så enda uoppdagede talenter kan bare komme. VI skal nok vite å bruke dem. Likeledes trenger vi hjelp til den praktiske del av oppgaven. En tråd har vi, men vi vil gjerne få spinne på den i fred en stund til. Teknisk sett blir det ikke noe stort apparat vi setter i sving. Det blir ingen mekanisert Trondhelmsrevy. Til gjengjeld håper vi & ta igjen på andre felter.[9]

"I Hansy Petras Fotspor"

Det er ikke bare Trondheimsstudentene som kan! Her entrer Studentersamfundets amatører Dovrehallens sagnomsuste scene og blander frekt sine ferske talenter med de ærverdige revy-ånder som går igjen og spøker i den gamle kjeller. Hadde Sven Elvestad levd og vært med på den oveidådige premieren i går, ville han falt en av de unge studineskuespillerinner om halsen i den blanke tro at det var Hansy Petra.

Og hvem skulle— etter hva der skjer på Centralteairet — våget å påstå at ungdom fra Frogner og andre fordervede landsdeler kunne ha helse og ork igjen til så fripostig samvær? I Dovrehallen finner vi unge akademikere som er deilig fri for den neo-moralisme som nå griper så suspekt om seg oppe hos Otto i Akersgaten. Så lenge studentene spøker, er det håp.

Spøken har både mening og brodd. Denne fritidsrevyen kan konkurrere med profesjonistene på Chat Noir og Edderkoppen og tåler som sagt trønderlagsbeskuelse. Det er åpenbart filologene som fører an, så de kan ikke være så tørre og lite språkmektige som Øverland vil ha det til. De leser sine klassikere, både H. Ibsen og Alltid Amber. Den ny hauglagte dronning Åsa går lys levende igjen og skremmer sine gravere, og denne knokkelsymfoni må være noe for professor Schreiner å spandere en kveld på. Carl Fredrik Engelstad har skrevet en vise om den smarte Sartre og avslører store og forbløffende og foruroligende anlegg for infami. Mentz Schulerud danser Carmen med gammeldags spansk lidenskap og med et par løsbryster som også kan brukes som kastagnetter. Enda udødeligere blir han som lille Vegeto. Han og hans elskede Terapi er til analyse for å bli slappere og lykkeligere sammen. Denne englesøte seksualundervisning er nok høydepunktet i revyen, og teksten er forfattet av André Bjerke.

Sa vi høydepttnfetet? Hva skal vi da ty til når turen kommer til Barthold Halles lyrikerparodi? Hans gneldregniks har en uforliknelig likhet eller likskap med visse Ildfluer — er det ikke guds gnistrende de heter? Og den hatten...!

Ja, det var morsomt og herlig usnerpet alt sammen, aktuelle satiriske viser, godt og saftig fremført. Det er bare synd og skam at alle som opptrer skal være så anonyme. Musikkens gode opphav kjenner vi — det er Pinn Ludt. Ellers kan vi bare si æres den som æres bør. Og vi overrekker så galant vi kan en bukett til de søte små damer som vi dessverre ikke vet navnet på! O S

Referanser

  1. [Knut Kjeldstadli. Den delte byen Cappelen, Oslo 1990. Side 156.
  2. [Lise Lyche. Norges teaterhistorie] Tell forl, Asker 1991.
  3. "Dovrehallen"" i Oslo byleksikon siste utgave s 138-39
  4. VG - 24.12.1947 - Side: 5
  5. VG - 18.11.1948 - Side: 8
  6. Les her
  7. VG - 19.03.1947 - Side: 10
  8. VG - 24.12.1947 - Side: 5
  9. VG - 20.09.1948 - Side: 8