Dragestil: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb|Frognerseteren Oslo 2012.jpg|Frognerseteren hovedrestaurant fra 1891 (ark. [[Holm Hansen Munthe]]) er et av de fremste eksempler på dragestilen i arkitektur. {{byline|Stig Rune Pedersen}}}}

'''[[Dragestil|Dragestilen]]''' var en uttrykksform innen arkitektur i den [[nasjonalromantikken|nasjonalromantiske]] stilretningen på [[1800-tallet]]. Dragestilen fikk sitt gjennombrudd mot slutten av den nasjonalromantiske perioden, sent på 1800-tallet. Den fikk ikke noen særlig stor utbredelse, da nasjonalromantikken nokså snart etter ble erstattet av den nasjonale [[nybarokk]]en.

Stilen er inspirert av kunst og arkitektur fra [[vikingtida]] og [[middelalderen]], og kjennetegnes av bruken av dyreornamentikk, gjerne i kombinasjon med plantemotiver. Innen arkitekturen har bygningene gjerne laftede tømmervegger, store takutstikk, bratte tak, takryttere og dragehoder, samt norrøne motiver.  

En tidlig forsmak på stilen finner man allerede rundt [[1840]], i [[Johannes Flintoe]]s dekorasjon av Fugleværelset på [[Det kongelige slott|Slottet]]. Men her utgjør elementene fra dragestilen bare en liten andel av det totale. I en renere form dukker den opp og får sitt gjennombrudd med [[Holm Hansen Munthe]], som fra rundt [[1880]] sto for bygninger som [[Holmenkollen turisthotell]] (1889), [[Frognerseteren]] (1891) og [[Kornhaug (Follebu)|Kornhaug]] (1892) i [[Follebu]] som er en av Norges største bevarte boliger i denne stilen.

I smykkekunsten finner man dragestilen særlig fra [[1870-åra|1870-]] til [[1890-åra]]. Nettopp i denne kunstformen kan man også i dag finne dragestilen brukt i et visst omfang, i arbeider inspirert av vikingsidssmykker.

 

[[Kategori:Stilarter]]