322 969
redigeringer
→Navnet
m (legger til bilde) |
(→Navnet) |
||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
* 1551: Den samme Peder Hanssøn dukker opp også i 1551, der det forteller at han «han en Sagmølle, og lader de Deler, han der skjærer, føre til Drammen, og sælge til Hollenderne og andre». I og med at dette er trelast og ikke tømmer, må det handle om et sted på land.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', B. I, s. 136.</ref> | * 1551: Den samme Peder Hanssøn dukker opp også i 1551, der det forteller at han «han en Sagmølle, og lader de Deler, han der skjærer, føre til Drammen, og sælge til Hollenderne og andre». I og med at dette er trelast og ikke tømmer, må det handle om et sted på land.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', B. I, s. 136.</ref> | ||
* 1565: Dette året nevnes det at «Borgermestere og Raad mue ved dere Fuldmægtige lade kjøbe i Drammen, Kobbervig og andensteds udi vort Rige Norge Egetømmer, Deler, Master, Spirer og andet Tømmer...». Dette må tolkes som at Drammen omtales som ladested.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', B. I, s. 465.</ref> | * 1565: Dette året nevnes det at «Borgermestere og Raad mue ved dere Fuldmægtige lade kjøbe i Drammen, Kobbervig og andensteds udi vort Rige Norge Egetømmer, Deler, Master, Spirer og andet Tømmer...». Dette må tolkes som at Drammen omtales som ladested.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', B. I, s. 465.</ref> | ||
* 1639: Den første referansen vi har funnet til egen toller i Drammen er fra 1639: «[[Hans Lange til Fossesholm]] ... skal være Tolder og Sisemester udi Drammen udi vort Rige Norge...». <ref>''Norske Rigs-Registranter'', B. VII, s. 589.</ref> | |||
* 1651: I [[Jens Lauridsen Wolf]]s ''Norrigia Illustrata'', som ble utgitt i 1651, leser vi at «Drammen er en af de tre fornemeste Ladstæder i Norge», og det fortelles at det skipes ut trelast derfra.<ref>Wolf 1651: 177.</ref> Dette ser ut til å være den eldste referansen i den topografiske litteraturen. | * 1651: I [[Jens Lauridsen Wolf]]s ''Norrigia Illustrata'', som ble utgitt i 1651, leser vi at «Drammen er en af de tre fornemeste Ladstæder i Norge», og det fortelles at det skipes ut trelast derfra.<ref>Wolf 1651: 177.</ref> Dette ser ut til å være den eldste referansen i den topografiske litteraturen. | ||