323 355
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
m (→Vin: korr) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
Det er druebasert vin som er vanligst, men man kan også lage vin på frukt og bær. Det er nevnt vin laget på [[krekling]] på [[Island]] i 1203, og oppskriften skal ha kommet fra Norge. | Det er druebasert vin som er vanligst, men man kan også lage vin på frukt og bær. Det er nevnt vin laget på [[krekling]] på [[Island]] i 1203, og oppskriften skal ha kommet fra Norge. | ||
I [[Den katolske kirke]] bruker man kun alkoholholdig vin laget på druer ved [[Nattverd|nattverden]]. Dermed er det nok mange som fikk sin eneste smak av vin i kirka. Dette betyr også at det må ha vært en rimelig omfattende import av vin til kirkelig bruk, selv om det ikke går med fryktelig mye til nattverd. | |||
== Brennevin == | == Brennevin == | ||
I Norge nevnes brennevin, [[Akevitt|aqua vitae]], først helt på tampen av middelalderen i en skriftlig kilde. | I Norge nevnes brennevin, [[Akevitt|aqua vitae]], først helt på tampen av middelalderen i en skriftlig kilde. I 1531 sendte [[Eske Bille]] noe aqua vitae til erkebiskop [[Olav Engelbrektson]]. I følgebrevet forklares det hva det er til - mot alle slags sykdommer - hvilket tyder på at det var lite kjent her. Vi må gå ut fra at noen nordmenn har kjent til det, og at utlendinger må ha tatt det med seg hit. Vi vet at hanseater hadde med seg brennevin til Sverige på 1400-tallet, og de kan jo også ha tatt det med seg til Bergen. Det er i hvert fall en rimelig forklaring på hvordan Eske Bille fikk tak i det; han var slottsherre på Bergenhus da han sende brennevin til Nidaros. Men utbredt brennevinsdrikking er altså noe som hører senere tider til. | ||
== Vann == | |||
Vann er den desidert billigste og mest tilgjengelige drikken. Men mennesker i middelalderen var som nevnt over også klar over at man lett kunne bli syk av vann. Spesielt ille var det i byene, men også på landet kunne man oppleve forurensa vann fordi man ikke forsto hvordan ting hang sammen. Naturgjødsel, døde dyr og annet kunne lett forurense både bekker og brønner. | |||
Vannets lave status som drikke førte også til at man i den grad man hadde tilgang på rent vann gjerne brukte det til å blande med andre drikker heller enn å drikke bare vann. | |||
==Litteratur og kilder== | ==Litteratur og kilder== | ||