Edle Hartmann Schjødt: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(korrigering egil hartmann)
(tillegg)
Linje 1: Linje 1:
'''Edle Hartmann Schjødt''' (født i [[11. mars]] [[1862]] i [[Larvik]], død 29.juni 1946) var en av Norges første kvinnelige journalister. Hun var datter av rektor Gudbrand Helenus Hartmann og kona Fredrikke Dorothea Christiane Michelet. Edle Hartmann var søster av journalist og arkivar ved [[Riksarkivet]] [[Egil Hartmann]] og vokste opp i [[Buggegården]] i Larvik. Familien bodde en kort periode på 1870-tallet i [[Tromsø]] og de flyttet så videre til [[Skien]]. Edle Hartmann var først gift med jurist og embetsmann [[Frederik Beichmann]], (f.1859-d.1937) fra 1885 til de ble skilt i 1899 (?). Han var leder for Justisdepartementets lovkontor og i mange år engasjert i lovgivningsaarbeid. Senere giftet hun seg med jurist og stortingsrepresentant [[Annæus Johannes Schjødt]] og fikk sønnen [[Annæus Schjødt]].
'''Edle Hartmann Schjødt''' (født i [[11. mars]] [[1862]] i [[Larvik]], død 29.juni 1946) var en av Norges første kvinnelige journalister. Hun var datter av rektor Gudbrand Helenus Hartmann og kona Fredrikke Dorothea Christiane Michelet. Edle Hartmann var søster av journalist og arkivar ved [[Riksarkivet]] [[Egil Hartmann]] og vokste opp i [[Buggegården]] i Larvik. Familien bodde en kort periode på 1870-tallet i [[Tromsø]] og de flyttet så videre til [[Skien]]. Edle Hartmann var først gift med overrettsjustitiarius [[Frederik Beichmann]], (f.1859-d.1937) fra 1885 til de ble skilt i 1899. Han var leder for Justisdepartementets lovkontor og i mange år engasjert i lovgivningsaarbeid. Senere giftet hun seg med jurist og stortingsrepresentant [[Annæus Johannes Schjødt]] og var stemor til høyesterettsadvokat [[Annæus Schjødt]].


I 1878 flyttet Edle Hartmann til [[Oslo|Christiania]] for å studere musikk, men begynte ganske snart å skrive små bidrag til avisa [[Verdens Gang]] og fra 1893 som journalist for avisa. Som journalist brukte hun ofte pseudonymer som ''Sfinx'', ''Mystifax'', ''Femme masquée'', ''Madam Max'' og ''Fru Karljohansen'' og er kjent for sin gjengivelse av dagliglivet i Oslo og oslospråket. Flere av hennes fortellinger under psevdonymet ''Sfinx'' ble spilt inn på akustiske 78-plater av kjente skuespillere, blant annet [[Hauk Aabel]] og [[Harald Stormoen]]. Hun ga også ut bøker, bl.a. ''Kjent folk gjennem årene'' som skildrer hennes barndoms Larvik og hennes femti år i Oslo.  
I 1878 flyttet Edle Hartmann til [[Oslo|Christiania]] for å studere musikk, men begynte ganske snart å skrive små bidrag til avisa [[Verdens Gang]] og 1889-95 og 1898-1910 som journalist for VG og i avisa [[Tidens Tegn]] fra starten i 1910.. Som journalist brukte hun ofte pseudonymer som ''Sfinx'', ''Mystifax'', ''Femme masquée'', ''Madam Max'' og ''Fru Karljohansen'' og er kjent for sin gjengivelse av dagliglivet i Oslo og oslospråket. Flere av hennes fortellinger under psevdonymet ''Sfinx'' ble spilt inn på akustiske 78-plater av kjente skuespillere, blant annet [[Hauk Aabel]] og [[Harald Stormoen]]. Hun ga også ut bøker, bl.a. ''Kjent folk gjennem årene'' som skildrer hennes barndoms Larvik og hennes femti år i Oslo.  


[[Bilde:Kirkestredet 6 (Larvik).jpg|thumb|260px|left|«Buggegården». Edle Hartmanns barndomshjem {{byline|Morten Bakkeli}}]]
[[Bilde:Kirkestredet 6 (Larvik).jpg|thumb|260px|left|«Buggegården». Edle Hartmanns barndomshjem {{byline|Morten Bakkeli}}]]
Linje 7: Linje 7:
*Gyldendals store konversasjonsleksikon. 1959.
*Gyldendals store konversasjonsleksikon. 1959.
* Meyer, Ulla: ''Norske kvinner. 150 portretter''. Utg. Jacob Dybwads forlag. 1943. S. 93.
* Meyer, Ulla: ''Norske kvinner. 150 portretter''. Utg. Jacob Dybwads forlag. 1943. S. 93.
*Norsk biografisk leksikon. 1954.




Sideversjonen fra 26. nov. 2010 kl. 13:03

Edle Hartmann Schjødt (født i 11. mars 1862 i Larvik, død 29.juni 1946) var en av Norges første kvinnelige journalister. Hun var datter av rektor Gudbrand Helenus Hartmann og kona Fredrikke Dorothea Christiane Michelet. Edle Hartmann var søster av journalist og arkivar ved Riksarkivet Egil Hartmann og vokste opp i Buggegården i Larvik. Familien bodde en kort periode på 1870-tallet i Tromsø og de flyttet så videre til Skien. Edle Hartmann var først gift med overrettsjustitiarius Frederik Beichmann, (f.1859-d.1937) fra 1885 til de ble skilt i 1899. Han var leder for Justisdepartementets lovkontor og i mange år engasjert i lovgivningsaarbeid. Senere giftet hun seg med jurist og stortingsrepresentant Annæus Johannes Schjødt og var stemor til høyesterettsadvokat Annæus Schjødt.

I 1878 flyttet Edle Hartmann til Christiania for å studere musikk, men begynte ganske snart å skrive små bidrag til avisa Verdens Gang og 1889-95 og 1898-1910 som journalist for VG og i avisa Tidens Tegn fra starten i 1910.. Som journalist brukte hun ofte pseudonymer som Sfinx, Mystifax, Femme masquée, Madam Max og Fru Karljohansen og er kjent for sin gjengivelse av dagliglivet i Oslo og oslospråket. Flere av hennes fortellinger under psevdonymet Sfinx ble spilt inn på akustiske 78-plater av kjente skuespillere, blant annet Hauk Aabel og Harald Stormoen. Hun ga også ut bøker, bl.a. Kjent folk gjennem årene som skildrer hennes barndoms Larvik og hennes femti år i Oslo.

«Buggegården». Edle Hartmanns barndomshjem
Foto: Morten Bakkeli

Kilder

  • Gyldendals store konversasjonsleksikon. 1959.
  • Meyer, Ulla: Norske kvinner. 150 portretter. Utg. Jacob Dybwads forlag. 1943. S. 93.
  • Norsk biografisk leksikon. 1954.


Eksterne lenker

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Edle_Hartmann_Schjødt&oldid=175824»