323 355
redigeringer
m
Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»
(→Ekely) |
m (Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|») |
||
| (102 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Edvard Munch selvportrett OB.00587.jpg|Selvportrett (1882-1883).|[[Oslo Museum]]}} | {{thumb|Edvard Munch selvportrett OB.00587.jpg|Selvportrett (1882-1883).|maler=Edvard Munch/[[Oslo Museum]]}} | ||
<onlyinclude>{{thumb|Munch Selvportrett med sigarett.jpg|«Selvportrett med sigarett» (1895)|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalmuseet]]}}</onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb|Munch Selvportrett med sigarett.jpg|«Selvportrett med sigarett» (1895)|maler=Edvard Munch/[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalmuseet]]}}</onlyinclude> | ||
{{thumb|Christian Laura og Sofie Munch gravminne.jpg|Munchs foreldre er gravlagt sammen med søsteren Johanne Sophie på [[Krist kirkegård]] i Oslo.|Stig Rune Pedersen (2012)}} | {{thumb|Christian Laura og Sofie Munch gravminne.jpg|Munchs foreldre er gravlagt sammen med søsteren Johanne Sophie på [[Krist kirkegård]] i Oslo.|Stig Rune Pedersen (2012)}} | ||
<onlyinclude>'''[[Edvard Munch]]''' (født [[12. desember]] [[1863]] på [[Engelaug Østre]] i [[Løten kommune|Løten]], død [[23. januar]] [[1944]] i [[Oslo]]) var maler og grafiker, og er en av de mest kjente norske kunstnere i både inn- og utland. Hans verk var en sentral forutsetning for utviklinga av de ekspresjonistiske strømningene i [[1900-tallet]]s kunst. Han opplevde både suksess og kritikerslakt, og ble | <onlyinclude>'''[[Edvard Munch]]''' (født [[12. desember]] [[1863]] på [[Engelaug Østre]] i [[Løten kommune|Løten]], død [[23. januar]] [[1944]] i [[Oslo]]) var maler og grafiker, og er en av de mest kjente norske kunstnere i både inn- og utland. Hans verk var en sentral forutsetning for utviklinga av de ekspresjonistiske strømningene i [[1900-tallet]]s kunst. Han opplevde både suksess og kritikerslakt, og ble etter hvert omtalt internasjonalt som Norges største kunster. Hans verker regnes fortsatt som noe av det største innen moderne malerkunst, og flere av hans bilder har gått for rekordhøye beløp.</onlyinclude> | ||
==Slekt== | ==Slekt== | ||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
Maleren Edvard Munchs far var korpslege [[Christian Munch (1817–1889)|Christian Munch]], mens moren var [[Laura Cathrine Bjølstad]], som kom fra en mer praktisk orientert skipperfamilie. Flere av Munchs slektninger på farssiden er også kjente personer: [[P.A. Munch]] (brorsønn), [[Jacob Munch]] (fetters sønnesønn), [[Edvard Diriks]] (fetter), [[Andreas Munch]] (fetters sønn), [[Kristine Munch (1873–1959)|Kristine Munch]] (tremenning) og [[Frits Thaulow]] (firmenning). | Maleren Edvard Munchs far var korpslege [[Christian Munch (1817–1889)|Christian Munch]], mens moren var [[Laura Cathrine Bjølstad]], som kom fra en mer praktisk orientert skipperfamilie. Flere av Munchs slektninger på farssiden er også kjente personer: [[P.A. Munch]] (brorsønn), [[Jacob Munch]] (fetters sønnesønn), [[Edvard Diriks]] (fetter), [[Andreas Munch]] (fetters sønn), [[Kristine Munch (1873–1959)|Kristine Munch]] (tremenning) og [[Frits Thaulow]] (firmenning). | ||
Han hadde fire søsken: Johanne ''Sophie'' (1862-1877), Peter ''Andreas'' (1865-1895), ''Laura'' Cathrine (1867-1926) og [[Inger Munch|''Inger'' Marie]] (1868-1962). | Han hadde fire søsken: [[Johanne Sophie Munch (1862–1877)|Johanne ''Sophie'']] (1862-1877), [[Peter Andreas Munch (1865–1895)|Peter ''Andreas'']] (1865-1895), ''Laura'' Cathrine (1867-1926) og [[Inger Munch|''Inger'' Marie]] (1868-1962). De hadde navn etter besteforeldre, men brukte bare navnene i ''kursiv''. | ||
Av søskenflokken var det bare broren Andreas som ble gift, 19. april 1895 med Johanne Kinck (1873–1960). Andreas døde allerede 15. desember samme år av lungebetennelse og to måneder etter ble datteren Andrea Sofie Munch (1896–1980) født. Hun ble gift med rederen Arne Ellingsen (1889-1965) fra Sigerfjord, og det er denne familiegrenen, Munch-Ellingsen, som sammen med Oslo kommune forvaltet rettighetene til Munchs kunst fram til de [[lokalhistoriewiki.no:Mer_om_opphavsrett#Vernetidsreglene|falt i det fri]] 1. januar 2015. Edvard Munch imidlertid selv hadde et anstrengt forhold til denne delen av familien. | |||
==Barndom== | ==Barndom== | ||
{{thumb|Edvard Munch Gamle Aker kirke OB.01909.jpg|Et av Munchs tidligste bilder (1877), med [[Gamle Aker kirke]] og [[Telthusbakken]] i Kristiania. Han var | {{thumb|Edvard Munch Gamle Aker kirke OB.01909.jpg|Et av Munchs tidligste bilder (1877), med [[Gamle Aker kirke]] og [[Telthusbakken]] i Kristiania. Han var rundt fjorten år da han malte dette.|maler=Edvard Munch/[[Oslo Museum]]}} | ||
Edvard ble født på [[Engelaug Østre]] på [[Ådalsbruk]] i [[Løten kommune|Løten]]. Han var svakelig og ble hjemmedøpt på gården. Allerede noen måneder senere, noe etter at Edvard hadde fått sin kirkedåp den [[15. april]] [[1864]], flyttet familien til [[Oslo|Christiania]], der faren ble stasjonert som som nasjonal korpslege ved Armeens hovedstasjon i Christiania på [[Akershus slott og festning|Akershus festning]] med grad som [[kaptein]]. Han gjorde også tjeneste på [[Gardermoen]]. Familien bodde i et hus i [[Nedre Slottsgate]], nær festningen. Hjemme sleit mora med helsa; hun var [[tuberkulose|tuberkuløs]] og måtte ha hjelp fra sin yngre søster Karen Bjølstad i hjemmet. | Edvard ble født på [[Engelaug Østre]] på [[Ådalsbruk]] i [[Løten kommune|Løten]]. Han var svakelig og ble hjemmedøpt på gården. Allerede noen måneder senere, noe etter at Edvard hadde fått sin kirkedåp den [[15. april]] [[1864]], flyttet familien til [[Oslo|Christiania]], der faren ble stasjonert som som nasjonal korpslege ved Armeens hovedstasjon i Christiania på [[Akershus slott og festning|Akershus festning]] med grad som [[Kaptein (Forsvaret)|kaptein]]. Han gjorde også tjeneste på [[Gardermoen]]. Familien bodde i et hus i [[Nedre Slottsgate]] 9, nær festningen. Hjemme sleit mora med helsa; hun var [[tuberkulose|tuberkuløs]] og måtte ha hjelp fra sin yngre søster [[Karen Bjølstad (1839–1931)|Karen Bjølstad]] i hjemmet. | ||
I [[1868]] flyttet familien til [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]] 30b. Der døde mora Laura Cathrine 29. desember 1868, og Karen Bjølstad tok ansvaret for de fem barna og husholdningen. Hun forble ugift, og avslo ekteskap med Christian Munch, og det at hun bodde sammen med familien uten at de var gift bidro til at denne grenen av Munch-slekta var nokså isolert fra andre grener. Edvard vokste derfor opp i et isolert og ganske fattigslig embetsmannshjem. | I [[1868]] flyttet familien til [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]] 30b. Der døde mora Laura Cathrine 29. desember 1868, og Karen Bjølstad tok ansvaret for de fem barna og husholdningen. Hun forble ugift, og avslo ekteskap med Christian Munch, og det at hun bodde sammen med familien uten at de var gift bidro til at denne grenen av Munch-slekta var nokså isolert fra andre grener. Edvard vokste derfor opp i et isolert og ganske fattigslig embetsmannshjem. | ||
Familien flyttet | Familien flyttet i 1875 til leiligheter som var rå og trekkfulle rundt på [[Grünerløkka]], som da var et arbeiderområde. Først bodde de i [[Thorvald Meyers gate]] 48, deretter til [[Fossveien (Oslo)|Fossveien]] 7, hvor faren etablerte privat praksis for å få en ekstrainntekt, for lønnen som korpslege holdt ikke til å brødfø familien. Hans innflytelse på familien ser ut til å ha vært både god og dårlig. Hans religiøse grublerier kunne være dystre, mens han også var en engasjert far som fortalte barna eventyr og historier. | ||
I [[1877]] rammet tuberkulosen igjen familien, da søsteren [[Johanne Sophie Munch (1862–1877)|Johanne Sophie]] døde 7. november bare femten år gammel. Moras og søsterens død ble et viktig motiv i Edvard Munchs senere kunst. | I [[1877]] rammet tuberkulosen igjen familien, da søsteren [[Johanne Sophie Munch (1862–1877)|Johanne Sophie]] døde 7. november bare femten år gammel. Moras og søsterens død ble et viktig motiv i Edvard Munchs senere kunst. | ||
Skolegang ble det dårlig med for unge Edvard, for hans dårlige helse førte til stadige avbrudd. Tanken var at han som eldste sønn skulle blitt lege som faren, slik det ofte var, men han var ikke i stand til å begynne slike studier. I stedet var det broren Andreas som begynte på legestudier. Subsidiært ville faren at han skulle bli ingeniør, og i [[1879]] begynte Edvard å studere til arkitekt på [[Kristiania tekniske skole]] som da holdt til i [[Kristian IVs gate (Oslo)|Kristian IVs gate]] 8b, men allerede i november [[1880]] hoppet han av studiene for å bli maler. Hans hadde tidlig begynt å tegne og male akvareller, og i løpet av den korte studietiden hadde han begynt å male studier og tegne skisser med motiver fra Christiania. | Skolegang ble det dårlig med for unge Edvard, for hans dårlige helse førte til stadige avbrudd. Tanken var at han som eldste sønn skulle blitt lege som faren, slik det ofte var, men han var ikke i stand til å begynne slike studier. I stedet var det broren Andreas som begynte på legestudier. Subsidiært ville faren at han skulle bli ingeniør, og i [[1879]] begynte Edvard å studere til arkitekt på [[Kristiania tekniske skole]] som da holdt til i [[Kristian IVs gate (Oslo)|Kristian IVs gate]] 8b, men allerede i november [[1880]] hoppet han av studiene for å bli maler. Hans hadde tidlig begynt å tegne og male akvareller, og i løpet av den korte studietiden hadde han begynt å male studier og tegne skisser med motiver fra Christiania. | ||
I 1882 flyttet de til en større leilighet i et penere hus på [[Olaf Ryes plass (Oslo)|Olaf Ryes plass]], hvor de bodde over et apotek, noe som var hensiktsmessig for farens forsøk på en privat praksis ved siden av gjerningen som militærlege. | |||
I 1885 flyttet familien til en leilighet i andre etasje i [[Schous plass]] nr. 1, hvor Munch også bodde fram til han fikk utenlandsstipendet og reiste til Paris i oktober 1889. Samme høst flyttet også resten av familien til en villa på [[Hauketo (strøk)|Hauketo]] ved [[Ljan]] utenfor byen, hvor faren døde allerede i slutten av november samme høst. | I 1885 flyttet familien til en leilighet i andre etasje i [[Schous plass]] nr. 1, hvor Munch også bodde fram til han fikk utenlandsstipendet og reiste til Paris i oktober 1889. Samme høst flyttet også resten av familien til en villa på [[Hauketo (strøk)|Hauketo]] ved [[Ljan]] utenfor byen, hvor faren døde allerede i slutten av november samme høst. | ||
==Tidlig malerkarriere== | ==Tidlig malerkarriere== | ||
{{thumb|OB.01912.jpg|Akvarell av hovedbygningen på [[Øvre Foss (Oslo)|Øvre Foss]] (1879), påtegnet «Et gammelt Herresæde i Christiania, Fossveien, Grünerløkken».|[[Oslo Museum]]}} | {{thumb|OB.01912.jpg|Akvarell av hovedbygningen på [[Øvre Foss (Oslo)|Øvre Foss]] (1879), påtegnet «Et gammelt Herresæde i Christiania, Fossveien, Grünerløkken».|maler=Edvard Munch/[[Oslo Museum]]}} | ||
Edvard Munch var ikke den eneste maleren i slekta. Her kan man spesielt nevne [[Edvard Diriks]] og [[Frits Thaulow]], som begge bodde i Christiania på denne tid. I hans tidligste verker kan man ane arkitektstudenten, for han brukte tegneapparater til å konstruere perspektivene. Kombinert med denne tekniske tilnærmingen viste han en helt spesiell forståelse for lys og farger allerede i sine tidlige malerier. | Edvard Munch var ikke den eneste maleren i slekta. Her kan man spesielt nevne [[Edvard Diriks]] og [[Frits Thaulow]], som begge bodde i Christiania på denne tid. I hans tidligste verker kan man ane arkitektstudenten, for han brukte tegneapparater til å konstruere perspektivene. Kombinert med denne tekniske tilnærmingen viste han en helt spesiell forståelse for lys og farger allerede i sine tidlige malerier. | ||
| Linje 33: | Linje 37: | ||
I kunstnerkretser gjenkjente man svært raskt en helt spesiell begavelse hos Edvard Munch. Hans valg om å ikke prioritere kunstnerutdanning var inspirert av Frits Thaulow, som talte varmt for selvstudier og gjensidig veiledning. Han meldte seg like fullt inn på [[Den kgl. Tegneskole]], først i frihåndsklassen og så raskt over i modellklassen. | I kunstnerkretser gjenkjente man svært raskt en helt spesiell begavelse hos Edvard Munch. Hans valg om å ikke prioritere kunstnerutdanning var inspirert av Frits Thaulow, som talte varmt for selvstudier og gjensidig veiledning. Han meldte seg like fullt inn på [[Den kgl. Tegneskole]], først i frihåndsklassen og så raskt over i modellklassen. | ||
Sammen med flere jevnaldrende kunstnere fikk Munch atelier noen måneder vinteren 1882–1883 på loftet i «[[Centralgården (Oslo)| | Sammen med flere jevnaldrende kunstnere fikk Munch atelier noen måneder vinteren 1882–1883 på loftet i «[[Centralgården (Oslo)|Centralgården]]» på [[Stortingsplass]], og som senere ble etter en ombygging ble [[Morgenbladet]]s gård nær [[Stortinget]]. I tillegg til de unge malerne kom også [[Christian Krohg (1852–1925)|Christian Krohg]] ofte innom og korrigerte og ga veiledning, og som figurmaler regnes Munch gjerne som Krohgs elev. Selv mente han at han påvirket Krohg like mye som omvendt. Modellene som ble brukt ble ofte hentet rett inn fra gata. | ||
Sitt første salg gjorde Munch i [[1882]], da han solgte to malerier på auksjon for 21 kroner stykket. Året etter deltok han på [[Industri- og Kunstutstillingen]] i Kristiania med et studiehode, og debuterte på [[Høstutstillingen]] med maleriet «På morgenkvisten» (1883). | Sitt første salg gjorde Munch i [[1882]], da han solgte to malerier på auksjon for 21 kroner stykket. Året etter deltok han på [[Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883|Industri- og Kunstutstillingen]] i Kristiania med et studiehode som framstilte [[Andreas Singdahlsen]], og debuterte på [[Høstutstillingen]] med maleriet «På morgenkvisten» (1883). | ||
=== «Morgen» (1884) === | === «Morgen» (1884) === | ||
{{thumb|Munch Morgen.jpg|Den 20 år gamle Munch malte bildet «[[Morgen (Munch)|Morgen]]» (1884) mens han var på Modum.| | {{thumb|Munch Morgen.jpg|Den 20 år gamle Munch malte bildet «[[Morgen (Munch)|Morgen]]» (1884) mens han var på Modum.|maler=Edvard Munch/[[Modum Blaafarveværk]]}} | ||
{{Utdypende artikkel|Morgen (Munch)}} | {{Utdypende artikkel|Morgen (Munch)}} | ||
I 1883-1884 deltok han på Thaulows såkalte «Friluftsakademiet» ved [[Haugfoss|Haugfossen]] i [[Simoa]] i [[Modum kommune]], hvor han sammen med flere andre yngre kunstnere, deriblant [[Kalle Løchen]], [[Gustav Wentzel]], [[Karl Jensen-Hjell]] og [[Jørgen Sørensen]] utviklet sitt naturalistiske uttrykk. | I 1883-1884 deltok han på Thaulows såkalte «Friluftsakademiet» ved [[Haugfoss|Haugfossen]] i [[Simoa]] i [[Modum kommune]], hvor han sammen med flere andre yngre kunstnere, deriblant [[Kalle Løchen]], [[Gustav Wentzel]], [[Karl Jensen-Hjell]], [[Halfdan Strøm]] og [[Jørgen Sørensen]] utviklet sitt naturalistiske uttrykk. | ||
I tiden på Modum malte han bildet «[[Morgen (Munch)|Morgen]]» (1884), også kalt «Pike på sengekanten» som ble et av hans hovedverk fra denne tiden. Modell var den 16 år gamle Thora Emilie Dahlen (1868-1941) fra Greteplassen ved Haugfoss, som var medhjelper på Madame Reiffs pensjonat på Haugfoss hvor kunstnerne bodde. Det særegne med bildet er Munchs behandling av lysets overordnede betydning. | |||
Madame Reiff som drev pensjonatet hadde tjenestegjort hos statsminister [[Frederik Stang]], noe som borget for kvalitet, og hennes pensjonat lå i [[Modum Blaafarveværk]]s byggmestergård på Haugfoss. Munch klarte ikke å forlate Modum før bildet var ferdigstilt. | |||
Munch var med dette bildet representert på [[Høstutstillingen]] i 1884. Etter at han på den internasjonale utstillingen i København i 1888 hadde framstått som svært eksperimentell, så han seg nødt til å la seg representere på verdensutstillingen i Paris med dette bildet som ikke var så provoserende som mye av det han hadde laget på den tiden, | |||
=== Stipender === | === Stipender === | ||
| Linje 51: | Linje 59: | ||
=== Milly Thaulow === | === Milly Thaulow === | ||
{{thumb|Milly Ihlen.jpg|[[Milly Bergh|Milly Thaulow]]|[[Frederik Johannes Gottfried Klem]]/[[Oslo Museum]]|1880-1890}} | {{thumb|Milly Ihlen.jpg|[[Milly Bergh|Milly Thaulow]]|[[Frederik Johannes Gottfried Klem]]/[[Oslo Museum]]|1880-1890}} | ||
{{Utdypende artikkel|Milly Bergh}} | |||
Sommeren og høsten 1885 har han et forhold til den gifte og nesten fire år eldre [[Milly Bergh|«Milly» Thaulow]], som er hans første store kjærlighet. Milly Thaulow var kjent som en stor flørt, og Munchs forhold til henne var fra hans side intenst, men også preget av skam og skjensel, samtidig også av sterk lengsel, også lenge etter at forholdet var over. Han skammet seg over at han aldri våget å fortelle faren om forholdet, noe som ville ha opprørt faren i svært stor grad. | Sommeren og høsten 1885 har han et forhold til den gifte og nesten fire år eldre [[Milly Bergh|«Milly» Thaulow]], som er hans første store kjærlighet. Milly Thaulow var kjent som en stor flørt, og Munchs forhold til henne var fra hans side intenst, men også preget av skam og skjensel, samtidig også av sterk lengsel, også lenge etter at forholdet var over. Han skammet seg over at han aldri våget å fortelle faren om forholdet, noe som ville ha opprørt faren i svært stor grad. | ||
| Linje 63: | Linje 72: | ||
=== Det syke barn === | === Det syke barn === | ||
{{thumb|Det syke barn.jpg|«Studie», senere «Det syke barn» (1885-1886).|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalmuseet]]}} | {{thumb|Det syke barn.jpg|«Studie», senere «Det syke barn» (1885-1886).|maler=Edvard Munch/[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalmuseet]]}} | ||
{{Utdypende artikkel|Det syke barn (Munch)}} | {{Utdypende artikkel|Det syke barn (Munch)}} | ||
Men i 1886 ble det enda verre da han stilte ut fire arbeider, herunder «Studie», som fikk en voldsom slakt av kritikerne. Han ble beskyldt for å drive gjøn med publikum med sin skisseaktige utførelse. Dette bildet har senere blitt et av hans mest anerkjente under navnet «Det syke barn» (1886). | Men i 1886 ble det enda verre da han stilte ut fire arbeider, herunder «Studie», som fikk en voldsom slakt av kritikerne. Han ble beskyldt for å drive gjøn med publikum med sin skisseaktige utførelse. Dette bildet har senere blitt et av hans mest anerkjente under navnet «Det syke barn» (1886). | ||
| Linje 70: | Linje 79: | ||
Munch la ikke om stilen som svar på kritikken, men fortsatte å male i samme sjanger. Kritikken rettet seg særlig mot det man mente var ufullendte verk; Munch var i kritikernes øyne for lat eller syk til å fullføre maleriene sine. Bak kritikernes raseri lå det nok også en del skuffelse, for Munch var et av Norges håp i en tid hvor man ønsket å bruke kunstnere i nasjonsbyggingen. Munch ville heller eksperimentere, og gikk langt ut over det både etablissementet og hans kunsterkolleger fant akseptabelt. | Munch la ikke om stilen som svar på kritikken, men fortsatte å male i samme sjanger. Kritikken rettet seg særlig mot det man mente var ufullendte verk; Munch var i kritikernes øyne for lat eller syk til å fullføre maleriene sine. Bak kritikernes raseri lå det nok også en del skuffelse, for Munch var et av Norges håp i en tid hvor man ønsket å bruke kunstnere i nasjonsbyggingen. Munch ville heller eksperimentere, og gikk langt ut over det både etablissementet og hans kunsterkolleger fant akseptabelt. | ||
=== Ekteparet Nørregaard === | |||
{{thumb|Aase Carlsen.jpg|Aase Nørregaard|[[Olaf Marman Madsen]]/[[Oslo Museum]]|1890}} | |||
{{Utdypende artikkel|Aase Nørregaard|Harald Nørregaard}} | |||
Den 18 år gamle [[Aase Nørregaard|Aasta Carlsen]] fra [[Fredrikshald]] begynte i 1887 på [[Den kgl. Tegneskole]] i Christiania og fikk der sin første formelle kunstutdannelse under Wilhelm Holter fram til 1889. Hun var også elev av [[Gerhard Munthe (1849–1929)|Gerhard Munthe]], [[Harriet Backer]] og Edvard Munch. Hun ble på denne tiden en del av den samme kretsen som Munch, som fortsatt var preget av sine dårlige erfaringer med forholdet til Milly Thaulow tre år tidligere. De hadde et nært og fortrolig forhold, men hun avslo vennlig hans tilnærminger. | |||
Hun sluttet på tegneskolen i 1889 for å gifte hun seg med advokat og kunstvennen [[Harald Nørregaard]] og de flyttet til [[Stavanger]]. Hun endret da også fornavnet til Aase, dette kan være for å unngå å bli forvekslet med kunstmaleren [[Asta Nørregaard (1853–1933)|Asta Nørregaard]] (1853–1933). Munch ble lei seg for at hun valgte vennen Nørregaard, men aksepterte valget. De utviklet videre det nære vennskapsforholdet, og hennes brev til ham er preget av omsorg og oppmuntring. Hun sto lojalt med ham også i hans motgang. Hun sto også faglig nært Munch og hun lærte mye av Munch, særlig kan en se dette i komposisjon og teknikk. | |||
Ektemannen Harald ble også en av Munchs nære venner og rådgiver. Vennskapet mellom Munch og ekteparet Nørregaard er dokumentert i brevs form. [[Munchmuseet]] har blant annet flere brevutkast fra Munch til Nørregaard der han forteller om det anstrengte forholdet til slektsgrenen Munch-Ellingsen, etterkommerne etter broren Andreas. I 1895 førte og vant også Nørregaard saken for Munch mot [[Arbeiderparti]]-politiker og høyesterettsadvokat [[Ludvig Meyer]], som tidligere hadde vært [[Hans Jæger]]s advokat, da Meyer ikke ville betale for to bilder Munch hadde malt for ham. | |||
Nørregaard fortsatte som Munchs advokat og støttet ham som venn i vanskelige kriser, også etter ektefelles Aases tidlige død av lungebetennelse i 1908, noe som var et stort tap for Munch. Blant annet besøkte han Munch i København etter Munchs sammenbrudd. | |||
Munch malte flere bilder av ekteparet, både sammen og hver for seg, blant annet portrettet «Aase Nørregaard» og dobbeltportrettet «Aase og Harald Nørregaard», bilder som ektemannen Harald donerte til [[Nasjonalgalleriet]] i 1935. I tillegg kan hun identifiseres i flere av andre bilder, som den sentrale kvinnen i front som ser mot kunstneren i ulike versjoner av maleriet «Damene på broen» (1902-1903) og i «På broen» (1903). | |||
I deres hjem hang flere av Munchs bilder, blant andre «[[Det syke barn (Munch)|Det syke barn]]» og «Madonna». | |||
=== Reisestipend til Paris === | === Reisestipend til Paris === | ||
{{thumb|Natt i Nice.jpg|«Natt i Nice» (1891) var det første bildet av Munch som [[Nasjonalgalleriet]] kjøpte inn.|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalmuseet]]}} | {{thumb|Natt i Nice.jpg|«Natt i Nice» (1891) var det første bildet av Munch som [[Nasjonalgalleriet]] kjøpte inn.|maler=Edvard Munch/[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalmuseet]]}} | ||
Hans begavelse var så stort at til tross for all den negative omtalen og skepsisen blant andre kunstnere, stilte et samlet kunsterkollegium seg bak hans søknad om Statens reisestipend i [[1889]]. Blant kunstnerne som stilte seg bak, og anbefalte Munch til stipend var [[Hans Heyerdahl]], [[Christian Krohg (1852–1925)|Christian Krohg]], [[Amaldus Nielsen]], [[Frederik Borgen]], [[Theodor Kittelsen]] og [[Christian Skredsvig]]. | Hans begavelse var så stort at til tross for all den negative omtalen og skepsisen blant andre kunstnere, stilte et samlet kunsterkollegium seg bak hans søknad om Statens reisestipend i [[1889]]. Blant kunstnerne som stilte seg bak, og anbefalte Munch til stipend var [[Hans Heyerdahl]], [[Christian Krohg (1852–1925)|Christian Krohg]], [[Amaldus Nielsen]], [[Frederik Borgen]], [[Theodor Kittelsen]] og [[Christian Skredsvig]]. | ||
| Linje 84: | Linje 108: | ||
=== Berlin === | === Berlin === | ||
Mye av det han hadde utført i stipendperioden ble | Mye av det han hadde utført i stipendperioden ble i [[1892]] utstilt i den første [[Tostrupgården]] (revet 1895) i Kristiania. Maleren [[Eilert Adelsteen Normann]], som var medlem av utstillingskommisjonen i Verein Berliner Künstler, ble imponert av Munchs utstilling og inviterte ham til å stille ut i kunstnerforeningen i Berlin, og han ble invitert til å stille ut i foreningens nye overlyssal. Det ble skandale; styret beordret utstillingen stengt straks de hadde sett den på åpningen. Men regelverket måtte følges, og utstillingen forble åpen i noen få dager inntil generalforsamlingen hadde talt og etter en opprivende diskusjon og kampvotering ble utstillingen stengt. Skandalen ble også en suksess, for publikum delte ikke uten videre styrets oppfatning. | ||
Etter en utstillingsturné i Tyskland kom Munch tilbake til Berlin og satte opp igjen utstillingen der for egen regning. Han hengte også et rent, norsk flagg ut av vinduet; om kunsten ikke passet formålet gjorde også han en innsats i nasjonsbyggingen. I denne tiden ble han knyttet til August Strindberg, og kneipa som | Etter en utstillingsturné i Tyskland kom Munch tilbake til Berlin og satte opp igjen utstillingen der for egen regning. Han hengte også et rent, norsk flagg ut av vinduet; om kunsten ikke passet formålet gjorde også han en innsats i nasjonsbyggingen. I denne tiden ble han knyttet til August Strindberg, og kneipa som Strindberg ga navnet ''Zum schwarzen Ferkel'' der de møttes fast ble et viktig møtested for tyske og skandinaviske kunstnere. Blant disse var Strindberg, billedhuggeren [[Gustav Vigeland]], musikkstudenten [[Dagny Juel (1867–1901)|Dagny Juel]] og hennes ektemann, den polske forfatteren [[Stanisław Przybyszewski]]. | ||
==Den aksepterte Munch== | ==Den aksepterte Munch== | ||
{{thumb|Edvard Munch maleri Døden i sykeværelset.jpg|Edvard Munchs maleri «Døden i sykeværelset» (ca. 1893).|Nasjonalmuseet | {{thumb|Edvard Munch maleri Døden i sykeværelset.jpg|Edvard Munchs maleri «Døden i sykeværelset» (ca. 1893).|maler=Edvard Munch/[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalmuseet]]}} | ||
Om Munch ikke var elsket av alle hadde han nå virkelig etablert seg om kunstner; man måtte akseptere ham enten man ville eller ikke. Året etter skandalesuksessen i Berlin malte han en billedsyklus som inkluderte tre av hans mest kjente malerier: «Vampyr» (1893), «Skrik» (1893) og «Madonna» (1894-1895). Hans utstilling ''Kjærligheten i Berlin'' ble innledet med åpningsbildet «Døden i sykeværelset» (1893). [[Dagny Juel]] var en viktig medhjelper, og man tok for gitt at hun var modellen for «Madonna». Hennes mann [[Stanisław Przybyszewski]] skrev en lengre artikkel om kunsten, og omtalte Munchs kunst som «psykisk naturalisme». Noen måneder etter utstillingen redigerte han en bok om Munch med bidrag fra tyske forfattere. | Om Munch ikke var elsket av alle hadde han nå virkelig etablert seg om kunstner; man måtte akseptere ham enten man ville eller ikke. Året etter skandalesuksessen i Berlin malte han en billedsyklus som inkluderte tre av hans mest kjente malerier: «Vampyr» (1893), «Skrik» (1893) og «Madonna» (1894-1895). Hans utstilling ''Kjærligheten i Berlin'' ble innledet med åpningsbildet «Døden i sykeværelset» (1893). [[Dagny Juel]] var en viktig medhjelper, og man tok for gitt at hun var modellen for «Madonna». Hennes mann [[Stanisław Przybyszewski]] skrev en lengre artikkel om kunsten, og omtalte Munchs kunst som «psykisk naturalisme». Noen måneder etter utstillingen redigerte han en bok om Munch med bidrag fra tyske forfattere. | ||
| Linje 105: | Linje 129: | ||
==Etter århundreskiftet== | ==Etter århundreskiftet== | ||
{{thumb|Munch Pikene på broen.jpg|Munchs | {{thumb|Munch Pikene på broen.jpg|Munchs «Pikene på broen» (ca. 1901), med motiv fra [[Åsgårdstrand]]. Kiøsterudgården ses i bakgrunnen. |[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalmuseet]]}} | ||
{{thumb|Motiv Munch Pikene på broen Åsgårdstrand.jpg|Stedet i Åsgårdstrand hvor Munch fant motivet til «Pikene på broen».|Stig Rune Pedersen|2012}} | {{thumb|Motiv Munch Pikene på broen Åsgårdstrand.jpg|Stedet i Åsgårdstrand hvor Munch fant motivet til «Pikene på broen», samt «På broen» (1903) og ulike versjoner av «Damene på broen.» (1902-1903).|Stig Rune Pedersen|2012}} | ||
Munch innledet en ny periode i sitt livsverk rundt århundreskiftet. Han lagde da flere vakre landskapsmotiver, med motiver fra blant annet [[Edvard Munch på Nordstrand|Nordstrandområdet]] og det kjente «[[Pikene på broen i Åsgårdstrand (Munch)|Pikene på broen]]» fra [[Åsgårdstrand]], hvor han nå var hver sommer etter å ha fått sitt eget, lille hus. | Munch innledet en ny periode i sitt livsverk rundt århundreskiftet. Han lagde da flere vakre landskapsmotiver, med motiver fra blant annet [[Edvard Munch på Nordstrand|Nordstrandområdet]] og det kjente «[[Pikene på broen i Åsgårdstrand (Munch)|Pikene på broen]]» fra [[Åsgårdstrand]], hvor han nå var hver sommer etter å ha fått sitt eget, lille hus. Munch benyttet det samme motivet fra broen i Åsgårdstrand i bildene «På broen» (1903) og ulike versjoner av «Damene på broen» (1902-1903), hvor også [[Aase Nørregaard]] er brukt som modell. | ||
=== Tulla Larsen === | === Tulla Larsen === | ||
I [[1902]] hadde han en stor utstilling i Tyskland, og ble tatt svært godt imot. Samme høst prøvde han seg igjen hos Blomqvist i Kristiania, men denne gang ble utstillingen lite besøkt. Selv mente han at det skyldte hevn fra [[Mathilde Larsen ( | {{Utdypende artikkel|Mathilde Larsen (1869–1942)}} | ||
I [[1902]] hadde han en stor utstilling i Tyskland, og ble tatt svært godt imot. Samme høst prøvde han seg igjen hos Blomqvist i Kristiania, men denne gang ble utstillingen lite besøkt. Selv mente han at det skyldte hevn fra [[Mathilde Larsen (1869–1942)|Mathilde «Tulla» Larsen]], en viljesterk og formuende datter av den velstående vingrossisten Peter Andreas Larsen, og som Munch hadde hatt et intenst og stormfullt forhold til helt siden høsten 1898, et forhold som kan beskrives som sykdomsfremkallende for dem begge, preget av sjalusi, kjærlighetssorg, paranoia, rastløshet, lange reisefravær og alkoholmisbruk. | |||
Munch følte seg forfulgt av henne og søkte avstand. Han opplevde at deres destruktive forhold ødela dem begge og at hun kom mellom ham og kunsten. Det han opplevde som sviket fra Milly Thaulows side var fortsatt levde for ham. Etter at hun skal ha gjort et selvmordforsøk med morfin møttes de i Åsgårdstrand i september 1902. Her vraket Munch henne under dramatiske omstendigheter hvor Munch ble skadet i venstre hånd av et vådeskudd som gikk av under uklare omstendigheter. Munch tolket disse hendelsene som et arrangert spill som en hevn fra Tulla Larsens side, assistert av sine venner som mislikte og motarbeidet Munch, fordi han ikke ville gifte seg med henne. | Munch følte seg forfulgt av henne og søkte avstand. Han opplevde at deres destruktive forhold ødela dem begge og at hun kom mellom ham og kunsten. Det han opplevde som sviket fra Milly Thaulows side var fortsatt levde for ham. Etter at hun skal ha gjort et selvmordforsøk med morfin møttes de i Åsgårdstrand i september 1902. Her vraket Munch henne under dramatiske omstendigheter hvor Munch ble skadet i venstre hånd av et vådeskudd som gikk av under uklare omstendigheter. Munch tolket disse hendelsene som et arrangert spill som en hevn fra Tulla Larsens side, assistert av sine venner som mislikte og motarbeidet Munch, fordi han ikke ville gifte seg med henne. | ||
| Linje 116: | Linje 141: | ||
Det ble etter dette svært få salg i Norge, noe Munch mente dette skyldtes bakvaskelser fra den innflytelsesrike Tulla Larsens side. Året etter giftet hun seg med den ni år yngre kunstmaleren [[Arne Kavli]] (1878–1970). | Det ble etter dette svært få salg i Norge, noe Munch mente dette skyldtes bakvaskelser fra den innflytelsesrike Tulla Larsens side. Året etter giftet hun seg med den ni år yngre kunstmaleren [[Arne Kavli]] (1878–1970). | ||
Munch laget fra høsten 1905 til 1907 flere versjoner av bildet først kalt «Stilleben/Mordersken», senere «Marats død», en henvisning til drapet på den franske revolusjonslederen Marat som ble drept med kniv mens han satt i badekaret av den 25 år gamle Charlotte Corday. I Munchs bilde ligger en blodig og tilintetgjort mann med Munchs trekk i sengen, mens en naken, rødhåret kvinne kvinne med Tulla Larsens trekk, står ved siden av, vendt med betrakteren. Den siste versjonen ferdigstilles i Warnemünde sommeren 1907 og han legger det han opplevde som Tulla Larsens svik og svindel bak seg, kunstnerisk. | |||
=== Ingse Vibe === | |||
{{Utdypende artikkel|Ingeborg Marjory Vibe (1882–1945)}} | |||
Han ble her også kjent med familien [[Vibe]] som leide sommerhus i nærheten, særlig ekteparet [[Isabella Vibe (1870–1937)|Isabella «Lolly» Vibe]] og skolemannen [[Sigurd Høst (1866–1939)|Sigurd Høst]], som Munch kjente fra før og hadde et vennskap med livet ut. Munch brukte den yngste søsteren [[Ingeborg Marjory Vibe (1882–1945)|«Ingse» Vibe]] (1882-1945) som modell til ulike arbeider hvor hun kan gjenkjennes, særlig fra årene 1902 til 1907. Særlig identifisert er hun på et større oljemaleri, et portrett ved porten fra 1903 og et litografi fra samme år som i dag er i [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalmuseet]]. Munch kalte henne «Ingstad», slik han ofte ga modellene sine egne navn. | |||
De beholdt et vennskap og kontakt livet ut, og Munch solgte aldri bildet av henne ved porten. Ingse Vibers ektemann fra 1912, [[Johann Heinrich Anton Müller (1886–1924)|«Heini» Müller]] gjorde flere forsøk på å kjøpe det, og skrev til ham: «Kan De ikke nå selge meg portrettet av Ingse med stor hatt hvor hun står lenet over grinden? De skal få 50 000 for det.» Men Munch skal ha svart: «Noen venner må jeg også ha på veggen.» | |||
Blant noen notater fra desember 1943 fra Munch går det fram at han skal sende henne «en juleglæde» til jul. De hadde altså en kontakt til det siste, da han døde i januar det følgende året. | |||
=== Tyskland === | === Tyskland === | ||
| Linje 183: | Linje 216: | ||
{{thumb|Edvard Munch på Ekely 1920-1930 OB.Z02514.jpg|Edvard Munch på [[Ekely (Oslo)|Ekely]].|[[Inger Munch]]/[[Oslo Museum]]|1920-1930}} | {{thumb|Edvard Munch på Ekely 1920-1930 OB.Z02514.jpg|Edvard Munch på [[Ekely (Oslo)|Ekely]].|[[Inger Munch]]/[[Oslo Museum]]|1920-1930}} | ||
{{Utdypende artikkel|Ekely (Oslo)}} | {{Utdypende artikkel|Ekely (Oslo)}} | ||
På grunnlag av inntektene fra Aula-utsmykkingen, kunne hani 1916 kjøpe nok en eiendom, gartneriet [[Ekely (Oslo)|Ekely]] på [[Huseby (Oslo)|Huseby]] utenfor Kristiania. På den 45 [[dekar]] store eiendommen jorder, epletrær, bærbusker og krattskog, med utsikt over byen og åsene rundt, kunne han finne ny inspirasjon, og også her fortsatte han å utvikle seg som kunstner. Han isolerte seg fra andre kunstnere og tok sjelden imot andre enn kvinnelige modeller, noen av disse var også hans husholdersker. Munch var kjent for å betale sine modeller godt og behandle dem realt, selv om han var ganske eksentrisk. Munch trengte derfor ikke, som andre kunstnere, å avertere etter modeller, de kom på eget initiativ. | |||
De modellene han brukte mest på Ekely: | De modellene han brukte mest på Ekely: | ||
| Linje 193: | Linje 226: | ||
Munch levde spartansk, og beklaget seg blant annet til Birgit Olsen om at det hele var for stort for ham, men han trengte mange rom til bildene. Birgit Olsen, som i 1930-årene tok navnet Prestøe etter stedet hun var født, har senere beskrevet hvordan det så ut første gang hun var hos ham, uanmeldt og på eget initiativ for å gå modelljobb. Det bar lite preg av å være et hjem, sparsomt møblert, stuen var arbeidsrom med paletter, pensler og malingstuber liggende rundt staffeliet, vegger og dører fylt opp med bilder, avisutslipp, og det fløt av papirer overalt, også på flygelet. Det manglet gardiner, og møblert med bare noen pinnestoler, en kurvstol og en sjeselong. Det eneste som kunne minne om en stue var de ærverdige familieportrettene på den ene veggen. | Munch levde spartansk, og beklaget seg blant annet til Birgit Olsen om at det hele var for stort for ham, men han trengte mange rom til bildene. Birgit Olsen, som i 1930-årene tok navnet Prestøe etter stedet hun var født, har senere beskrevet hvordan det så ut første gang hun var hos ham, uanmeldt og på eget initiativ for å gå modelljobb. Det bar lite preg av å være et hjem, sparsomt møblert, stuen var arbeidsrom med paletter, pensler og malingstuber liggende rundt staffeliet, vegger og dører fylt opp med bilder, avisutslipp, og det fløt av papirer overalt, også på flygelet. Det manglet gardiner, og møblert med bare noen pinnestoler, en kurvstol og en sjeselong. Det eneste som kunne minne om en stue var de ærverdige familieportrettene på den ene veggen. | ||
I 1922 mottok han det siste monumentale utsmykningsoppdraget da han leverte en frise med 12 malerier for Freia Chokolade Fabrik i 1922. Maleriene ble malt på Ekely og viser lyse og lette motiver fra Kragerø og Åsgårdstrand, som han selv uttrykte: «fiskerlivet i en kystby uten badegjæster». Maleriene ble opprinnelig laget til kvinnenes spisesal og ble montert i 1923, men ble flyttet til den nye spisesalen, kalt [[Freiasalen]] i 1934. Han fikk et honorar på kr {{formatnum:80000}} (2018: rundt 2 millioner) for oppdraget, og bildene har nå en antatt verdi på rundt kr 300 millioner. | I 1922 mottok han det siste monumentale utsmykningsoppdraget da han leverte en frise med 12 malerier for [[Freia sjokoladefabrikk|Freia Chokolade Fabrik]] i 1922. Maleriene ble malt på Ekely og viser lyse og lette motiver fra Kragerø og Åsgårdstrand, som han selv uttrykte: «fiskerlivet i en kystby uten badegjæster». Maleriene ble opprinnelig laget til kvinnenes spisesal og ble montert i 1923, men ble flyttet til den nye spisesalen, kalt [[Freiasalen]] i 1934. Han fikk et honorar på kr {{formatnum:80000}} (2018: rundt 2 millioner) for oppdraget, og bildene har nå en antatt verdi på rundt kr 300 millioner. | ||
{{thumb|Munch Huset brenner!Abbediengen.png|Munchs maleri «Huset brenner!» viser brannen i våningshuset på naboeiendommen [[Abbediengen (gård)|Abbediengen gård]] onsdag 31. august 1927.|[[Munchmuseet]]}} | |||
I 1927/1928 arbeidet han også med ideer til dekorasjoner til [[Oslo rådhus|Oslos nye rådhus]], men fikk ikke gjennomslag for sine ideer. Rådhuset fikk i stedet det såkalte «Munchrommet», som er utsmykket med Munchs maleri «Livet» fra 1910. Rommet brukes blant annet til mottakelser og vielser. | I 1927/1928 arbeidet han også med ideer til dekorasjoner til [[Oslo rådhus|Oslos nye rådhus]], men fikk ikke gjennomslag for sine ideer. Rådhuset fikk i stedet det såkalte «Munchrommet», som er utsmykket med Munchs maleri «Livet» fra 1910. Rommet brukes blant annet til mottakelser og vielser. | ||
| Linje 207: | Linje 240: | ||
==De siste årene== | ==De siste årene== | ||
{{thumb|Edvard Munch Selvportrett. Mellom klokken og sengen.JPG.jpg| | {{thumb|Edvard Munch Selvportrett. Mellom klokken og sengen.JPG.jpg| | ||
«Selvportrett mellom klokken og sengen» (1940-1943), et av Munchs siste malerier.|[[Munchmuseet]]}} | |||
{{thumb|Edvard Munch lit de parade 8446399523 907ae29d52 k.jpg|Edvard Munch på ''lit-de-parade'' på Ekely januar 1944.|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | {{thumb|Edvard Munch lit de parade 8446399523 907ae29d52 k.jpg|Edvard Munch på ''lit-de-parade'' på Ekely januar 1944.|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | ||
Munchs malerier begynte på dette tidspunkt å oppnå svært høye priser. Han opplevde også at en del av hans kunst, som de øvrige ekspresjonistene, ble stemplet som ''entartet'', «degenerert», etter den nasjonalsosialistiske maktovertagelsen i [[1933]] og den ensrettingen av kulturlivet som deretter fulgte. Av denne grunn ble 82 av bildene hans fjernet fra gallerier, og mange ble tilbudt utenlandske kjøpere. Av disse har 71 havnet i Norge gjennom private innkjøp. Det har oppstått diskusjon omkring enkelte av dem, fordi maleriene ble beslagslagt fra forskjellige eiere, blant annet fra jødiske samlere og gallerister<ref>Jf. Kibar, Osman: [http://www.dn.no/arkiv/article40050.ece] i DN 31.12.2002, hentet 2013-01-25</ref>. | |||
Munchs malerier begynte på dette tidspunkt å oppnå svært høye priser. Han opplevde også at en del av hans kunst ble stemplet som ''entartet'', «degenerert», etter den nasjonalsosialistiske maktovertagelsen i [[1933]] og den ensrettingen av kulturlivet som deretter fulgte. Av denne grunn ble 82 av bildene hans fjernet fra gallerier, og mange ble tilbudt utenlandske kjøpere. Av disse har 71 havnet i Norge gjennom private innkjøp. Det har oppstått diskusjon omkring enkelte av dem, fordi maleriene ble beslagslagt fra forskjellige eiere, blant annet fra jødiske samlere og gallerister<ref>Jf. Kibar, Osman: [http://www.dn.no/arkiv/article40050.ece] i DN 31.12.2002, hentet 2013-01-25</ref> | |||
På | På en utstilling om såkalt «degenerert kunst» i München ble ingen av hans bilder tatt med. På en lignende utstilling på [[Nasjonalgalleriet]] i [[Oslo]] i regi av direktør og billedkunstner [[Søren Onsager]] i [[1942]], ''[[Kunst og ukunst]]'', var noen av bildene hans med, men nå som eksempler på god kunst. Dette var bilder som nok ikke ville ha vakt den største forargrelse i Tyskland, men som nok heller ikke var helt innenfor de tyske nasjonalsosialistiske myndighetenes rammer. I Norge ble han nok behandlet noe annerledes fordi han var en nordmann som hadde markert seg i den store verden. Hans død ble ikke annonsert i Tyskland før i [[1946]]. Etter krigens slutt ble han gradvis gjenoppdaget, og gjennom 1950-åra kom hans popularitet i Tyskland tilbake for fullt. | ||
Selv levde han isolert i denne tiden, og han deltok sjelden på utstillinger utenfor Norge. Han fortsatte å male inntil det siste; det siste hovedverket er det selvutleverende «Selvportrett mellom klokken og sengen», malt [[1940]]–[[1943]]. | Selv levde han isolert i denne tiden, og han deltok sjelden på utstillinger utenfor Norge. Han fortsatte å male inntil det siste; det siste hovedverket er det selvutleverende «Selvportrett mellom klokken og sengen», malt [[1940]]–[[1943]]. | ||
Den tyske [[andre verdenskrig|okkupasjonen]] skapte også bekymring for Munch med tanke på hans eiendommer og malerier. Bare få dager etter angrepet på Norge [[9. april]] [[1940]] endret han testamentet, angivelig i frykt for at tyskerne skulle beslaglegge Ekely og kanskje tilrane seg maleriene. Det meste av verkene ble testamentert til Oslo kommune, mens noe tilfalt søsteren Inger og andre slektninger. Hennes malerisamling ble testamentert til Oslo kommune og overlevert etter hennes død i [[1952]]. | Den tyske [[andre verdenskrig|okkupasjonen]] skapte også bekymring for Munch med tanke på hans eiendommer og malerier. Bare få dager etter angrepet på Norge [[9. april]] [[1940]] endret han testamentet, angivelig i frykt for at tyskerne skulle beslaglegge Ekely og kanskje tilrane seg maleriene. Det meste av verkene ble testamentert til Oslo kommune, mens noe tilfalt søsteren Inger og andre slektninger. Hennes malerisamling ble testamentert til Oslo kommune og overlevert etter hennes død i [[1952]]. | ||
== Æresbevisninger == | |||
På sin 70-årsdag 12. desember 1933 ble Munch tildelt storkorset av [[St. Olavs Orden]]. Året etter ble han utnevnt til kommandør av den franske [[Æreslegionen|Æreslegion]]. | |||
Han fortalte i etterkant at han ikke våget, som protokollen forventer, å gå på [[Det kongelige slott|Slottet]] og takke for storkorset. Dette fordi da han hadde vært på den franske ambassaden for tilsvarende å takke for Æreslegionen, hadde han fått en mild og vennlig korreks av ambassadøren fordi han hadde kommet til å gestikulere og slenge rundt med esken og den verdifulle medaljen. Han stolte slik ikke på sin evne til å håndtere en slik situasjon med den verdigheten situasjonen krevde. | |||
== Begravelse == | == Begravelse == | ||
{{thumb|Edvard Munch gravminne.jpg|Munchs gravminne i Æreslunden på [[Vår Frelsers gravlund]].|Stig Rune Pedersen|2012}} | |||
Edvard Munch døde på Ekely i Oslo den [[23. januar]] [[1944]], og ble gravlagt i Æreslunden på [[Vår Frelsers gravlund]]. Begravelsen 31. januar ble en affære styrt av [[Nasjonal Samling|NS]]-myndighetene, og dette førte til at en del fikk oppfatningen av at Munch hadde vært NS-sympatisør. | Edvard Munch døde på Ekely i Oslo den [[23. januar]] [[1944]], og ble gravlagt i Æreslunden på [[Vår Frelsers gravlund]]. Begravelsen 31. januar ble en affære styrt av [[Nasjonal Samling|NS]]-myndighetene, og dette førte til at en del fikk oppfatningen av at Munch hadde vært NS-sympatisør. | ||
Han uttalte seg lite om krigen og de politiske forhold, men alt man kjenner til om dette viser en klar motstand mot [[Nazisme|nazismen]], noe som også er i tråd med den anti-autoritære og | Han uttalte seg lite om krigen og de politiske forhold, men alt man kjenner til om dette viser en klar motstand mot [[Nazisme|nazismen]], noe som også er i tråd med den anti-autoritære og opposisjonelle holdningen han hadde vist hele livet. | ||
==Eiendommene, museer og andre minner== | ==Eiendommene, museer og andre minner== | ||
| Linje 233: | Linje 271: | ||
===Oslo=== | ===Oslo=== | ||
[[Ekely (Oslo)|Ekely]] ble kjøpt av Oslo kommune i [[1946]]. Det ble oppført 49 kunstnerboliger der i [[1950-åra]], og Munchs våningshus. uthus og sommeratelierene ble revet i 1960. Bare vinteratelieret ble bevart og ble lenge brukt til utstillingslokale for hans etterlatte kunst, som ble testamentert til kommunen. I [[1963]] ble denne store samlingen flyttet til [[Munchmuseet]] på [[Tøyen (strøk)|Tøyen]]. | {{thumb|Lambda Munchs brygge.jpg|Det nye [[Munchmuseet]] på [[Paulsenkaia]] med [[Munch brygge]] og bebyggelsen på Sørengautstikkeren i bakgrunnen.|Premeditated|2019}} | ||
[[Ekely (Oslo)|Ekely]] ble kjøpt av Oslo kommune i [[1946]]. Det ble oppført 49 kunstnerboliger der i [[1950-åra]], og Munchs våningshus. uthus og sommeratelierene ble revet i 1960. Bare vinteratelieret ble bevart og ble lenge brukt til utstillingslokale for hans etterlatte kunst, som ble testamentert til kommunen. I [[1963]] ble denne store samlingen flyttet til [[Munchmuseet]] på [[Tøyen (strøk)|Tøyen]] da dette åpnet. Munchmuseet flytter i 2020 til nytt bygg påå [[Paulsenkaia]] i [[Bjørvika (Oslo)|Bjørvika]]. | |||
[[Munchmuseet]] har den største samlingen av Munchs kunst, med omkring 1100 malerier, 15 500 grafiske blad og en rekke andre verker. [[Nasjonalgalleriet]] har også flere bilder av Munch. | [[Munchmuseet]] har den største samlingen av Munchs kunst, med omkring 1100 malerier, 15 500 grafiske blad og en rekke andre verker. [[Nasjonalgalleriet]] har også flere bilder av Munch. Plassen med inngangspartiet ble gitt navnet [[Edvard Munchs plass]] og museet har adressen nr. 1. | ||
Boligområdet [[Munch brygge]] på [[Paulsenkaia]] ble ferfdigstilt i 2019 og ligger mellom det nye Munchmuseet og [[Den norske opera & ballett]]. | |||
[[Universitetets aula]] er fortsatt utsmykket med Munchs malerier. De ble brakt i sikkerhet under [[andre verdenskrig|okkupasjonen]], og unngikk dermed skade i [[Aula-brannen]]. | [[Universitetets aula]] er fortsatt utsmykket med Munchs malerier. De ble brakt i sikkerhet under [[andre verdenskrig|okkupasjonen]], og unngikk dermed skade i [[Aula-brannen]]. | ||
| Linje 256: | Linje 297: | ||
===Åsgårdstrand=== | ===Åsgårdstrand=== | ||
{{thumb | {{thumb|4223238D-5009-468E-9D2E-0A223EE338EF.jpeg|Munchs hus i Åsgårdstrand og bysten av [[Arne Durban]].|[[Bruker:Svend Aage Madsen|Svend Aage Madsen]]|2020}} | ||
[[Munchs hus]] i Åsgårdstrand ble testamentert til søsteren Inger, som solgte det til [[Åsgårdstrand kommune]]. Det eies etter kommunesammenslåing i dag av [[Horten kommune]], og er et museum over Munchs kunst og hans virke i Åsgårdstrand. | [[Munchs hus]] i Åsgårdstrand ble testamentert til søsteren Inger, som solgte det til [[Åsgårdstrand kommune]]. Det eies etter kommunesammenslåing i dag av [[Horten kommune]], og er et museum over Munchs kunst og hans virke i Åsgårdstrand. | ||
Husets adresse er nå [[Edvard Munchs gate (Åsgårdstrand)|Edvard Munchs gate]] 25. | Husets adresse er nå [[Edvard Munchs gate (Åsgårdstrand)|Edvard Munchs gate]] 25. | ||
===Bergen=== | |||
Kjøpmann og kunstsamler [[Rasmus Meyer (1858–1916)|Rasmus Meyer]] (1858–1916) i [[Bergen]] var tidlig ute med å samling på Munchs kunst, og hadde verker fra alle Munchs perioder, tilsammen 100 papirverk og 50 malerier. Dette er den tredje største samlingen av Munchs arbeider, etter Munchmuseet og Nasjonalgalleriet. | |||
Ved Meyers død ble samlingen donert til [[Bergen kommune]] og dannet grunnlaget for [[Rasmus Meyers samlinger]] som i 1924 fikk en egen bygning ved Lille Lungegårdsvann, arkitekt [[Ole Døsen Landmark (1885–1970)|Ole Landmark]] (1885–1970). | |||
Av Munchs kunst inneholder denne samlingen blant andre «Sjalusi», «Melankoli», «Kvinnen i tre stadier» og «Aften på Karl Johan». | |||
===Andre steder=== | ===Andre steder=== | ||
| Linje 269: | Linje 317: | ||
==Munch 150== | ==Munch 150== | ||
{{thumb|Munch-museet Oslo mars 2013.jpg|Munchmuseet på Tøyen i Oslo ble innviet i 1963, utvidet i 1994.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2013}} | {{thumb|Munch-museet Oslo mars 2013.jpg|Det tidligere Munchmuseet på Tøyen i Oslo ble innviet i 1963, utvidet i 1994.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2013}} | ||
{{utdypende artikkel|Munch 150}} | {{utdypende artikkel|Munch 150}} | ||
I anledning 150-årsjubileet for Munchs fødsel i [[2013]] ble det arrangert et Munch-år med en rekke utstillinger og andre hendelser. Flere kommuner som har en tilknytning til Munch var med på dette. Blant stedene hvor jubileet ble markert var: | I anledning 150-årsjubileet for Munchs fødsel i [[2013]] ble det arrangert et Munch-år med en rekke utstillinger og andre hendelser. Flere kommuner som har en tilknytning til Munch var med på dette. Blant stedene hvor jubileet ble markert var: | ||
| Linje 287: | Linje 335: | ||
* [[Kjeldearkiv:Edvard Munch som nordstrandsgutt]] | * [[Kjeldearkiv:Edvard Munch som nordstrandsgutt]] | ||
* [[Kjeldearkiv:Hauketo gård og Edvard Munch]] | * [[Kjeldearkiv:Hauketo gård og Edvard Munch]] | ||
* [[:Kategori:Bilder av Edvard Munch|Bilder av Edvard Munch]] | |||
==Galleri== | ==Galleri== | ||
<gallery> | <gallery widths=250 heights=250> | ||
Fil: | Fil:Engelaug Østre i Løten.jpg|Munchs fødested på [[Engelaug Østre]].{{byline|[[Dagfinn Grønoset]]/[[Glomdalsmuseet]]}} | ||
Fil: | Fil:Munch Andreas leser.png|«[[Peter Andreas Munch (1865–1895)|Andreas]] leser» (1882-1883), malt hjemme i [[Fossveien (Oslo)|Fossveien]] 7.{{byline|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalmuseet]]}} | ||
Fil:Edv. Munch - no-nb digifoto 20160720 00092 NB MIT FNR 22946.jpg|{{byline|Nasjonalbiblioteket}} | Fil:Edvard Munch Andreas Singdahlsen.jpg|Munch deltok på [[Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883|Industri- og kunstutstillingen]] med bilde av [[Andreas Singdahlsen]] (1883).{{byline|[[Munchmuseet]]}} | ||
Fil:Edv. Munch - no-nb digifoto 20160720 00094 NB MIT FNR 22948.jpg|{{byline|Nasjonalbiblioteket}} | Fil:Munch Karl Jensen-Hjell.jpg|«[[Karl Jensen-Hjell]]» (1885){{byline|[[Munchmuseet]]}} | ||
Fil:Edv. Munch - no-nb digifoto 20160720 00095 NB MIT FNR 22945.jpg|{{byline|Nasjonalbiblioteket}} | Edvard Munch Skar i Maridalen.jpg|«Skar i Maridalen», [[Skarselva]] med [[Christiania Uldspinderi]]. | ||
Fil: | Fil:Edvard Munch Cabaret.jpg|«Cabaret» (1895), motivet kan være hentet fra [[Bazarhallen]].{{byline|[[Munchmuseet]]}} | ||
Fil:Tulla Larsen 1898.jpg|«[[Mathilde Larsen (1869–1942)|Tulla Larsen]]» (1898){{byline|[[Munchmuseet]]}} | |||
Fil:Munch Aase og Harald Nørregaard.png|«Aase og Harald Nørregaard» (1899){{byline|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalmuseet]]}} | |||
Fil:Munch Damene på broen Bergen Kunstmuseum.JPG|«Damene på broen» (1902), modell for kvinnen i forkant er [[Aase Nørregaard]].{{Byline|[[Rasmus Meyers samlinger]]/Bergen kunstmuseum}} | |||
Fil:Munch Ingse Vibe litografi 1903.png|«Ingse Vibe» (1903){{byline|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalmuseet]]}} | |||
Fil:Munch Ingse Vibe ved porten 1903.jpg|Ingse Vibe ved porten (1903){{byline|[[Munchmuseet]]}} | |||
Fil:Munch Gate i Kragerø.jpg|«Gate i Kragerø» (1913){{byline|Munch i Kragerø}} | |||
Fil:Edv. Munch - no-nb digifoto 20160720 00092 NB MIT FNR 22946.jpg|«Selvportrett med vinen»{{byline|[[Jac Brun]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1966}} | |||
Fil:Edv. Munch - no-nb digifoto 20160720 00094 NB MIT FNR 22948.jpg|«Melankoli»{{byline|[[Jac Brun]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1966}} | |||
Fil:Edv. Munch - no-nb digifoto 20160720 00095 NB MIT FNR 22945.jpg|«Pubertet»{{byline|[[Jac Brun]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1966}} | |||
Fil:Munch British Museum 2019.JPG|Utstilling med trykk og litografier av Munch på British Museum i London i 2019.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | |||
</gallery> | </gallery> | ||
| Linje 306: | Linje 365: | ||
* [https://nkl.snl.no/Edvard_Munch Edvard Munch] i ''Norsk kunstnerleksikon'' | * [https://nkl.snl.no/Edvard_Munch Edvard Munch] i ''Norsk kunstnerleksikon'' | ||
* [http://snl.no/Munch Munch] i ''[[Store norske leksikon]]'' | * [http://snl.no/Munch Munch] i ''[[Store norske leksikon]]'' | ||
* [[Ivo de Figueiredo]]: ''Stormen : En biografi om Edvard Munch'', bind 1, [[Aschehoug]] 2023, ISBN 978-82-03-363481 | |||
* Bjørnstad, Ketil: ''Historien om Edvard Munch'', 5. utgave, 2. opplag, Gyldendal Oslo 2014, ISBN 978-82-05-42054-0 | * Bjørnstad, Ketil: ''Historien om Edvard Munch'', 5. utgave, 2. opplag, Gyldendal Oslo 2014, ISBN 978-82-05-42054-0 | ||
* Guhnfeldt, Cato: «[http://www.osloby.no/nyheter/Arkeologijakt-pa-Edvard-Munchs-avfall-7073917.html Arkeologijakt på Edvard Munchs avfall]» i Osloby (Aftenposten) 25. desember 2012 (hentet 2013-01-22) | * Guhnfeldt, Cato: «[http://www.osloby.no/nyheter/Arkeologijakt-pa-Edvard-Munchs-avfall-7073917.html Arkeologijakt på Edvard Munchs avfall]» i Osloby (Aftenposten) 25. desember 2012 (hentet 2013-01-22) | ||
* [http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Statsarkivet-i-Oslo/Norges-dokumentarv-Statsarkivet-i-Oslo/Edvards-Munchs-testamente-og-doedsbo Edvard Munchs testamente og dødsbo] på Arkivverkets hjemmeside | * [http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Statsarkivet-i-Oslo/Norges-dokumentarv-Statsarkivet-i-Oslo/Edvards-Munchs-testamente-og-doedsbo Edvard Munchs testamente og dødsbo] på Arkivverkets hjemmeside | ||
* [https://munchmuseet.no/munch Biografi på Munchmuseets sider] | * [https://munchmuseet.no/munch Biografi på Munchmuseets sider] | ||
* Nils Vibe: «Ingse Vibe - Munchs modell, skuespiller og grossererfrue» i ''[[St. Hallvard (tidsskrift)|St. Hallvard]]'', nr 1/2019, side 39-54, ISBN 978-82-923292-72-7. | |||
* [http://www.munchikragerø.no/ Munch i Kragerø] | * [http://www.munchikragerø.no/ Munch i Kragerø] | ||
* Stenseth, Bodil: ''Modellen'', særlig om Birgit Olsen/Prestøe første møte med Munch, side 26-37, Aschehoug, Oslo 1988, ISBN 820-31-5871-4 {{ | * [https://www.visitnorway.no/aktiviteter-og-attraksjoner/kultur-attraksjoner/edvard-munch/munch-og-kvinnene/ «Munch og kvinnene»], Visit Norway | ||
* Stenseth, Bodil: ''Modellen'', særlig om Birgit Olsen/Prestøe første møte med Munch, side 26-37, Aschehoug, Oslo 1988, ISBN 820-31-5871-4 {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012062505025|side=27}} | |||
* Wahl, Volker: [http://www.oslo.diplo.de/contentblob/2768454/Daten/856981/61_DownloadDatei.pdf Modernismens begynnelse - Edvard Munch og Tyskland] på Den tyske ambassades hjemmeside (pdf) | * Wahl, Volker: [http://www.oslo.diplo.de/contentblob/2768454/Daten/856981/61_DownloadDatei.pdf Modernismens begynnelse - Edvard Munch og Tyskland] på Den tyske ambassades hjemmeside (pdf) | ||
* [https://www.aftenposten.no/osloby/i/ka9wL/Hva-skal-skolen-hete | * [https://www.nrk.no/kultur/xl/kvifor-hadde-edvard-munch-visittkortet-til-nazisten-josef-terboven_-1.14828662 «Munch var redd nazistane skulleta livsverkets hans – han hadde all grunn til å bekymre seg»], NRK, 19. januar 2020 | ||
* [https://www.aftenposten.no/osloby/i/ka9wL/Hva-skal-skolen-hete «Hva skal skolen hete?»], [[Aftenposten]], 29. oktober 2013 | |||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||
| Linje 321: | Linje 384: | ||
{{DEFAULTSORT:Munch, Edvard}} | {{DEFAULTSORT:Munch, Edvard}} | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori | [[Kategori:Kunstmalere]] | ||
[[Kategori:Grafikere]] | |||
[[ | |||
[[Kategori:Fotografer]] | [[Kategori:Fotografer]] | ||
[[Kategori:St. Olavs Orden]] | [[Kategori:St. Olavs Orden]] | ||
[[Kategori:Æreslegionen]] | |||
[[Kategori:Løten kommune]] | [[Kategori:Løten kommune]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[ | [[Kategori:Fødsler i 1863]] | ||
[[ | [[Kategori:Dødsfall i 1944]] | ||
{{F2}} | {{F2}} | ||
{{bm}} | |||