323 355
redigeringer
m
Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»
m (Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|») |
|||
| (29 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Edvard Munch selvportrett OB.00587.jpg|Selvportrett (1882-1883).|[[Oslo Museum]]}} | {{thumb|Edvard Munch selvportrett OB.00587.jpg|Selvportrett (1882-1883).|maler=Edvard Munch/[[Oslo Museum]]}} | ||
<onlyinclude>{{thumb|Munch Selvportrett med sigarett.jpg|«Selvportrett med sigarett» (1895)|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalmuseet]]}}</onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb|Munch Selvportrett med sigarett.jpg|«Selvportrett med sigarett» (1895)|maler=Edvard Munch/[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalmuseet]]}}</onlyinclude> | ||
{{thumb|Christian Laura og Sofie Munch gravminne.jpg|Munchs foreldre er gravlagt sammen med søsteren Johanne Sophie på [[Krist kirkegård]] i Oslo.|Stig Rune Pedersen (2012)}} | {{thumb|Christian Laura og Sofie Munch gravminne.jpg|Munchs foreldre er gravlagt sammen med søsteren Johanne Sophie på [[Krist kirkegård]] i Oslo.|Stig Rune Pedersen (2012)}} | ||
<onlyinclude>'''[[Edvard Munch]]''' (født [[12. desember]] [[1863]] på [[Engelaug Østre]] i [[Løten kommune|Løten]], død [[23. januar]] [[1944]] i [[Oslo]]) var maler og grafiker, og er en av de mest kjente norske kunstnere i både inn- og utland. Hans verk var en sentral forutsetning for utviklinga av de ekspresjonistiske strømningene i [[1900-tallet]]s kunst. Han opplevde både suksess og kritikerslakt, og ble | <onlyinclude>'''[[Edvard Munch]]''' (født [[12. desember]] [[1863]] på [[Engelaug Østre]] i [[Løten kommune|Løten]], død [[23. januar]] [[1944]] i [[Oslo]]) var maler og grafiker, og er en av de mest kjente norske kunstnere i både inn- og utland. Hans verk var en sentral forutsetning for utviklinga av de ekspresjonistiske strømningene i [[1900-tallet]]s kunst. Han opplevde både suksess og kritikerslakt, og ble etter hvert omtalt internasjonalt som Norges største kunster. Hans verker regnes fortsatt som noe av det største innen moderne malerkunst, og flere av hans bilder har gått for rekordhøye beløp.</onlyinclude> | ||
==Slekt== | ==Slekt== | ||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
Han hadde fire søsken: [[Johanne Sophie Munch (1862–1877)|Johanne ''Sophie'']] (1862-1877), [[Peter Andreas Munch (1865–1895)|Peter ''Andreas'']] (1865-1895), ''Laura'' Cathrine (1867-1926) og [[Inger Munch|''Inger'' Marie]] (1868-1962). De hadde navn etter besteforeldre, men brukte bare navnene i ''kursiv''. | Han hadde fire søsken: [[Johanne Sophie Munch (1862–1877)|Johanne ''Sophie'']] (1862-1877), [[Peter Andreas Munch (1865–1895)|Peter ''Andreas'']] (1865-1895), ''Laura'' Cathrine (1867-1926) og [[Inger Munch|''Inger'' Marie]] (1868-1962). De hadde navn etter besteforeldre, men brukte bare navnene i ''kursiv''. | ||
Av søskenflokken var det bare broren Andreas som ble gift, 19. april 1895 med Johanne Kinck ( | Av søskenflokken var det bare broren Andreas som ble gift, 19. april 1895 med Johanne Kinck (1873–1960). Andreas døde allerede 15. desember samme år av lungebetennelse og to måneder etter ble datteren Andrea Sofie Munch (1896–1980) født. Hun ble gift med rederen Arne Ellingsen (1889-1965) fra Sigerfjord, og det er denne familiegrenen, Munch-Ellingsen, som sammen med Oslo kommune forvaltet rettighetene til Munchs kunst fram til de [[lokalhistoriewiki.no:Mer_om_opphavsrett#Vernetidsreglene|falt i det fri]] 1. januar 2015. Edvard Munch imidlertid selv hadde et anstrengt forhold til denne delen av familien. | ||
==Barndom== | ==Barndom== | ||
{{thumb|Edvard Munch Gamle Aker kirke OB.01909.jpg|Et av Munchs tidligste bilder (1877), med [[Gamle Aker kirke]] og [[Telthusbakken]] i Kristiania. Han var rundt fjorten år da han malte dette.|[[Oslo Museum]]}} | {{thumb|Edvard Munch Gamle Aker kirke OB.01909.jpg|Et av Munchs tidligste bilder (1877), med [[Gamle Aker kirke]] og [[Telthusbakken]] i Kristiania. Han var rundt fjorten år da han malte dette.|maler=Edvard Munch/[[Oslo Museum]]}} | ||
Edvard ble født på [[Engelaug Østre]] på [[Ådalsbruk]] i [[Løten kommune|Løten]]. Han var svakelig og ble hjemmedøpt på gården. Allerede noen måneder senere, noe etter at Edvard hadde fått sin kirkedåp den [[15. april]] [[1864]], flyttet familien til [[Oslo|Christiania]], der faren ble stasjonert som som nasjonal korpslege ved Armeens hovedstasjon i Christiania på [[Akershus slott og festning|Akershus festning]] med grad som [[kaptein]]. Han gjorde også tjeneste på [[Gardermoen]]. Familien bodde i et hus i [[Nedre Slottsgate]] 9, nær festningen. Hjemme sleit mora med helsa; hun var [[tuberkulose|tuberkuløs]] og måtte ha hjelp fra sin yngre søster Karen Bjølstad i hjemmet. | Edvard ble født på [[Engelaug Østre]] på [[Ådalsbruk]] i [[Løten kommune|Løten]]. Han var svakelig og ble hjemmedøpt på gården. Allerede noen måneder senere, noe etter at Edvard hadde fått sin kirkedåp den [[15. april]] [[1864]], flyttet familien til [[Oslo|Christiania]], der faren ble stasjonert som som nasjonal korpslege ved Armeens hovedstasjon i Christiania på [[Akershus slott og festning|Akershus festning]] med grad som [[Kaptein (Forsvaret)|kaptein]]. Han gjorde også tjeneste på [[Gardermoen]]. Familien bodde i et hus i [[Nedre Slottsgate]] 9, nær festningen. Hjemme sleit mora med helsa; hun var [[tuberkulose|tuberkuløs]] og måtte ha hjelp fra sin yngre søster [[Karen Bjølstad (1839–1931)|Karen Bjølstad]] i hjemmet. | ||
I [[1868]] flyttet familien til [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]] 30b. Der døde mora Laura Cathrine 29. desember 1868, og Karen Bjølstad tok ansvaret for de fem barna og husholdningen. Hun forble ugift, og avslo ekteskap med Christian Munch, og det at hun bodde sammen med familien uten at de var gift bidro til at denne grenen av Munch-slekta var nokså isolert fra andre grener. Edvard vokste derfor opp i et isolert og ganske fattigslig embetsmannshjem. | I [[1868]] flyttet familien til [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]] 30b. Der døde mora Laura Cathrine 29. desember 1868, og Karen Bjølstad tok ansvaret for de fem barna og husholdningen. Hun forble ugift, og avslo ekteskap med Christian Munch, og det at hun bodde sammen med familien uten at de var gift bidro til at denne grenen av Munch-slekta var nokså isolert fra andre grener. Edvard vokste derfor opp i et isolert og ganske fattigslig embetsmannshjem. | ||
| Linje 31: | Linje 31: | ||
==Tidlig malerkarriere== | ==Tidlig malerkarriere== | ||
{{thumb|OB.01912.jpg|Akvarell av hovedbygningen på [[Øvre Foss (Oslo)|Øvre Foss]] (1879), påtegnet «Et gammelt Herresæde i Christiania, Fossveien, Grünerløkken».|[[Oslo Museum]]}} | {{thumb|OB.01912.jpg|Akvarell av hovedbygningen på [[Øvre Foss (Oslo)|Øvre Foss]] (1879), påtegnet «Et gammelt Herresæde i Christiania, Fossveien, Grünerløkken».|maler=Edvard Munch/[[Oslo Museum]]}} | ||
Edvard Munch var ikke den eneste maleren i slekta. Her kan man spesielt nevne [[Edvard Diriks]] og [[Frits Thaulow]], som begge bodde i Christiania på denne tid. I hans tidligste verker kan man ane arkitektstudenten, for han brukte tegneapparater til å konstruere perspektivene. Kombinert med denne tekniske tilnærmingen viste han en helt spesiell forståelse for lys og farger allerede i sine tidlige malerier. | Edvard Munch var ikke den eneste maleren i slekta. Her kan man spesielt nevne [[Edvard Diriks]] og [[Frits Thaulow]], som begge bodde i Christiania på denne tid. I hans tidligste verker kan man ane arkitektstudenten, for han brukte tegneapparater til å konstruere perspektivene. Kombinert med denne tekniske tilnærmingen viste han en helt spesiell forståelse for lys og farger allerede i sine tidlige malerier. | ||
| Linje 39: | Linje 39: | ||
Sammen med flere jevnaldrende kunstnere fikk Munch atelier noen måneder vinteren 1882–1883 på loftet i «[[Centralgården (Oslo)|Centralgården]]» på [[Stortingsplass]], og som senere ble etter en ombygging ble [[Morgenbladet]]s gård nær [[Stortinget]]. I tillegg til de unge malerne kom også [[Christian Krohg (1852–1925)|Christian Krohg]] ofte innom og korrigerte og ga veiledning, og som figurmaler regnes Munch gjerne som Krohgs elev. Selv mente han at han påvirket Krohg like mye som omvendt. Modellene som ble brukt ble ofte hentet rett inn fra gata. | Sammen med flere jevnaldrende kunstnere fikk Munch atelier noen måneder vinteren 1882–1883 på loftet i «[[Centralgården (Oslo)|Centralgården]]» på [[Stortingsplass]], og som senere ble etter en ombygging ble [[Morgenbladet]]s gård nær [[Stortinget]]. I tillegg til de unge malerne kom også [[Christian Krohg (1852–1925)|Christian Krohg]] ofte innom og korrigerte og ga veiledning, og som figurmaler regnes Munch gjerne som Krohgs elev. Selv mente han at han påvirket Krohg like mye som omvendt. Modellene som ble brukt ble ofte hentet rett inn fra gata. | ||
Sitt første salg gjorde Munch i [[1882]], da han solgte to malerier på auksjon for 21 kroner stykket. Året etter deltok han på [[Industri- og Kunstutstillingen]] i Kristiania med et studiehode, og debuterte på [[Høstutstillingen]] med maleriet «På morgenkvisten» (1883). | Sitt første salg gjorde Munch i [[1882]], da han solgte to malerier på auksjon for 21 kroner stykket. Året etter deltok han på [[Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883|Industri- og Kunstutstillingen]] i Kristiania med et studiehode som framstilte [[Andreas Singdahlsen]], og debuterte på [[Høstutstillingen]] med maleriet «På morgenkvisten» (1883). | ||
=== «Morgen» (1884) === | === «Morgen» (1884) === | ||
{{thumb|Munch Morgen.jpg|Den 20 år gamle Munch malte bildet «[[Morgen (Munch)|Morgen]]» (1884) mens han var på Modum.| | {{thumb|Munch Morgen.jpg|Den 20 år gamle Munch malte bildet «[[Morgen (Munch)|Morgen]]» (1884) mens han var på Modum.|maler=Edvard Munch/[[Modum Blaafarveværk]]}} | ||
{{Utdypende artikkel|Morgen (Munch)}} | {{Utdypende artikkel|Morgen (Munch)}} | ||
I 1883-1884 deltok han på Thaulows såkalte «Friluftsakademiet» ved [[Haugfoss|Haugfossen]] i [[Simoa]] i [[Modum kommune]], hvor han sammen med flere andre yngre kunstnere, deriblant [[Kalle Løchen]], [[Gustav Wentzel]], [[Karl Jensen-Hjell]], [[Halfdan Strøm]] og [[Jørgen Sørensen]] utviklet sitt naturalistiske uttrykk. | I 1883-1884 deltok han på Thaulows såkalte «Friluftsakademiet» ved [[Haugfoss|Haugfossen]] i [[Simoa]] i [[Modum kommune]], hvor han sammen med flere andre yngre kunstnere, deriblant [[Kalle Løchen]], [[Gustav Wentzel]], [[Karl Jensen-Hjell]], [[Halfdan Strøm]] og [[Jørgen Sørensen]] utviklet sitt naturalistiske uttrykk. | ||
| Linje 72: | Linje 72: | ||
=== Det syke barn === | === Det syke barn === | ||
{{thumb|Det syke barn.jpg|«Studie», senere «Det syke barn» (1885-1886).|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalmuseet]]}} | {{thumb|Det syke barn.jpg|«Studie», senere «Det syke barn» (1885-1886).|maler=Edvard Munch/[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalmuseet]]}} | ||
{{Utdypende artikkel|Det syke barn (Munch)}} | {{Utdypende artikkel|Det syke barn (Munch)}} | ||
Men i 1886 ble det enda verre da han stilte ut fire arbeider, herunder «Studie», som fikk en voldsom slakt av kritikerne. Han ble beskyldt for å drive gjøn med publikum med sin skisseaktige utførelse. Dette bildet har senere blitt et av hans mest anerkjente under navnet «Det syke barn» (1886). | Men i 1886 ble det enda verre da han stilte ut fire arbeider, herunder «Studie», som fikk en voldsom slakt av kritikerne. Han ble beskyldt for å drive gjøn med publikum med sin skisseaktige utførelse. Dette bildet har senere blitt et av hans mest anerkjente under navnet «Det syke barn» (1886). | ||
| Linje 96: | Linje 96: | ||
=== Reisestipend til Paris === | === Reisestipend til Paris === | ||
{{thumb|Natt i Nice.jpg|«Natt i Nice» (1891) var det første bildet av Munch som [[Nasjonalgalleriet]] kjøpte inn.|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalmuseet]]}} | {{thumb|Natt i Nice.jpg|«Natt i Nice» (1891) var det første bildet av Munch som [[Nasjonalgalleriet]] kjøpte inn.|maler=Edvard Munch/[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalmuseet]]}} | ||
Hans begavelse var så stort at til tross for all den negative omtalen og skepsisen blant andre kunstnere, stilte et samlet kunsterkollegium seg bak hans søknad om Statens reisestipend i [[1889]]. Blant kunstnerne som stilte seg bak, og anbefalte Munch til stipend var [[Hans Heyerdahl]], [[Christian Krohg (1852–1925)|Christian Krohg]], [[Amaldus Nielsen]], [[Frederik Borgen]], [[Theodor Kittelsen]] og [[Christian Skredsvig]]. | Hans begavelse var så stort at til tross for all den negative omtalen og skepsisen blant andre kunstnere, stilte et samlet kunsterkollegium seg bak hans søknad om Statens reisestipend i [[1889]]. Blant kunstnerne som stilte seg bak, og anbefalte Munch til stipend var [[Hans Heyerdahl]], [[Christian Krohg (1852–1925)|Christian Krohg]], [[Amaldus Nielsen]], [[Frederik Borgen]], [[Theodor Kittelsen]] og [[Christian Skredsvig]]. | ||
| Linje 113: | Linje 113: | ||
==Den aksepterte Munch== | ==Den aksepterte Munch== | ||
{{thumb|Edvard Munch maleri Døden i sykeværelset.jpg|Edvard Munchs maleri «Døden i sykeværelset» (ca. 1893).|Nasjonalmuseet | {{thumb|Edvard Munch maleri Døden i sykeværelset.jpg|Edvard Munchs maleri «Døden i sykeværelset» (ca. 1893).|maler=Edvard Munch/[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalmuseet]]}} | ||
Om Munch ikke var elsket av alle hadde han nå virkelig etablert seg om kunstner; man måtte akseptere ham enten man ville eller ikke. Året etter skandalesuksessen i Berlin malte han en billedsyklus som inkluderte tre av hans mest kjente malerier: «Vampyr» (1893), «Skrik» (1893) og «Madonna» (1894-1895). Hans utstilling ''Kjærligheten i Berlin'' ble innledet med åpningsbildet «Døden i sykeværelset» (1893). [[Dagny Juel]] var en viktig medhjelper, og man tok for gitt at hun var modellen for «Madonna». Hennes mann [[Stanisław Przybyszewski]] skrev en lengre artikkel om kunsten, og omtalte Munchs kunst som «psykisk naturalisme». Noen måneder etter utstillingen redigerte han en bok om Munch med bidrag fra tyske forfattere. | Om Munch ikke var elsket av alle hadde han nå virkelig etablert seg om kunstner; man måtte akseptere ham enten man ville eller ikke. Året etter skandalesuksessen i Berlin malte han en billedsyklus som inkluderte tre av hans mest kjente malerier: «Vampyr» (1893), «Skrik» (1893) og «Madonna» (1894-1895). Hans utstilling ''Kjærligheten i Berlin'' ble innledet med åpningsbildet «Døden i sykeværelset» (1893). [[Dagny Juel]] var en viktig medhjelper, og man tok for gitt at hun var modellen for «Madonna». Hennes mann [[Stanisław Przybyszewski]] skrev en lengre artikkel om kunsten, og omtalte Munchs kunst som «psykisk naturalisme». Noen måneder etter utstillingen redigerte han en bok om Munch med bidrag fra tyske forfattere. | ||
| Linje 226: | Linje 226: | ||
Munch levde spartansk, og beklaget seg blant annet til Birgit Olsen om at det hele var for stort for ham, men han trengte mange rom til bildene. Birgit Olsen, som i 1930-årene tok navnet Prestøe etter stedet hun var født, har senere beskrevet hvordan det så ut første gang hun var hos ham, uanmeldt og på eget initiativ for å gå modelljobb. Det bar lite preg av å være et hjem, sparsomt møblert, stuen var arbeidsrom med paletter, pensler og malingstuber liggende rundt staffeliet, vegger og dører fylt opp med bilder, avisutslipp, og det fløt av papirer overalt, også på flygelet. Det manglet gardiner, og møblert med bare noen pinnestoler, en kurvstol og en sjeselong. Det eneste som kunne minne om en stue var de ærverdige familieportrettene på den ene veggen. | Munch levde spartansk, og beklaget seg blant annet til Birgit Olsen om at det hele var for stort for ham, men han trengte mange rom til bildene. Birgit Olsen, som i 1930-årene tok navnet Prestøe etter stedet hun var født, har senere beskrevet hvordan det så ut første gang hun var hos ham, uanmeldt og på eget initiativ for å gå modelljobb. Det bar lite preg av å være et hjem, sparsomt møblert, stuen var arbeidsrom med paletter, pensler og malingstuber liggende rundt staffeliet, vegger og dører fylt opp med bilder, avisutslipp, og det fløt av papirer overalt, også på flygelet. Det manglet gardiner, og møblert med bare noen pinnestoler, en kurvstol og en sjeselong. Det eneste som kunne minne om en stue var de ærverdige familieportrettene på den ene veggen. | ||
I 1922 mottok han det siste monumentale utsmykningsoppdraget da han leverte en frise med 12 malerier for Freia Chokolade Fabrik i 1922. Maleriene ble malt på Ekely og viser lyse og lette motiver fra Kragerø og Åsgårdstrand, som han selv uttrykte: «fiskerlivet i en kystby uten badegjæster». Maleriene ble opprinnelig laget til kvinnenes spisesal og ble montert i 1923, men ble flyttet til den nye spisesalen, kalt [[Freiasalen]] i 1934. Han fikk et honorar på kr {{formatnum:80000}} (2018: rundt 2 millioner) for oppdraget, og bildene har nå en antatt verdi på rundt kr 300 millioner. | I 1922 mottok han det siste monumentale utsmykningsoppdraget da han leverte en frise med 12 malerier for [[Freia sjokoladefabrikk|Freia Chokolade Fabrik]] i 1922. Maleriene ble malt på Ekely og viser lyse og lette motiver fra Kragerø og Åsgårdstrand, som han selv uttrykte: «fiskerlivet i en kystby uten badegjæster». Maleriene ble opprinnelig laget til kvinnenes spisesal og ble montert i 1923, men ble flyttet til den nye spisesalen, kalt [[Freiasalen]] i 1934. Han fikk et honorar på kr {{formatnum:80000}} (2018: rundt 2 millioner) for oppdraget, og bildene har nå en antatt verdi på rundt kr 300 millioner. | ||
{{thumb|Munch Huset brenner!Abbediengen.png|Munchs maleri «Huset brenner!» viser brannen i våningshuset på naboeiendommen [[Abbediengen (gård)|Abbediengen gård]] onsdag 31. august 1927.|[[Munchmuseet]]}} | {{thumb|Munch Huset brenner!Abbediengen.png|Munchs maleri «Huset brenner!» viser brannen i våningshuset på naboeiendommen [[Abbediengen (gård)|Abbediengen gård]] onsdag 31. august 1927.|[[Munchmuseet]]}} | ||
I 1927/1928 arbeidet han også med ideer til dekorasjoner til [[Oslo rådhus|Oslos nye rådhus]], men fikk ikke gjennomslag for sine ideer. Rådhuset fikk i stedet det såkalte «Munchrommet», som er utsmykket med Munchs maleri «Livet» fra 1910. Rommet brukes blant annet til mottakelser og vielser. | I 1927/1928 arbeidet han også med ideer til dekorasjoner til [[Oslo rådhus|Oslos nye rådhus]], men fikk ikke gjennomslag for sine ideer. Rådhuset fikk i stedet det såkalte «Munchrommet», som er utsmykket med Munchs maleri «Livet» fra 1910. Rommet brukes blant annet til mottakelser og vielser. | ||
| Linje 274: | Linje 274: | ||
[[Ekely (Oslo)|Ekely]] ble kjøpt av Oslo kommune i [[1946]]. Det ble oppført 49 kunstnerboliger der i [[1950-åra]], og Munchs våningshus. uthus og sommeratelierene ble revet i 1960. Bare vinteratelieret ble bevart og ble lenge brukt til utstillingslokale for hans etterlatte kunst, som ble testamentert til kommunen. I [[1963]] ble denne store samlingen flyttet til [[Munchmuseet]] på [[Tøyen (strøk)|Tøyen]] da dette åpnet. Munchmuseet flytter i 2020 til nytt bygg påå [[Paulsenkaia]] i [[Bjørvika (Oslo)|Bjørvika]]. | [[Ekely (Oslo)|Ekely]] ble kjøpt av Oslo kommune i [[1946]]. Det ble oppført 49 kunstnerboliger der i [[1950-åra]], og Munchs våningshus. uthus og sommeratelierene ble revet i 1960. Bare vinteratelieret ble bevart og ble lenge brukt til utstillingslokale for hans etterlatte kunst, som ble testamentert til kommunen. I [[1963]] ble denne store samlingen flyttet til [[Munchmuseet]] på [[Tøyen (strøk)|Tøyen]] da dette åpnet. Munchmuseet flytter i 2020 til nytt bygg påå [[Paulsenkaia]] i [[Bjørvika (Oslo)|Bjørvika]]. | ||
[[Munchmuseet]] har den største samlingen av Munchs kunst, med omkring 1100 malerier, 15 500 grafiske blad og en rekke andre verker. [[Nasjonalgalleriet]] har også flere bilder av Munch. | [[Munchmuseet]] har den største samlingen av Munchs kunst, med omkring 1100 malerier, 15 500 grafiske blad og en rekke andre verker. [[Nasjonalgalleriet]] har også flere bilder av Munch. Plassen med inngangspartiet ble gitt navnet [[Edvard Munchs plass]] og museet har adressen nr. 1. | ||
Boligområdet [[Munch brygge]] på [[Paulsenkaia]] ble ferfdigstilt i 2019 og ligger mellom det nye Munchmuseet og [[Den norske opera & ballett]]. | Boligområdet [[Munch brygge]] på [[Paulsenkaia]] ble ferfdigstilt i 2019 og ligger mellom det nye Munchmuseet og [[Den norske opera & ballett]]. | ||
| Linje 317: | Linje 317: | ||
==Munch 150== | ==Munch 150== | ||
{{thumb|Munch-museet Oslo mars 2013.jpg|Munchmuseet på Tøyen i Oslo ble innviet i 1963, utvidet i 1994.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2013}} | {{thumb|Munch-museet Oslo mars 2013.jpg|Det tidligere Munchmuseet på Tøyen i Oslo ble innviet i 1963, utvidet i 1994.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2013}} | ||
{{utdypende artikkel|Munch 150}} | {{utdypende artikkel|Munch 150}} | ||
I anledning 150-årsjubileet for Munchs fødsel i [[2013]] ble det arrangert et Munch-år med en rekke utstillinger og andre hendelser. Flere kommuner som har en tilknytning til Munch var med på dette. Blant stedene hvor jubileet ble markert var: | I anledning 150-årsjubileet for Munchs fødsel i [[2013]] ble det arrangert et Munch-år med en rekke utstillinger og andre hendelser. Flere kommuner som har en tilknytning til Munch var med på dette. Blant stedene hvor jubileet ble markert var: | ||
| Linje 335: | Linje 335: | ||
* [[Kjeldearkiv:Edvard Munch som nordstrandsgutt]] | * [[Kjeldearkiv:Edvard Munch som nordstrandsgutt]] | ||
* [[Kjeldearkiv:Hauketo gård og Edvard Munch]] | * [[Kjeldearkiv:Hauketo gård og Edvard Munch]] | ||
* [[:Kategori:Bilder av Edvard Munch|Bilder av Edvard Munch]] | |||
==Galleri== | ==Galleri== | ||
<gallery widths=250 heights=250> | <gallery widths=250 heights=250> | ||
Fil:Engelaug Østre i Løten.jpg|Munchs fødested på [[Engelaug Østre]].{{byline|[[Dagfinn Grønoset]]/[[Glomdalsmuseet]]}} | |||
Fil:Munch Andreas leser.png|«[[Peter Andreas Munch (1865–1895)|Andreas]] leser» (1882-1883), malt hjemme i [[Fossveien (Oslo)|Fossveien]] 7.{{byline|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalmuseet]]}} | Fil:Munch Andreas leser.png|«[[Peter Andreas Munch (1865–1895)|Andreas]] leser» (1882-1883), malt hjemme i [[Fossveien (Oslo)|Fossveien]] 7.{{byline|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalmuseet]]}} | ||
Fil:Edvard Munch Andreas Singdahlsen.jpg|Munch deltok på [[Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883|Industri- og kunstutstillingen]] med bilde av [[Andreas Singdahlsen]] (1883).{{byline|[[Munchmuseet]]}} | |||
Fil:Munch Karl Jensen-Hjell.jpg|«[[Karl Jensen-Hjell]]» (1885){{byline|[[Munchmuseet]]}} | Fil:Munch Karl Jensen-Hjell.jpg|«[[Karl Jensen-Hjell]]» (1885){{byline|[[Munchmuseet]]}} | ||
Edvard Munch Skar i Maridalen.jpg|«Skar i Maridalen», [[Skarselva]] med [[Christiania Uldspinderi]]. | |||
Fil:Edvard Munch Cabaret.jpg|«Cabaret» (1895), motivet kan være hentet fra [[Bazarhallen]].{{byline|[[Munchmuseet]]}} | |||
Fil:Tulla Larsen 1898.jpg|«[[Mathilde Larsen (1869–1942)|Tulla Larsen]]» (1898){{byline|[[Munchmuseet]]}} | Fil:Tulla Larsen 1898.jpg|«[[Mathilde Larsen (1869–1942)|Tulla Larsen]]» (1898){{byline|[[Munchmuseet]]}} | ||
Fil:Munch Aase og Harald Nørregaard.png|«Aase og Harald Nørregaard» (1899){{byline|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalmuseet]]}} | Fil:Munch Aase og Harald Nørregaard.png|«Aase og Harald Nørregaard» (1899){{byline|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalmuseet]]}} | ||
| Linje 346: | Linje 351: | ||
Fil:Munch Ingse Vibe ved porten 1903.jpg|Ingse Vibe ved porten (1903){{byline|[[Munchmuseet]]}} | Fil:Munch Ingse Vibe ved porten 1903.jpg|Ingse Vibe ved porten (1903){{byline|[[Munchmuseet]]}} | ||
Fil:Munch Gate i Kragerø.jpg|«Gate i Kragerø» (1913){{byline|Munch i Kragerø}} | Fil:Munch Gate i Kragerø.jpg|«Gate i Kragerø» (1913){{byline|Munch i Kragerø}} | ||
Fil:Edv. Munch - no-nb digifoto 20160720 00092 NB MIT FNR 22946.jpg|{{byline|Nasjonalbiblioteket}} | Fil:Edv. Munch - no-nb digifoto 20160720 00092 NB MIT FNR 22946.jpg|«Selvportrett med vinen»{{byline|[[Jac Brun]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1966}} | ||
Fil:Edv. Munch - no-nb digifoto 20160720 00094 NB MIT FNR 22948.jpg|{{byline|Nasjonalbiblioteket}} | Fil:Edv. Munch - no-nb digifoto 20160720 00094 NB MIT FNR 22948.jpg|«Melankoli»{{byline|[[Jac Brun]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1966}} | ||
Fil:Edv. Munch - no-nb digifoto 20160720 00095 NB MIT FNR 22945.jpg|{{byline|Nasjonalbiblioteket}} | Fil:Edv. Munch - no-nb digifoto 20160720 00095 NB MIT FNR 22945.jpg|«Pubertet»{{byline|[[Jac Brun]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1966}} | ||
Fil:Munch British Museum 2019.JPG|Utstilling med trykk og litografier av Munch på British Museum i London i 2019.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:Munch British Museum 2019.JPG|Utstilling med trykk og litografier av Munch på British Museum i London i 2019.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
</gallery> | </gallery> | ||
| Linje 360: | Linje 365: | ||
* [https://nkl.snl.no/Edvard_Munch Edvard Munch] i ''Norsk kunstnerleksikon'' | * [https://nkl.snl.no/Edvard_Munch Edvard Munch] i ''Norsk kunstnerleksikon'' | ||
* [http://snl.no/Munch Munch] i ''[[Store norske leksikon]]'' | * [http://snl.no/Munch Munch] i ''[[Store norske leksikon]]'' | ||
* [[Ivo de Figueiredo]]: ''Stormen : En biografi om Edvard Munch'', bind 1, [[Aschehoug]] 2023, ISBN 978-82-03-363481 | |||
* Bjørnstad, Ketil: ''Historien om Edvard Munch'', 5. utgave, 2. opplag, Gyldendal Oslo 2014, ISBN 978-82-05-42054-0 | * Bjørnstad, Ketil: ''Historien om Edvard Munch'', 5. utgave, 2. opplag, Gyldendal Oslo 2014, ISBN 978-82-05-42054-0 | ||
* Guhnfeldt, Cato: «[http://www.osloby.no/nyheter/Arkeologijakt-pa-Edvard-Munchs-avfall-7073917.html Arkeologijakt på Edvard Munchs avfall]» i Osloby (Aftenposten) 25. desember 2012 (hentet 2013-01-22) | * Guhnfeldt, Cato: «[http://www.osloby.no/nyheter/Arkeologijakt-pa-Edvard-Munchs-avfall-7073917.html Arkeologijakt på Edvard Munchs avfall]» i Osloby (Aftenposten) 25. desember 2012 (hentet 2013-01-22) | ||
| Linje 367: | Linje 373: | ||
* [http://www.munchikragerø.no/ Munch i Kragerø] | * [http://www.munchikragerø.no/ Munch i Kragerø] | ||
* [https://www.visitnorway.no/aktiviteter-og-attraksjoner/kultur-attraksjoner/edvard-munch/munch-og-kvinnene/ «Munch og kvinnene»], Visit Norway | * [https://www.visitnorway.no/aktiviteter-og-attraksjoner/kultur-attraksjoner/edvard-munch/munch-og-kvinnene/ «Munch og kvinnene»], Visit Norway | ||
* Stenseth, Bodil: ''Modellen'', særlig om Birgit Olsen/Prestøe første møte med Munch, side 26-37, Aschehoug, Oslo 1988, ISBN 820-31-5871-4 {{ | * Stenseth, Bodil: ''Modellen'', særlig om Birgit Olsen/Prestøe første møte med Munch, side 26-37, Aschehoug, Oslo 1988, ISBN 820-31-5871-4 {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012062505025|side=27}} | ||
* Wahl, Volker: [http://www.oslo.diplo.de/contentblob/2768454/Daten/856981/61_DownloadDatei.pdf Modernismens begynnelse - Edvard Munch og Tyskland] på Den tyske ambassades hjemmeside (pdf) | * Wahl, Volker: [http://www.oslo.diplo.de/contentblob/2768454/Daten/856981/61_DownloadDatei.pdf Modernismens begynnelse - Edvard Munch og Tyskland] på Den tyske ambassades hjemmeside (pdf) | ||
* [https://www.nrk.no/kultur/xl/kvifor-hadde-edvard-munch-visittkortet-til-nazisten-josef-terboven_-1.14828662 «Munch var redd nazistane skulleta livsverkets hans – han hadde all grunn til å bekymre seg»], NRK, 19. januar 2020 | * [https://www.nrk.no/kultur/xl/kvifor-hadde-edvard-munch-visittkortet-til-nazisten-josef-terboven_-1.14828662 «Munch var redd nazistane skulleta livsverkets hans – han hadde all grunn til å bekymre seg»], NRK, 19. januar 2020 | ||
| Linje 378: | Linje 384: | ||
{{DEFAULTSORT:Munch, Edvard}} | {{DEFAULTSORT:Munch, Edvard}} | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori | [[Kategori:Kunstmalere]] | ||
[[Kategori:Grafikere]] | |||
[[ | |||
[[Kategori:Fotografer]] | [[Kategori:Fotografer]] | ||
[[Kategori:St. Olavs Orden]] | [[Kategori:St. Olavs Orden]] | ||
| Linje 386: | Linje 391: | ||
[[Kategori:Løten kommune]] | [[Kategori:Løten kommune]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[ | [[Kategori:Fødsler i 1863]] | ||
[[ | [[Kategori:Dødsfall i 1944]] | ||
{{F2}} | {{F2}} | ||
{{bm}} | |||