Edvard Qvale: Forskjell mellom sideversjoner
m (→Litteratur) |
m (kategorisplitting) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Edvard Qvale]]''' (fødd 25. mars 1766 i [[Kvinesdal kommune|Nedre Kvinesdal]], død 31. mai 1828 i [[Luster]]) var son av sokneprest [[Anders Qvale]] og Karen Aamodt. | '''[[Edvard Qvale]]''' (fødd 25. mars 1766 i [[Kvinesdal kommune|Nedre Kvinesdal]], død 31. mai 1828 i [[Luster]]) var son av sokneprest [[Anders Qvale]] og Karen Aamodt. | ||
Qvale gjekk ut frå Kristiansands skole i 1786, tok teologisk embetseksamen 19. april 1791 og vart 7. oktober same år personleg kapellan hjå far sin i [[Nærøy]] i Nord-Trøndelag. | Qvale gjekk ut frå Kristiansands skole i 1786, tok teologisk embetseksamen 19. april 1791 og vart 7. oktober same år personleg kapellan hjå far sin i [[Nærøy]] i Nord-Trøndelag. I 1798 drog han til København for å søkja embete, og han var i 4 1/2 år prest ved 'det almindelige hospital' og Abel Cathrines Stiftelse. Den 17. juni 1803 vart han så utnemnt til sokneprest i [[Luster]], eit embete han hadde resten av livet. | ||
Qvale vart [[Prostar i Sogn|prost i Sogn prosti]] 14. april 1817 og heldt fram som prost i [[Indre Sogn prosti]] etter delinga 19. april 1819. Som prost hadde han òg ansvaret for [[Jostedal|Jostedal prestegjeld]] der det kunne vera vanskeleg å skaffa prest. I åra 1820-1822 måtte han sjølv ta seg av prestekallet. (Sjå [[Prestar i Jostedalen]].) | |||
Qvale vart [[Prostar i Sogn|prost i Sogn prosti]] 14. april 1817 og heldt fram som prost i [[Indre Sogn prosti]] etter delinga 19. april 1819. | |||
Som prost hadde han òg ansvaret for [[Jostedal|Jostedal prestegjeld]] der det kunne vera vanskeleg å skaffa prest. I åra 1820-1822 måtte han sjølv ta seg av prestekallet. (Sjå [[Prestar i Jostedalen]].) | |||
Han vart 28. januar 1812 [[Dannebrogsordenen|riddar av Danebrog]] på grunn av arbeidet for å fremja landbruket i prestegjeldet, og han testamenterte i 1808 200 rdl. til det Qvaleske Legat, som skulle gå til opprettinga av ein lære- og arbeidsanstalt i Luster. | Han vart 28. januar 1812 [[Dannebrogsordenen|riddar av Danebrog]] på grunn av arbeidet for å fremja landbruket i prestegjeldet, og han testamenterte i 1808 200 rdl. til det Qvaleske Legat, som skulle gå til opprettinga av ein lære- og arbeidsanstalt i Luster. | ||
Linje 19: | Linje 13: | ||
{{DEFAULTSORT:Qvale, Edvard}} | {{DEFAULTSORT:Qvale, Edvard}} | ||
[[Kategori:Personer | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Luster kommune]] | ||
[[Kategori:Prester | [[Kategori:Kvinesdal kommune]] | ||
[[Kategori:Prester]] | |||
[[Kategori:Riddere av Dannebrogsordenen]] | [[Kategori:Riddere av Dannebrogsordenen]] | ||
[[Kategori:Jostedalen]] | [[Kategori:Jostedalen]] |
Sideversjonen fra 15. apr. 2013 kl. 11:39
Edvard Qvale (fødd 25. mars 1766 i Nedre Kvinesdal, død 31. mai 1828 i Luster) var son av sokneprest Anders Qvale og Karen Aamodt.
Qvale gjekk ut frå Kristiansands skole i 1786, tok teologisk embetseksamen 19. april 1791 og vart 7. oktober same år personleg kapellan hjå far sin i Nærøy i Nord-Trøndelag. I 1798 drog han til København for å søkja embete, og han var i 4 1/2 år prest ved 'det almindelige hospital' og Abel Cathrines Stiftelse. Den 17. juni 1803 vart han så utnemnt til sokneprest i Luster, eit embete han hadde resten av livet.
Qvale vart prost i Sogn prosti 14. april 1817 og heldt fram som prost i Indre Sogn prosti etter delinga 19. april 1819. Som prost hadde han òg ansvaret for Jostedal prestegjeld der det kunne vera vanskeleg å skaffa prest. I åra 1820-1822 måtte han sjølv ta seg av prestekallet. (Sjå Prestar i Jostedalen.)
Han vart 28. januar 1812 riddar av Danebrog på grunn av arbeidet for å fremja landbruket i prestegjeldet, og han testamenterte i 1808 200 rdl. til det Qvaleske Legat, som skulle gå til opprettinga av ein lære- og arbeidsanstalt i Luster.
Qvale gifte seg 14. mars 1798 med Margrethe Angell Sverdrup (1769-1826) frå Nærøy. Dei fekk ikkje born, men adopterte tre av brørne til ein bror.
Litteratur
- Lampe, Johan Fredrik. (1896). Bergens stifts biskoper og præster efter reformationen. Biografiske efterretninger. (Bd. 2). Kristiania: Cammermeyer, s. 14. (Digital utgåve, Digitalarkivet)