Ei hel ei, ei halv ei for to: Forskjell mellom sideversjoner

lenker (lokal tilknytning)
mIngen redigeringsforklaring
(lenker (lokal tilknytning))
Linje 4: Linje 4:
August Mauritzen beskriver sangen på denne måten i sin bok ''Toner fra Tigerstaden : musikk, mennesker og miljø fra Oslos revyliv 1905-1978'':
August Mauritzen beskriver sangen på denne måten i sin bok ''Toner fra Tigerstaden : musikk, mennesker og miljø fra Oslos revyliv 1905-1978'':


{{sitat|«...akkurat denne visen er så identisk med Oslo selv, dens folkesjel og egenkarakter. Denne uteliggerkjerringa ved Vaterland bro synger om livets enkle små gleder, med et hjerte som banker i takt med Akerselvas små klukk - og det som klukker i den hele og den halve er for henne det eneste symbol hun eier for glede og trøst i en trøstesløs tilværelse».}}
{{sitat|«...akkurat denne visen er så identisk med Oslo selv, dens folkesjel og egenkarakter. Denne uteliggerkjerringa ved [[Vaterlands bru (Oslo)|Vaterland bro]] synger om livets enkle små gleder, med et hjerte som banker i takt med [[Akerselva]]s små klukk - og det som klukker i den hele og den halve er for henne det eneste symbol hun eier for glede og trøst i en trøstesløs tilværelse».}}


Det var Jens Book-Jenssen som oppdaget at man kunne bruke ordene «ei hel ei, ei halv ei for to» og fortalte om idéen til Arne Svendsen. Svendsen reiste sporenstreks til sitt røde hus på Ski og dagen derpå var teksten ferdig skrevet.
Det var Jens Book-Jenssen som oppdaget at man kunne bruke ordene «ei hel ei, ei halv ei for to» og fortalte om idéen til Arne Svendsen. Svendsen reiste sporenstreks til sitt røde hus på Ski og dagen derpå var teksten ferdig skrevet.