Eiker ski og ballklubb

Eiker Ski & Ballklubb var en idrettsforeningen på Øvre Eiker, som ble stiftet i 1927 ved en sammenslutning av Eker Skiklub ogHaugsund Idrætsforening. Foreningen rekrutterte først og fremst medlemmer fra Hokksund med omegn. I 1959 gikk inn i en sammenslutning med Falk-Kameratene og startet Hokksund Idrettslag.

Ski og Fotball var hele tiden de ledende aktivitetene, men skøyter sto også på programmet en kort tid på 1930-tallet. Etter krigen kom det også egne grupper for håndball, orientering og fri-idrett.

Foreningen bygde også dansegulv ved fotballbanen på Strømssletta, og dette var et populært samlingssted både før og etter krigen. Det ble etter hvert kjent under navnet Hokksund Sommerteater. I 1932 arrangerte foreningen den første av mange «Eiker-revyer», en tradisjon som ble tatt opp igjen på 1950-tallet.

I 1941 protesterte foreningen mot nasifiseringen av Idrettsforbundet ved å ikke delta på kretstinget, og 9. juni 1941 nedla styremedlemmene sine verv fordi de nektet å underskrive en erklæring fra Departementet for Idrett og Arbeidstjeneste.

Ski

Eiker Ski- og Ballklubb fortsatte tradisjonen fra Eiker Skiklub, stiftet 1904, da de i 1927 hadde slått seg sammen med Haugsund Idrætsforening. Under okkupasjonen var det så bråstopp for all idrett i Øver Eiker, akkurat som i resten av landet. Etter frigjøringen kom idretten i Øvre Eiker meget raskt i gang, og allerede 14. mai kom styret fra 1941 sammen til møte. Ekstraordinær generalforsamling fulgte 30. mai, som valgte å satse på ski, fotball, orientering, håndball og friidrett. Det lå store oppgaver foran på anleggssiden som hadde forfalt. Hurit var idrettsplassen på Loesmoen klar til bruk. Hoppbakken i Ullern fikk etterhvert en helt nødvendig ansikstløftning, og det gamle Hokksund sommerteater gav gode inntekter i noen år. Ja, sommerteatret var selve ryggraden på økonomisiden. Helt nødvendig utstyr kom også på plass. Sigurd Andersen ble den første formann etter frigjøringen, og de mange oppgaver som lå foran løste han med glans. Fredsåret gav også stor sportslig framgang, og det var fotballen som bidro mest til det. Fram til 1959 fungerte hver formann i maksimalt 2 år. Etter Sigurd Andersen fulgte Frithjof Nygård, Hans Engen, Alf Presberg, Thorbjørn Christiansen, Olav Blegeberg, Kjell Aas, Hans Brekka og Bjarne Vetterstad. I sammenslutningsåret satt Jørgen Stokken som formann. Ellers gikk Knut Lie-Jensen, Hans Hobbelstad og Jens Mørk igjen i styret. Medlemstallet lå jevnt over på 300 i perioden, og halvparten var under 17 år. SKI Etter krigen var Ullernbakken i meget dårlig stand. Allerede i 1946 kom en plan om en ny hopp- bakke i Harakollen, men det gikk ikke i orden med leien, og dermed satset klubben videre i Ullern. Helt nødvendige utbedringer gikk sakte, men i 1951 lød den nye bakkerekorden på 62 me- ter. På halvårsmøtet i 1955 ble så bakken vedtatt nedlagt etter over 60 år i drift. Den opp- fylte ikke lenger tidens krav. I Harakollen stod en treningsbakke stod klar i 1952. Klubben øn- sket tre bakker ved siden av hverandre, og den neste kom allerede året etter. Grunnleiekontrak- ten tok imidlertid lang tid å utarbeide, og hele anlegget stod ikke klart ved sammenslutningen i 1959. Håkon Rustand var i mange år primus motor i utbyggingen og la alene ned 1400 dugnadsti- mer her.

Skinteressen etter krigen var ganske god, og i hoppbakken gikk navn som Kjell Jacobsen, Torgeir Tærum, Erik Bryntesen og Gunnar Fossli igjen. I langrenn gjorde Jørg Bredesen og Håkon Rustand det bra. Organisert trening i hopp og langrenn kom først i gang etter åpningen av Harakollen i 1953, og det gav hurtig gode resultater. Klubbmesterskap i hopp, kombinert og langrenn gikk igjen hvert år. Viktigst var nok likevel de årlige arrangementene av distriktshopprenn og lang- renn. Gode navn i sporet mot slutten av årtiet var Hans Kristoffersen, Kjell Sveen, Henry Skar, Sverre Sundhaugen, Ivar Lie-Jensen, Øystein Holmen, Knut Bakke og Ole Trondsen. I hopp gikk unge navn som Alf Borgersen, Jan Abrahamsen, Terje Irby og Erland Steen igjen. Alt i alt gjorde klubben det mye bedre i langrennssporet enn i hoppbakken tiltross for satsingen i Harakollen

Orientering

De første orienteringsløpene vi kjenner til på Eiker ble arrangert sommeren 1940, på Fiskum i juni og ved Hokksund i august. Dette var fem år før Norges Orienteringsforbund ble stiftet, og bare tre år etter at det første Norgesmesterskapet ble arrangert i denne greinen, som i likhet med mange andre idrettsgreiner har sitt opphav i militærvesenet.

Det skal først og fremst ha vært Harald Loes fortjeneste at orienteringssporten fikk så tidlig fotfeste på Eiker. Han arbeidet ivrig for at Eiker Ski & Ballklubb skulle ta opp den nye idretten i tillegg til de tradisjonelle aktivitetene. Det fikk han gjennomslag for på generalforsamlingen i november 1940, etter at klubben hadde arrangert tre vellykkede løp samme høst. Loe ble selv valgt til orienteringsgruppas første formann.

Tidspunktet for å starte en slik aktivitet var selvsagt uheldig, sett i sammenheng med de storpolitiske begivenhetene. Nasjonal Samling overtok styringen av norsk idrett, og i løpet av 1941 ble aktiviteten innstilt i Eiker Ski & Ballklubb i likhet med så mange andre idrettslag. Samme år ble det imidlertid arrangert et illegalt og strengt hemmelig "Norgesmesterskap", der Knut Lie-Jensen fra Hokksund ble mester. Helt fram til 1943 fortsatte orienteringsløperne på Eiker å arrangere slike løp, og det stanset først da ett av medlemmene ble arrestert.

Da freden kom, ble aktiviteten i orienteringsgruppa straks tatt opp igjen, og i januar 1946 gikk Eiker Ski & Ballklubb i spissen for dannelsen av Buskerud Orienteringskrets, der Harald Loe ble den første formannen. Han var også sentral i Norges Orienteringsforbund, som ble stiftet høsten 1945.

Årene rett etter krigen ble en blomstringstid for orienteringssporten på Eiker, og det ble rekruttert flere gode løpere lokalt, som Erling Hagen, Hans Engen, Odd Fjerdingstad, Åge Skramstad og Ole Brodahl. Klubben fikk også to løpere på aller høyeste nivå. Knut Berglia kom til Hokksund som lenmannsbetjent i 1949, og et par år etter meldte eikværingen Ole Skramstad seg inn i klubben. Han var blitt Norgesmester et par år tidligere, som medlem av IF Hellas fra Drammen. Sammen med Ole Brodahl utgjorde disse to i flere år ett av landets beste stafettlag. Det sportslige høydepunktet i denne perioden var likevel Knut Berglias individuelle Norgesmesterskap i 1953. Årsberetningen forteller at hele Hokksund var på stasjonen og tok imot da han kom hjem, og at han ble båret på gullstol gjennom gatene.

Også i bredden var aktiviteten stor. Eiker Ski & Ballklubb arrangerte hvert år stevner som samlet fra 100 til opp mot 350 deltakere. Høydepunktet var NM for junior i 1956. Løpene ble holdt i alle deler av bygda, og det ble alt på denne tida lagt ned et stort arbeid med tegning og synfaring av kart.

Ved sammenslutningen mellom Eiker Ski & Ballklubb og Falk-kameratene til Hokksund Idrettslag i 1959, brøt O-løperne ut og stiftet Eiker O-lag 8. januar 1960.

Kilder

• Topp og bredde. Hokksund Idrettslag gjennom 100 år, 1904-2004