Einar Rose: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Robot: Legger til {{bm}})
 
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Einar Rose OB.F06360a.jpg|Fotografi av Einar Rose ca. 1940.| Ukjent/Oslo Museum}}
{{Thumb|Einar Rose OB.F06360a.jpg|Fotografi av Einar Rose ca. 1940.| Ukjent/Oslo Museum}}
'''[[Einar Rose|Einar Wilhelm Böckmann Rose]]''' (født 27. januar 1898 i [[Kristiania]], død 3. februar 1979) var skuespiller, sanger og regissør, en av norsk revys mest fremtredende personligheter, blant annet i en årrekke kunstnerisk leder og iscenesetter ved [[Chat Noir]], kanskje særlig kjent for sin særpregede ''Oslo-tone''.
'''[[Einar Rose|Einar Wilhelm Böckmann Rose]]''' (født 27. januar 1898 i [[Kristiania]], død 3. februar 1979) var skuespiller, sanger og regissør, en av norsk revys mest fremtredende personligheter, blant annet i en årrekke kunstnerisk leder og iscenesetter ved [[Chat Noir]], kanskje særlig kjent for sin særpregede ''Oslo-tone''.


Linje 13: Linje 13:
Som plateartist debuterte han med Kolbjørn og Arne Svendsens ''Svigermor og Evensen og kjerringa og jeg'' i 1927. Totalt gjorde han mer enn 300 innspillinger, den siste platen ble spilt inn i 1973. CD-platen ''Landskampen'' (1994) inneholder de fleste av hans plateinnspillinger fra 1959 til 1973, hovedsakelig nyinnspillinger av hans revyklassikere.
Som plateartist debuterte han med Kolbjørn og Arne Svendsens ''Svigermor og Evensen og kjerringa og jeg'' i 1927. Totalt gjorde han mer enn 300 innspillinger, den siste platen ble spilt inn i 1973. CD-platen ''Landskampen'' (1994) inneholder de fleste av hans plateinnspillinger fra 1959 til 1973, hovedsakelig nyinnspillinger av hans revyklassikere.


Rose hadde sin regidebut i 1936 med revyen ''Varsko her!'', og var deretter  kunstnerisk leder for Chat Noir. I  1937 åpnet han etablissementet ''Rosekjelleren'' under og bak Chat Noir. Han ledet også  ''Scala Teater'' sammen med [[Victor Bernau]] 1934-1935.
Rose hadde sin regidebut i 1936 med revyen ''Varsko her!'', og var deretter  kunstnerisk leder for Chat Noir. I  1937 åpnet han etablissementet ''Rosekjelleren'' under og bak Chat Noir. Han ledet også  ''[[Scala|Scala Teater]]'' sammen med [[Victor Bernau]] 1934-1935.


I 1950- og 1960-årene var Einar Rose dessuten aktiv som lett ondskapsfull «societetsreporter» i [[Aftenposten]].
I 1950- og 1960-årene var Einar Rose dessuten aktiv som lett ondskapsfull «societetsreporter» i [[Aftenposten]].
Linje 20: Linje 20:


== Bosteder ==
== Bosteder ==
{{thumb høyre| Kristian Auberts vei Oslo 2014.jpg|Motiv fra Kristian Auberts vei i Oslo. Til høyre ses nr. 10, der Einar Rose bodde i en årrekke.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}  
{{Thumb| Kristian Auberts vei Oslo 2014.jpg|Motiv fra Kristian Auberts vei i Oslo. Til høyre ses nr. 10, der Einar Rose bodde i en årrekke.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}  
Ved folketellingen for Kristiania i 1900 er Einar Rose oppført sammen med foreldrene i Normannsgata 5. Ved folketellingen samme sted for 1910 er familien oppført i [[Sigurds gate (Oslo)|Sigurds gate]] 4. I adresseboka for Oslo for 1927 er Rose oppført som skuespiller ved Chat Noir i [[Kristian IVs gate (Oslo)|Kristian IVs gate]] 8 (der [[Det Norske Teatret]] ligger i dag).  
Ved folketellingen for Kristiania i 1900 er Einar Rose oppført sammen med foreldrene i Normannsgata 5. Ved folketellingen samme sted for 1910 er familien oppført i [[Sigurds gate (Oslo)|Sigurds gate]] 4. I adresseboka for Oslo for 1927 er Rose oppført som skuespiller ved Chat Noir i [[Kristian IVs gate (Oslo)|Kristian IVs gate]] 8 (der [[Det Norske Teatret]] ligger i dag).  


Linje 33: Linje 33:


== Kilder og referanser ==
== Kilder og referanser ==
{{thumb høyre|Einar Rose familiegravminne.jpg|Einar Rose er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
{{Thumb|Einar Rose familiegravminne.jpg|Einar Rose er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}


*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49259/975/?size=big&mode=0 Adressebok for Oslo 1927]
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49259/975/?size=big&mode=0 Adressebok for Oslo 1927]
Linje 49: Linje 49:


{{DEFAULTSORT:Rose,Einar}}
{{DEFAULTSORT:Rose,Einar}}
{{bm}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]

Nåværende revisjon fra 12. mar. 2024 kl. 08:39

Fotografi av Einar Rose ca. 1940.
Foto: Ukjent/Oslo Museum

Einar Wilhelm Böckmann Rose (født 27. januar 1898 i Kristiania, død 3. februar 1979) var skuespiller, sanger og regissør, en av norsk revys mest fremtredende personligheter, blant annet i en årrekke kunstnerisk leder og iscenesetter ved Chat Noir, kanskje særlig kjent for sin særpregede Oslo-tone.

Familie

Einar Rose var sønn av typograf Jacob Rose (1871–1939) og Anna Benedicte Böckmann (1868–1953), og var gift med Irene, født Lium (1907-1989). Han var sønnesønn av skillingsviseforleggeren Theodor Rose (1839-1924).

Liv og virke

Normannsgata 5 hvor Rose bodde som lite barn.
Foto: Pål Giørtz

Einar Rose ble født i Normannsgata 5 på Kampen i Kristiania. Han begynte tidlig å opptre, blant annet som statist, smårolleskuespiller og korist på ulike scener, før han debuterte som solist i revyen RegnbuenMayol i 1925.

Rose ble ansatt ved Chat Noir i 1926, hvor han debuterte i Arne Svendsens revyfarse Det nakne faktum. Han fikk sitt gjennombrudd samme år i revyen Kjør for det!.

Som plateartist debuterte han med Kolbjørn og Arne Svendsens Svigermor og Evensen og kjerringa og jeg i 1927. Totalt gjorde han mer enn 300 innspillinger, den siste platen ble spilt inn i 1973. CD-platen Landskampen (1994) inneholder de fleste av hans plateinnspillinger fra 1959 til 1973, hovedsakelig nyinnspillinger av hans revyklassikere.

Rose hadde sin regidebut i 1936 med revyen Varsko her!, og var deretter kunstnerisk leder for Chat Noir. I 1937 åpnet han etablissementet Rosekjelleren under og bak Chat Noir. Han ledet også Scala Teater sammen med Victor Bernau 1934-1935.

I 1950- og 1960-årene var Einar Rose dessuten aktiv som lett ondskapsfull «societetsreporter» i Aftenposten.

Rose ga ut selvbiografien Rose-boka i 1941, og petitartikkelboka Ingen rose uten torner i 1954.

Bosteder

Motiv fra Kristian Auberts vei i Oslo. Til høyre ses nr. 10, der Einar Rose bodde i en årrekke.
Foto: Stig Rune Pedersen (2014)

Ved folketellingen for Kristiania i 1900 er Einar Rose oppført sammen med foreldrene i Normannsgata 5. Ved folketellingen samme sted for 1910 er familien oppført i Sigurds gate 4. I adresseboka for Oslo for 1927 er Rose oppført som skuespiller ved Chat Noir i Kristian IVs gate 8 (der Det Norske Teatret ligger i dag).

Rose bodde på Røa i nåværende Oslo kommune i en årrekke. I adresseboka for Oslo for 1940 er han oppført som skuespiller og direktør for Rosekjelleren med bostedsadresse Holtehagan 10 på Røa i Aker. Veinavnet ble i 1946 endret til Kristian Auberts vei, og han er således oppført på Kristian Auberts vei 10 i adresseboka for 1947. I adresseboka samme sted for 1965/66 har han samme adresse. Huset, en trevilla som fortsatt eksisterer, er merket med et treskilt med påskriften Rosehuset.

Ettermæle

I en redaksjonell nekrolog i Aftenposten 5. februar 1979 ble Einar Rose omtalt slik (utdrag):

Det er sagt om hans arsenal som revykunstner at det strakte seg fra det mildt overbærende og den romslige humor til den mest groteske infami – alt utført med stor treffsikkerhet. Peongtert gjenspeilte samfunnet og samtiden seg i Roses kunst. Det er også sagt om ham at han var en jubel-gutt, en del av Oslo-tonen.

Einar Rose er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo.

Kilder og referanser

Einar Rose er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2014)

Eksterne lenker