Einar Rose

Mal:Thumb høyre Einar Wilhelm Böckmann Rose (født 27. januar 1898 i Kristiania, død 3. februar 1979) var skuespiller, sanger og regissør, en av norsk revys mest fremtredende personligheter, blant annet i en årrekke kunstnerisk leder og iscenesetter ved Chat Noir, kanskje særlig kjent for sin særpregede Oslo-tone.

Familie

Einar Rose var sønn av typograf Jacob Rose (1871–1939) og Anna Benedicte Böckmann (1868–1953), og var gift med Irene, født Lium (1907-1989). Han var sønnesønn av skillingsviseforleggeren Theodor Rose (1839-1924).

Liv og virke

Normannsgata 5 hvor Rose bodde som lite barn.

Foto: Pål Giørtz

Einar Rose ble født i Normannsgata 5 på Kampen i Kristiania. Han begynte tidlig å opptre, blant annet som statist, smårolleskuespiller og korist på ulike scener, før han debuterte som solist i revyen Regnbuen på Mayol i 1925.

Rose ble ansatt ved Chat Noir i 1926, hvor han debuterte i Arne Svendsens revyfarse Det nakne faktum. Han fikk sitt gjennombrudd samme år i revyen Kjør for det!.

Som plateartist debuterte han med Kolbjørn og Arne Svendsens Svigermor og Evensen og kjerringa og jeg i 1927. Totalt gjorde han mer enn 300 innspillinger, den siste platen ble spilt inn i 1973. CD-platen Landskampen (1994) inneholder de fleste av hans plateinnspillinger fra 1959 til 1973, hovedsakelig nyinnspillinger av hans revyklassikere.

Rose hadde sin regidebut i 1936 med revyen Varsko her!, og var deretter kunstnerisk leder for Chat Noir. I 1937 åpnet han etablissementet Rosekjelleren under og bak Chat Noir. Han ledet også Scala Teater sammen med Victor Bernau 1934-1935.

I 1950- og 1960-årene var Einar Rose dessuten aktiv som lett ondskapsfull «societetsreporter» i Aftenposten.

Rose ga ut selvbiografien Rose-boka i 1941, og petitartikkelboka Ingen rose uten torner i 1954.

Bosteder

Mal:Thumb høyre Ved folketellingen for Kristiania i 1900 er Einar Rose oppført sammen med foreldrene i Normannsgata 5. Ved folketellingen samme sted for 1910 er familien oppført i Sigurds gate 4. I adresseboka for Oslo for 1927 er Rose oppført som skuespiller ved Chat Noir i Kristian IVs gate 8 (der Det Norske Teatret ligger i dag).

Rose bodde på Røa i nåværende Oslo kommune i en årrekke. I adresseboka for Oslo for 1940 er han oppført som skuespiller og direktør for Rosekjelleren med bostedsadresse Holtehagan 10 på Røa i Aker. Veinavnet ble i 1946 endret til Kristian Auberts vei, og han er således oppført på Kristian Auberts vei 10 i adresseboka for 1947. I adresseboka samme sted for 1965/66 har han samme adresse. Huset, en trevilla som fortsatt eksisterer, er merket med et treskilt med påskriften Rosehuset.

Ettermæle

I en redaksjonell nekrolog i Aftenposten 5. februar 1979 ble Einar Rose omtalt slik (utdrag):

Det er sagt om hans arsenal som revykunstner at det strakte seg fra det mildt overbærende og den romslige humor til den mest groteske infami – alt utført med stor treffsikkerhet. Peongtert gjenspeilte samfunnet og samtiden seg i Roses kunst. Det er også sagt om ham at han var en jubel-gutt, en del av Oslo-tonen.

Einar Rose er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo.

Kilder og referanser

• Adressebok for Oslo 1927
• Adressebok for Oslo 1940
• Adressebok for Oslo 1947
• Adressebok for Oslo for 1965/66
• Aftenposten 5. februar 1979, nekrolog over Rose (redaksjonell, usignert).
• Svend Erik Løken Larsen om Einar Rose i Norsk biografisk leksikon
• Einar Rose i folketelling 1900 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
• Einar Vilhelm Rose i folketelling 1910 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.

Eksterne lenker

• Einar Rose i Historisk befolkningsregister.