Einar Schanke

Einar Schanke (i midten) sammen med Rolv Wesenlund og Alfred Næss i 1967.

Foto: Leif Høel (Dagbladet)/Norsk Folkemuseum.

Einar Leonard Schanke (født 19. mai 1927 i Oslo, død 23. februar 1992 samme sted) var musiker, komponist og revyteatersjef, særlig kjent for sine oppsetninger på Chat Noir og ABC-Teatret.

Familie

Einar Schanke var sønn av bakermester Einar Schanke og Engeline Vindenes, og ble gift i 1960 med Karin Anne Brit (“Lollo”) Andreassen (1937-2014).

Liv og virke

Etter examen artium i 1947 var Schanke aktiv som frilansmusiker innen swingjazz og som revyforfatter i forskjellige amatør- og studentrevyer. Sammen med blant andre tekstforfatteren Alfred Næss, som skulle bli hans viktigste samarbeidspartner, presenterte han sin første Chat Noir-revy i 1957.

Fra 1959 var han fast engasjert hos Egil Monn-Iversen på Chat Noir som kapellmester, forfatter, komponist og i perioder teatersjef.

Schanke var selv direktør for Chat Noir 1962-1975. I 1967 overtok han Edderkoppen ved St. Olavs plass etter Leif Juster, og døpte det om til ABC-teatret. Han startet fast teaterdrift der i 1978.

Mot slutten av 1960-årene startet Einar Schanke plateselskapet Cat Music, hvor han ga ut både egne revyforestillinger og verbalbaserte plater med artister som Rolv Wesenlund, Harald Heide-Steen jr., Rolf Søder, Odd Børretzen, Arthur Arntzen og Jon Eikemo.

Som komponist sto han bak sanger som Kjære, lille Norge, Gressenkemenn på by'n, Syng og vær glad ('Nå går det helt på dunken'), Festen er over og Årene går, de fleste med tekst av Alfred Næss.

I 1976 kom LP-platen Einar Schankes nevergreens.

Ettermæle

Einar Schanke er gravlagt på Ris kirkegård i Oslo.

Foto: Stig Rune Pedersen (2014)

I sin artikkel om Einar Schanke i Norsk biografisk leksikon skriver Svend Erik Løken Larsen blant annet:

Einar Schanke var lang, skranglete og ganske innviklet, ivrig gestikulerende og verbalt lite hemmet av sin kraftige stamming. Han hadde et heftig temperament, samtidig som han velvillig delte sin store fagkunnskap med den som måtte være interessert. Han fremstod som meget eksentrisk og ikke så lite egosentrisk, om enn på en avvæpnende vennlig måte.

I en nekrolog i Aftenposten 24. februar 1992, skrev Jan E. Hansen blant annet om Schanke:

Hva var det som drev ham? Formodentlig et evig guttesinn som hadde fått det for seg at han skulle vise verden hva han var god for, og som aldri mistet gleden av å komme ut fra gutteværelset, litt hemmelighetsfull, men ikke hemmelighetsfull nok til å holde hemmeligheten for seg selv. … Framfor alt var han komponist, en av våre fineste i sin genre, hvor de vemodsmuntre balladene hans vil bli bevart som perler. … I kulissene og indirekte på scenen fikk Einar Schanke bety svært meget for artister av flere generasjoner som utviklet sitt talent under hans vennlige kommando.

Norsk revys hederspris, Leonardstatuetten, er oppkalt etter ham (hans mellomnavn), og han mottok den selv i 1977.

Einar Schanke var ridder av St. Olavs Orden. Han er gravlagt på Ris kirkegård i Oslo.

Kilder og referanser

• Aftenposten 24. februar 1992, nekrolog av Jan E. Hansen.
• Einar Leonard Schanke i Historisk befolkningsregister
• Svend Erik Løken Larsen om Einar Schanke i Norsk biografisk leksikon.
• Hvem er Hvem 1973 om Einar Schanke.