Eindride Slaatto
Oddmund Eindride Slaatto (født 11. juni 1896 i Røyken, død 25. februar 1963 i Drammen) var arkitekt. Han praktiserte også hele livet som kunstmaler.
Bakgrunn
Etter å ha gått noen år på gymnas og handelsgymnas begynte han som hospitant på arkitektavdelingen ved Norges tekniske høgskole i 1917, da han ikke hadde examen artium fikk han ikke ta diplomeksamen. Etter tre år i Trondheim flyttet han tilbake til hjembygda, hvor han virket i noen år som arkitekt.
Virke
I 1925 etablerte han egen arkitektpraksis i Oslo. Av tidligere større arbeider var en boligblokk i Nobels gate 37 i årene 1929–1930. Dette var en bygning med en enkel kubistisk kropp, flatt tak og reist i jernbetong og planløst etter funksjonalismens påbud, med luftige balkonger og flerfags vinduer.
I 1933 fikk han Houens diplom for De–No–Fa-gården i Prinsens gate 2, oppført 1932. Dette er et stort kontor- og forretningsbygg i sju etasjer med vindusbånd og flatt tak, og ble en modell for slike mæringsbygg i tiden framover. I dette arbeidet viste han seg som representant for den funksjonalistiske avantgarde, og gjorde senere interessante forsøk på å forene denne internasjonale retning med eldre norsk byggeskikk, som ved Ål tinghus (1933).
1937–1947 bodde og virket han på Gol og flyttet deretter til Hønefoss.