Eivind Berggrav: Forskjell mellom sideversjoner

Tilleggsopplysning
m (lenke fra oppslagsord)
(Tilleggsopplysning)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>'''[[Eivind Berggrav]]''' (født '''Eivind Josef Jensen''' [[25. oktober]] [[1884]], død [[1959]]) var [[biskop]] i [[Den norske kirke]]. Under [[andre verdenskrig]] var han en av lederne for kirkens motstand mot [[nazisme]]n.</onlyinclude>
<onlyinclude>'''[[Eivind Berggrav]]''' (født '''Eivind Josef Jensen''' [[25. oktober]] [[1884]], død [[1959]]) var [[biskop]] i [[Den norske kirke]]. Under [[andre verdenskrig]] var han en av lederne for kirkens motstand mot [[nazisme]]n.</onlyinclude>


Berggrav ble født i [[Stavanger]]. I [[1909]] ble han redaktør i ''[[Kirke og kultur]]''. Han var en periode sogneprest i [[Hurdal]], der han i [[1920]] ble første formann i [[Romerike Historielag]]. Etter perioden som sogneprest virket han i årene [[1925]]&ndash;[[1928]] som fengselsprest ved [[Botsfengselet]] i [[Oslo]]. I [[1929]] ble han utnevnt til [[Hålogaland bispedømme|biskop av Hålogaland]], et embete han hadde til [[1937]]. Selv om han var den yngste i bispekollegiet ble han raskt en lederskikkelse. I 1937 ble han [[Oslo bispedømme|biskop av Oslo]]. Han tilhørte den liberale fløyen i kirken, og ble utsatt for kritikk for konservative kirkeledere som [[Ole Hallesby]].  
Berggrav ble født i [[Stavanger]]. I [[1909]] ble han redaktør i ''[[Kirke og kultur]]''. I 1916 var han med blant stifterne av den samnorskorienterte språkpolitiske organisasjonen [[Østlandsk Reisning]]. Han var en periode sogneprest i [[Hurdal]], der han i [[1920]] ble første formann i [[Romerike Historielag]]. Etter perioden som sogneprest virket han i årene [[1925]]&ndash;[[1928]] som fengselsprest ved [[Botsfengselet]] i [[Oslo]]. I [[1929]] ble han utnevnt til [[Hålogaland bispedømme|biskop av Hålogaland]], et embete han hadde til [[1937]]. Selv om han var den yngste i bispekollegiet ble han raskt en lederskikkelse. I 1937 ble han [[Oslo bispedømme|biskop av Oslo]]. Han tilhørte den liberale fløyen i kirken, og ble utsatt for kritikk for konservative kirkeledere som [[Ole Hallesby]].  


Høsten [[1939]] drev Berggrav fredsarbeid, og møtte blant andre Göring og Storbritannias utenriksminister Halifax. Etter krigsutbruddet deltok han i opprettelsen av [[Administrasjonsrådet]]. Han oppfordret til å avslutte krigshandlingene, og holdt taler om dette på radioen og ropte gjennom megafon i [[Krokskogen]]. Dette førte til at mange fikk inntrykk av at han hadde en uklar holdning til okkupasjonsmakten. Frem til [[17. juni]] [[1940]] deltok han i riksrådsforhandlingene. Berggrav ble kritisert innad i kirken for å være for forsiktig overfor tyskerne. Vendepunktet i forhold til dette kom etter nyordningen av [[25. september]] 1940. I oktober samlet han [[Kristent samråd for den norske kirke]] for å skape en felles front innen kirken.
Høsten [[1939]] drev Berggrav fredsarbeid, og møtte blant andre Göring og Storbritannias utenriksminister Halifax. Etter krigsutbruddet deltok han i opprettelsen av [[Administrasjonsrådet]]. Han oppfordret til å avslutte krigshandlingene, og holdt taler om dette på radioen og ropte gjennom megafon i [[Krokskogen]]. Dette førte til at mange fikk inntrykk av at han hadde en uklar holdning til okkupasjonsmakten. Frem til [[17. juni]] [[1940]] deltok han i riksrådsforhandlingene. Berggrav ble kritisert innad i kirken for å være for forsiktig overfor tyskerne. Vendepunktet i forhold til dette kom etter nyordningen av [[25. september]] 1940. I oktober samlet han [[Kristent samråd for den norske kirke]] for å skape en felles front innen kirken.
Veiledere, Administratorer
9 134

redigeringer