Eivind Berggrav: Forskjell mellom sideversjoner

Utbygging. Redigering
m (→‎Kirkelig virksomhet: Tilføyelse om Sandtorg kirke i Sørvik)
(Utbygging. Redigering)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>'''[[Eivind Berggrav|Eivind Josef Bergrav]]''' (født i Stavanger [[25. oktober]] [[1884]], død i Oslo [[1959]]) var teolog og skolemann. Han var [[biskop]] i [[Hålogaland bispedømme|Hålogaland]] og i Oslo. Under [[andre verdenskrig]] var han en av lederne for kirkens motstand mot [[nazisme]]n. Særlig i sin tid som lærer var han sterkt språkpolitisk og lokalhistorisk engasjert.</onlyinclude>
<onlyinclude>'''[[Eivind Berggrav|Eivind Josef Berggrav]]''' (født i Stavanger [[25. oktober]] [[1884]], død i Oslo [[1959]]) var teolog og skolemann. Han var [[biskop]] i [[Hålogaland bispedømme|Hålogaland]] og i Oslo. Under [[andre verdenskrig]] var han en av lederne for kirkens motstand mot [[nazisme]]n. Særlig i sin tid som lærer var han sterkt språkpolitisk og lokalhistorisk engasjert.</onlyinclude>




== Familie, oppvekst og utdanning ==
== Familie, oppvekst og utdanning ==


Berggrav ble født i [[Stavanger]], sønn av senere biskop og kirkestatsråd Otto Jensen (1856–1918) og Marena Christine Pedersen (1846–1924). Eivind forandret sitt familienavn fra Jensen til Berggrav-Jensen 1907 og til Berggrav i 1917. Han var gift med Kathrine Seip (1883–1949), datter av sogneprest Jens Laurits Arup Seip (1852–1913) og Marie Fredrikke Aubert (1853–1931).  
Berggrav ble født i [[Stavanger]], sønn av senere biskop og kirkestatsråd [[Otto Jensen]] (1856–1918) og Marena Christine Pedersen (1846–1924). Eivind forandret sitt familienavn fra Jensen til Berggrav-Jensen 1907 og til Berggrav i 1917. Han var gift med [[Kathrine Seip]] (1883–1949), datter av sogneprest Jens Laurits Arup Seip (1852–1913) og Marie Fredrikke Aubert (1853–1931).  


Da Eivind var fem år gammel, flyttet familien til [[Asak]] i nåværende [[Halden kommune]], da Otto Jensen ble sogneprest der. 10 år seinere flyttet de igjen til Stavanger.
Da Eivind var fem år gammel, flyttet familien til [[Asak]] i nåværende [[Halden kommune]], da Otto Jensen ble sogneprest der. 10 år seinere flyttet de igjen til Stavanger.
Linje 10: Linje 10:
Etter eksamen artium i 1903, studerte Berggrav teologi i Kristiania, og ble cand. theol. i 1908.
Etter eksamen artium i 1903, studerte Berggrav teologi i Kristiania, og ble cand. theol. i 1908.


== Lærer, pressemann, språkpolitiker  ==
== Lærer, tidsskriftredaktør, språkpolitiker, historielagsmann   ==


Etter avlagt embetseksamen arbeidet Bergrav i en tiårsperiode i skolen. I 1909-1914 var han lærer ved ved folkehøgskolen på Eidsvoll, så ett år ved Holmestrand lærerskole. Fra 1915 til 1919 var han styrer ved amtsskolen i Fetsund 1915–19.  
Etter avlagt embetseksamen arbeidet Bergrav i en tiårsperiode i skolen. I 1909-1914 var han lærer ved ved folkehøgskolen på Eidsvoll, så ett år ved [[Holmestrand lærerskole]]. Fra 1915 til 1919 var han styrer ved [[Romerikes amtsskole]] på [[Nerdrum]] i [[Fetsund]] 1915–19.  


Han var allerede i 1909 blitt redaktør for Kirke og Kultur, noe han med mindre avbrudd (1922-1923 og 1942-1945) var helt til 1959. Han var krigskorrespondent for Morgenbladet i 1915.
Allerede året etter sin teologiske embetseksamen i 1909 etterfulgte Berggrav [[Christopher Bruun]] som medredaktør for tidsskriftet [[Kirke og Kultur]]. Han arbeidet der sammen med [[Thorvald Klaveness]] til 1914. Deretter var Berggrav eneredaktør helt til 1959, med avbrudd 1922-1923 og 1942-1945.  


I 1916 var Berggrav med blant stifterne av den samnorskorienterte språkpolitiske organisasjonen [[Østlandsk reisning]]. I [[1920]] ble første formann i [[Romerike Historielag]].  
I 1915 var Berggrav en tid ved fronten i Europa som krigskorrespondent for [[Morgenbladet]].


== Kirkelig virksomhet ==
Sammen med sin svoger professor [[Didrik Arup Seip]] og historikeren [[Halvdan Koht]] stilte Berggrav seg i 1916 i spissen den samnorskorienterte språkpolitiske organisasjonen [[Østlandsk reisning]]. Det var Berggrav som tok initiativet til denne bevegelsen, blant annet ved et foredrag på [[Romerike Ungdomsforbund]]s sommerstevne på [[Minne]] i [[Eidsvoll]]. Berggrav var formann fra starten til 1926, da Østlandsk reisning ble omorganisert til [[Østlandsk ungdomsfylking]].


Sin første kirkelige stilling hadde Berggrav som sogneprest i Hurdal 1919–24. Etter perioden som sogneprest virket han i årene [[1925]]&ndash;[[1928]] som fengselsprest ved [[Botsfengselet]] i [[Oslo]]. Da hadde han disputert for den teologiske doktorgrad ved Universitetet i Oslo på avhandlingen Religionens terskel (1925).I [[1929]] ble han utnevnt til [[Hålogaland bispedømme|biskop av Hålogaland]], et embete han hadde til [[1937]]. Fra vigselen av [[Sandtorg kirke]] i [[Sørvik (Harstad)|Sørvik]] husker menigheten og [[Harstad]]-folk ham spesielt for merknaden hans om at arkitekt [[Sigurd Bjørhovde]] hadde forandre det gamle og stygge bedehuset fra å være «en pakkasse til et juvelskrin». Selv om han var den yngste i bispekollegiet ble han raskt en lederskikkelse. I 1937 ble han [[Oslo bispedømme|biskop av Oslo]], inntil han søkte avskjed i 1950 av helsemessige årsaker. Berggrav tilhørte den liberale fløyen i kirken, og ble utsatt for kritikk for konservative kirkeledere som [[Ole Hallesby]].
Berggrav blir også regnet som hovedmann bak stiftelsen av [[Romerike Historielag]] i 1920, og han var formann for laget fra starten til han forlot distriktet i 1929.
 
== Prest og biskop ==
 
Sin første kirkelige stilling hadde Berggrav som sogneprest i [[Hurdal]] 1919–1924. Etter perioden som sogneprest virket han i årene [[1925]]&ndash;[[1928]] som fengselsprest ved [[Botsfengselet]] i [[Oslo]]. Da hadde han disputert for den teologiske doktorgrad ved Universitetet i Oslo på avhandlingen ''Religionens terskel'' (1925).  
 
I [[1929]] ble han utnevnt til [[Hålogaland bispedømme|biskop av Hålogaland]], et embete han hadde til [[1937]]. Fra vigselen av [[Sandtorg kirke]] i [[Sørvik (Harstad)|Sørvik]] husker menigheten og [[Harstad]]-folk ham spesielt for merknaden hans om at arkitekt [[Sigurd Bjørhovde]] hadde forandre det gamle og stygge bedehuset fra å være «en pakkasse til et juvelskrin». Selv om han var den yngste i bispekollegiet ble han raskt en lederskikkelse. I 1937 ble Berggrav [[Oslo bispedømme|biskop i Oslo]], inntil han søkte avskjed i 1950 av helsemessige årsaker.  
 
Berggrav tilhørte den liberale fløyen i kirken, og ble utsatt for kritikk for konservative kirkeledere som [[Ole Hallesby]].


== Okkupasjonstiden ==
== Okkupasjonstiden ==


Høsten [[1939]] drev Berggrav fredsarbeid, og møtte blant andre Göring og Storbritannias utenriksminister Halifax. Etter krigsutbruddet deltok han i opprettelsen av [[Administrasjonsrådet]]. Han oppfordret til å avslutte krigshandlingene, og holdt taler om dette på radioen og ropte gjennom megafon i [[Krokskogen]]. Dette førte til at mange fikk inntrykk av at han hadde en uklar holdning til okkupasjonsmakten. Frem til [[17. juni]] [[1940]] deltok han i riksrådsforhandlingene. Berggrav ble kritisert innad i kirken for å være for forsiktig overfor tyskerne. Vendepunktet i forhold til dette kom etter nyordningen av [[25. september]] 1940. I oktober samlet han [[Kristent samråd for den norske kirke]] for å skape en felles front innen kirken.
Høsten [[1939]] drev Berggrav fredsarbeid, og møtte blant andre Göring og Storbritannias utenriksminister Halifax. Etter krigsutbruddet deltok han i opprettelsen av [[Administrasjonsrådet]]. Han oppfordret til å avslutte krigshandlingene, og holdt taler om dette på radioen og ropte gjennom megafon i [[Krokskogen]]. Frem til [[17. juni]] [[1940]] deltok han i [[riksrådsforhandlingene]]. Alt dette førte til at mange fikk inntrykk av at biskop Berggrav hadde en uklar holdning til okkupasjonsmakten. Også innad i kirken ble han kritisert for å være for forsiktig overfor tyskerne. Vendepunktet i forhold til dette kom etter nyordningen av [[25. september]] 1940. I oktober samlet Berggrav [[Kristent samråd for den norske kirke]] for å skape en felles front innen kirken.


<onlyinclude>I foredrag han holdt vinteren [[1941]] tok Berggrav til orde for at den lutherske læren om de to regimenter, det verdslige og det åndelige, kunne tolkes dithen at aktiv motstand mot en undertrykkende stat var moralsk høyverdig. I januar begynte den første store konfrontasjonen mellom kirken og [[Nasjonal Samling|NS]]-myndighetene etter opplesning av et [[hyrdebrev]]. I februar [[1942]] kom en ytterligere tilspissing, og den [[24. februar]] la biskopene ned sine statlige embeter. Berggrav ble avsatt to dager senere, og [[Vidkun Quisling|Quisling]] rettet i et brev til prestene harde angrep mot ham. Berggrav hadde gjennom Kristent samråd arbeidet sammen med Hallesby i [[Indremisjonen]] og [[Ludvig Hope]] i [[Kinamisjonsforbundet]], og de tre ble sentral i opprettelsen av [[Den midlertidige kirkeledelse]].</onlyinclude>  
<onlyinclude>I foredrag han holdt vinteren [[1941]] tok Berggrav til orde for at den lutherske læren om de to regimenter, det verdslige og det åndelige, kunne tolkes dithen at aktiv motstand mot en undertrykkende stat var moralsk høyverdig. I januar begynte den første store konfrontasjonen mellom kirken og [[Nasjonal Samling|NS]]-myndighetene etter opplesning av et [[hyrdebrev]]. I februar [[1942]] kom en ytterligere tilspissing, og den [[24. februar]] la biskopene ned sine statlige embeter. Berggrav ble avsatt to dager senere, og [[Vidkun Quisling|Quisling]] rettet i et brev til prestene harde angrep mot ham. Berggrav hadde gjennom Kristent samråd arbeidet sammen med Hallesby i [[Indremisjonen]] og [[Ludvig Hope]] i [[Kinamisjonsforbundet]], og de tre ble sentral i opprettelsen av [[Den midlertidige kirkeledelse]].</onlyinclude>  
Linje 37: Linje 45:
* [http://www.norgeslexi.com/krigslex/b/b2.html Artikkelen «Eivind Berggrav»] i ''NorgesLexi''
* [http://www.norgeslexi.com/krigslex/b/b2.html Artikkelen «Eivind Berggrav»] i ''NorgesLexi''
* [http://virksommeord.uib.no/personer?id=221 Taler av Eivind Berggrav]
* [http://virksommeord.uib.no/personer?id=221 Taler av Eivind Berggrav]
*Østerud, Erling: «Romerike Historielag i 50 år» i ''Romerikstun, årbok for Romerike Historielag bd. VII'' (1970).


{{DEFAULTSORT:Berggrav, Eivind}}
{{DEFAULTSORT:Berggrav, Eivind}}
Veiledere, Administratorer
9 134

redigeringer