Veiledere, Administratorer
9 134
redigeringer
Lenke og korrektur
(Satt inn ill.) |
(Lenke og korrektur) |
||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
== Lærer, tidsskriftredaktør, språkpolitiker, historielagsmann == | == Lærer, tidsskriftredaktør, språkpolitiker, historielagsmann == | ||
Etter avlagt embetseksamen arbeidet Bergrav i en tiårsperiode i skolen. I 1909-1914 var han lærer ved ved folkehøgskolen på Eidsvoll, så ett år ved [[Holmestrand lærerskole]]. Fra 1915 til 1919 var han styrer ved [[Romerikes amtsskole]] på [[Nerdrum]] i [[Fetsund]] 1915–19. | Etter avlagt embetseksamen arbeidet Bergrav i en tiårsperiode i skolen. I 1909-1914 var han lærer ved ved [[Eidsvoll folkehøgskole|folkehøgskolen på Eidsvoll]], så ett år ved [[Holmestrand lærerskole]]. Fra 1915 til 1919 var han styrer ved [[Romerikes amtsskole]] på [[Nerdrum]] i [[Fetsund]] 1915–19. | ||
Allerede året etter sin teologiske embetseksamen i 1909 etterfulgte Berggrav [[Christopher Bruun]] som medredaktør for tidsskriftet [[Kirke og Kultur]]. Han arbeidet der sammen med [[Thorvald Klaveness]] til 1914. Deretter var Berggrav eneredaktør helt til 1959, med avbrudd 1922-1923 og 1942-1945. | Allerede året etter sin teologiske embetseksamen i 1909 etterfulgte Berggrav [[Christopher Bruun]] som medredaktør for tidsskriftet [[Kirke og Kultur]]. Han arbeidet der sammen med [[Thorvald Klaveness]] til 1914. Deretter var Berggrav eneredaktør helt til 1959, med avbrudd 1922-1923 og 1942-1945. | ||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
I 1915 var Berggrav en tid ved fronten i Europa som krigskorrespondent for [[Morgenbladet]]. | I 1915 var Berggrav en tid ved fronten i Europa som krigskorrespondent for [[Morgenbladet]]. | ||
Sammen med sin svoger professor [[Didrik Arup Seip]] og historikeren [[Halvdan Koht]] stilte Berggrav seg i 1916 i spissen den samnorskorienterte språkpolitiske organisasjonen [[Østlandsk reisning]]. Det var Berggrav som tok initiativet til denne bevegelsen, blant annet ved et foredrag på [[Romerike Ungdomsforbund]]s sommerstevne på [[Minne]] i [[Eidsvoll]]. Berggrav var formann fra starten til 1926, da Østlandsk reisning ble omorganisert til [[Østlandsk ungdomsfylking]]. | Sammen med sin svoger professor [[Didrik Arup Seip]] og historikeren [[Halvdan Koht]] stilte Berggrav seg i 1916 i spissen for den samnorskorienterte språkpolitiske organisasjonen [[Østlandsk reisning]]. Det var Berggrav som tok initiativet til denne bevegelsen, blant annet ved et foredrag på [[Romerike Ungdomsforbund]]s sommerstevne på [[Minne]] i [[Eidsvoll]]. Berggrav var formann fra starten til 1926, da Østlandsk reisning ble omorganisert til [[Østlandsk ungdomsfylking]]. | ||
Berggrav blir også regnet som hovedmann bak stiftelsen av [[Romerike Historielag]] i 1920, og han var formann for laget fra starten til han forlot distriktet i 1929. | Berggrav blir også regnet som hovedmann bak stiftelsen av [[Romerike Historielag]] i 1920, og han var formann for laget fra starten til han forlot distriktet i 1929. | ||
| Linje 36: | Linje 36: | ||
Høsten [[1939]] drev Berggrav fredsarbeid, og møtte blant andre Göring og Storbritannias utenriksminister Halifax. Etter krigsutbruddet deltok han i opprettelsen av [[Administrasjonsrådet]]. Han oppfordret til å avslutte krigshandlingene, og holdt taler om dette på radioen og ropte gjennom megafon i [[Krokskogen]]. Frem til [[17. juni]] [[1940]] deltok han i [[riksrådsforhandlingene]]. Alt dette førte til at mange fikk inntrykk av at biskop Berggrav hadde en uklar holdning til okkupasjonsmakten. Også innad i kirken ble han kritisert for å være for forsiktig overfor tyskerne. Vendepunktet i forhold til dette kom etter nyordningen av [[25. september]] 1940. I oktober samlet Berggrav [[Kristent samråd for den norske kirke]] for å skape en felles front innen kirken. | Høsten [[1939]] drev Berggrav fredsarbeid, og møtte blant andre Göring og Storbritannias utenriksminister Halifax. Etter krigsutbruddet deltok han i opprettelsen av [[Administrasjonsrådet]]. Han oppfordret til å avslutte krigshandlingene, og holdt taler om dette på radioen og ropte gjennom megafon i [[Krokskogen]]. Frem til [[17. juni]] [[1940]] deltok han i [[riksrådsforhandlingene]]. Alt dette førte til at mange fikk inntrykk av at biskop Berggrav hadde en uklar holdning til okkupasjonsmakten. Også innad i kirken ble han kritisert for å være for forsiktig overfor tyskerne. Vendepunktet i forhold til dette kom etter nyordningen av [[25. september]] 1940. I oktober samlet Berggrav [[Kristent samråd for den norske kirke]] for å skape en felles front innen kirken. | ||
<onlyinclude>I foredrag han holdt vinteren [[1941]] tok Berggrav til orde for at den lutherske læren om de to regimenter, det verdslige og det åndelige, kunne tolkes dithen at aktiv motstand mot en undertrykkende stat var moralsk høyverdig. I januar begynte den første store konfrontasjonen mellom kirken og [[Nasjonal Samling|NS]]-myndighetene etter opplesning av et [[hyrdebrev]]. I februar [[1942]] kom en ytterligere tilspissing, og den [[24. februar]] la biskopene ned sine statlige embeter. Berggrav ble avsatt to dager senere, og [[Vidkun Quisling|Quisling]] rettet i et brev til prestene harde angrep mot ham. Berggrav hadde gjennom Kristent samråd arbeidet sammen med Hallesby i [[Indremisjonen]] og [[Ludvig Hope]] i [[Kinamisjonsforbundet]], og de tre ble | <onlyinclude>I foredrag han holdt vinteren [[1941]] tok Berggrav til orde for at den lutherske læren om de to regimenter, det verdslige og det åndelige, kunne tolkes dithen at aktiv motstand mot en undertrykkende stat var moralsk høyverdig. I januar begynte den første store konfrontasjonen mellom kirken og [[Nasjonal Samling|NS]]-myndighetene etter opplesning av et [[hyrdebrev]]. I februar [[1942]] kom en ytterligere tilspissing, og den [[24. februar]] la biskopene ned sine statlige embeter. Berggrav ble avsatt to dager senere, og [[Vidkun Quisling|Quisling]] rettet i et brev til prestene harde angrep mot ham. Berggrav hadde gjennom Kristent samråd arbeidet sammen med Hallesby i [[Indremisjonen]] og [[Ludvig Hope]] i [[Kinamisjonsforbundet]], og de tre ble sentrale i opprettelsen av [[Den midlertidige kirkeledelse]].</onlyinclude> | ||
Biskopene forklarte seg i skriftet ''[[Kirkens Grunn]]'', der Berggrav var hovedforfatteren. Dette ble lest opp i de fleste kirker i landet første påskedag, den [[5. april]] 1942. Dette førte til at Berggrav ble arrestert to dager senere. Etter et opphold i [[Bredtvet fengsel]] ble han satt i husarrest i sin hytte i [[Asker]]. Der oppholdt han seg inntil noen få uker før krigens slutt, da han etter en dramatisk flukt holdt til i en dekkleilighet i Oslo. Gjenneom de tre årene i husarrest klarte han til tross for at han ble overvåket å holde kontakten med Den midlertidige kirkeledelse og etterhvert [[Den hemmelige kirkeledelse]]. | Biskopene forklarte seg i skriftet ''[[Kirkens Grunn]]'', der Berggrav var hovedforfatteren. Dette ble lest opp i de fleste kirker i landet første påskedag, den [[5. april]] 1942. Dette førte til at Berggrav ble arrestert to dager senere. Etter et opphold i [[Bredtvet fengsel]] ble han satt i husarrest i sin hytte i [[Asker]]. Der oppholdt han seg inntil noen få uker før krigens slutt, da han etter en dramatisk flukt holdt til i en dekkleilighet i Oslo. Gjenneom de tre årene i husarrest klarte han til tross for at han ble overvåket å holde kontakten med Den midlertidige kirkeledelse og etterhvert [[Den hemmelige kirkeledelse]]. | ||