322 339
redigeringer
Eivind Berggrav: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Okkupasjonstiden
| (12 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Eivind Berggrav.jpg|Biskop Eivind Berggrav|Ukjent}} | <onlyinclude>{{thumb|Eivind Berggrav.jpg|Biskop Eivind Berggrav|Ukjent}}</onlyinclude> | ||
{{thumb|Gudstjeneste ved havet.JPG|Gudstjeneste ved havet. Eivind Berggrav forretter på Blix-dagen i [[Gildeskål]] 12. juli 1936|Ukjent}} | {{thumb|Gudstjeneste ved havet.JPG|Gudstjeneste ved havet. Eivind Berggrav forretter på Blix-dagen i [[Gildeskål]] 12. juli 1936|Ukjent}} | ||
'''[[Eivind Berggrav|Eivind Josef Berggrav]]''' (født i Stavanger [[25. oktober]] [[1884]], død i Oslo [[1959]]) var teolog og skolemann. Han var [[biskop]] i [[Hålogaland bispedømme|Hålogaland]] og i Oslo. Under [[andre verdenskrig]] var han en av lederne for kirkens motstand mot [[nazisme]]n. Særlig i sin tid som lærer var han sterkt språkpolitisk og lokalhistorisk engasjert.</onlyinclude> | <onlyinclude>'''[[Eivind Berggrav|Eivind Josef Berggrav]]''' (født i [[Stavanger]] [[25. oktober]] [[1884]], død i Oslo [[1959]]) var teolog og skolemann. Han var [[biskop]] i [[Hålogaland bispedømme|Hålogaland]] og i Oslo. Under [[andre verdenskrig]] var han en av lederne for kirkens motstand mot [[nazisme]]n. Særlig i sin tid som lærer var han sterkt språkpolitisk og lokalhistorisk engasjert. </onlyinclude> | ||
== Familie, oppvekst og utdanning == | == Familie, oppvekst og utdanning == | ||
Berggrav ble født i | Berggrav ble født i Stavanger, som sønn av senere biskop og kirkestatsråd [[Otto Jensen]] (1856–1918) og Marena Christine Pedersen (1846–1924). Eivind forandret sitt familienavn fra Jensen til Berggrav-Jensen 1907 og til Berggrav i 1917. Han var gift med [[Kathrine Seip]] (1883–1949), datter av sogneprest Jens Laurits Arup Seip (1852–1913) og Marie Fredrikke Aubert (1853–1931). | ||
Da Eivind var fem år gammel, flyttet familien til [[Asak]] i nåværende [[Halden kommune]], da Otto Jensen ble sogneprest der. 10 år seinere flyttet de igjen til Stavanger. | Da Eivind var fem år gammel, flyttet familien til [[Asak]] i nåværende [[Halden kommune]], da Otto Jensen ble sogneprest der. 10 år seinere flyttet de igjen til Stavanger. | ||
Etter eksamen artium i 1903, studerte Berggrav teologi i Kristiania, | Etter eksamen artium i 1903, studerte Berggrav teologi i Kristiania, de første par årene som student bodde han ved [[Studenterhjemmet i Underhaugsveien i Oslo|Studenterhjemmet]] i Underhaugsveien i Oslo. Han ble cand. theol. i 1908. | ||
== Lærer, tidsskriftredaktør, språkpolitiker, historielagsmann == | == Lærer, tidsskriftredaktør, språkpolitiker, historielagsmann == | ||
| Linje 33: | Linje 33: | ||
== Okkupasjonstiden == | == Okkupasjonstiden == | ||
{{thumb høyre| Eivind Berggrav byste Bernhard Getz' gate.jpg|Utenfor Bibelselskapets lokaler i [[Bernhard Getz' gate (Oslo)|Bernhard Getz' gate]] 3 i Oslo står et minnesmerke over Berggrav. Han var formann for Bibelselskapet 1938–55.| [[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | |||
Høsten [[1939]] drev Berggrav fredsarbeid, og møtte blant andre Göring og Storbritannias utenriksminister Halifax. Etter krigsutbruddet deltok han i opprettelsen av [[Administrasjonsrådet]]. Han oppfordret til å avslutte krigshandlingene, og holdt taler om dette på radioen og ropte gjennom megafon i [[Krokskogen]]. Frem til [[17. juni]] [[1940]] deltok han i [[riksrådsforhandlingene]]. Alt dette førte til at mange fikk inntrykk av at biskop Berggrav hadde en uklar holdning til okkupasjonsmakten. Også innad i kirken ble han kritisert for å være for forsiktig overfor tyskerne. Vendepunktet i forhold til dette kom etter nyordningen av [[25. september]] 1940. I oktober samlet Berggrav [[Kristent samråd for den norske kirke]] for å skape en felles front innen kirken. | Høsten [[1939]] drev Berggrav fredsarbeid, og møtte blant andre Göring og Storbritannias utenriksminister Halifax. Etter krigsutbruddet deltok han i opprettelsen av [[Administrasjonsrådet]]. Han oppfordret til å avslutte krigshandlingene, og holdt taler om dette på radioen og ropte gjennom megafon i [[Krokskogen]]. Frem til [[17. juni]] [[1940]] deltok han i [[riksrådsforhandlingene]]. Alt dette førte til at mange fikk inntrykk av at biskop Berggrav hadde en uklar holdning til okkupasjonsmakten. Også innad i kirken ble han kritisert for å være for forsiktig overfor tyskerne. Vendepunktet i forhold til dette kom etter nyordningen av [[25. september]] 1940. I oktober samlet Berggrav [[Kristent samråd for den norske kirke]] for å skape en felles front innen kirken. | ||
<onlyinclude>I foredrag han holdt vinteren [[1941]] tok Berggrav til orde for at den lutherske læren om de to regimenter, det verdslige og det åndelige, kunne tolkes dithen at aktiv motstand mot en undertrykkende stat var moralsk høyverdig. I januar begynte den første store konfrontasjonen mellom kirken og [[Nasjonal Samling|NS]]-myndighetene etter opplesning av et [[hyrdebrev]]. I februar [[1942]] kom en ytterligere tilspissing, og den [[24. februar]] la biskopene ned sine statlige embeter. Berggrav ble avsatt to dager senere, og [[Vidkun Quisling|Quisling]] rettet i et brev til prestene harde angrep mot ham. Berggrav hadde gjennom Kristent samråd arbeidet sammen med Hallesby i [[Indremisjonen]] og [[Ludvig Hope]] i [[Kinamisjonsforbundet]], og de tre ble sentrale i opprettelsen av [[Den midlertidige kirkeledelse]].</onlyinclude> | <onlyinclude>I foredrag han holdt vinteren [[1941]] tok Berggrav til orde for at den lutherske læren om de to regimenter, det verdslige og det åndelige, kunne tolkes dithen at aktiv motstand mot en undertrykkende stat var moralsk høyverdig. I januar begynte den første store konfrontasjonen mellom kirken og [[Nasjonal Samling|NS]]-myndighetene etter opplesning av et [[hyrdebrev]]. I februar [[1942]] kom en ytterligere tilspissing, og den [[24. februar]] la biskopene ned sine statlige embeter. Berggrav ble avsatt to dager senere, og [[Vidkun Quisling|Quisling]] rettet i et brev til prestene harde angrep mot ham. Berggrav hadde gjennom Kristent samråd arbeidet sammen med Hallesby i [[Indremisjonen]] og [[Ludvig Hope]] i [[Kinamisjonsforbundet]], og de tre ble sentrale i opprettelsen av [[Den midlertidige kirkeledelse]].</onlyinclude> | ||
Biskopene forklarte seg i skriftet ''[[Kirkens Grunn]]'', der Berggrav var hovedforfatteren. Dette ble lest opp i de fleste kirker i landet første påskedag, den [[5. april]] 1942. Dette førte til at Berggrav ble arrestert to dager senere. Etter et opphold i [[Bredtvet fengsel]] ble han satt i husarrest i sin hytte i [[Asker]]. Der oppholdt han seg inntil noen få uker før krigens slutt, da han etter en dramatisk flukt holdt til i en dekkleilighet i Oslo. Gjenneom de tre årene i husarrest klarte han til tross for at han ble overvåket å holde kontakten med Den midlertidige kirkeledelse og etterhvert [[Den hemmelige kirkeledelse]]. | Biskopene forklarte seg i skriftet ''[[Kirkens Grunn]]'', der Berggrav var hovedforfatteren. Dette ble lest opp i de fleste kirker i landet første påskedag, den [[5. april]] 1942. Dette førte til at Berggrav ble arrestert to dager senere. Etter et opphold i [[Bredtvet fengsel]] ble han satt i husarrest i sin hytte i [[Asker]], siden kjent som [[Biskop Berggravs hytte]]. Der oppholdt han seg inntil noen få uker før krigens slutt, da han etter en dramatisk flukt holdt til i en dekkleilighet i Oslo. Gjenneom de tre årene i husarrest klarte han til tross for at han ble overvåket å holde kontakten med Den midlertidige kirkeledelse og etterhvert [[Den hemmelige kirkeledelse]]. | ||
I [[1945]] skrev Berggrav ''Folkedommen over NS'', der han tok til orde for at alle medlemmer av NS burde straffes. Han var dog på prinsipielt grunnlag motstander av [[dødsstraff]]. Han fortsatte som biskop av Oslo til [[1951]]. | I [[1945]] skrev Berggrav ''Folkedommen over NS'', der han tok til orde for at alle medlemmer av NS burde straffes. Han var dog på prinsipielt grunnlag motstander av [[dødsstraff]]. Han fortsatte som biskop av Oslo til [[1951]]. | ||
==Galleri== | |||
<gallery> | |||
Fil:Eivind Berggrav på Vestfjorden.JPG|Berggrav på Vestfjorden under en visitasreise i 1936. | |||
Fil:Vappu og Berggrav.JPG|Berggrav og Vappus i Finnmark under visitasreise i 1936. | |||
</gallery> | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
| Linje 49: | Linje 56: | ||
* [http://virksommeord.uib.no/personer?id=221 Taler av Eivind Berggrav] | * [http://virksommeord.uib.no/personer?id=221 Taler av Eivind Berggrav] | ||
*Østerud, Erling: «Romerike Historielag i 50 år» i ''Romerikstun, årbok for Romerike Historielag bd. VII'' (1970). | *Østerud, Erling: «Romerike Historielag i 50 år» i ''Romerikstun, årbok for Romerike Historielag bd. VII'' (1970). | ||
==Eksterne lenker== | |||
* {{arkivportalen|aktør=no-a1450-01000000013993|Eivind J. Berggrav}}. | |||
* {{hbr1-1|pf01036388001506|Eivind Berggrav}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Berggrav, Eivind}} | {{DEFAULTSORT:Berggrav, Eivind}} | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Lokalhistorikere]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Biskoper]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Oslo bispedømme]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Hålogaland bispedømme]] | ||
[[Kategori:Personer]] | |||
[[Kategori:Oslo kommune]] | |||
[[Kategori:Motstandsfolk]] | [[Kategori:Motstandsfolk]] | ||
[[Kategori:Skolefolk]] | [[Kategori:Skolefolk]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Stavanger kommune]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1884]] | [[Kategori:Fødsler i 1884]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1959]] | [[Kategori:Dødsfall i 1959]] | ||
{{ | {{F1}} | ||