Eivind Besteland: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|No-nb digibok 2013111808064 0862 1.jpg|Eivind Besteland.|Johs. Sætherskar, ''Det Norske Næringsliv 4, Telemark Fylkesleksikon, Bergen, 1949.}} | {{thumb|No-nb digibok 2013111808064 0862 1.jpg|Eivind Besteland.|Johs. Sætherskar, ''Det Norske Næringsliv 4, Telemark Fylkesleksikon, Bergen, 1949.}} | ||
'''[[Eivind Besteland]]''' (fødd 20. desember 1901 på [[Øvre Besteland]] i [[Hylestad]], [[Setesdal]], død 1958 på Sandvoll i [[Bø (Telemark)|Bø]] | '''[[Eivind Besteland]]''' (fødd 20. desember 1901 på [[Øvre Besteland]] i [[Hylestad]], [[Setesdal]], død 1958 på Sandvoll i [[Bø (Telemark)|Bø]]) var både gull- og sylvsmed. Han produserte m.a. bunadssylv til [[Telemarksbunad]]en. | ||
Eivind var son av bygningssnikkar Toralv Halvorsen (f. 1858) og Ingebjørg Tarjeisdotter (f. Upstad, 1864). Han gjekk i lære hjå [[Gunnar A. Helle]] i Setesdal frå 1918. Der tok han forskjellige teoretiske og praktiske kurs i faget. I 1919 starta han sitt eige firma, og i 1924 tok han dette med seg til [[Rauland]] i [[Telemark]] der han arbeidde som sylvsmed.<ref>Sætherskar, 1949, s. 859. (I Henneseid, 1972 står det at Gunnar flutte til Rauland i 1922.)</ref> | Eivind var son av bygningssnikkar Toralv Halvorsen (f. 1858) og Ingebjørg Tarjeisdotter (f. Upstad, 1864). Han gjekk i lære hjå [[Gunnar A. Helle]] i Setesdal frå 1918. Der tok han forskjellige teoretiske og praktiske kurs i faget. I 1919 starta han sitt eige firma, og i 1924 tok han dette med seg til [[Rauland]] i [[Telemark]] der han arbeidde som sylvsmed.<ref>Sætherskar, 1949, s. 859. (I Henneseid, 1972 står det at Gunnar flutte til Rauland i 1922.)</ref> |
Sideversjonen fra 20. mar. 2023 kl. 08:16
Eivind Besteland (fødd 20. desember 1901 på Øvre Besteland i Hylestad, Setesdal, død 1958 på Sandvoll i Bø) var både gull- og sylvsmed. Han produserte m.a. bunadssylv til Telemarksbunaden.
Eivind var son av bygningssnikkar Toralv Halvorsen (f. 1858) og Ingebjørg Tarjeisdotter (f. Upstad, 1864). Han gjekk i lære hjå Gunnar A. Helle i Setesdal frå 1918. Der tok han forskjellige teoretiske og praktiske kurs i faget. I 1919 starta han sitt eige firma, og i 1924 tok han dette med seg til Rauland i Telemark der han arbeidde som sylvsmed.[1]
Eivind laga alt i filigransarbeid – særleg bunadssylv i Telemarksstil. Elles arbeidde han mykje med rosegravering og platearbeid i sylv. I 1950 flutte han til Holtan i Helgja, og i 1952[2] til Sandvoll i Bø i Telemark. Der heldt han fram smedarbeidet, og laga både bunadskroner og sylvbelte til Telemarksbunaden. Stilmessig bygde han på tradisjonane frå Mandt-smedane, Anund Brekketo og Eivind Tveiten. Han var med å stifte Bø og Lunde Håndverksforening i 1954, der han sjølv var styremedlem. Han vart tildelt 2. premie i sylvarbeid under utstillinga i Seljord.
Eivind vart gift med Sigrid Tveiti i 1923, og saman fekk dei to søner og tre døtrar. Den eine sonen, Toralv Besteland, vart sylvsmed som faren.
Alle redskapa hans er i sylvsmedverkstaden på museet på Eidsborg.
Referansar
Kjelder
- Johs. Sætherskar (red.), Det Norske Næringsliv 4, Telemark Fylkesleksikon, Bergen, 1949, s. 859-860. Mal:Bokhylla.
- Helge Riis, Norges Håndverksmestere, bind 2, Stavanger, s. 1085, Mal:Bokhylla
- Stian Henneseid, Bø-Soga II, Bø, 1972. Mal:Bokhylla
- Kyrkjeboka. Lenke til digitalarkivet.