Skribenter
95 046
redigeringer
Ekebergbanen: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Simensbråtenlinjen 1931-1967
(F2) |
|||
| (32 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Holtet. Ekebergbanen. - no-nb digifoto 20150608 00044 bldsa PK02461.jpg|En av de første vognene, produsert av [[Skabo Jernbanevognfabrik|Skabo]] og kalt «Vikingeskip» på grunn av formen, etter å ha passert [[Holtet holdeplass]] på vei mot byen. Banens vognhall i bakgrunnen.|[[Mittet Foto|Mittet]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1917-1920}}</onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb|Holtet. Ekebergbanen. - no-nb digifoto 20150608 00044 bldsa PK02461.jpg|En av de første vognene, produsert av [[Skabo Jernbanevognfabrik|Skabo]] og kalt «Vikingeskip» på grunn av formen, etter å ha passert [[Holtet holdeplass]] på vei mot byen. Banens vognhall i bakgrunnen.|[[Mittet Foto|Mittet]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1917-1920}}</onlyinclude> | ||
{{thumb|110. Ekebergbanen. - no-nb digifoto 20150608 00029 bldsa PK02403.jpg|En trikk på Ekebergbanen.|[[Nasjonalbiblioteket]]|rundt 1925}} | {{thumb|110. Ekebergbanen. - no-nb digifoto 20150608 00029 bldsa PK02403.jpg|En trikk på Ekebergbanen.|[[Nasjonalbiblioteket]]|rundt 1925}} | ||
<onlyinclude>'''[[Ekebergbanen]]''' i [[Oslo]] åpnet [[11. juni]] [[1917]] som en [[forstadsbane]] mellom [[Stortorget (Oslo)|Stortorget]] og [[Sæter holdeplass|Sæter]]. Den går fra [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]] og oppover i egen trasé utenfor offentlig vei. Etter [[Oslos_byutvidelser#Byutvidelsen_i_1948|kommunesammenslåingen]] mellom [[Aker herred|Aker]] og [[Oslo kommune|Oslo]] i 1948 ble den innkoblet på [[trikken i Oslo|trikkenettet]] i byen, og betjenes fra 2013 av linje 18 og 19. Banen hadde sin storhetstid i årene før, under og umiddelbart etter [[andre verdenskrig]], og gikk med overskudd helt fram til 1949. | {{thumb|Ekebergbanen på Stortorvet i 1917. - no-nb digifoto 20160218 00021 NB NS NM 05466.jpg|Fra åpningssommeren 1917 på [[Stortorget (Oslo)|Stortorget]].|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1917}} | ||
<onlyinclude>'''[[Ekebergbanen]]''' i [[Oslo]] åpnet [[11. juni]] [[1917]] som en [[forstadsbane]] mellom [[Stortorget (Oslo)|Stortorget]] og [[Sæter holdeplass|Sæter]], i 1941 forlenget til [[Ljabru holdeplass|Ljabru]]. Den går fra [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]] og oppover i egen trasé utenfor offentlig vei. Etter [[Oslos_byutvidelser#Byutvidelsen_i_1948|kommunesammenslåingen]] mellom [[Aker herred|Aker]] og [[Oslo kommune|Oslo]] i 1948 ble den innkoblet på [[trikken i Oslo|trikkenettet]] i byen, og betjenes fra 2013 av linje 18 og 19. Banen hadde sin storhetstid i årene før, under og umiddelbart etter [[andre verdenskrig]], og gikk med overskudd helt fram til 1949. | |||
Banen var også et viktig politisk virkemiddel for å sørge for og oppmuntre til utbyggen av [[Nordstrand (strøk)|Nordstrand]]. | Banen var også et viktig politisk virkemiddel for å sørge for og oppmuntre til utbyggen av [[Nordstrand (strøk)|Nordstrand]]. | ||
| Linje 18: | Linje 19: | ||
== Historie == | == Historie == | ||
{{thumb|Harald Antonius Mørk.jpg|[[Harald Antonius Mørk|Harald A. Mørk]] (1873-1942), banens første direktør og satt fram til 1940.|[[Oslo Museum]]|1930-1935}} | {{thumb|Harald Antonius Mørk.jpg|[[Harald Antonius Mørk|Harald A. Mørk]] (1873-1942), banens første direktør og satt fram til 1940.|[[Oslo Museum]]|1930-1935}} | ||
{{thumb|Ljabru med vogn 1014.png|[[Ljabru holdeplass]] med de siste av de gamle Ekebergvognene i rødt og grått, skiftet ut i 1974.|Erik Borgersen/[[Akershusbasen]]|1974}} | |||
Byggingen ble igangsatt i august 1914, og den første turen med passasjerer gikk [[11. juni]] [[1917]] fra Stortorget gjennom [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]] til Sæter. Fra Stortorget til [[Oslo Hospital]] kjørte banen på sporet til Gamlebylinjen, som fra [[1900]] hadde gått over til elektrisk drift og gikk videre derfra via [[Galgeberg (Oslo)|Galgeberg]] til [[Vålerenga (strøk)|Vålerenga]]. [[A/S Ekebergbanen]] var ansvarlig for driftingen og hadde blitt enige med [[Kristiania Sporveisselskab]] og felles bruk av linjen til Oslo Hospital. Etter de første ukene med prøvekjøring, hvor blant annet avgangshyppighet og mengde materiell variert, ble banen offisielt åpnet og satt i ordinær rutetrafikk fra 1. juli 1917. Denne sommeren gikk banen med avgangsintervaller hvert 30. minutt, men dette ble allerede samme høst økt til avganger hvert 15. minutt. Dette var en regelmessighet som holdt seg helt til 1965. | Byggingen ble igangsatt i august 1914, og den første turen med passasjerer gikk [[11. juni]] [[1917]] fra Stortorget gjennom [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]] til Sæter. Fra Stortorget til [[Oslo Hospital]] kjørte banen på sporet til Gamlebylinjen, som fra [[1900]] hadde gått over til elektrisk drift og gikk videre derfra via [[Galgeberg (Oslo)|Galgeberg]] til [[Vålerenga (strøk)|Vålerenga]]. [[A/S Ekebergbanen]] var ansvarlig for driftingen og hadde blitt enige med [[Kristiania Sporveisselskab]] og felles bruk av linjen til Oslo Hospital. Etter de første ukene med prøvekjøring, hvor blant annet avgangshyppighet og mengde materiell variert, ble banen offisielt åpnet og satt i ordinær rutetrafikk fra 1. juli 1917. Denne sommeren gikk banen med avgangsintervaller hvert 30. minutt, men dette ble allerede samme høst økt til avganger hvert 15. minutt. Dette var en regelmessighet som holdt seg helt til 1965. | ||
| Linje 31: | Linje 33: | ||
== Avganger og trafikkutvikling == | == Avganger og trafikkutvikling == | ||
De første avgangene gikk fra Sæter, fra 1941 fra Ljabru, på hverdager rundt kl 05:30, og fra Stortorget rundt kl 06:00. Etter kl 23:30 var det avganger kl 24:00 og 00:30, med retur fra Stortorget en halv time | De første avgangene gikk fra Sæter, fra 1941 fra Ljabru, på hverdager rundt kl 05:30, og fra Stortorget rundt kl 06:00. Etter kl 23:30 var det avganger kl 24:00 og 00:30, med retur fra Stortorget en halv time senere. De siste avgangen ble kalt «nattog». På søndager startet trafikken kl 07:00. | ||
Passasjermengden var ganske stabil med rundt tre millioner reisende | Passasjermengden var ganske stabil med rundt tre millioner reisende fra 1918 og fram til 1940. Som all annen offentlig transport hadde den en meget stor vekst under [[andre verdenskrig]] på grunn av bensinmangelen, og nådde en topp i 1944 med åtte millioner reisende. Det høye nivået holdt seg et stykke utover 1950-tallet med rundt seks millioner, men sank noe gjennom hele perioden og med nedleggelsestrusselen nådde banen et bunnpunkt på midten av 1960-tallet med litt over tre millioner reisende. Siden har antallet stabilisert seg på rundt fem millioner. | ||
== Utvidelse av kapasiteten == | == Utvidelse av kapasiteten == | ||
{{thumb|Ekebergbanen vogn 1011 i 1923.jpg|Ekebergbanens vogn nr. 1011 fra [[Skabo Jernbanevognfabrik|Skabo]].|[[Oslo byarkiv]]|1923}} | {{thumb|Ekebergbanen vogn 1011 i 1923.jpg|Ekebergbanens vogn nr. 1011 fra [[Skabo Jernbanevognfabrik|Skabo]].|[[Oslo byarkiv]]|1923}} | ||
Opp til [[Sjømannsskolen (Oslo)|Sjømannsskolen]] (fra 11. mai 2014 [[Ekebergparken holdeplass]]) gikk banen i dobbelspor. For å kunne øke avgangshyppigheten og redusere problemet med overfylte vogner, måtte banen anskaffe mer materiell og dobbelsporet utvides. Allerede i 1919 bestilte ledelsen syv nye vogner fra [[Skabo Jernbanevognfabrik|Skabo]] og [[NEBB]], og disse ble satt i drift i 1920/1921. Dette krevde også utvidelse av vognhallen på Holtet, og i mars 1925 ble det levert seks tilhengere fra Tyskland. | Opp til [[Sjømannsskolen (Oslo)|Sjømannsskolen]] (fra 11. mai 2014 [[Ekebergparken holdeplass]]) gikk banen i dobbelspor. For å kunne øke avgangshyppigheten og redusere problemet med overfylte vogner, måtte banen anskaffe mer materiell og dobbelsporet utvides. Allerede i 1919 bestilte ledelsen syv nye vogner fra [[Skabo Jernbanevognfabrik|Skabo]] og [[NEBB]], og disse ble satt i drift i 1920/1921. Dette krevde også utvidelse av vognhallen på [[Holtet holdeplass|Holtet]], og i mars 1925 ble det levert seks tilhengere fra Tyskland. | ||
Dobbelsporet ble i 1930-1931 videreført til Kastellet. Strekningen Sportsplassen – Holtet ble tatt i bruk 16. januar 1930 og videre fra Holtet til Kastellet 12. februar 1931. Dobbeltsporet fra Sjømannsskolen opp til Sportsplassen ble først ferdig 30. september 1931, siden det krevde store omlegginger med sidespor til den nye [[Simensbråtenlinjen]]. | Dobbelsporet ble i 1930-1931 videreført til [[Kastellet holdeplass|Kastellet]]. Strekningen [[Sportsplassen holdeplass|Sportsplassen]] – Holtet ble tatt i bruk 16. januar 1930 og videre fra Holtet til Kastellet 12. februar 1931. Dobbeltsporet fra Sjømannsskolen opp til Sportsplassen ble først ferdig 30. september 1931, siden det krevde store omlegginger med sidespor til den nye [[Simensbråtenlinjen]]. | ||
Med dobbeltspor til Kastellet kunne banenes kapasitet utvides ytterligere og trafikkavviklingen gikk bedre og var mer stabil. Dette var viktig, for på denne tiden begynte banen å merke konkurransen fra privatbilbruk og fra nye busslinjer. Med større pålitelighet og mer | Med dobbeltspor til Kastellet kunne banenes kapasitet utvides ytterligere og trafikkavviklingen gikk bedre og var mer stabil. Dette var viktig, for på denne tiden begynte banen å merke konkurransen fra privatbilbruk og fra nye busslinjer. Med større pålitelighet og mer uavhengighet av trafikkbildet for øvrig da banen gikk i egen trasé til Gamlebyen, hadde den et konkurransefortriinn i forhold til sine nye konkurrenter. | ||
I 1940 ble dobbelsporet videreført til [[Bråten holdeplass|Bråten]], og derfra videre til [[Sæter holdeplass|Sæter]] i 1945, men broen over [[Nordstrandveien (Oslo)|Nordstrandveien]] ble imidlertid beholdt med enkeltspor helt fram til 2014. | |||
== Simensbråtenlinjen 1931-1967 == | == Simensbråtenlinjen 1931-1967 == | ||
{{thumb|Jomfrubråten Simensbråtenlinjen.png|Simensbråtenlinjen som tar av fra Ekebergbanen ved [[Jomfrubråten holdeplass]]|[[Oslo byarkiv]]|før 1974}} | {{thumb|Jomfrubråten Simensbråtenlinjen.png|Simensbråtenlinjen som tar av fra Ekebergbanen ved [[Jomfrubråten holdeplass]]|[[Oslo byarkiv]]|før 1974}} | ||
{{Utdypende artikkel|Simensbråtenlinjen}} | {{Utdypende artikkel|Simensbråtenlinjen}} | ||
Omleggingen til dobbelspor og byggingen av Simensbråtenlinjen medførte større byggearbeider på Jomfrubråten, da traséen og holdeplassen ble flyttet ble flyttet noe bort fra [[Kongsveien (Oslo)|Kongsveien]] | Omleggingen til dobbelspor og byggingen av Simensbråtenlinjen medførte større byggearbeider på [[Jomfrubråten holdeplass]], da traséen og holdeplassen ble flyttet ble flyttet noe bort fra [[Kongsveien (Oslo)|Kongsveien]] og noe høyere opp i terrenget. | ||
I [[30. september]] [[1931]] åpnet det 1,3 kilometer lange sidesporet til Simensbråten, som gikk tvers over [[Ekebergsletta]] til Simensbråten, en reisestrekning på 5,3 km fra [[Jernbanetorget (Oslo)|Jernbanetorget]], 146,7 meter over havet. | I [[30. september]] [[1931]] åpnet det 1,3 kilometer lange sidesporet til Simensbråten, som gikk tvers over [[Ekebergsletta]] til Simensbråten, en reisestrekning på 5,3 km fra [[Jernbanetorget (Oslo)|Jernbanetorget]], 146,7 meter over havet. | ||
De første par hundre meter fra Jomfrubråten var dobbeltsporet, resten av linjen var enkeltsporet. På endeholdeplassen Simensbråten var det vendesløyfe. Fra Jomfrubråten til endeholdeplassen var det en høydeforskjell på mer enn 30 meter, og banen hadde relativt skarp stigning i det første strekket opp fra Jomfrubråten til selve Ekebergsletta. | De første par hundre meter fra Jomfrubråten var dobbeltsporet, resten av linjen var enkeltsporet. Underveis var [[Ekebergparken holdeplass]] og [[Smedstua holdeplass]]. På [[Simensbråten holdeplass|endeholdeplassen Simensbråten]] var det vendesløyfe. Fra Jomfrubråten til endeholdeplassen var det en høydeforskjell på mer enn 30 meter, og banen hadde relativt skarp stigning i det første strekket opp fra Jomfrubråten til selve Ekebergsletta. | ||
Planen var at linjen skulle forlenges via [[Brattlikollen (strøk)|Brattlikollen]] til [[Lambertseter (strøk)|Lambertseter]], og fikk derfor tilnavnet «Ryenlinjen». Ekebergbanens sidelinje kom imidlertid aldri lenger enn til Simensbråten, og den ble lagt ned [[29. oktober]] [[1967]], året etter at [[Lambertseterbanen]] ble åpnet som [[T-bane]] via [[Manglerud (strøk)|Manglerud]]. | Planen var at linjen skulle forlenges via [[Brattlikollen (strøk)|Brattlikollen]] til [[Lambertseter (strøk)|Lambertseter]], og fikk derfor tilnavnet «Ryenlinjen». Ekebergbanens sidelinje kom imidlertid aldri lenger enn til Simensbråten, og den ble lagt ned [[29. oktober]] [[1967]], året etter at [[Lambertseterbanen]] ble åpnet som [[T-bane]] via [[Manglerud (strøk)|Manglerud]]. | ||
| Linje 59: | Linje 61: | ||
== Forlengelse til Ljabru == | == Forlengelse til Ljabru == | ||
Allerede i 1925 vedtok herredsstyret i Aker å pålegge Ekebergbanen en forlengelse den siste kilometeren til Ljabru, i tråd med forutsetningen de satte i konsesjonen. Dette var innenfor banens egne planer, men forholdene | Allerede i 1925 vedtok herredsstyret i Aker å pålegge Ekebergbanen en forlengelse den siste kilometeren til Ljabru, i tråd med forutsetningen de satte i konsesjonen. Dette var også innenfor banens egne planer, men forholdene endret seg da [[Østfoldbanen|Smålensbanen]] samme år endret sin trasé til å gå over [[Hauketo (strøk)|Hauketo]]. Dette mente [[Ekebergbanen (foretak)|Ekebergbanen]] tok bort trafikkgrunnlaget for en holdeplass på Ljabru. I stedet ville banen legge en fem kilometer lang forlengelse mot [[Hvervenbukta]], men fikk ikke konsesjon til dette. Men banen fikk godkjennelse til å legge en forlengelse til Ljabru i bero, også av hensyn til kostnadene da det lå inne et krav om at [[Nordstrandveien (Oslo)|Nordstrandveien]] måtte krysses i bro. | ||
Det ble bråk da planen om en trikkebane til Lambertseter kom opp, lokalt ble det hevdet at dette var et løftebrudd å bygge en | Det ble bråk da planen om en trikkebane til Lambertseter kom opp, lokalt ble det hevdet at dette var et løftebrudd å bygge en ny bane et annet sted før Ekebergbanen ble utvidet som hele tiden var forutsatt. Kommunen bevilget midler til en utvidelse, som imidlertid ble noe forsinket som følge av krigsutbruddet. Men sommeren 1940 var anleggsarbeidet i gang. | ||
I 1941 ble Ekebergbanen forlenget med ytterligere en kilometer til [[Ljabru holdeplass|Ljabru]], som fortsatt er endestasjonen. Forlengelsen var enkeltsporet helt fram til 1979, den ble da dobbelsporet bortsett fra brua over | I 1941 ble Ekebergbanen forlenget med ytterligere en kilometer til [[Ljabru holdeplass|Ljabru]], som fortsatt er endestasjonen. I anleggsperioden ble det både ført fram dobbeltspor og anlagt vendesløyfe på [[Bråten holdeplass]]. Fram til forlengelsen åpnet 17. september 1941 snudde trikkene en periode på Bråten, før vognene «rygget» videre til den daværende [[Sæter holdeplass|endestasjonen Sæter]]. | ||
Forlengelsen var enkeltsporet helt fram til 1979, den ble da dobbelsporet bortsett fra brua over Nordstrandveien. Først i 2014 ble det bygget ny bru med dobbeltspor og holdeplassen på Sæter ble oppgradert. | |||
== Uro blant trafikantene == | == Uro blant trafikantene == | ||
| Linje 85: | Linje 89: | ||
== Videreføring, forengelse til Jar == | == Videreføring, forengelse til Jar == | ||
{{thumb|Trikken i Oslo type SL-79 1 leddtrikk fra 1979 trikk 111 ved Ljabru A-70036 Ua 0010 009.jpg|Materiell som ble satt i drift i 1982, her på Ljabru.|[[Oslo byarkiv]]}} | {{thumb|Trikken i Oslo type SL-79 1 leddtrikk fra 1979 trikk 111 ved Ljabru A-70036 Ua 0010 009.jpg|Materiell som ble satt i drift i 1982, her i vendesløyfa på Ljabru.|[[Oslo byarkiv]]}} | ||
I 1974 ble også [[Jernbanetorget (Oslo)|Jernbanetorget]] ferdigstilt etter å ha vært stengt et år som følge av NSBs tunnelarbeider. Ekebergbanen hadde i anleggsperioder snudd i den tidligere [[Vognmannsgata (Oslo)|Vognmannsgata]] på [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]], også denne løsningen kom som en el av et folkelig engasjement, ledelsen i Oslo Sporveier ville midlertidig legge ned banen og sette inn 30 busser. | I 1974 ble også [[Jernbanetorget (Oslo)|Jernbanetorget]] ferdigstilt etter å ha vært stengt et år som følge av NSBs tunnelarbeider. Ekebergbanen hadde i anleggsperioder snudd i den tidligere [[Vognmannsgata (Oslo)|Vognmannsgata]] på [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]], også denne løsningen kom som en el av et folkelig engasjement, ledelsen i Oslo Sporveier ville midlertidig legge ned banen og sette inn 30 busser. | ||
| Linje 96: | Linje 100: | ||
== Gjenoppføring av leskurene == | == Gjenoppføring av leskurene == | ||
{{thumb|Sportsplassen holdeplass Ekebergbanen 2014.jpg|[[Sportsplassen holdeplass]] med et av de gjenoppførte leskurene, tegnet av [[Erik Glosimodt]].|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2014}} | {{thumb|Sportsplassen holdeplass Ekebergbanen 2014.jpg|[[Sportsplassen holdeplass]] med et av de gjenoppførte leskurene, tegnet av [[Erik Glosimodt]].|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2014}} | ||
{{thumb|26 Braaten st. Ekebergbanen, Oslo - no-nb digifoto 20151016 00195 bldsa PK04886.jpg|[[Bråten holdeplass]] med originalt leskur med kioskavdeling|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | {{thumb|26 Braaten st. Ekebergbanen, Oslo - no-nb digifoto 20151016 00195 bldsa PK04886.jpg|[[Bråten holdeplass]] med originalt leskur med kioskavdeling. Leskuret står fortsatt, men kiosken er bygget inn. Ekebergveien i bakkant, bak treskakittet.|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | ||
Flere av de opprinnelige leskurene ble revet i 1960-åra, men i 1991 ble de gjenreist. | Flere av de opprinnelige leskurene ble revet i 1960-åra, men i 1991 ble de gjenreist. | ||
Skurene var formet av arkitekt [[Erik Glosimodt]] og disse dannet også modell for tilsvarende skur på [[Kolsåsbanen]]. De nye kopiene avviker imidlertid fra de opprinnelige ved at de ikke har kioskavdeling. | Skurene var formet av arkitekt [[Erik Glosimodt]] og disse dannet også modell for tilsvarende skur på [[Kolsåsbanen]]. | ||
De nye kopiene avviker imidlertid fra de opprinnelige ved at de ikke har kioskavdeling. | |||
== Fremtid == | == Fremtid == | ||
| Linje 106: | Linje 112: | ||
Linjen over Bjørvika kan imidlertid ikke tas i bruk for utbyggingen av [[Follobanen]] er ferdigstilt, etter planen i 2019/2020. | Linjen over Bjørvika kan imidlertid ikke tas i bruk for utbyggingen av [[Follobanen]] er ferdigstilt, etter planen i 2019/2020. | ||
I Oslopakke 3, som er en | I Oslopakke 3, som er en overordnet plan for vei og kommunikasjonsutbygging fram til 2023, er det vedtatt å forlenge Ekebergbanen til [[Hauketo (strøk)|Hauketo]]. | ||
== Holdeplasser == | == Holdeplasser == | ||
{|class="sortable wikitable" | {|class="sortable wikitable" | ||
! | !Holdeplass | ||
!Åpnet | !Åpnet | ||
!Kommune | !Kommune | ||
| Linje 137: | Linje 143: | ||
|[[Fil:571 Kristiania. Sjømannskolen - no-nb digifoto 20151013 00522 bldsa PK11789.jpg|100px]] | |[[Fil:571 Kristiania. Sjømannskolen - no-nb digifoto 20151013 00522 bldsa PK11789.jpg|100px]] | ||
|- | |- | ||
|Jomfrubråten holdeplass | |[[Jomfrubråten holdeplass]] | ||
|[[11. juni]] [[1917]] | |[[11. juni]] [[1917]] | ||
|[[Aker herred|Aker]] | |[[Aker herred|Aker]] | ||
| Linje 143: | Linje 149: | ||
|115,0 | |115,0 | ||
|[[Simensbråtenlinjen]] 1931-1967 til [[Simensbråten (strøk)|Simensbråten]] over [[Ekebergsletta]] | |[[Simensbråtenlinjen]] 1931-1967 til [[Simensbråten (strøk)|Simensbråten]] over [[Ekebergsletta]] | ||
|Har vært delvis stengt siden 2016, politisk bestemt at den skal gjenåpnes. | |Flyttet noe i forbindelse med overgang til dobbelspor og tilknytning til Simensbåtenlinjen i 1931. Har vært delvis stengt siden 2016, politisk bestemt at den skal gjenåpnes. | ||
|[[Fil:Jomfrubråten Simensbråtenlinjen.png|100px]] | |[[Fil:Jomfrubråten Simensbråtenlinjen.png|100px]] | ||
|- | |- | ||
|Sportsplassen holdeplass | |[[Sportsplassen holdeplass]] | ||
|[[11. juni]] [[1917]] | |[[11. juni]] [[1917]] | ||
|[[Aker herred|Aker]] | |[[Aker herred|Aker]] | ||
| Linje 164: | Linje 170: | ||
|[[Fil:696. Fra Holtet. Ekebergbanen. - no-nb digifoto 20150608 00042 bldsa PK02459.jpg|100px]] | |[[Fil:696. Fra Holtet. Ekebergbanen. - no-nb digifoto 20150608 00042 bldsa PK02459.jpg|100px]] | ||
|- | |- | ||
|Sørli holdeplass | |[[Sørli holdeplass]] | ||
|[[25. juni]] [[1936]] | |[[25. juni]] [[1936]] | ||
|[[Aker herred|Aker]] | |[[Aker herred|Aker]] | ||
| Linje 170: | Linje 176: | ||
|111,7 | |111,7 | ||
| | | | ||
|Åpnet | |Åpnet etter at banen fikk dobbelspor. | ||
| | |[[Fil:Sørli med Gullfisk.png|100px]] | ||
|- | |- | ||
|Kastellet holdeplass | |[[Kastellet holdeplass]] | ||
|[[11. juni]] [[1917]] | |[[11. juni]] [[1917]] | ||
|[[Aker herred|Aker]] | |[[Aker herred|Aker]] | ||
| Linje 180: | Linje 186: | ||
| | | | ||
| | | | ||
| | |[[Fil:413 Ekebergbanen. Kastellet - no-nb digifoto 20151016 00185 bldsa PK04881.jpg|100px]] | ||
|- | |- | ||
|Bråten holdeplass | |[[Bråten holdeplass]] | ||
|[[11. juni]] [[1917]] | |[[11. juni]] [[1917]] | ||
|[[Aker herred|Aker]] | |[[Aker herred|Aker]] | ||
| Linje 191: | Linje 197: | ||
|[[Fil:26 Braaten st. Ekebergbanen, Oslo - no-nb digifoto 20151016 00195 bldsa PK04886.jpg|100px]] | |[[Fil:26 Braaten st. Ekebergbanen, Oslo - no-nb digifoto 20151016 00195 bldsa PK04886.jpg|100px]] | ||
|- | |- | ||
|Sæter holdeplass | |[[Sæter holdeplass]] | ||
|[[11. juni]] [[1917]] | |[[11. juni]] [[1917]] | ||
|[[Aker herred|Aker]] | |[[Aker herred|Aker]] | ||
| Linje 197: | Linje 203: | ||
|116,0 | |116,0 | ||
| | | | ||
|Endestasjon til 1941 | |Endestasjon til 1941. Bygget om i 2014. | ||
|[[Fil:554 Ekebergbanen Endestation. Sæter Nordstrand - no-nb digifoto 20151016 00202 bldsa PK04884.jpg|100px]] | |[[Fil:554 Ekebergbanen Endestation. Sæter Nordstrand - no-nb digifoto 20151016 00202 bldsa PK04884.jpg|100px]] | ||
|- | |- | ||
|Ljabru holdeplass | |[[Ljabru holdeplass]] | ||
|[[17. september]] [[1941]] | |[[17. september]] [[1941]] | ||
|[[Oslo kommune|Oslo]] ved åpningen | |[[Oslo kommune|Oslo]] ved åpningen | ||
| Linje 207: | Linje 213: | ||
| | | | ||
|Enkeltspor fram til 1979 | |Enkeltspor fram til 1979 | ||
| | |[[Fil:Ljabru med vogn 1014.png|100px]] | ||
|- | |- | ||
|[[Hauketo (strøk)|Hauketo]] | |[[Hauketo (strøk)|Hauketo]] | ||
| Linje 222: | Linje 228: | ||
== Galleri == | == Galleri == | ||
<gallery widths=250 heights=250> | <gallery widths=250 heights=250> | ||
Fil: | Fil:706 Ekebergbanen. Sæter Station - no-nb digifoto 20151016 00196 bldsa PK04889.jpg|Den opprinnelige endeholdeplassen på Sæter. {{byline|ukjent/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | ||
Fil:Sjømannsskolen holdeplass 2012.jpg|Sjømannskolen holdeplass på Ekebergbanen (2012).{{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:Sjømannsskolen holdeplass 2012.jpg|Sjømannskolen holdeplass på Ekebergbanen (2012).{{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil: Ekebergbanen ved Kastellbakken 2013.jpg|Motiv fra Ekebergbanen ved [[Kastellbakken]] (2013).{{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil: Ekebergbanen ved Kastellbakken 2013.jpg|Motiv fra Ekebergbanen ved [[Kastellbakken]] (2013).{{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil:523. Udsigt fra Ekebergbanen - no-nb digifoto 20150518 00024 bldsa PK02446.jpg|Utsikt fra Ekebergbanen (1915-20).{{byline|Mittet/Nasjonalbiblioteket}} | Fil:523. Udsigt fra Ekebergbanen - no-nb digifoto 20150518 00024 bldsa PK02446.jpg|Utsikt fra Ekebergbanen (1915-20).{{byline|Mittet/Nasjonalbiblioteket}} | ||
Fil:Sørli Ekebergbanen.png|Den dobbeltsporete traséen fra 1931 ved Sørli før [[Sørli holdeplass|holdeplassen]] ble bygget i 1936.{{byline|[[Oslo byarkiv]]|1931-1936}} | |||
Fil:Simensbråten holdeplass.jpg|[[Simensbråten holdeplass|Endeholdeplassen på Simensbråten]] til [[Simensbråtenlinjen]], operativ 1931-1967.{{byline|[[Oslo byarkiv]]}} | |||
</gallery> | </gallery> | ||