Ekebergbanen: Forskjell mellom sideversjoner
(→Galleri: -) |
m (Korr.) |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Da banen åpna gikk den fra [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]] til [[Sæter (strøk)|Sæter]]. [[A/S Ekebergbanen]] var ansvarlig for drifta. Banen ble, så snart man hadde kommet til enighet med [[Kristiania Sporveisselskab]], utvida til [[Stortorvet (Oslo)|Stortorvet]] hvor man kunne gå over til trikk. I [[1931]] åpna et sidespor fra [[Jomfrubråten]] til [[Simensbråten]]. Dette ble nedlagt i 1967. I 1941 ble Ekebergbanen utvida til [[Ljabru]], hvor den fortsatt ender. I den andre enden forlenga man banen til [[Skøyen (strøk)|Skøyen]] i 1969. Det var da [[Oslo Sporveier]] som drev linja. De gamle Ekebergvognene i rødt og grått ble bytta ut med [[Gullfisk (trikk)|Gullfisker]] i 1974, og disse ble brukt fram til 1982–1985. Banen ble da en del av det regulære sporveisnettet. | Da banen åpna gikk den fra [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]] til [[Sæter (strøk)|Sæter]]. [[A/S Ekebergbanen]] var ansvarlig for drifta. Banen ble, så snart man hadde kommet til enighet med [[Kristiania Sporveisselskab]], utvida til [[Stortorvet (Oslo)|Stortorvet]] hvor man kunne gå over til trikk. I [[1931]] åpna et sidespor fra [[Jomfrubråten]] til [[Simensbråten]]. Dette ble nedlagt i 1967. I 1941 ble Ekebergbanen utvida til [[Ljabru]], hvor den fortsatt ender. I den andre enden forlenga man banen til [[Skøyen (strøk)|Skøyen]] i 1969. Det var da [[Oslo Sporveier]] som drev linja. De gamle Ekebergvognene i rødt og grått ble bytta ut med [[Gullfisk (trikk)|Gullfisker]] i 1974, og disse ble brukt fram til 1982–1985. Banen ble da en del av det regulære sporveisnettet. | ||
Flere av de opprinnelige leskurene ble revet i 1960-åra, men i 1991 ble de gjenreist. Skurene var tegna av arkitekt [[Erik Glosimodt]]. Forskjellen på de originale og kopiene er de sistnevnte ikke har kioskavdeling. | Flere av de opprinnelige leskurene ble revet i 1960-åra, men i 1991 ble de gjenreist. Skurene var tegna av arkitekt [[Erik Glosimodt]]. Forskjellen på de originale og kopiene er at de sistnevnte ikke har kioskavdeling. | ||
'''Se også:''' | '''Se også:''' | ||
Sideversjonen fra 27. jun. 2016 kl. 08:49
Ekebergbanen i Oslo ble åpna i 1917 som en forstadsbane. Linja er nå en del av trikketilbudet i byen, og betjenes i 2013 av linje 18 og 19.
Da banen åpna gikk den fra Gamlebyen til Sæter. A/S Ekebergbanen var ansvarlig for drifta. Banen ble, så snart man hadde kommet til enighet med Kristiania Sporveisselskab, utvida til Stortorvet hvor man kunne gå over til trikk. I 1931 åpna et sidespor fra Jomfrubråten til Simensbråten. Dette ble nedlagt i 1967. I 1941 ble Ekebergbanen utvida til Ljabru, hvor den fortsatt ender. I den andre enden forlenga man banen til Skøyen i 1969. Det var da Oslo Sporveier som drev linja. De gamle Ekebergvognene i rødt og grått ble bytta ut med Gullfisker i 1974, og disse ble brukt fram til 1982–1985. Banen ble da en del av det regulære sporveisnettet.
Flere av de opprinnelige leskurene ble revet i 1960-åra, men i 1991 ble de gjenreist. Skurene var tegna av arkitekt Erik Glosimodt. Forskjellen på de originale og kopiene er at de sistnevnte ikke har kioskavdeling.
Se også: Kjeldearkiv:Møte med Ekebergbanen personlig. Banen og innkjøpssjef Fr. Kramer har holdt sammen i 45 år (Nordstrands Blad, 11. januar 1963).
Galleri
Sjømannskolen holdeplass på Ekebergbanen (2012).Foto: Stig Rune Pedersen
Motiv fra Ekebergbanen ved Kastellbakken (2013).Foto: Stig Rune Pedersen
Motiv fra Sportsplassen holdeplass (2014).Foto: Stig Rune Pedersen
Utsikt fra Ekebergbanen (1915-20).
Holtet holdeplass ca 1910-20Foto: Mittet/Nasjonalbibliteket
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.