Elisæus Petersen: Forskjell mellom sideversjoner
(noe tillegg) |
(korr.) |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Elisæus Pettersen var [[læstadianer]]. Denne bevegelsen kom til deler av Nord-Norge, deriblant Ibestad, på 1840-tallet, altså i Petersens barndom. Skoleungene i Totenvika kunne huske en lærer som var mot festligheter og pynting av ulike slag. Ingrid Fjellhaug (født 1899) kom en dag med sløyfe i håret «Og Petersen så gal. Hænn vart så gal da'n så dænna sløyfa». Petersen hadde heller ikke juletre, og i hans tid ble det ikke arrangert juletrefest eller 17. maifest på skolen. | Elisæus Pettersen var [[læstadianer]]. Denne bevegelsen kom til deler av Nord-Norge, deriblant Ibestad, på 1840-tallet, altså i Petersens barndom. Skoleungene i Totenvika kunne huske en lærer som var mot festligheter og pynting av ulike slag. Ingrid Fjellhaug (født 1899) kom en dag med sløyfe i håret «Og Petersen så gal. Hænn vart så gal da'n så dænna sløyfa». Petersen hadde heller ikke juletre, og i hans tid ble det ikke arrangert juletrefest eller 17. maifest på skolen. | ||
Petersen var ellers særlig opptatt av hagestell. Han anla en stor hage på Fagernes i 1877 og gjorde sjøl arbeidet med å plante og foredle frukttrær. Som bygdeskoler flest hadde Fagernes også en åkerlapp og litt beitemark, og det var Petersens kone ''Kristianna'' (født 1851) som hadde hovedansvar for dyrestellet. Ekteparet hadde barna Kristine (f. 1874), ''Peter Martin'' (f. 1875), ''Elise'' (f. 1877), ''Julie'' (f. 1879) og ''Klara'' (f. 1885). | Petersen var ellers særlig opptatt av hagestell. Han anla en stor hage på Fagernes i 1877 og gjorde sjøl arbeidet med å plante og foredle frukttrær. Som bygdeskoler flest hadde Fagernes også en åkerlapp og litt beitemark, og det var Petersens kone ''Kristianna'' (født 1851) som hadde hovedansvar for dyrestellet. Ekteparet hadde barna Kristine (f. 1874), ''Peter Martin'' (f. 1875), ''Elise'' (f. 1877), ''Julie'' (f. 1879) og ''Klara'' (f. 1885). Dattera Julie arbeidde i 1900 som lærerinne, og bodde hjemme hos foreldrene. Hun jobba derfor muligens sammen med faren på Fagernes. | ||
Etter forslag av skolestyret og anbefaling av skoledirektør [[Olav Andreas Eftestøl]] ble Petersen tildelt [[Kongens fortjenstmedalje]] i sølv for lang og pliktoppfyllende tjeneste i skolen. Petersen hadde vært lærer i 56 år, hvorav 43 på Fagernes. Skoledirektøren sjøl overrakte utmerkelsen til Elisæus Petersen under et arrangement den 30. juni 1919, da han ble pensjonist. Valdrisen [[Helge Skeie]] overtok som lærer på | Etter forslag av skolestyret og anbefaling av skoledirektør [[Olav Andreas Eftestøl]] ble Petersen tildelt [[Kongens fortjenstmedalje]] i sølv for lang og pliktoppfyllende tjeneste i skolen. Petersen hadde vært lærer i 56 år, hvorav 43 på Fagernes. Skoledirektøren sjøl overrakte utmerkelsen til Elisæus Petersen under et arrangement den 30. juni 1919, da han ble pensjonist. Valdrisen [[Helge Skeie]] overtok som lærer på Fagernes. | ||
På sine eldre dager flytta Petersen til Bamble i Telemark, muligens for å bo hos ei av døtrene. | På sine eldre dager flytta Petersen til Bamble i [[Telemark]], muligens for å bo hos ei av døtrene. | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
Sideversjonen fra 7. mar. 2012 kl. 11:32
Elisæus Petersen (født 28. august 1841 i Ibestad i Troms, død 1935 i Herre i Bamble 1935) var lærer. Petersen tok eksamen ved Tromsø lærerskole i 1863 med karakteren «Meget duelig» og fikk først en lærerpost i hjembygda Ibestad. Han flytta etter noen år til Østlandet, og kom først til Sør-Fron i Gudbrandsdalen, der han bodde 1874/75. Året etter ble Petersen ansatt ved Fagernes skole i Østre Toten. Elisæus Petersen ble på skolen i Totenvika helt i 1919, da han var 78 år gammal.
Elisæus Pettersen var læstadianer. Denne bevegelsen kom til deler av Nord-Norge, deriblant Ibestad, på 1840-tallet, altså i Petersens barndom. Skoleungene i Totenvika kunne huske en lærer som var mot festligheter og pynting av ulike slag. Ingrid Fjellhaug (født 1899) kom en dag med sløyfe i håret «Og Petersen så gal. Hænn vart så gal da'n så dænna sløyfa». Petersen hadde heller ikke juletre, og i hans tid ble det ikke arrangert juletrefest eller 17. maifest på skolen.
Petersen var ellers særlig opptatt av hagestell. Han anla en stor hage på Fagernes i 1877 og gjorde sjøl arbeidet med å plante og foredle frukttrær. Som bygdeskoler flest hadde Fagernes også en åkerlapp og litt beitemark, og det var Petersens kone Kristianna (født 1851) som hadde hovedansvar for dyrestellet. Ekteparet hadde barna Kristine (f. 1874), Peter Martin (f. 1875), Elise (f. 1877), Julie (f. 1879) og Klara (f. 1885). Dattera Julie arbeidde i 1900 som lærerinne, og bodde hjemme hos foreldrene. Hun jobba derfor muligens sammen med faren på Fagernes.
Etter forslag av skolestyret og anbefaling av skoledirektør Olav Andreas Eftestøl ble Petersen tildelt Kongens fortjenstmedalje i sølv for lang og pliktoppfyllende tjeneste i skolen. Petersen hadde vært lærer i 56 år, hvorav 43 på Fagernes. Skoledirektøren sjøl overrakte utmerkelsen til Elisæus Petersen under et arrangement den 30. juni 1919, da han ble pensjonist. Valdrisen Helge Skeie overtok som lærer på Fagernes.
På sine eldre dager flytta Petersen til Bamble i Telemark, muligens for å bo hos ei av døtrene.
Kilder og litteratur
- Folketellinga 1865 for Ibestad
- Folketellinga 1900 for Østre Toten
- Folketellinga 1910 for Østre Toten
- Gjørvad, O. (red.): Totens bygdebok II, Oslo 1953, s. 583-584.
- Store norske leksikon: «Læstadianere»
- Ødegaard, Svein-Erik: Totens bygdebok IV, Bøverbru 1984, s. 133-134 og 148.