Elisabeth Helmer: Forskjell mellom sideversjoner
| Linje 18: | Linje 18: | ||
== Annen virksomhet == | == Annen virksomhet == | ||
Gjennom lokalavisene finner vi en rekke spor av Elisabeth Helmers ulike interesser. Mangfoldet viser et tydelig bilde av en engasjert kvinne. På enkelte områder er hun relativt tidstypisk, på andre går hun i tet for kvinnens rette plass i samfunnet. | |||
Helmer var blant forslagsstillerne til valgliste for "Det liberal konservative Parti" i Grimstad i 1904. | *I 1900 var hun med i en kvinnegruppe som kalte seg '''Foreningen til Modarbeidelse af Omstrejfervæsenet'''. | ||
I 1910 stod hun på valglisten for "Den upolitiske Liste". | *Helmer var blant forslagsstillerne til valgliste for "Det liberal konservative Parti" i Grimstad i 1904. I 1910 stod hun på valglisten for "Den upolitiske Liste". I 1913 ble hun valgt inn i bystyret på [[Borgerpartiet (Grimstad)|Borgerpartiets]] liste. | ||
I 1913 ble hun valgt inn i bystyret på [[Borgerpartiet (Grimstad)|Borgerpartiets]] liste. | *En gruppe kvinner, inklusive Elisabeth Helmer, tok i 1908 initiativet til å etablere et lokalledd av [[Norske Kvinners Sanitetsforening]].<ref>GAT 9/1/1908</ref> | ||
*I 1914 ble Elisabeth Helmer valgt inn i en komite som skulle forberede etablering av et bymuseum og et jubileumsskrift. [[Grimstad Bymuseum]] åpna samtidig som, og var samlokalisert med, [[Ibsenhuset (Grimstad)|Ibsenhuset]]. Jubileumsskriftet kom først ut tretten år senere, da [[Selskapet for Grimstad Bys Vel]] gikk inn med en garanti for trykkekostnadene. | |||
En gruppe kvinner, inklusive Elisabeth Helmer, tok i 1908 initiativet til å etablere et lokalledd av [[Norske Kvinners Sanitetsforening]].<ref>GAT 9/1/1908</ref> | *Helmer var engasjert for '''dyrevern'''. I 1915 velges hun inn i en liten kommunal komite for denne saken. Samme år var hun meldem av komiteen for '''Fattigpleien'''. I 1917 er hun medlem av '''det stedlige fabriktilsyn'''. | ||
*I [[Grimstad bys historie]] skrev hun kapittelet "Lidt om kvinderne i vår by i hundredåret". | |||
I 1914 ble Elisabeth Helmer valgt inn i en komite som skulle forberede etablering av et bymuseum og et jubileumsskrift. [[Grimstad Bymuseum]] åpna samtidig som, og var samlokalisert med, [[Ibsenhuset (Grimstad)|Ibsenhuset]]. Jubileumsskriftet kom først ut tretten år senere, da [[Selskapet for Grimstad Bys Vel]] gikk inn med en garanti for trykkekostnadene. | |||
Helmer var engasjert for '''dyrevern'''. I 1915 velges hun inn i en liten kommunal komite for denne saken. Samme år var hun meldem av komiteen for '''Fattigpleien'''. I 1917 er hun medlem av '''det stedlige fabriktilsyn'''. | |||
I [[Grimstad bys historie]] skrev hun kapittelet "Lidt om kvinderne i vår by i hundredåret". | |||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
Sideversjonen fra 27. jan. 2019 kl. 22:13
Elisabeth Helmer (født 24. oktober 1854, dødsår ukjent) var fotograf i Grimstad. Hun var meget sosialt interessert og i 1905 var Elisabeth en av stifterne av Grimstad avdeling av Landskvindestemmeretsforeningen og dens etterfølger Kvindernes Klub. Hun satt i styret for Gamlehjemmet og ble valgt inn i bystyret i 1913.
Familie
Elisabeth var datter av besiktigelsesmann Jacob Helmer og fru Inger Catharine, f Holst (1819-1907).
Jacob og Inger Catharine hadde følgende barn, Elisabeths søsken:
- Levine Helmer
- Elisabeth Helmer
- Kristen Helmer
- Per Helmer
Fotografisk virksomhet
Det var i farens hage - Helmers hage - ved Hestetorget hun startet fotoatelier i 1886, etter at hun hadde utdannet seg hos Louise Abel i Christiania. Hun utdannet selv flere elever, og en av dem, Gunhild Larsen, ble hennes kompanjong i 1902. Ti år senere overtok hun firmaet og drev det frem til 1916. Begge engasjerte seg i samfunnsdebatten og arbeidet aktivt for stemmerett for kvinner og kvinnesak.
I likningen for 1900 er "Frk. Elisabeth Helmer, Photograf" oppført med en inntekt på kr 1000. Dette utmerker seg ikke i forhold til øvrige skatteytere, men allikevel i den laveste del.[1]
Annen virksomhet
Gjennom lokalavisene finner vi en rekke spor av Elisabeth Helmers ulike interesser. Mangfoldet viser et tydelig bilde av en engasjert kvinne. På enkelte områder er hun relativt tidstypisk, på andre går hun i tet for kvinnens rette plass i samfunnet.
- I 1900 var hun med i en kvinnegruppe som kalte seg Foreningen til Modarbeidelse af Omstrejfervæsenet.
- Helmer var blant forslagsstillerne til valgliste for "Det liberal konservative Parti" i Grimstad i 1904. I 1910 stod hun på valglisten for "Den upolitiske Liste". I 1913 ble hun valgt inn i bystyret på Borgerpartiets liste.
- En gruppe kvinner, inklusive Elisabeth Helmer, tok i 1908 initiativet til å etablere et lokalledd av Norske Kvinners Sanitetsforening.[2]
- I 1914 ble Elisabeth Helmer valgt inn i en komite som skulle forberede etablering av et bymuseum og et jubileumsskrift. Grimstad Bymuseum åpna samtidig som, og var samlokalisert med, Ibsenhuset. Jubileumsskriftet kom først ut tretten år senere, da Selskapet for Grimstad Bys Vel gikk inn med en garanti for trykkekostnadene.
- Helmer var engasjert for dyrevern. I 1915 velges hun inn i en liten kommunal komite for denne saken. Samme år var hun meldem av komiteen for Fattigpleien. I 1917 er hun medlem av det stedlige fabriktilsyn.
- I Grimstad bys historie skrev hun kapittelet "Lidt om kvinderne i vår by i hundredåret".
Litteratur
- Fors, Hannele: «Kvinnelige fotografer i Grimstad», side 69–77 i Aust-Agder-Arv 2016, ISSN 0572-4368.
- Marmøy, Reidar: Grimstad på 1900-tallet. B.1. : 1900–1940. Utg. Selskapet for Grimstad bys vel. 2004. Mal:Bokhylla.
Kilder
- Første versjon av artikkelen er henta fra Preus museums register over norske fotografer.
- Elisabeth Helmer på Digitalt museum.
- Elisabeth Helmer på KulturNav
- Bonge, Susanne: Eldre norske fotografer : fotografer og amatørfotografer i Norge frem til 1920. Utg. Universitetsbiblioteket i Bergen. 1980. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Upublisert materiale i Preus museum (2012)
- Elisabeth Helmer i Historisk befolkningsregister.
|
Elisabeth Helmer er basert på data fra Preus Museums registre over norske fotografer og fotografiske samlinger, som er tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets nettsider. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |