Elizabeth Stephansen (1872–1961)

Foto av Elizabeth Stephansen.

Foto: Ukjent, hentet fra Hag og Lindqvist 1997.

Mary Ann Elizabeth Stephansen (født 10. mars 1872 i Bergen, død 23. februar 1961) var matematiker og lærer, den første norske kvinne som tok en doktorgrad i matematikk (Zurich 1902), som samtidig var den andre doktorgraden tatt av en norsk kvinne. Stephansen virket som lærer ved Norges Landbrukshøgskole det meste av yrkeskarrieren.

Familie

Elizabeth Stephansen, med kallenavnet Betzy, var datter av kjøpmann og fabrikkeier Anton Stephan Stephansen (1845-1929) og Gerche Reimers Jahn (1848–1935), og forble ugift. Faren etablerte i 1895 Espelandsfos Spinderi og Tricotagefabrik, senere kjent som Janusfabrikken A.S. Hun skrev fornavnet Elisabeth med “s” fram til 1906.

Liv og virke

Elizabeth Stephansen vokste opp i Bergen. I 1887 var hun en av tre kvinnelige elever som begynte ved Bergen katedralskole, og hun tok examen artium i 1891.

Etter examen artium dro Stephansen til Zürich for å studere ved Eidgenössische Polytechnikum (senere ETH), ved avdeling for utdannelse av faglærere i matematisk retning.

Etter avsluttet studieopphold i Zürich kom Stephansen hjem til Bergen for å undervise. Hun var vikar og timelærer ved katedralskolen og deretter assistent ved Bergen tekniske skole i ett år. I tillegg til å undervise skrev hun på en avhandling om partielle differensialligninger, som ble utgitt i Archiv for Mathematik og Naturvidenskab i 1902. Samme år sendte hun avhandlingen til universitetet i Zürich for vurdering til den filosofiske doktorgrad, en grad hun ble tildelt høsten 1902.

I 1906 ble Elizabeth Stephansen ansatt som assistent i fysikk og matematikk ved Norges Landbrukshøgskole på Ås. 1921 ble hun utnevnt i et nyopprettet dosentur i matematikk samme sted, en stilling hun hadde til hun gikk av for aldersgrensen i 1937. Hun konsentrerte seg i hele denne perioden seg om undervisningen framfor forskningen.

Som pensjonist flyttet Stephansen til sin yngste søster ved Espeland utenfor Bergen, hvor hun tilbrakte resten av sitt liv. Under krigen arbeidet Stephansen, som kunne flytende tysk, for de norske fangene på Espeland.

Ved folketellingen for Bergen for 1885 er Elisabeth Stephansen (den tidens skrivemåte for fornavnet) registret sammen med foreldrene og fem søsken på adressen Strandgade No. 29.

Ettermæle

Faksimile fra Aftenposten 1. mars 1961: Utsnitt av nekrolog over Elizabeth Stephansen.

I en nekrolog i Aftenposten 1. mars 1961 ble Elizabeth Stephansen omtalt slik (utdrag):

Hun nøt anseelse som en meget dyktig og kunnskapsrik pedagog og fikk med sitt hjelpsomme vesen mange venner på høyskolen, både blant elever og kolleger.

I en engelskspråklig publikasjon om Stephansen fra 1997 skrev Kari Hag og Peter Lindqvist blant annet om henne:

Betzy was very fond of her family. She was present at all family celebrations and spent just about all of her summer vacations at Espeland. She enjoyed hiking and never got lost, not even in the thickest fog. When she retired with her pension, she moved to her sister Gerda’s place at Espeland, were she lived the rest of her life as the family’s dear and helpful aunt Betzy.

Elizabeth Stephansen ble i 1948 tildelt Kongens fortjenstmedalje for sin innsats for fangene på Espeland.

Hun er gravlagt på Solheim kirkegård på Solheim i Årstad bydel i Bergen.

Se også artikkelen: De første norske kvinnene med doktorgrad

Kilder og referanser

• Aftenposten 1. mars 1961, nekrolog over Elizabeth Stephansen.
• Kari Haug om Elizabeth Stephansen i Norsk biografisk leksikon
• Hag og Peter Lindqvist: Elizabeth Stephansen : a pioneer. Tapir, Trondheim, 1997.
• Folketellingen for Bergen 1885.
• Klokkerbok for Årstad prestegjeld 1950-1980. Med angivelse av Stephansens bisettelse.

Eksterne lenker

• Elizabeth Stephansen i Historisk befolkningsregister.