Elsa Laula Renberg: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 3: Linje 3:
<onlyinclude>Elsa Stina Larsdotter Laula vart fødd den [[29. november]] [[1877]] på [[Gardfjäll]] på grensa mellom [[Vilhelmina kommun]] og [[Storumans kommun]] av mora Kristina Josefina Larsdotter (1847&ndash;1912) og faren Lars Thomasson Laula (1846&ndash;1899, frå [[Susendalen]] i [[Hattfjelldal kommune|Hattfjelldal]]). Ho voks opp i Suofo (Såafoe) ved [[Dikanäs]] i Vilhelmina kommun. Realskulen tok ho i [[Örebro]]. Ho begynte på [[jordmor]]utdaninga ved [[Södra barnbördshuset]] i [[Stockholm]], men fullførte av ukjente grunnar aldri den utdaninga. Derimot vart ho kjent for foredraga sine i Stockholm.<noinclude><ref>{{Dahlstedt 1965}}</ref></noinclude> </onlyinclude> I [[1906]] gav ho ut skriftet ''Inför lif och död: Sanningsord i de lapska förhållandena'', der ho blant anna argumenterte for at samane burde ha betre tilgang til utdaning så vel som betre rettsvern &mdash; inkludert eigedomsrett til [[skatteland]]a og rett til å drive jordbruk. Ho var òg med på å grunnlegge [[Lapparnas Centralförbund]] &mdash; den første riksdekkjande sameorganisasjonen i Sverige.
<onlyinclude>Elsa Stina Larsdotter Laula vart fødd den [[29. november]] [[1877]] på [[Gardfjäll]] på grensa mellom [[Vilhelmina kommun]] og [[Storumans kommun]] av mora Kristina Josefina Larsdotter (1847&ndash;1912) og faren Lars Thomasson Laula (1846&ndash;1899, frå [[Susendalen]] i [[Hattfjelldal kommune|Hattfjelldal]]). Ho voks opp i Suofo (Såafoe) ved [[Dikanäs]] i Vilhelmina kommun. Realskulen tok ho i [[Örebro]]. Ho begynte på [[jordmor]]utdaninga ved [[Södra barnbördshuset]] i [[Stockholm]], men fullførte av ukjente grunnar aldri den utdaninga. Derimot vart ho kjent for foredraga sine i Stockholm.<noinclude><ref>{{Dahlstedt 1965}}</ref></noinclude> </onlyinclude> I [[1906]] gav ho ut skriftet ''Inför lif och död: Sanningsord i de lapska förhållandena'', der ho blant anna argumenterte for at samane burde ha betre tilgang til utdaning så vel som betre rettsvern &mdash; inkludert eigedomsrett til [[skatteland]]a og rett til å drive jordbruk. Ho var òg med på å grunnlegge [[Lapparnas Centralförbund]] &mdash; den første riksdekkjande sameorganisasjonen i Sverige.


I [[1908]] gifta ho seg med den norske sørsamen Tomas P. Renberg (1882&ndash;1948, son av Anna Olsdt. og Per Jonson Vesterfjell), og dei busette seg i Vefsn. Der var ho med og stifta [[Brurskanken Samiske Kvindeförening]] i [[1910]], og saman med dei og med [[Ellen Lie]] og [[Anna Löfwander-Järwson]] fikk ho i stand det aller første samiske landsmøtet, som vart heldt i Trondheim den [[6. februar|6.]]&ndash;[[9. februar]] [[1917]]. [[Samefolkets dag]] ({{sørsam.}} ''Saemie åålmegebiejjie''), som vart etablert i [[1993]], er lagt til den 6. februar som minne om dette første landsmøtet.
I [[1908]] gifta ho seg med den norske sørsamen Tomas P. Renberg (1882&ndash;1948, son av Anna Olsdt. og Per Jonson Vesterfjell), og dei busette seg i Vefsn. Der var ho initiativtakar til [[Brurskankens Lapforening]] i {{1908]], og i [[1910]] var ho med og stifta [[Brurskankens Lappekvinde Forening]]. Saman med dei sistnemnte og med [[Ellen Lie]] og [[Anna Löfwander-Järwson]] fikk ho i stand det aller første samiske landsmøtet, som vart heldt i Trondheim den [[6. februar|6.]]&ndash;[[9. februar]] [[1917]] med Elsa som opningstalar. [[Samefolkets dag]] ({{sørsam.}} ''Saemie åålmegebiejjie''), som vart etablert i [[1993]], er lagt til den 6. februar som minne om dette første landsmøtet.


Elsa og Tomas fikk seks born saman. Dei to eldste, Olav Kristoffer og Marie, dødde tidlig. Dei fire neste borna, Thomas, Gustav, Ebba og Elsa voks alle opp og vart gift.
Elsa Laula Renberg dødde av [[tuberkulose]] onsdagen den [[22. juli]] [[1931]] på [[Brønnøy Sykehjem]] i [[Brønnøysund]].
Elsa Laula Renberg dødde av [[tuberkulose]] onsdagen den [[22. juli]] [[1931]] på [[Brønnøy Sykehjem]] i [[Brønnøysund]].



Sideversjonen fra 14. mar. 2013 kl. 10:16

Elsa Laula Renberg (f. 29. november 1877 i Vilhelmina, d. 22. juli 1931 i Brønnøy) var ein sørsamisk politisk aktivist. Ho er særlig kjent som forfattaren til skriftet Inför lif och död: Sanningsord i de lapska förhållandena (1901) og som hovudarrangør av det aller første samiske landsmøtet, som vart heldt i Trondheim den 6.9. februar 1917.

Elsa Stina Larsdotter Laula vart fødd den 29. november 1877Gardfjäll på grensa mellom Vilhelmina kommun og Storumans kommun av mora Kristina Josefina Larsdotter (1847–1912) og faren Lars Thomasson Laula (1846–1899, frå Susendalen i Hattfjelldal). Ho voks opp i Suofo (Såafoe) ved Dikanäs i Vilhelmina kommun. Realskulen tok ho i Örebro. Ho begynte på jordmorutdaninga ved Södra barnbördshuset i Stockholm, men fullførte av ukjente grunnar aldri den utdaninga. Derimot vart ho kjent for foredraga sine i Stockholm.[1] I 1906 gav ho ut skriftet Inför lif och död: Sanningsord i de lapska förhållandena, der ho blant anna argumenterte for at samane burde ha betre tilgang til utdaning så vel som betre rettsvern — inkludert eigedomsrett til skattelanda og rett til å drive jordbruk. Ho var òg med på å grunnlegge Lapparnas Centralförbund — den første riksdekkjande sameorganisasjonen i Sverige.

I 1908 gifta ho seg med den norske sørsamen Tomas P. Renberg (1882–1948, son av Anna Olsdt. og Per Jonson Vesterfjell), og dei busette seg i Vefsn. Der var ho initiativtakar til Brurskankens Lapforening i {{1908]], og i 1910 var ho med og stifta Brurskankens Lappekvinde Forening. Saman med dei sistnemnte og med Ellen Lie og Anna Löfwander-Järwson fikk ho i stand det aller første samiske landsmøtet, som vart heldt i Trondheim den 6.9. februar 1917 med Elsa som opningstalar. Samefolkets dag (Mal:Sørsam. Saemie åålmegebiejjie), som vart etablert i 1993, er lagt til den 6. februar som minne om dette første landsmøtet.

Elsa og Tomas fikk seks born saman. Dei to eldste, Olav Kristoffer og Marie, dødde tidlig. Dei fire neste borna, Thomas, Gustav, Ebba og Elsa voks alle opp og vart gift. Elsa Laula Renberg dødde av tuberkulose onsdagen den 22. juli 1931Brønnøy Sykehjem i Brønnøysund.

Fotnotar

  1. Dahlstedt, Helge: «Minnen och människor från Vilhelmina», i Västerbotten : Västerbottens läns hembygdsförenings årbok 46 (1965).

Kjelder