En tysk forlegning på Låkejordet: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: Under krigen 1940-45 sto opp mot 400.000 tyske soldater i Norge – en formidabel styrke. I vårt område var det leiren på Låkejordet som var mest fremtredende, med høye plankegjerder o…) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''En tysk forlegning''' midt i tettbebyggelsen var ikke noe velkomment innslag på [[Strømmen]]. Men brakkeleiren var med på prege en 20-årsperiode av stedets historie under krigsforhold og gjenoppbygging, og i en historisk sammenheng bør det være av verdi å registrere det som er mulig, noen tiår senere. | |||
Laakejordet lå åpent og | Laakejordet lå åpent og flatt – ideelt for en rask etablering. I krigsårene fikk en bare øye på de høye plankegjerdene og den svære porten ut mot [[Gamle Strømsvei (Skedsmo)|Gamle Strømsvei]]. Først da freden kom ble det mulig å ta de mange installasjonene i nærmere øyesyn. Veier og plasser var for det meste utført med betongdekke. Også brakkene var av bra standard, men de var kjellerløse og ikke utført slik vi normalt bygger beboelseshus her i landet. Deler av bebyggelsen var i sivil bruk helt fram til [[1962]]. | ||
Vi har ikke eksakte opplysninger om den tyske styrken i Strømmen, heller ikke om bebyggelsen. Men med utgangspunkt i kommunens kart fra 1950 er det på skissen lagt inn betegnelser på de brakkene som fortsatt sto der på dette tidspunktet, mens de øvrige er stiplet inn ut fra muntlige overleveringer. | Under krigen [[1940]]-[[1945]] sto opp mot 400.000 tyske soldater i Norge – en formidabel styrke. Vi har ikke eksakte opplysninger om den tyske styrken i Strømmen, heller ikke om bebyggelsen. Men med utgangspunkt i kommunens kart fra 1950 er det på skissen lagt inn betegnelser på de brakkene som fortsatt sto der på dette tidspunktet, mens de øvrige er stiplet inn ut fra muntlige overleveringer. Om vi antar fire mann pr rom kan så mange som 400 mann ha bodd i leiren på Strømmen. Ellers i distriktet var det forlegninger i [[Lillestrøm]] der varehuset OBS ligger i dag, foruten [[Lahaugmoen]] og Prestegårdshagen på [[Skedsmokorset]]. | ||
Om vi antar fire mann pr rom kan så mange som 400 mann ha bodd i leiren. | |||
<gallery> | <gallery> | ||
Image:Brakkeleir Strømmen 1940-45.jpg|Kart over tysk forlegning Strømmen 1940-45. | Image:Brakkeleir Strømmen 1940-45.jpg|Kart over tysk forlegning Strømmen 1940-45. | ||
Image:Offisersbrakka ved Gamle Strømsvei.jpg|Offisersbrakka ved Gamle Strømsvei i Strømmen fotografert under anlegg av tennisbanen 1957. | Image:Offisersbrakka ved Gamle Strømsvei.jpg|Offisersbrakka ved [[Gamle Strømsvei (Skedsmo)|Gamle Strømsvei]] i Strømmen fotografert under anlegg av tennisbanen 1957. | ||
Image:Skofabrikken i gammel tyskerbrakke 1961.jpg|Skofabrikken i gammel tyskerbrakke på Låkejordet i Strømmen. | Image:Skofabrikken i gammel tyskerbrakke 1961.jpg|Skofabrikken i gammel tyskerbrakke på Låkejordet i Strømmen. | ||
Image:Låkejordet med brakker.jpg|Fra livet i de gamle tyskerbrakkene. Søndre | Image:Låkejordet med brakker.jpg|Fra livet i de gamle tyskerbrakkene. [[Søndre Stalsberg (Skedsmo)|Søndre Stalsberg]] gård i bakgrunnen. | ||
</gallery> | </gallery> | ||
| Linje 106: | Linje 105: | ||
|} | |} | ||
Brakker som ble revet ble vanligvis godt utnyttet – det var mangel på byggematerialer i mange år etter krigen. Strømmen & Lillestrøm Skiklubb overtok en av dem – den ble satt opp igjen ved klubbens anlegg Stormyrbakken i Rælingen, hvor den gjorde god tjeneste inntil den ble ødelagt av en brann i 1987. | Brakker som ble revet ble vanligvis godt utnyttet – det var mangel på byggematerialer i mange år etter krigen. Strømmen & Lillestrøm Skiklubb overtok en av dem – den ble satt opp igjen ved klubbens anlegg Stormyrbakken i [[Rælingen]], hvor den gjorde god tjeneste inntil den ble ødelagt av en brann i 1987. | ||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
Sideversjonen fra 5. mar. 2011 kl. 11:15
En tysk forlegning midt i tettbebyggelsen var ikke noe velkomment innslag på Strømmen. Men brakkeleiren var med på prege en 20-årsperiode av stedets historie under krigsforhold og gjenoppbygging, og i en historisk sammenheng bør det være av verdi å registrere det som er mulig, noen tiår senere.
Laakejordet lå åpent og flatt – ideelt for en rask etablering. I krigsårene fikk en bare øye på de høye plankegjerdene og den svære porten ut mot Gamle Strømsvei. Først da freden kom ble det mulig å ta de mange installasjonene i nærmere øyesyn. Veier og plasser var for det meste utført med betongdekke. Også brakkene var av bra standard, men de var kjellerløse og ikke utført slik vi normalt bygger beboelseshus her i landet. Deler av bebyggelsen var i sivil bruk helt fram til 1962.
Under krigen 1940-1945 sto opp mot 400.000 tyske soldater i Norge – en formidabel styrke. Vi har ikke eksakte opplysninger om den tyske styrken i Strømmen, heller ikke om bebyggelsen. Men med utgangspunkt i kommunens kart fra 1950 er det på skissen lagt inn betegnelser på de brakkene som fortsatt sto der på dette tidspunktet, mens de øvrige er stiplet inn ut fra muntlige overleveringer. Om vi antar fire mann pr rom kan så mange som 400 mann ha bodd i leiren på Strømmen. Ellers i distriktet var det forlegninger i Lillestrøm der varehuset OBS ligger i dag, foruten Lahaugmoen og Prestegårdshagen på Skedsmokorset.
Kart over tysk forlegning Strømmen 1940-45.
Offisersbrakka ved Gamle Strømsvei i Strømmen fotografert under anlegg av tennisbanen 1957.
Skofabrikken i gammel tyskerbrakke på Låkejordet i Strømmen.
Fra livet i de gamle tyskerbrakkene. Søndre Stalsberg gård i bakgrunnen.
Tabellen indikerer bruk av brakkene under og etter krigen med referanse til nummerering på kartskissen.
| Nr | Bruk under krigen | Bruk etter krigen |
|---|---|---|
| 1 | Garasjer og verksted | Verksted for Skedsmo kommune |
| 2 | Verksted | Skofabrikk |
| 3 | Offisersforlegning | Leiligheter |
| 4 | Mannskapsforlegning | Leiligheter |
| 5 | Mannskapsforlegning | Verksted/garasjer for Skedsmo kommune |
| 6 | Lagerskur | Vedskjul |
| 7 | Lagerskur | Vedskjul |
| 8 | Mannskapsforlegning | Leiligheter |
| 9 | Mannskapsforlegning | Leiligheter, kalt Måsabrakka |
| 10 | Kjøkkenbrakke | Revet i 1960 eller senere |
| 11 | Ridehall | Revet i 1947 |
| 11 B | Stall | Revet i 1947 |
| 12 | Mannskapsforlegning | Revet i 1946 |
| 13 | Mannskapsforlegning | Revet i 1946 |
| 14 | Mannskapsforlegning | Revet i 1946 |
| 15 | Smie | Revet i 1947 |
| 16 | Mannskapsforlegning | Revet i 1946 |
| 17 | Mannskapsforlegning | Revet i 1946 |
| 18 | Vaktstue | Revet i 1946 |
| A | Ekserserplass | Lekepark |
| B | Treningsområde | Fotballøkke, senere barnehage |
Brakker som ble revet ble vanligvis godt utnyttet – det var mangel på byggematerialer i mange år etter krigen. Strømmen & Lillestrøm Skiklubb overtok en av dem – den ble satt opp igjen ved klubbens anlegg Stormyrbakken i Rælingen, hvor den gjorde god tjeneste inntil den ble ødelagt av en brann i 1987.
Litteratur
- Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850. Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner, side 139-141.
- Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2008: Strømmen II. Fra frigjøringen til åttiårene. Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner, s 217.