En tysk forlegning på Låkejordet

En tysk forlegning midt i tettbebyggelsen var ikke noe velkomment innslag på Strømmen. Men brakkeleiren var med på prege en 20-årsperiode av stedets historie under krigsforhold og gjenoppbygging, og i en historisk sammenheng bør det være av verdi å registrere det som er mulig, noen tiår senere.

Laakejordet - nå Nyjordet

Laakejordet lå åpent og flatt – ideelt for en rask etablering. I krigsårene ga de høye plankegjerdene og den svære porten ut mot Gamle Strømsvei et begrenset innsyn. Først da freden kom, ble det mulig å ta de mange installasjonene i nærmere øyesyn. Veier og plasser var for det meste utført med betongdekke. Også brakkene var av bra standard, men de var kjellerløse og ikke utført slik vi normalt bygger beboelseshus her i landet. Deler av bebyggelsen var i sivil bruk helt fram til 1962.

Stor kapasitet

Under krigen 1940-1945 sto opp mot 400.000 tyske soldater i Norge – en formidabel styrke. Vi har ikke eksakte opplysninger om den tyske styrken i Strømmen, heller ikke om bebyggelsen. Men med utgangspunkt i kommunens kart fra 1950 er det på skissen lagt inn betegnelser på de brakkene som fortsatt sto der på dette tidspunktet, mens de øvrige er stiplet inn ut fra muntlige overleveringer. I andre sammenhenger er det nevnt at leiren på Strømmen kunne huse opptil 800 soldater. Ellers i distriktet var det forlegninger i Lillestrøm der varehuset OBS ligger i dag, foruten Lahaugmoen og Prestegårdshagen på Skedsmokorset.

Kart over tysk forlegning Strømmen 1940-45.

Foto: Opptegnet av Per Høstland og Steinar Bunæs (2008).

Omfattende etterbruk

Etter fem års krigstilstand var boligbehovet det mest prekære. De aller fleste mannskapsforlegningene ble derfor så snart det ble mulig klargjort for beboelse. Andre bruksområder var verksteder, undervisning og skofabrikk.

• 

  Låkejordet med skolehagen i 1938. Søndre Stalsberg i bakgrunnen. Ellelrs ligger jordet der uten hindere for bygging av en liten brakkeby.

• 

  Erik Kastellet (1939-) bodde i Gamle Strømsvei 77. Her står han foran tyskerbrakke nr. 13 i 1942.

• 

  Erik Kastellet og en venn foran brakke nr. 13 i april 1945. Brakkevinduene er her påsatt skydd.

• 

  Inger Lise Rognlien som konfirmant 1957.

• 

  Brakkene i sivil bruk 1958. Ny "Amb-gård" under bygging i bakgrunnen.]]

• 

  Offisersbrakka ved Gamle Strømsvei i Strømmen fotografert under anlegg av tennisbanen 1957.

• 

  Skofabrikken i gammel tyskerbrakke på Låkejordet i Strømmen, her fotografert etter et branntilløp.

• 

  Fra livet i de gamle tyskerbrakkene. Søndre Stalsberg gård i bakgrunnen.

• 

  Låkejordet - flyfoto sett fra øst 1950.

• 

  Strømmen sett fra Bråte 1946. Mot skogen i bakgrunnen til høyre ser vi den svære tyske ridehallen som kort etter ble revet.

Tabellen indikerer bruk av brakkene under og etter krigen med referanse til nummerering på kartskissen.

Nr	Bruk under krigen	Bruk etter krigen
1	Garasjer og verksted	Sentralverksted for Skedsmo kommune
2	Verksted	Skofabrikk
3	Offisersforlegning	Leiligheter
4	Mannskapsforlegning	Leiligheter
5	Mannskapsforlegning	Verksted/garasjer for Skedsmo kommune
6	Lagerskur	Vedskjul
7	Lagerskur	Vedskjul
8	Mannskapsforlegning	Leiligheter
9	Mannskapsforlegning	Leiligheter, kalt Måsabrakka
10	Kjøkkenbrakke	Revet i 1960 eller senere
11	Ridehall	Revet i 1947
11 B	Stall	Revet i 1947
12	Mannskapsforlegning	Revet i 1946
13	Mannskapsforlegning	Revet i 1946
14	Mannskapsforlegning	Revet i 1946
15	Smie	Revet i 1947
16	Mannskapsforlegning	Revet i 1946
17	Mannskapsforlegning	Revet i 1946
18	Vaktstue	Revet i 1946
A	Ekserserplass	Lekepark
B	Treningsområde	Fotballøkke, senere barnehage

Brakker som ble revet ble vanligvis godt utnyttet – det var mangel på byggematerialer i mange år etter krigen. Skedsmo Skytterlag overtok tre seksjoner som de brukte til å gjenoppføre skytterlagshuset på sin skytterbane ved Hellaveien - etter at den gamle hadde brent ned i 1934 eller 35. Strømmen og Lillestrøm Skiklubb overtok en annen brakke – den ble satt opp igjen ved klubbens anlegg Stormyrbakken i Rælingen, hvor den gjorde god tjeneste inntil den ble ødelagt av en brann i 1987.

Barns opplevelser

Aud Wethal Pettersen (1937- ) bodde i huset som i dag har adresse Bernt Ankers vei 3. Hun forteller at tyskerne satte opp et ekstra gjerde i tillegg til gjerdet som Wethal allerede hadde satt opp rundt hagen. Begrunnelsen var at de etter hvert ville minelegge grunnen mellom gjerdene. Dette ble imidlerid aldri gjennomført. Leiren var bevoktet av en vaktstue omtrent der Nyjordveien tar av fra Gamle Strømsvei i dag. I tillegg hadde tyskerne en bevoktet inngang i hjørnet like ved Wethals hus i dagens Bernt Ankers vei. Aud husker godt at en hadde direkte sikt fra Gamle Strømsvei inn mot offisersbrakkas veranda. Offiserene satt mye her i sin fritid.

Erik Kastellet (1939-) bodde i Gamle Strømsvei 77. Der ble det ikke satt opp ekstra gjerder - det eksisterende gjerdet ble ansett som godt nok. På bildet fra 1945 er det sågar falt av en sprosse. Erik forteller at han ikke kan huske noen ubehagelige opplevelser i forhold til tyskerne. Under en flyalarm i april 1944 hadde familien Kastellet søkt tilflukt hos familien Amundsen et stykke ned i Kastelldalen, fordi det der var en kjeller de kunne søke dekning i. Mens de satt der gløttet en tysk soldat inn gjennom kjellerdøren. Intet ble sagt, og tyskeren trakk seg raskt tilbake.

Ungene lærte raskt at de kunne spørre soldatene "hast du bongbong?", og da vanket det ofte noen drops eller karameller. Denne teknikken ble gjentatt etter krigen, da engelske og irske soldater flyttet inn i leiren. Da spurte de "have you candies?", og svaret var som regel yes.
Et annet minne er det amerikanske dagangrepet på Kjeller 18. november 1943. Erik så flyene da de kom inn fra Oslo, og at de allerede midt over Strømmen slapp en stor del av bombelasten som etter hvert slo ned på Kjeller. Ole Lundberg (1931- ) observerte det samme under sitt skolefriminutt fra sin midlertidige skoleplass i Sagdalsveien 24.

Alf Stefferud (1933-) bodde i 1943 i Skolegata 25. Han forteller at han sammen med en kamerat var på vei til skolen da flyarmen satte inn. Da de nådde Skolegata 1 kom mengder av bombefly rett over dem. De ble stående og se på helt til en mann fra Sivilforsvaret kom og dro dem med seg ned i en kjeller, men da var det meste over. Alf opplevde allerede ved krigsutbruddet 9. april 1940 å få med seg litt av det tyske bombeangrepet. De bodde da i Frydenlundsgata 8, og kunne observere de tyske flyene som grå skygger gjennom et kjellervindu hvor de hadde søkt tilflukt. Han fortsetter: "For oss som bodde rundt leiren på Låkejordet var det jevnlig kontroll av at blendingsgardinene var skikkelig montert og fortrukket slik myndighetene krevde. En gang var de ikke det, og da kom snart en tysk vakt og ringte på. Men faren min var ikke rask nok til å låse opp, tyskeren sparket da like godt hull i døra."

Ole Lundberg (1931-) opplevde dagangrepet i 1943 som tolvåring. Hans klasse holdt da til i Sanitetslokalet Trevar'n i Sagdalsveien, og "skolegården" var lekeparken i Slettaveien - nå Peder Scheies gate. Derfra opplevde de horden av amerikanske bombefly rett over sine hoder. De fløy høyt, men ungene kunne se at de slapp bombene som derfra gikk i glideflukt mot Kjeller.

Inger Lise Rognlien (1942-) er en som selv har bodd i brakkene på Låkejordet. Hun forteller: Etter krigen var det stor mangel på husrom, og da mine foreldre trengte bolig fikk de tilbud om å flytte inn i tyskerbrakkene. Vi flyttet inn i 1946 eller 47, og bodde der mens mine foreldre bygde hus i Jacob Meyers vei på Vestbyjordet. Dit flyttet vi i desember 1948. Vi vet i dag at leilighetene i brakkene var pusset opp etter at tyskerne var ute av dem. Jeg var jo ikke så gammel, men jeg husker dem som et fint sted å bo. Vi bodde i den brakken som har nr. 8 på kartskissen, i den enden som lå nærmest den åpne plassen (som jeg husker som et jorde). Foran inngangen var det en granhekk som vendte inn mot skolehaven. Brakken hadde en lang gang med tre leiligheter – en midt imot og to på høyre side. På venstre side var det en form for vaskerom (vet ikke om det var dusj der) og toaletter. Leilighetene hadde to rom: kjøkken og stue/soverom. Jeg oppfattet rommene som store, vi hadde både sittegruppe, stor spisestue og sengene våre i det ene rommet. På kjøkkenet hadde vi et kjøkkenbord og stoler. Om leiligheten også hadde en entré husker jeg ikke. I de andre leilighetene bodde en familie som het Hinmo med en sønn som het Karsten og et ektepar som het Aamodt. Begge mine foreldre arbeidet, og når de var på jobb var jeg i daghjem på "Losjen" rett ved.

Egil Johnsbråten (1940-) forteller at han gikk der på framhaldsskole i skoleåret 1954-55. Det ble gitt undervisning i både sløyd og metallsløyd der.

Kilder

Muntlige kilder:

• Aud Wethal Pettersen (1937-)
• Erik Kastellet (1939-)
• Alf Stefferud (1933-)
• Inger Lise Rognlien (1942-)

Skriftlige kilder:

• Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850. Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner, side 139-141.
• Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2008: Strømmen II. Fra frigjøringen til åttiårene. Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner, s 217.
• Lundberg, Ole: Okkupasjonstiden. Eget forlag 2010. ISBN 978-82-997215-1-6

Inngår i prosjektet Kjellerhistorien, der det legges ut artikler og bilder i Kjellers historie fra starten i 1912 til i dag. Lokalhistoriewikiens brukere kan fritt redigere og utvide artiklene. Flere artikler finnes på prosjektets forside og i denne alfabetiske oversikten.