En tysk forlegning på Låkejordet

En tysk forlegning midt i tettbebyggelsen var ikke noe velkomment innslag på Strømmen. Men brakkeleiren var med på prege en 20-årsperiode av stedets historie under krigsforhold og gjenoppbygging, og i en historisk sammenheng bør det være av verdi å registrere det som er mulig, noen tiår senere.

Laakejordet - nå Nyjordet

Laakejordet lå åpent og flatt – ideelt for en rask etablering. I krigsårene ga de høye plankegjerdene og den svære porten ut mot Gamle Strømsvei et begrenset innsyn. Først da freden kom ble det mulig å ta de mange installasjonene i nærmere øyesyn. Veier og plasser var for det meste utført med betongdekke. Også brakkene var av bra standard, men de var kjellerløse og ikke utført slik vi normalt bygger beboelseshus her i landet. Deler av bebyggelsen var i sivil bruk helt fram til 1962.

Stor kapasitet

Under krigen 1940-1945 sto opp mot 400.000 tyske soldater i Norge – en formidabel styrke. Vi har ikke eksakte opplysninger om den tyske styrken i Strømmen, heller ikke om bebyggelsen. Men med utgangspunkt i kommunens kart fra 1950 er det på skissen lagt inn betegnelser på de brakkene som fortsatt sto der på dette tidspunktet, mens de øvrige er stiplet inn ut fra muntlige overleveringer. I andre sammenhenger er det nevnt at leiren på Strømmen kunne huse opptil 800 soldater. Ellers i distriktet var det forlegninger i Lillestrøm der varehuset OBS ligger i dag, foruten Lahaugmoen og Prestegårdshagen på Skedsmokorset.

Kart over tysk forlegning Strømmen 1940-45.

Foto: Opptegnet av Per Høstland og Steinar Bunæs (2008).

• 

  Låkejordet med skolehagen i 1938. Søndre Stalsberg i bakgrunnen. Ellelrs ligger jordet der uten hindere for bygging av en liten brakkeby.

• 

  Erik Kastellet (1939-) bodde i Gamle Strømsvei 77. Her står han foran tyskerbrakke nr. 13 i 1942.

• 

  Erik Kastellet og en venn foran brakke nr. 13 i april 1945. Brakkevinduene er her påsatt skydd.

• 

  Brakkene i sivil bruk 1958. Ny "Amb-gård" under bygging i bakgrunnen.]]

• 

  Offisersbrakka ved Gamle Strømsvei i Strømmen fotografert under anlegg av tennisbanen 1957.

• 

  Skofabrikken i gammel tyskerbrakke på Låkejordet i Strømmen.

• 

  Fra livet i de gamle tyskerbrakkene. Søndre Stalsberg gård i bakgrunnen.

Tabellen indikerer bruk av brakkene under og etter krigen med referanse til nummerering på kartskissen.

Nr	Bruk under krigen	Bruk etter krigen
1	Garasjer og verksted	Verksted for Skedsmo kommune
2	Verksted	Skofabrikk
3	Offisersforlegning	Leiligheter
4	Mannskapsforlegning	Leiligheter
5	Mannskapsforlegning	Verksted/garasjer for Skedsmo kommune
6	Lagerskur	Vedskjul
7	Lagerskur	Vedskjul
8	Mannskapsforlegning	Leiligheter
9	Mannskapsforlegning	Leiligheter, kalt Måsabrakka
10	Kjøkkenbrakke	Revet i 1960 eller senere
11	Ridehall	Revet i 1947
11 B	Stall	Revet i 1947
12	Mannskapsforlegning	Revet i 1946
13	Mannskapsforlegning	Revet i 1946
14	Mannskapsforlegning	Revet i 1946
15	Smie	Revet i 1947
16	Mannskapsforlegning	Revet i 1946
17	Mannskapsforlegning	Revet i 1946
18	Vaktstue	Revet i 1946
A	Ekserserplass	Lekepark
B	Treningsområde	Fotballøkke, senere barnehage

Brakker som ble revet ble vanligvis godt utnyttet – det var mangel på byggematerialer i mange år etter krigen. Strømmen & Lillestrøm Skiklubb overtok en av dem – den ble satt opp igjen ved klubbens anlegg Stormyrbakken i Rælingen, hvor den gjorde god tjeneste inntil den ble ødelagt av en brann i 1987.

Barns opplevelser

Aud Wethal Pettersen (1937- ) bodde i huset som i dag har adresse Bernt Ankers vei 3. Hun forteller at tyskerne satte opp et ekstra gjerde i tillegg til gjerdet som Wethal allerede hadde satt opp rundt hagen. Begrunnelsen varat de etter hvert ville minelegge grunnen mellom gjerdene. Dette ble imidlerid aldri gjennomført.

Erik Kastellet (1939-) bodde i Gamle Strømsvei 77. Der ble det ikke satt opp ekstra gjerder - det eksisterende gjerdet ble ansett som godt nok. På bildet fra 1945 er det sågar falt av en sprosse. Erik forteller at han ikke kan huske noen ubehagelige opplevelser i forhold til tyskerne. Under en flyalarm i april 1944 hadde familien Kastellet søkt tilflukt hos familien Amundsen et stykke ned i Kastelldalen, fordi det der var en kjeller de kunne søke dekning i. Mens de satt der gløttet en tysk soldat inn gjennom kjellerdøren. Intet ble sagt, og tyskeren trakk seg raskt tilbake. Ungene lærte raskt at de kunne spørre soldatene "hast du bongbong", og da vanket det ofte noen drops eller karameller. Denne teknikken ble gjentatt etter krigen, da engelske og irske soldater flyttet inn i leiren. Da spurte de "have you candies?", og svaret var som regel yes.

Kilder

• Aud Wethal Pettersen (1937- )
• Erik Kastellet (1939-)
• Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850. Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner, side 139-141.
• Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2008: Strømmen II. Fra frigjøringen til åttiårene. Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner, s 217.