Ensjø (strøk): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
(korr.) |
||
| (7 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Ensjø våningshus mot vest.jpg|[[Ensjø (gård i Oslo)|Ensjø gård]] har gitt strøket navn, hovedhuset er idag aldershjem.|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]|2018}} | {{thumb|Ensjø våningshus mot vest.jpg|[[Ensjø (gård i Oslo)|Ensjø gård]] har gitt strøket navn, hovedhuset er idag aldershjem.|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]|2018}} | ||
{{thumb|Ensjø 1953.jpg|Krysset [[Ensjøveien]]/[[Gladengveien]]. Låven til venstre var senere lager, blant annet for [[Gyldendal Norsk Forlag]]. Stålverkshallene bak. Dagens T-banestasjon er i forkant av bildet.|[[Oslo byarkiv]]|1953}} | {{thumb|Ensjø 1953.jpg|Krysset [[Ensjøveien]]/[[Gladengveien]]. Låven til venstre var senere lager, blant annet for [[Gyldendal Norsk Forlag]]. Stålverkshallene bak. Dagens T-banestasjon er i forkant av bildet.|[[Oslo byarkiv]]|1953}} | ||
'''[[Ensjø (strøk)|Ensjø]]''' | '''[[Ensjø (strøk)|Ensjø]]''' er et strøk i [[Bydel Gamle Oslo]] i [[Oslo kommune]], mellom [[Kampen (strøk)|Kampen]] og [[Helsfyr (Oslo)|Helsfyr]]. Strøket har navn etter [[Ensjø (gård i Oslo)|gården Ensjø]], også kalt Nedre Valle. | ||
Ensjø har hovedsakelig vært en industriområde, blant annet som følge av leirlagene som er i området, og som ble avsatt da dette var strandlinjen i [[yngre steinalder]] og [[bronsealderen]]. Denne leiren ble utnyttet av en rekke teglverk, hvor [[Ensjø teglverk]] var blant de største i landet, og var i drift fra 1852 til 1916, og også [[Normannsløkken teglverk]]. Senere fikk | Ensjø har hovedsakelig vært en industriområde, blant annet som følge av leirlagene som er i området, og som ble avsatt da dette var strandlinjen i [[yngre steinalder]] og [[bronsealderen]]. Denne leiren ble utnyttet av en rekke teglverk, hvor [[Ensjø teglverk]] var blant de største i landet, og var i drift fra 1852 til 1916, og også [[Normannsløkken teglverk]]. I 1880 ble de to teglverkene og strøket åstedet for abeideropprøret [[Schibbyeslaget]]. Senere fikk strøket også mer preg av å være et bolistrøk med boligbygging fra 1930-årene, og også i årene etter [[Andre verdenskrig|krigen]]. | ||
I desember 1942 ble [[Kampen leir]] (''Baustofflager Kampen'') anlagt av [[Organisation Todt]] ved stålverkshallene i [[Gladengveien]]. Lagervirksomheten ble en periode videreført av britiske styrker til desember 1945 og ble disponert av Forsvaret fram til 1950, de siste årene til utleie til privat næringsvirksomhet, særlig til [[Kolberg, Caspary & Co.]] som hadde hatt virksomhet her siden 1938. | I desember 1942 ble [[Kampen leir]] (''Baustofflager Kampen'') anlagt av [[Organisation Todt]] ved stålverkshallene etter [[Christiania Staalværk]] i [[Gladengveien]]. Lagervirksomheten ble en periode videreført av britiske styrker til desember 1945 og ble disponert av Forsvaret fram til 1950, de siste årene til utleie til privat næringsvirksomhet, særlig til [[Kolberg, Caspary & Co.]] som hadde hatt virksomhet her siden 1938. | ||
Strøket hadde lenge kallenavnet «bilbyen» etter de mange bilforhandlerne som holdt til i området, i tillegg til en rekke andre nærings- og industribygg, som [[Levahn Mekaniske Verksted|Levahn Mekaniske Verksted A/S]] som bygde om det tidligere Ensjø teglverk til et mekanisk verksted. [[J.L. Tiedemanns Tobaksfabrik]] holdt i området fra 1968 till 1980. | Strøket hadde lenge kallenavnet «bilbyen» etter de mange bilforhandlerne som holdt til i området, i tillegg til en rekke andre nærings- og industribygg, som [[Levahn Mekaniske Verksted|Levahn Mekaniske Verksted A/S]] som bygde om det tidligere Ensjø teglverk til et mekanisk verksted. [[J.L. Tiedemanns Tobaksfabrik]] holdt i området fra 1968 till 1980. | ||
Strøket har en stasjon på [[T-banen]]. Siden 1998 har området vært under utvikling med riving av en rekke tidligere industribygg og oppføring av nye boliger, et nytt planleggingsprogram for | Strøket har en stasjon på [[T-banen]]. Siden 1998 har området vært under utvikling med riving av en rekke tidligere industribygg og oppføring av nye boliger, et nytt planleggingsprogram for området med navnet Ensjøbyen ble vedtatt i 2004 og denne inneholdt 7000 nye boliger og med sentrumsbebyggelse i tilknytning til T-banestasjonen. Hele programmet skal være ferdigstilt i 2030. Denne omdanningen fra industriområdet medfører også parkmessige tiltak som [[Stålverksparken]] og å legge [[Hovinbekken]] tilbake i dagen fra nevnte park og ned langs [[Gladengveien]] til [[Ensjøveien]]. | ||
I 2021 ble det bestemt at [[NRK]] skal flytte sitt hovedkontor fra [[Marienlyst (Oslo)|Marienlyst]] til Ensjø. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* {{Oslo byleksikon 2010}} | * {{Oslo byleksikon 2010}} | ||
* [https://www.oslo.kommune.no/politikk-og-administrasjon/slik-bygger-vi-oslo/ensjobyen/ Ensjøbyen], Oslo kommune. | |||
{{artikkelkoord|59.9142|N|10.7884|Ø}} | {{artikkelkoord|59.9142|N|10.7884|Ø}} | ||
| Linje 18: | Linje 21: | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]] | [[Kategori:Bydel Gamle Oslo]] | ||
[[Kategori:Ensjø]] | [[Kategori:Ensjø| ]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||
Nåværende revisjon fra 9. okt. 2023 kl. 06:26
Ensjø er et strøk i Bydel Gamle Oslo i Oslo kommune, mellom Kampen og Helsfyr. Strøket har navn etter gården Ensjø, også kalt Nedre Valle.
Ensjø har hovedsakelig vært en industriområde, blant annet som følge av leirlagene som er i området, og som ble avsatt da dette var strandlinjen i yngre steinalder og bronsealderen. Denne leiren ble utnyttet av en rekke teglverk, hvor Ensjø teglverk var blant de største i landet, og var i drift fra 1852 til 1916, og også Normannsløkken teglverk. I 1880 ble de to teglverkene og strøket åstedet for abeideropprøret Schibbyeslaget. Senere fikk strøket også mer preg av å være et bolistrøk med boligbygging fra 1930-årene, og også i årene etter krigen.
I desember 1942 ble Kampen leir (Baustofflager Kampen) anlagt av Organisation Todt ved stålverkshallene etter Christiania Staalværk i Gladengveien. Lagervirksomheten ble en periode videreført av britiske styrker til desember 1945 og ble disponert av Forsvaret fram til 1950, de siste årene til utleie til privat næringsvirksomhet, særlig til Kolberg, Caspary & Co. som hadde hatt virksomhet her siden 1938.
Strøket hadde lenge kallenavnet «bilbyen» etter de mange bilforhandlerne som holdt til i området, i tillegg til en rekke andre nærings- og industribygg, som Levahn Mekaniske Verksted A/S som bygde om det tidligere Ensjø teglverk til et mekanisk verksted. J.L. Tiedemanns Tobaksfabrik holdt i området fra 1968 till 1980.
Strøket har en stasjon på T-banen. Siden 1998 har området vært under utvikling med riving av en rekke tidligere industribygg og oppføring av nye boliger, et nytt planleggingsprogram for området med navnet Ensjøbyen ble vedtatt i 2004 og denne inneholdt 7000 nye boliger og med sentrumsbebyggelse i tilknytning til T-banestasjonen. Hele programmet skal være ferdigstilt i 2030. Denne omdanningen fra industriområdet medfører også parkmessige tiltak som Stålverksparken og å legge Hovinbekken tilbake i dagen fra nevnte park og ned langs Gladengveien til Ensjøveien.
I 2021 ble det bestemt at NRK skal flytte sitt hovedkontor fra Marienlyst til Ensjø.
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Ensjøbyen, Oslo kommune.