Erik Bratlie: Forskjell mellom sideversjoner
(lenker til Meinich-brødrene) |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
(13 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Erik Bratlie]]''' (født 16. juni [[1814]] på [[Skalbukilen]] i [[Åsnes]], død 24. februar [[1890]] på [[Nesterud]] i [[Kolbu]]) var [[underoffiser]], sakfører og lensmann. Bratlie var lensmann i [[Nordre Land]] fra 1845 til 1855 og i [[Lensmenn i Vestre Toten|Vestre Toten lensmannsdistrikt]] fra [[1865]] til [[1890]]. | <onlyinclude>{{Thumb|Erik Bratlie.jpg|Erik Bratlie|Fra Totens bygdebok II (1953)}} | ||
'''[[Erik Bratlie]]''' (født 16. juni [[1814]] på [[Skalbukilen]] i [[Åsnes]], død 24. februar [[1890]] på [[Nesterud]] i [[Kolbu]]) var [[underoffiser]], sakfører og lensmann. Bratlie var lensmann i [[Nordre Land]] fra 1845 til 1855 og i [[Lensmenn i Vestre Toten|Vestre Toten lensmannsdistrikt]] fra [[1865]] til [[1890]]. </onlyinclude> | |||
Han var sønn av [[Erik Eriksen Skalbukilen]] og [[Karen Gundersdatter]]. Han tjenestegjorde som underoffiser i Østerdalske jegerkorps, og i [[1838]] tok han eksamen ved "1 ste Agerhussiske Infanteri-Brigades Underoffiser Undervisningsanstalt" i [[Fredrikstad]] med karakteren "udmerket godt". Fra 1833 til 1837 var han på kontoret hos lensmannen i [[Hoff]] (i Solør?), og i et par år holdt han auksjoner i [[Hoff tinglag]]. | <onlyinclude>Han var sønn av [[Erik Eriksen Skalbukilen]] og [[Karen Gundersdatter]]. Han tjenestegjorde som underoffiser i Østerdalske jegerkorps, og i [[1838]] tok han eksamen ved "1 ste Agerhussiske Infanteri-Brigades Underoffiser Undervisningsanstalt" i [[Fredrikstad]] med karakteren "udmerket godt". Fra 1833 til 1837 var han på kontoret hos lensmannen i [[Hoff]] (i Solør?), og i et par år holdt han auksjoner i [[Hoff tinglag]]. </onlyinclude> | ||
I november 1845 ble han lensmann i [[Nordre Land]], og denne stillingen hadde han til utgangen av [[1855]]. Han begynte da som sakfører. Han eide garden [[Skiaker]] i [[Nordre Land]], og i en rekke år holdt han her straffefengsel for "[[Christians Amt]]'s vestre dalføre", og styrte dette. Mens han bodde i [[Nordre Land]], var Erik Bratlie omtrent hele tiden medlem av herredsstyre og formannskap; han var forlikskommissær, valgmann og overformynder. Bratlie var formann i direksjonen i interessentskapet for dampskipet "[[Løven]]" på [[Randsfjorden]]. | <onlyinclude>I november 1845 ble han lensmann i [[Nordre Land]], og denne stillingen hadde han til utgangen av [[1855]].</onlyinclude> Han begynte da som sakfører. Han eide garden [[Skiaker]] i [[Nordre Land]], og i en rekke år holdt han her straffefengsel for "[[Christians Amt]]'s vestre dalføre", og styrte dette. Mens han bodde i [[Nordre Land]], var Erik Bratlie omtrent hele tiden medlem av herredsstyre og formannskap; han var forlikskommissær, valgmann og overformynder. Bratlie var formann i direksjonen i interessentskapet for dampskipet "[[Løven]]" på [[Randsfjorden]]. | ||
1. desember [[1865]] ble Erik beskikket til lensmann i [[Vestre Toten]]. Da han kom dit, kjøpte han garden [[Nesterud]] og bodde der like til sin død. Erik var gift med [[Bolette Sophie Meinich]] (1821-1870), datter av fogd [[Jens Christian Meinich]]. [[Hans Thomas Meinich|Hans Thomas]] og [[Jørgen Henrik Meinich]] var brødrene hennes. Erik og Bolette Bratlie fikk åtte barn. | 1. desember [[1865]] ble Erik beskikket til lensmann i [[Vestre Toten]]. Da han kom dit, kjøpte han garden [[Nesterud]] og bodde der like til sin død. Erik var gift med [[Bolette Sophie Meinich]] (1821-1870), datter av fogd [[Jens Christian Meinich]]. [[Hans Thomas Meinich|Hans Thomas]] og [[Jørgen Henrik Meinich]] var brødrene hennes. Erik og Bolette Bratlie fikk åtte barn, blant dem [[Jens Bratlie (1856-1939) |Jens Bratlie]], statsminister 1912-13. | ||
==Kjelder og litteratur== | ==Kjelder og litteratur== | ||
*{{folketelling|pf01038072005988|Erik Bratlie|1865|Land prestegjeld}}. | |||
*{{folketelling|pf01052099007566|Erik Bratlie|1875|Vestre Toten prestegjeld}}. | |||
*[[Gjørvad, O.]] (red.): ''[[Totens bygdebok]] II'', Oslo 1953, s. 374. | |||
==Eksterne lenker== | |||
* {{hbr1-1|pf01052099007566|Erik Bratlie}} | |||
{{start boks}} | |||
{{Verv|Forgjenger=[[Ole Ernst Enger]]|Hva=[[Lensmenn i Vestre Toten|Lensmann i Vestre Toten]]|Startår=[[1865]]|Sluttår=[[1890]]|Etterfølger=[[Peder Ellingsen]]}} | |||
{{DEFAULTSORT:Bratlie, Erik}} | {{DEFAULTSORT:Bratlie, Erik}} | ||
Linje 17: | Linje 25: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1814]] | [[Kategori:Fødsler i 1814]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1890]] | [[Kategori:Dødsfall i 1890]] | ||
[[Kategori:Personer | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Vestre Toten kommune]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Nordre Land kommune]] | ||
[[Kategori:Åsnes kommune]] | |||
[[Kategori:Kolbu]] | [[Kategori:Kolbu]] | ||
[[Kategori:Advokater]] | [[Kategori:Advokater]] | ||
[[Kategori:Underoffiserer]] | [[Kategori:Underoffiserer]] | ||
[[Kategori:Lokalpolitikere]] | |||
{{f1}} | |||
{{bm}} |
Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 14:59
Erik Bratlie (født 16. juni 1814 på Skalbukilen i Åsnes, død 24. februar 1890 på Nesterud i Kolbu) var underoffiser, sakfører og lensmann. Bratlie var lensmann i Nordre Land fra 1845 til 1855 og i Vestre Toten lensmannsdistrikt fra 1865 til 1890.
Han var sønn av Erik Eriksen Skalbukilen og Karen Gundersdatter. Han tjenestegjorde som underoffiser i Østerdalske jegerkorps, og i 1838 tok han eksamen ved "1 ste Agerhussiske Infanteri-Brigades Underoffiser Undervisningsanstalt" i Fredrikstad med karakteren "udmerket godt". Fra 1833 til 1837 var han på kontoret hos lensmannen i Hoff (i Solør?), og i et par år holdt han auksjoner i Hoff tinglag.
I november 1845 ble han lensmann i Nordre Land, og denne stillingen hadde han til utgangen av 1855. Han begynte da som sakfører. Han eide garden Skiaker i Nordre Land, og i en rekke år holdt han her straffefengsel for "Christians Amt's vestre dalføre", og styrte dette. Mens han bodde i Nordre Land, var Erik Bratlie omtrent hele tiden medlem av herredsstyre og formannskap; han var forlikskommissær, valgmann og overformynder. Bratlie var formann i direksjonen i interessentskapet for dampskipet "Løven" på Randsfjorden.
1. desember 1865 ble Erik beskikket til lensmann i Vestre Toten. Da han kom dit, kjøpte han garden Nesterud og bodde der like til sin død. Erik var gift med Bolette Sophie Meinich (1821-1870), datter av fogd Jens Christian Meinich. Hans Thomas og Jørgen Henrik Meinich var brødrene hennes. Erik og Bolette Bratlie fikk åtte barn, blant dem Jens Bratlie, statsminister 1912-13.
Kjelder og litteratur
- Erik Bratlie i folketelling 1865 for Land prestegjeld fra Digitalarkivet.
- Erik Bratlie i folketelling 1875 for Vestre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet.
- Gjørvad, O. (red.): Totens bygdebok II, Oslo 1953, s. 374.
Eksterne lenker
Forgjenger: Ole Ernst Enger |
Lensmann i Vestre Toten |
Etterfølger: Peder Ellingsen |